NSD / Nsd 50 ar med data til forskning / Stein Rokkan 100 år – NSDs historie og utgangspunkt

Stein Rokkan 100 år – NSDs historie og utgangspunkt

Allerede i 1956 formulerte Stein Rokkan visjonen som fortsatt styrer arbeidet med forskningsdata, både nasjonalt og internasjonalt: mer deling og gjenbruk av data. Han var helt sentral i etableringen av NSD for 50 år siden.

Skrevet av: Atle Alvheim
Artikkelen er skrevet i forbindelse med NSDs 50-årsjubileum.

NSD er gjennom sin historie uatskillelig knyttet til to navn: Stein Rokkan og Bjørn Henrichsen. Stein Rokkan var en av norsk samfunnsforsknings mest formidable intellekt og byggere, både faglig og institusjonelt.

Blant mye annet ble Rokkan en av de viktigste personene bak den internasjonale og nasjonale samfunnsvitenskapelige dataarkivbevegelsen, som han så som et fundament for empirisk forskning.

NSD ble planlagt som et slikt fundament, både for hans egen fremtidige forskning og for samfunnsforskningen i Norge generelt.

Bjørn Henrichsen var hans håndplukkede person for å implementere og utvikle ideene om levende dataarkiver som langsiktige, faglig relevante og permanente tjenester med et bredt nedslagsfelt. Rokkan hadde erfaring med Henrichsen fordi han var med i gruppen av Rokkans første studenter ved Universitetet i Bergen, og valgte ham med omhu.

For sin samfunnsgagnlige innsats oppnådde Rokkan og Henrichsen å bli utnevnt til henholdsvis kommandør og ridder av St. Olavs orden.

Utgangspunktet

For samfunnsvitere flest skulle ikke Stein Rokkan trenge en grundig presentasjon, og for en oversikt over hans liv og arbeid henvises til Arild Stubhaugs biografi "Fra periferi til sentrum".

For NSD ble det viktige Rokkans evne til å kombinere stor faglig fantasi og allsidige kunnskaper, arbeidskraft og skaperevne med et skarpt blikk for hvilke praktiske infrastrukturelle tiltak som ville være nødvendig for å realisere en generell kumulasjon innenfor samfunnsvitenskapene.

Og som et mer personlig prosjekt: den empirisk orienterte forskningsorganisering Rokkan siktet mot.

Selv startet Rokkan sin akademiske løpebane med å studere språk, i etterkrigstidens søken etter å forstå og forklare det ragnarok den andre verdenskrig representerte gled han via Arne Ness’ filosofiske empirisme over mot et klarere behavioristisk og dataanalytisk prosjekt.

"Stein Rokkan var ikke bare den personen som sammen med Henry Valen startet det norske valgforskningsprogrammet som jeg har vært tilknyttet i 46 år. Han har også hatt stor betydning som teoribygger og modellskaper. Sammen med kolleger jobber vi nå med en bok der vi viser at Rokkans arbeider i høyeste grad er relevante for analyser av velgerbevegelser også i dag, selv om enkelte tror at hans modeller passer best på tidligere tider."

Bernt Aardal,
professor emeritus, dr. philos, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Et enkelt skjema og et ambisiøst mål

Med utgangspunkt i et ganske enkelt skjema som Rokkan først utviklet for valgforskning – med individet som primær enhet mellom tid og rom, hvor tid kunne være både individuell og historisk, og rom var en mangefasettert mikro-makro-akse fra enkeltindividet via ulike aggregater og institusjoner til nasjoner, kulturer og tradisjoner – utviklet han problemstillinger og forståelsesmodeller på ulike nivåer.

Rokkan så behov for data på tilsvarende ulike nivåer – for å kunne etterprøve og belegge modellene han utformet.

Stein Rokkan
Stein Rokkan var helt sentral i etableringen av NSD for 50 år siden. (Foto: NTB-arkiv/SCANPIX, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons)

En av Rokkans mange spissformuleringer gikk på at i forskning skulle en ikke vike tilbake for å stille opp mulige dristige hypoteser og problemstillinger, endog kunne man begå «begrepspoesi», men man måtte da være villig til å underkaste dem rigorøs empirisk testing:

«Den enkelte forsker måtte gjøres empirisk ansvarlig for sine teorier og sine hypoteser». Dette ble mulig på grunn av datamaskinens innmarsj i samfunnsvitenskapene.

Å realisere slike forskningsambisjoner krevde mye data, i en tid nærmest før begrepet data var etablert i vitenskapelig sammenheng.

Samtidig var Rokkan allerede fra tidlig 1950-tall en internasjonal figur. Han arbeidet gjennom komparativ metode, og ved å etablere desentraliserte samarbeidsprosjekter for ulike problemer og på mange nivåer, både nasjonalt og internasjonalt.

Stein Rokkan sine tanker og ideer knyttet til systematisk komparativ forskning, datainnsamling og teoriutvikling står fremdeles helt sentralt i mitt fagfelt, som bredt kan defineres som politisk sosiologi, politisk atferd og politisk kommunikasjon.

Vi er mange som har blitt inspirert av hans vitenskapelige åpenhet, en åpenhet det har blitt ekstra mye fokus rundt i dag. Som student på 90-tallet synes jeg Rokkan sine tekster var ganske kompliserte. Derfor ble jeg nok også ekstra stolt i 2002 da NSD ga meg «Rokkan-prisen» for doktoravhandlingen min som var en komparativ opinionsstudie basert på tidligere innsamlede data.

Toril Aalberg,
professor, dr.polit., Institutt for sosiologi og statsvitskap, NTNU.

Behovet for samarbeidende dataarkiver

Stein Rokkans første større programmatiske foredrag om behovet for å etablere samarbeidende dataarkiver fant sted på International Political Science Association (IPSAs) tredje verdenskonferanse i Stockholm i 1955.

På det tidspunktet var det norske valgforskningsprosjektet nesten ute av støpeskeien, det var et prosjekt der norske nybegynnere innen empirisk valgstudie lente seg tungt på erfaren kompetanse ved University of Michigan, så han snakket ut fra erfaring.

I 1957 publiserte Rokkan, sammen med York Lucci en omfattende rapport om dataarkivering i samfunnsvitenskapene (publisert av Columbia University, School of Library Service) og forklarte hvordan tilgang til og bruk av data ville bli en nøkkel til å bygge ut samfunnsvitenskapene. Etter hvert videreutviklet hans resonnementene der og konkluderte med at det tradisjonelle biblioteket ikke hadde tatt mot utfordringene i det han så komme.

For å håndtere det måtte det bygges opp en ny profesjon, det trengtes både institusjonelle løsninger og personell for å håndtere de praktiske sidene ved «The computer revolution». En rekke spørsmål for empirisk samfunnsforskning avtegnet seg:

Gode og relevante data var vanskelig å fremskaffe, de var kostbare, arbeidskrevende å tilrettelegge, og kompliserte å analysere. Men de kunne brukes for mange problemstillinger, de kunne deles.

Fordi data ikke kan tømmes for innhold ville det være viktig å tilrettelegge for deling og gjenbruk av data. Det som er et sentralt mål også i dag, var klart formulert allerede for 65 år siden, og ble etter hvert det selvfølgelige grunnlaget for NSDs «forretningsmodell».

Startet arbeidet med organiserte datasamlinger

I 1958 flyttet Stein Rokkan til Bergen og Christian Michelsens Institutt og fikk anledning til å fortsette med forskning som sin hovedaktivitet, samtidig som han utover på 1960-tallet var sterkt involvert i etableringen av de samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Bergen.

I det norske valgforskningsprosjektet fordelte han og Henry Valen i andre halvdel av 60-tallet arbeidet slik at Valen fokuserte på velgeren og den mikro-politiske atferden, mens Rokkan skulle ha ansvaret for å studere de mer organiserte interessene, partiene og de politiske elitene og de makroorienterte overordnede mønstrene som over tid hadde gitt opphav til ulike politiske partier.

Å forstå og forklare dynamikken og utviklingen i de «store» politiske prosessene ble hans hovedinteresse, selv om han aldri slapp mikro-politikken. Det ble organisert datasamlinger om norske organisasjoner, stortingsrepresentanter og statsråder og også etter hvert lagt mye arbeid i å registrere data som Statistisk sentralbyrå hadde publisert om kommunene.

Et av Rokkans hovedbegreper, økologiske data, ble definert som den mangfoldige kombinasjonen av omgivelser som individet måtte forholde seg til gjennom et livsløp, det som gav «possibilities of developing multi-variate typoligies of ecological settings for human behaviour».

European Political Data Newsletter (EPD) #1 er sterkt anbefalt lesestoff i denne sammenheng, om behovet for en lett tilgjengelig norsk «Statistical History» og om den praktiske etableringen av dataarkivering og til slutt NSD.

"Rokkan utviklet en metode for å sette opp variabellister, og ut fra disse definere typologier – både typologiske kart som gir oversiktsbilder og typologier for sekvenser over tid. Rokkan understreket alltid at hans typologiske modeller var satt opp for en spesiell region, nemlig Vest-Europa. Slik kunne han bygge regionens topografiske og institusjonelle særtrekk inn i selve modellene.

I Oslo har vi gående et prosjekt som arbeider med typologiske modeller for en region Rokkan ikke selv analyserte, nemlig Midtøsten. Dermed kan vi undersøke hva Rokkans metode er god for uten å være bundet av de analysene han selv gjorde av sin region, Vest-Europa."

Lars Mjøset,
professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Et utålmodig mandat

NAVF, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, ble etablert i 1949, litt i forkant av ISF, Institutt for samfunnsforskning, der Rokkan hadde sin tilknytning det meste av 1950-tallet som forskningsleder for internasjonale studier.

Rundt 1960 kom den første av flere tekniske overganger, 1950-tallets mekaniske tellemaskiner for hullkort ble erstattet med elektroniske datamaskiner. Samfunnsfagene havnet i sin tidlige etableringsfase bakerst i køen av brukere, bl.a. på grunn av mangel på hensiktsmessig programvare.

Et ganske aktivt empirisk orientert forskningsmiljø ved ISF var i en vanskelig situasjon, det ble samlet og tilrettelagt mye data for å beskrive utviklingen i nyere norsk historie, men de ble vanskelig å utnytte analytisk.

I skjæringspunktet mellom de to institusjonene som på denne tiden nesten var samlokaliserte i Munthes gate ble det av NAVF i 1967 på initiativ fra Rokkan og Henry Valen opprettet en «Komite for samfunnsvitenskapelig databehandling», med Rokkan som formann.

Denne komiteen fikk et ganske spesifikt og noe utålmodig mandat:

  1. Sørge for at det ble lettere tilgjengelig og bedre analyseprogramvare
  2. Trene opp forskningsrekrutter som støttestab for forskningsarbeidet
  3. Utvikle standarder for dokumentasjon og organisering av datasett for generell bruk

Startet et omfattende arbeid

Komiteen gjennomførte et ganske omfattende kartleggingsarbeid, den gjennomførte intensivkurser i programmering, fikk skaffet tilveie en del statistiske programpakker og noe mer spesialisert programvare for data tilrettelegging og startet også arbeidet med å få samlet og registrert data.

Ifølge Rokkan «it quickly proved its worth». Dessuten var den noe involvert i utviklingen av de svært hensiktsmessige systemene som ble laget for å håndtere kommunedata.

Den viktigste lærdommen var kanskje at samfunnsfagene i denne fasen var avhengig av å bygge opp sin egen tekniske og metodiske kompetanse for å nå sine ambisiøse mål, alle tre punkter over er klare eksempler på problemstillinger som det tradisjonelle biblioteket ikke hadde grunnlag for å bidra til.

I 1970 kom komiteen selv med forslag om å institusjonalisere de aktivitetene som allerede var i gang gjennom etablering av et nasjonalt organ som kunne overta og videreføre de tjenestene som komiteen hadde etablert for alle samfunnsfagene ved universitetene.

Institusjonaliserte aktivitetene – etablerte NSD

NAVF godtok forslaget. De etablerte et ordinært forskningsrådsfinansiert prosjekt i 1971 under navnet Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), opprinnelig etablert for perioden 1971-1974. Men NSD fikk av alle ting på grunn av ledige lokaler sitt første tilhold ved matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO på Blindern.

Den internasjonalt orienterte Rokkan var godt informert om andre initiativer i samme retning, International Social Science Council (ISSC) under UNESCO i Paris opprettet tidlig en «Standing Committee on Social Science Data Archives» som ble et av hans viktige forum.

På denne tiden fantes flere dataarkiver der Rokkan hadde hatt innvirkning på etableringen: Zentralarchief fur Empirischer Sozialforchung i Køln (1960), ICPR som i 1962 ble etablert ved Institute for Social Research i Ann Arbor som et konsortium mellom over 20 amerikanske universiteter for friere å kunne distribuere data fra American National Election Study, Steinmetz Archive i Amsterdam (1964) og SSRC Data Bank i Essex (1968).

Rokkan hadde dermed sett flere mulige modeller for NSD i virksomhet.

Lagt opp som et konsortium med brukergrupper

Selv om NAVF tok nesten hele regningen var NSD i utgangspunktet også organisert som et slags konsortium på samme måte som ICPR. Den varianten hadde fungert godt i USA og hadde ikke bare fokus på surveys, men også på historiske data.

NSD var lagt opp til å være et konsortium med institutter som medlemmer. Det viktige var å involvere og binde opp brukerne, både som brukere per se, men også til å være med på å styre prioriteter og avklare behov. Brukerinstitusjonene måtte være “stake-holders” i en fellesskapsorientert institusjon.

En strategi i den retning var etter hvert å opprette brukergrupper. For ulike datatyper som NSD arbeidet med ble det satt sammen grupper av forskere som skulle fungere som kyndige pådrivere innenfor sitt interessefelt, og disse gruppene ble kalt sammen til årlige møter, etter hvert på de årlige Ustaoset-seminarene.

Men i utgangspunktet ble tankegodset og initiativet bak NSD i sterk grad formulert og drevet frem av ett sterkt punkt – noen få ivrige empirikere ved ISF og personen Stein Rokkan – som representerte både ISF, CMI og UiB.

NSD skulle være et praktisk, men samtidig faglig integrert element i utøvelsen av samfunnsvitenskap, dit man kunne gå med alle behov for praktisk faglig hjelp. NSD skulle være en faglig tjeneste, ikke et bibliotek der man plukket enheter fra hyllene.

En faglig tjeneste

Rokkan så NSD som en virksomhet som måtte arbeide mye bredere enn et tradisjonelt bibliotek. Derfor ble det sett som viktig å ansette kvalifiserte samfunnsvitere til å utvikle tjenestene.

NSDs ansatte som skulle hjelpe forskerne hadde yrkestittelen datasekretærer. Men før man egentlig fikk testet effekten av denne strategien var NSD utsatt for et «nesten-havari». NSD kom i en vanskelig situasjon allerede i 1973/74, hovedsakelig på grunn av klare problemer med den økonomiske styringen. Derfor grep forskningsrådet inn og avsatte styret, så ble det lyst ut en ny lederstilling for NSD.

Rokkan gikk da inn med en ny søknad til NAVF og signaliserte ønsket å overta styringen med NSD for en ny periode fra 1975 til 1978. Han ønsket selv rollen som faglig leder i en 20% stilling og satte som betingelser at han fikk med Bjørn Henrichsen som administrativ leder for virksomheten og at NSD flyttet hovedvirksomheten til Bergen. Samlet ville det innebære kostnader av om lag samme omfang som tidligere.

Forskningsrådet aksepterte dette opplegget, som ble gjort gjeldende fra 1. januar 1975. NSD ble dermed flyttet til Bergen, med Stein Rokkan som faglig leder og Bjørn Henrichsen som administrativ leder av virksomheten.

Sammendrag - og status i dag

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) ble etablert av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i 1971, omgjort til en permanent tjeneste fra 1978, og var fram til og med 2002 institusjonelt knyttet til arvtakeren, Norges forskningsråd.

Etter vedtak i Stortinget ble NSD fra 1. januar 2003 fristilt fra Norges forskningsråd og etablert som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, et statsaksjeselskap heleid av Kunnskapsdepartementet.

Ved 50-års jubileet, i 2021, er NSD et kompetansesenter og en viktig infrastruktur for norsk forskning. Dette gjelder ikke bare for samfunnsfagene, som var det historiske utgangspunktet, men også for humaniora og medisin og helsefag. Denne bredden er også bakgrunnen for at NSD i 2016 endret navn, til NSD – Norsk senter for forskningsdata AS. Merkenavnet NSD har over 50 år blitt rotfestet i norske og internasjonale forskningsmiljøer.

NSD er et av verdens største arkiv for forskningsdata og formidler av data og datatjenester overfor forskningssektoren, det meste av tjenestene er kostnadsfritt tilgjengelig for brukerne. Som kompetansesenter veileder NSD forskere og studenter om datainnsamling, dataanalyse, forskningsmetode, personvern og forskningsetikk.

Hovedmålsettingen er å forbedre muligheter og arbeidsvilkår for empirisk forskning som er avhengig av tilgang til relevante data. Dette gjøres ved å bygge ned de økonomiske, tekniske, kunnskapsmessige, juridiske og administrative barrierene mellom brukere og dataressurser.

Om artikkelen

Denne artikkelen er skrevet av Atle Alvheim, arbeidende pensjonist og NSD-ansatt gjennom godt og vel 43 år. Gjennom jubileumsåret vil vi publisere flere "kapitler" i historien om NSD.

Videre lesning