NSD / NSD - 50 år med data til forskning / Rokkan og den historiske samfunnsforskningen

Rokkan og den historiske samfunnsforskningen

Skrevet av: Lars Mjøset,
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Hvilken innsats Stein Rokkan gjorde for alle samfunnsforskere som ønsker godt gjennomarbeidede datasett til sine undersøkelser, framgår av Atle Alvheims historie om Rokkan og NSD.

Men Rokkan arbeidet også fra begynnelsen av 1960-tallet med et prosjekt der det var så vanskelig å etablere datasett at han som regel måtte gripe tilbake til sin tidligste utdannelse i humaniora og historie for å presisere mønstre i variasjonen mellom de politiske systemene i de 16 europeiske landene han konsentrerte seg om.

Variabler og kasus – samfunnsfag og historie

Rokkan sto her overfor en av samfunnsforskningens store utfordringer: hvordan integrere analyser basert på henholdsvis variabler og kasus? Dette er også et spørsmål om hvordan historie og samfunnsfag kan samarbeide.

Etter Rokkans tid er dette blitt to spesialiseringer i samfunnsforskningen. Mange har gitt forslag om hvordan historie og samfunnsfag kan samarbeide med gjensidig utbytte. Rokkans sammenliknende makrohistoriske studier av europeisk statsdannelse og nasjonsbygging inneholdt også et forslag til løsning av denne utfordringen. Men det forslaget har gått i glemmeboken.

De fleste samfunnsforskere forestiller seg i dag at Rokkan hadde et rent variabelbasert forskningsprogram. De fleste historikere har slått seg til ro med at Rokkan har noe å bidra med til deres detaljerte sporinger av historiske prosesser, som regel begrenset til bare et kasus.

Debatten mellom Seip og Rokkan

Som bevis for dette trekker man fram debatten mellom Seip og Rokkan i 1974/5. Arild Stubhaug viser i sin biografi fra 2019 at det var nær og langvarig kommunikasjon mellom Rokkan og Seip. De hadde samarbeidet om undervisning i internasjonal historie og politisk filosofi under Rokkans tid i Oslo på 1950-tallet. Til tross for at Seip anla en polemisk tone, hadde han satt seg grundig inn i alle Rokkans viktigste forskningsbidrag.

Seips kritiske innvendinger gjaldt norsk historie, men Rokkan – som ulikt Seip aldri kastet seg ut i polemikk – valgte ikke å svare ham vedta opp europeiske sammenlikninger. Han kunne lett ha gjort det, og dermed vist hvilke fordeler hans systematisks sammenlikninger basert på 16 kasus hadde når man holdt dem opp mot Seips detaljkunnskap om bare ett av disse landene.

I stedet handler hele Rokkans svar til Seip om hvordan NSD under hans ledelse var i ferd med å etablere data på sognenivå, data som ville være av stor nytte i framtidig samarbeid mellom historikere og samfunnsforskere med interesse for norsk historie.

Et fastlåst spesialiseringsmønster

Etter Rokkans tid, fra 1980-tallet og framover, har spesialiseringsmønstret i samfunnsforskningen låst seg fast, både innad i de enkelte samfunnsfagene og mellom disse og historiefaget.

Enten gjør man statistiske beregninger på forholdet mellom variable i datasett, eller man følger historiske prosesser innenfor enkeltkasus. Men Rokkans makrohistoriske Europaprosjekt preges av et forsøk på å fastholde begge disse analysestrategiene.

Kanskje var det et umulig prosjekt? Men det vet vi ikke. Ingen har for alvor har prøvd å gå videre i den retningen som Rokkan antydet.

Rokkans metode anvendt på en annen verdensdel enn Europa

I ti år har jeg arbeidet på si med et prosjekt som forsøker å ta opp tråden fra Rokkans Europaprosjekt. Jeg har i flere publikasjoner utredet Rokkans metode for å sette opp variabellister og ut fra disse definere typologier, både typologiske kart som gir oversiktsbilder og typologier for sekvenser over tid.

Rokkan understreket alltid at hans typologiske modeller var satt opp for en spesiell region, nemlig Vest-Europa. Slik kunne han bygge regionens topografiske og institusjonelle særtrekk inn i selve modellene.

Prosjektgruppen, som også består av Nils Butenschøn og Kristian Berg Harpviken, har valgt å arbeide med typologiske modeller for en region Rokkan ikke selv analyserte, nemlig Midtøsten. Dermed kan vi undersøke hva Rokkans metode er god for uten å være bundet av de analysene han selv gjorde av sin region, Vest-Europa.

Prosjektet involverer flere Midtøstenforskere, både fra statsvitenskap og fra det som gjerne kalles områdestudier innen humaniora. Det har ikke lykkes oss å skaffe eksterne midler til prosjektet. En utprøving av Rokkans visjon om en historisk fundert samfunnsvitenskap har ikke falt i smak hos de fagfellene som har bedømt søknadene.

Grunnene kan være mange: Kanskje har vi vært for opptatt av Rokkan som en særegen og imponerende forsker, kanskje har vi hatt for ambisiøse planer og for løst definerte forskningsspørsmål.

Men det er også slik at forskningsrådene lett ender opp med å forsvare et spesialiseringsmønster og disiplinære moteretninger som egentlig ikke tjener problemorientert og samtidsrelevant forskning. Hvordan dette nå enn henger sammen, vi har likevel nytt godt av egen forskningstid, samt av mindre bidrag fra egne institusjoner. På den måten har vi kommet et stykke vei med prosjektet uten ekstern støtte.

En første samling av empiriske analyser vil bli publisert i tidsskriftet Comparative Social Research i løpet av 2022.

Referanser

Arild Stubhaugs biografi er Stein Rokkan. Fra periferi til sentrum. Bergen: Vigmostad og Bjørke 2019. Rokkans artikler i debatten med Seip finnes i Rokkan, Stat, nasjon, klasse, Oslo: Universitetsforlaget 1987, kap 7 og 8. Argumentasjonen om Rokkans metode kommer på norsk til høsten i Lars Mjøset, ”Typologimakerens redskaper. Stein Rokkan 100 år”, Nytt Norsk Tidsskrift, 38(3), 2021, 251-258.

Om kommentaren

Denne kommentaren er skrevet av Lars Mjøset, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet av Oslo, i forbindelse med markering av Stein Rokkans 100-årsdag 4. juli 2021. Stein Rokkan var sentral i etableringen av NSD, som markerer 50 år i 2021. ​