NSD / NSD - 50 år med data til forskning / Historien om NSD: Utvikling av en tjeneste for forskning

Historien om NSD: Utvikling av en tjeneste for forskning

Med NSD på plass i Bergen ble det utarbeidet en konkret treårsplan for utvikling av datatilfanget, som kom til å fungere som strategisk rettesnor for NSD i lang tid. Tjenesteaspektet ved virksomheten ble vektlagt, og koblingen til fagmiljøene var tett.

Skrevet av: Atle Alvheim
Dette er kapittel 2 i historien om NSD, ført i pennen av Atle Alvheim i forbindelse med NSDs 50-årsjubileum.

Kapittel 1, om utgangspunktet og Rokkans rolle i etableringen, finner du her >

Faglig styring og praktisk problemløsing

Fra 1. januar 1975 var NSD flyttet til Bergen, med Stein Rokkan som faglig leder og Bjørn Henrichsen som administrativ leder av virksomheten.

I Bergen ble NSD et verksted for praktisk problemløsning og initiativer, der innsamling og dokumentasjon av data foregikk under sterkere faglig styring basert på overordnede planer.

Treårsplanen for 1975–77 bestod av seks nokså detaljerte datapunkter med sterkest vekt på arbeidet med kommunedata og relatert dokumentasjon, og syv punkter om programvare for datahåndtering og analyseteknologi.

De fleste som arbeidet med data for NSD var studenter som ble tildelt eller tok «teiger», og som skulle bruke materialet for egne oppgaver, men veien var også kort til Levekårsutredningen og den første Maktutredningen.

Levekårsutredningen og Maktutredningen var organisert som forskningsprosjekter og plassert i Bergen. Der var bruken av surveymateriale vesentlig mer omfattende enn i Rokkans NSD-planer.

Skulle tilby godt dokumenterte, tilgjengelige og analyseklare data

Rokkans interesse for de lange linjene i den politiske utviklingen resulterte i at Kommunedatabanken, senere kalt Kommunedatabasen, ble NSDs viktigste tilbud.

Kommunedatabanken ble et illustrerende eksempel på hovedintensjonen med datatilbud fra NSD:

  • Mest mulig data samlet under samme inngang, definert som data over tid, å bygge datasamlinger sammen over tid ble et viktig poeng
  • Best mulig dokumentert
  • Fritt tilgjengelig for forskning og undervisning
  • Med kortest mulig vei til analyse.
Å ha kortest mulig vei til analyse ble ansett som noe av det viktigste med en datasamling, og uten fleksible analysemuligheter var data klart mindre verdt.

Kommunedatabanken ga statistikk over lange tidsspenn rett inn i analyse, etter hvert koblet med tematisk kartografi for å utvikle både den heuristiske delen og analysen av romlige (sentrum-periferi) dimensjoner.

Å legge én variabel til 100 andre var ikke bare å legge til 1 % i mengde. Det kunne innebære å legge til 100 relasjoner, noe som potensielt kunne mangedoble kunnskapen som kunne utvikles.

For å bygge ut kompetansen og entusiasmen rundt bruken av slike data ble det produsert støttemateriell. Håndbok for Kommunedatabanken var et viktig produkt, som trass i sin 70-talls gammelmodige utforming sannsynligvis fortsatt har stor faglig verdi.

Med ganske fri tilgang til data overført fra SSB representerte situasjonen også samarbeid og deling av data mellom det offentlige statistiske systemet og den fremvoksende empiriske forskningen, noe som lenge var ganske unikt i Europa.

Hovedpoenger for treårsplanen

3-årsplanen spesifiserte hvilke data og analyseteknologier NSD skulle fokusere på, men over dette lå en overordnet forståelse av hvordan man mest effektivt kunne etablere en relevant fagtjeneste.

Det kan etter min mening kokes ned til til 4 overordnede hovedpoenger:

  1. Tjenesten måtte være en formidler mellom utøvende forskning, forskningsfinansiering, utdanning(sinstitusjonene) og dataproduksjon, med evne til å kommunisere godt og skape forståelse for hverandres situasjon og behov alle veier. På datasiden ble det lagt vesentlig vekt på å klargjøre forholdet til Statistisk Sentralbyrå, ikke bare samarbeidsforholdet mellom institusjonene, men like mye å trekke sammen datatilfang fra SSB med data fra andre kilder, og å gjøre alt materiale lettere tilgjengelig for analyse.
  2. Tjenesten måtte ha god forskningskontakt og -relevans. Evnen til å kommunisere med og forstå den praktiske forskningen ville være viktig for prioritering. I praksis innebar dette også god kontakt med forskningsrådet og de forskningsadministrative prioriteringene. Det første 10-året var NSDs årlige brukerseminar det største møtepunktet for norsk samfunnsforskning.
  3. For NSD var det svært bevisst at begrepet «tjeneste» ble brukt i navnet, dette var lenge før EDB ble til IKT. En tjeneste leverer innhold, støtte, opplæring, kontakt, ikke bare løsninger til selvhjelp.
  4. NSD skulle bygge ut en faglig internasjonal tilknytning og delta i internasjonalt samarbeid.

Arbeidsplanen fra 1975 kom til å fungere som en strategisk rettesnor for NSD i lang tid. Først i 1999 utarbeidet NSD en ny eksplisitt strategisk plan, for å stimulere refleksjon internt og å klargjøre og synliggjøre hovedmål, prioriteringer og forutsetninger.

I ettertid er det mulig å tolke det som en følge av den kolossale endrings- og ekspansjonsperioden som 1990-tallet representerte.

Utvikling av datatilfanget – en konkret treårsplan

NSDs hovedoppgave har fra starten vært å samle inn og formidle data, delvis gjennom egen innsamling basert på den første 3-årsplanen, men i stadig større grad gjennom å samle, dokumentere og formidle data samlet inn av andre.

I praksis har dette skjedd gjennom langsiktig oppbygging, oppdatering og vedlikehold av noen sentrale datatilbud, av og til med sidesprang forårsaket av spesielle prosjekter eller spesielle datasamlinger.

NSDs treårsplan for 1975–77 var svært konkret:

  1. Bygge sammen det som var registrert av kommunestatistikk til en felles samling/løsning
  2. Utvikle en koordinatdatabase for tematisk karttegning for norske kommuner
  3. Utvikle en kretsfil for folketellingene 1960 - 1970
  4. Fullføre arbeidet med biografidata for Stortingsrepresentanter
  5. Standardisere og fullføre biografidata for embetsmenn og akademikere
  6. Bygge en nasjonsdatabank med muligheter for kartografisk visualisering
  7. Bygge en organisasjonsdatabank for norske organisasjoner
  8. Overta og dokumentere data fra Norsk Gallup og FAKTA
  9. Tilsvarende for surveydata samlet av forskersamfunnet og SSB

Dette reflekterer både den norske virkeligheten i 1974 og Rokkans interesser. Micro-politikk eller micro-adferd var interessant, men modellen kunne gjøres mer komplett ved å bygge inn de sammensatte mulige alternativene og rammene for micro-adferd.

Allerede planene for valgundersøkelsen 1957 viser dette: Punkt 1 i planene var at det skulle utarbeides økologiske analyser av foreliggende statistiske (kommune)data fra alle valg etter 1945. 

I resten av Europa var samfunnsforskningen mer ensidig fokusert på bruken av surveydata. NSD var derfor i starten et litt spesielt dataarkiv i den internasjonale sammenhengen, og etter 50 år er det fortsatt slik at NSD skiller seg ut ved en noe bredere portefølje av data.

Regionale data og utvikling av Kommunedatabasen

Kommunedatabasen er NSDs største enkeltstående datasamling og over tid den mest brukte. Den er også mest tverrfaglig av karakter.

Den programvaren som ble utviklet tidlig på 1970-tallet viste seg å være svært hensiktsmessig for sin tid og gjorde det mulig å lage enkle, men metodisk robuste løsninger for å analysere data over lange tidsspenn.

Over snart 50 år har man stort sett bare lagt til nye data i databasen, år for år, og selv de siste justeringene i kommuneinndelingen kan enkelt innpasses.

Frem til internett ble en realitet i første del av 1990-tallet var det en nødvendighet å holde databasen implementert på flere ulike universitetsmaskiner, så da internettet ble tatt i bruk forenklet det oppdatering og vedlikehold mye.

I 1993 passerte Kommunedatabasen sine første 100.000 variabler. Allerede i 2001 ble 200.000 variabler passert, og i NSDs 50. år inneholder databasen nesten 400.000 variabler for hver enkelt kommune.

På siste halvdel av 1970-tallet etablerte NSD også et fruktbart samarbeid med Harvard Laboratory for Computer Graphics and Spatial Analysis, et miljø som arbeidet mye med tematisk kartografi.

NSD lagret kommunedata tidfestet og utviklet mulighet til å standardisere data og kommuneenheter på metodisk forsvarlig vis på tvers av kommunens reguleringer. Fra amerikanerne fikk vi programvare der vi kunne kode grensesegmenter både i tid og rom, slik at det var mulig å tegne det korrekte kartet eller de korrekte enhetene for ethvert tidspunkt.

Også i databasesammenheng er fylket en aggregering av kommuner. NSD bygget opp en database for grensesegmenter som kunne brukes til å konstruere geografiske polygoner av mange slag.

Derfor ga grensekoordinatene for kommunegrensene grunnlag for å produsere temakart for mange typer enheter, arbeidsledighetsdistrikter, NUTS-enheter, sykehusdistrikt, handelsdistrikt, osv.

Levekårsutredningen kunne i 1975 tegne kretskart for Bergen som viste hopningseffektene, bokstavelig talt hvordan de rike og velutdannede i Bergen bor på solsiden.

Verdien av å kunne kombinere datahåndtering med tematisk karttegning for å visualisere ble en viktig markør for NSD. Dette ble slående demonstrert under EU-forhandlingene i 1993, da NSD kunne fore den norske forhandlingsdelegasjonen med skraverte kart over effektene av ulike forhandlingsforslag.

Da PC-en overtok som hjelpemiddel

Fra midten av 1990-tallet overtok PC-en som hjelpemiddel og det ble en merkbar økning i ny programvare.

Ett av de områdene der dette ble særlig merkbart var i karttegning og grafisk presentasjon. Det ble da en egen form for datautlevering å bidra med grensekoordinater som brukere kunne bruke sammen med annen/egen programvare. Og kan man tegne ut data, kan man også tegne ut analyseresultater. Regresjonsresidualer illustrert i kart ble et lett tilgjengelig modellverktøy.

Tellekretser har vært gradvis utviklet som meningsfylte statistiske enheter fra Folke- og boligtellingene i 1910 og 1920, men ble særlig forskningsrelevant for samfunnsgeografene da data for 1950-1970, 1980 og med litt forbehold, i 1990 forelå i maskinlesbar form.

For noen formål gav dette data på et hensiktsmessig geografisk nivå, og NSD har brukt tid på å prøve å lage systemer for både tverrsnittsdata og over tid-data for tellekretser.

Fra ca. 1987 ble dette arbeidet i stor grad overflødiggjort av at det ble mulig å koble Folkeregisteret med det geografiske (GAB)-registeret (Grunneiendommer Adresse Bygninger). Det ble da mulig å lage kretsdata “on demand”. Men i de større byene har dette i noen grad blitt erstattet av at bydelsdata har blitt mer interessant for både geografer og sosiologer.

Den kunnskapen om regionale/geografisk aggregerte data som NSD bygget opp har senere vært viktig i mange andre prosjekter i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Eksempelvis utviklet NSD i 1996/97 et internett-basert system for produksjon av faktaark om norske kommuner for KAD, og omtrent på samme tid hadde NSD et større prosjekt for NHO som gikk ut på å kostnadsberegne produksjonen av tjenester i primærkommunene, for å frembringe sammenlignbar informasjon om tjenesteproduksjon i ulike typer kommuner.

Siden 1994 har NSD også arbeidet med å frembringe et kirkelig statistisk arkiv på menighets- og kommunenivå. Felles for disse prosjektene var at de gjorde det mulig for NSD å arbeide og eksperimentere med analyse og visualisering av regionalstatistikk.

NSD har derfor ofte vært den naturlige samarbeidspartner i prosjekter som skulle bygge eller bruke regionalstatistikk.

Eurostat publiserer svært mye av sin aggregerte statistikk på regionale enheter på tvers av alle medlemsland innenfor det såkalte NUTS-systemet for regionale enheter, og NSD har også vært trukket med i flere omfattende EU-finansierte prosjekter nettopp ut fra sin evne til å arbeide med og forstå regionalstatistikk, analyse av slike data og kartografisk presentasjon.

Individdata fra spørreundersøkelser

Den andre hovedtypen data på NSDs dagsorden er individdata fra surveyundersøkelser. Der var det i utgangspunktet ulike kilder.

SSB har i internasjonal sammenheng flere ganger vært tidlig ute med nyvinninger, men etter krigen var det spesielt to forhold som fikk betydning i forhold til forskning og undervisning:

  1. At SSB hadde en egen forskningsavdeling, og fra 1966 en egen intervjuavdeling.
  2. Det ble ganske tidlig bygget opp et tillitsforhold som medførte at SSB våget å overføre anonymiserte kopier av surveydata til NSD.


Over tid har NSD bygget opp en samling på mange hundre større intervjuundersøkelser fra SSB, av særlig betydning er Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), Levekårsundersøkelser, Inntekts- og formuesundersøkelser og Forbruksundersøkelser, som var de “4 store” Men i tillegg kom en lang rekke andre viktige intervjuundersøkelser, som alle ble gjort gratis tilgjengelig for forskere og studenter.

De to store private organisasjonene, Norsk Gallup og Fakta overlot også mye av sine hullkortarkiver til NSD, og over tid er det opprettet arkiveringsordninger og i noe varierende grad også systematisk hentet inn data fra MMI, Nielsen Norge, Opinion og Respons, som de ulike firma het på kontrakttidspunktet.

I tillegg var de to internasjonale samarbeidsorganisasjonene, International Federation of Data Organizations (IFDO) og Committee of European Social Science Data Archives(CESSDA) basert på prinsippet om gratis utveksling av data mellom medlemsarkivene. Å utveksle norske data over landegrensene var for så vidt nesten det eneste SSB hadde vansker med å akseptere.

Krevende balanse mellom vedlikehold og utvikling

Men alt har en praktisk side. Utarbeidelse av hensiktsmessig dokumentasjon, dataadministrasjon og fremfinning genererer over tid et vedlikeholdsproblem.

Dette illustrerer samtidig et av dataarkivets særegne problemer: Tilfanget skal ikke bare bygges ut gjennom å samle opp nye data, men databeholdningen må også vedlikeholdes og dokumentasjon må jevnlig tilpasses til ny teknologi – fordi det endelige målet er å tilby analyseklare data.

At NSD i lang tid brukte et 6-bits karaktersystem på en Univac computer hadde den konsekvens at all dokumentasjon av filer var skrevet med store bokstaver, og uten Æ, Ø og Å tilgjengelig.

I NSDs historie var ASCII-tegnsettet noe som kom inn underveis. Som problem er det trivielt, men mange slike problemer må jevnlig ryddes opp i.

I tillegg kommer at informasjonsverdien i store beholdninger av data øker mer enn volumet tilsier, gjennom muligheten til å studere endring. Over tid oppstår det en ny form for informasjon. Etter 40-50-60 år med datainnsamling er det ikke bare tverrsnitt som er av interesse.

Rokkans kongstanke var at forskningen blir mer opptatt av mulighetene til å studere dynamikken og endringstendensene som dataene gir grunnlag for å analysere.

Utvikling av tidsserier blir et fellesanliggende mellom brukerne og arkivet. Det krever evne til å finne frem i det detaljerte datainnholdet for å sette det inn i nye sammenhenger, datakapitalen kan ikke legges død.

Og som et tredje moment kommer at arkivet i sin natur vil få stadig større problemer i forhold til brukerbehov, med å ligge i front eller ganske enkelt å være a jour med data for nye problemstillinger når volumet av forskning øker og agendaen settes mer desentralisert.

Så lenge Stein Rokkan fungerte som faglig leder i en oversiktlig og håndterbar verden var det mindre av et problem, senere ville enhver organisasjon ha problemer med å mønstre en faglig leder av det formatet.

Samlet sett gir disse forholdene mer enn noe annet opphav til et kostnadskrevende arbeid som det ikke alltid er lett å skape forståelse for.

Læringskurve for ulike typer data

Det er ikke bare utvalgsundersøkelser som gir individdata. Så tidlig som i 1971 hadde INAS / Natalie Rogoff Ramsøy med intervjuhjelp fra SSB gjennomført en Yrkeshistorieundersøkelse, som i forhold til tidens teknologi representerte et mer komplisert design.

Der prøvde forskerne å inkorporere tid, eller individuelle karrierer, i data om individene. Den analysemetodiske rektangulære matrisen strakk ikke til for å ta vare på all informasjonen.

NSD forsøkte å lage et generelt retrieval-system for denne datastrukturen, men det ble så komplisert at “det ble sin egen verste fiende”, for å sitere Natalie. Det innebar likevel en læringseffekt.

For flerdimensjonale data begynte vi å forstå forskjellen og se mulighetene som lå innbakt i å bytte “brede” med “lange” filer.

Dette ble på nytt aktualisert da NSD og SSB samarbeidet om å realisere en annen av Ramsøys ideer, visjonen om en Folketellingsdatabank.

SSB hadde ført personnummeret tilbake til data i folketellingen 1960, og det gjorde det mulig å koble individdata fra tellingene i 1960, 1970 og 1980. For 1980-tallets computer-kapasitet var det en enormt stor fil, så det ble gjennomført som et 10 % utvalg.

486 753 personer ble fulgt over tre folketellinger, og senere oppdatert med data fra 1990 i den grad det var mulig. I dette arbeidet lærte både NSD og SSB mye som ble nyttig i senere arbeid med å gjøre registerdata lettere tilgjengelig for forskning.

For det norske folk er etter hvert “et gjennomregistrert folkeferd”. Forskningens tilgang til dette store havet av hovedsakelig administrativt produserte registerdata har vært et sterkt, men vanskelig implementerbart ønske.

Samarbeidet om å tilby offentlige registerdata til forskning

Registerdata har som generell regel nesten alltid vært samlet for andre formål enn forskning. Dataene er derfor inngjerdet av et eget og til dels nokså strikst regelverk, fordi statistikken og forskningen da er sekundærbrukere av administrative data.

I siste halvdel av 1980-tallet var den norske økonomien i store problemer, bl.a. med stor arbeidsløshet. På den tiden ble velferdsrelaterte ytelser fra det offentlige håndtert av Rikstrygdeverket, mens problemene på arbeidsmarkedet skulle håndteres av Arbeidsdirektoratet.

Mellom de to institusjonene var det lite overlapp på datasiden og det var ikke tillatte å koble data generert av virksomheten i de to institusjonene, noe som gjorde det vanskelig å forske på effekter av f.eks. økonomiske tiltak.

Sosial- og helsedepartementet fikk derfor satt i gang et eget prosjekt, Klientstrømmer inn i, rundt i og ut av trygdesystemet og arbeidsmarkedet (KIRUT) som fikk en slik mulighet, fremme relevant forskning gjennom å støtte tilgjengelighet av rike koblinger mellom ulike sett av registerdata.

KIRUT - data om trygdesystemet og arbeidsmarkedet

Den opprinnelige løsningen var at SSB skulle motta data fra de to institusjonene og koble den sammen for å betjene forskningsprosjekter, men dette ble stoppet av Datatilsynet. Datatilsynet var skeptisk til at så mye data kom inn til SSB og pekte på at NSD burde vurdert å bli trukket inn.

SSBs rolle ble deretter endret til å påføre data en kryptert koblingsnøkkel, og så ble data videreformidlet til NSD, sammen med andre registerdata fra SSB som var påført samme koblingsnøkkel. Det var dermed bare NSD som fikk tillatelse av Datatilsynet til å koble sammen data og NSD fungerte som formidler av data ut til forskningsprosjekter.

På grunn av dataomfanget i forhold til datidens computerkapasitet og regelverket for kobling av registre (anonymiseringshensyn, et 10% utvalg gjorde bakveisidentifisering svært vanskelig) var KIRUT avgrenset til et 10% utvalg av befolkningen i yrkesaktiv alder (16–67 år).

KIRUT var bygget opp av forløpsdata, det var ganske banebrytende. NSD stod for programmeringen av forløpene ut fra rådata fra leverandørene, dette gav fleksible muligheter til å ta med mye informasjon og gav mulighet til å studere klientstrømmene som kontinuerlige strømmer.

NSD etablerte en offensiv og brukernær tjeneste og flere institusjoner bygget opp egne forskningsmiljøer rundt KIRUT. Modellen viste seg å fungere.

KIRUT ble en suksess, spesielt innen samfunnsøkonomi resulterte det i en mengde prosjekter og masteroppgaver. Da NSD arrangerte KIRUT-konferanse i Bergen var godt over 100 forskere tilstede.

Men med rask utbygging av den tekniske kapasiteten ønsket aktørene, spesielt SSB, å bygge ut til en fullskala datasamling for hele befolkningen. Det ville også gi et bedre grunnlag for en mer omfattende statistikkproduksjon.

KIRUT ble derfor en forløper for SSBs Forløpsdatabasen Trygd, eller FD-Trygd.

Utprøving av modellen for helseregistrene

Blant alle registrene er helseregistrene ofte en egen kategori.

I NOU 1997:26 leverte Henrichsen-utvalget et forslag om at man for å kunne fremme mer forskning om å forsøke tilnærmet samme modell som var benyttet for KIRUT også for helseregistrene: Avlevering av en årlig kopi til SSB som kunne påføre en koblingsnøkkel og videreformidle til NSD som i sin tur kunne koble sammen og tilrettelegge data for analyse ut fra spesifikke prosjektbehov, og der NSD ville være formidlingsinstansen og ha relasjonen til forskningsprosjektet.

Men da NOU-en og forslaget forelå, førte et regjeringsskifte til at utviklingen på dette området ble satt på vent.

Som et forsøk på å rydde opp i et noe uoversiktlig problemområde – der det etter hvert var en del større, nesten permanente prosjekter som arbeidet utenfor de etablerte generelle ordningene – nedsatte Forskningsrådet i 2002 et utvalg som skulle utrede og bidra til en bedret infrastruktur for tilgang til registerdata innen samfunnsvitenskapelig forskning.

To premisser var at man så for seg en fremtidig sterk økning i behovet, og at det fortsatt ville være nødvendig med fysisk utlevering av data.

Hægeland-utvalgets konklusjoner ble knyttet opp til forbedring av seks punkter:

  1. Grundigere informasjon: hva finnes og kan brukes av forskere
  2. Standardisering og kvalitetsheving for enklere og mer effektiv kobling
  3. Forbedrede bestillings- og utleveringsrutiner
  4. Data bør som hovedregel være gratis
  5. Administrativt må det dokumenteres hva som er utlevert til hvem
  6. Bedre rutiner for feedback om bruk og erfaringer
Dette var en god problembeskrivelse, men implementering og spesielt punktet om gratis tilgjengelighet krevde likevel at noen tok regningen.

Derfor skjedde det i første omgang lite endring, og for brukersiden var prosessene fortsatt omfattende, langsomme og til dels ganske kostbare.

Derfor kom hele komplekset opp igjen i 2010, da Forskningsrådet signaliserte et ønsket om at SSB og NSD samarbeidet om en søknad om tilrettelegging av og tilgang til registerdata for forskning. Det forelå da nye muligheter i den nye sterke satsingen på oppbygging av infrastruktur for forskningen innen det nye programmet Nasjonal satsning for forskningsinfrastruktur fra 2009.

Søknaden fikk finansiering under den nye infrastruktursatsingen til NFR og etter vel 5 års arbeid ble microdata.no lansert i 2018. Der er nesten alle de 6 punktene over implementert.

Elite- og organisasjonsdata

Elite- og organisasjonsdata var den tredje kategorien data i NSDs portefølje. Det ble også kalt for “komplekst strukturerte data”. Selve biografibegrepet - å følge enheter over tid - skapte vansker om vi bare benyttet oss av de mest vanlige statistiske analysesystemene.

Innenfor dette landskapet har det over 50 år vært arbeidet med et stort antall forskjellige prosjekter, der ikke alle har satt like langvarige spor. Det var informasjon om Stortingets virksomhet, regjeringens sammensetning, sentraladministrasjonens fluktuasjon, de politiske partienes historie og kamp om posisjonene, og i noen grad den korporative kanalen.

Fra før NSD ble etablert var det i Bergen bygget opp filer med data om norske organisasjoner, og også biografisk informasjon om stortingsrepresentantene tilbake til 1814.

I flere omganger, og etter hvert i nært samarbeid med Stortingets administrasjon, ble disse representantbiografiene oppdatert og bygget ut, mest direkte fordi Stortinget ville ha en god biografisk oversikt på sin egen web da den ble etablert. Og fordi NSD ville ha en fil som egnet seg for statistisk analyse.

Denne tråden tok opprinnelig også sikte på en bok-publisering i forbindelse med 100-års jubileet for unionsoppløsningen i 2005, men det ble senere justert til et større prosjekt rundt 200-årsjubileet for 1814 og Grunnloven. I 2014 ble det publisert et omfattende nytt historieverk om Stortinget som da dekket utviklingen for de siste 50 årene.

Data om det politiske systemet

Innenfor det området som vi kaller “Data om det politiske systemet” har NSD fokusert på fem typer enheter:

  • Stortingets arbeid, dokumentert i innstillinger og fraksjonsmerknader
  • Stortingsrepresentantene: biografisk informasjon og stemmegivning i Stortinget
  • Regjeringen, med statssekretærer: biografisk informasjon
  • De politiske partiene: historie, programmer, valgresultater
  • Organisasjonssamfunnet (dette er lite oppdatert i nyere tid

Oversikt over organisering og endringer i sentraladministrasjonen etter 1945 er nå tilrettelagt i en egen Forvaltningsdatabase.

Forvaltningsdatabasen startet opp som et samarbeid med (LOS)-senteret (Ledelse, Organisasjon, Styring, senere en del av Rokkansenteret) ved UiB, men ble pga. behovet for jevn og langsiktig vedlikehold helt overført til NSD fra 2008.

Databasen fungerer nå bl.a. som en erstatning for den tidligere papirbaserte Statskalenderen. Den gir en komplett oversikt over alle enheter og organisatoriske endringer i norsk statsforvaltning etter 1945: Alle underenheter i departementene, alle desentraliserte etatsenheter og alle desentraliserte statlige enheter er registrert.

Innenfor dette tema-området finnes det også en ganske stor samling av supplerende surveyundersøkelser, f.eks. data fra de to omfattende maktutredningene som har vært gjennomført. Forvaltningssurveyen fra den første maktutredningen i 1976 har eksempelvis senere vært repetert hvert 10. år, og her foreligger det data frem til 2016.

Om artikkelen

Denne artikkelen er skrevet av Atle Alvheim, arbeidende pensjonist og NSD-ansatt gjennom godt og vel 43 år. Gjennom jubileumsåret vil vi publisere flere "kapitler" i historien om NSD.

Kapittel 1, om utgangspunktet og Rokkans rolle i etableringen, finner du her >

Videre lesning