Barnehage- og skoleforskning

Barnehage- og skoleforskning viser til det brede mangfold av forskning i og på skoler og barnehager. Vi anbefaler alle, og spesielt studenter, som skal forske på slike tema å lese igjennom denne siden.

Frivillig deltagelse

Deltakelse i forskning på skole og i barnehage skal være frivillig for elever/barnehagebarn, for deres foresatte og for alle ansatte.

Forespørsel om deltagelse må rettes på en slik måte at frivilligheten sikres. Det må komme tydelig frem at valget om deltagelse ikke vil påvirke forholdet til lærer eller barnehagen/skolen.

Dersom forskningsopplegget er en del av den ordinære undervisningen må det være tydelig for elevene hva som er obligatorisk undervisning de må delta i, og hva som inngår i forskningen. Forskningsprosjektet kan kun registrere opplysninger om de elevene som samtykker til deltagelse.

Det er de foresatte som juridisk samtykker på vegne av sitt barn, men også barnet må ønske å delta. For at barna skal kunne gjøre seg opp en mening om egen deltakelse må de få informasjon som de forstår. Som forsker må du være lydhør for om barn vegrer seg for deltakelse eller opplever andre typer ubehag.

Informasjon og samtykke

I mindre forskningsprosjekter med ikke-sensitive data, vil ungdom over 15 år ofte kunne samtykke selv. I prosjekter som innebærer behandling av særlige kategorier av personopplysninger må ungdom minst være over 16 år før de kan samtykke selv.

Aldersgrensen for selvbestemmelse vil være en skjønnsmessig helhetsvurdering av det konkrete forskningsprosjektet, og hvorvidt ungdommen er i stand til å forstå hva deltagelse innebærer eller kan ivareta sine rettigheter.

De foresatte som samtykker på vegne av barna må få informasjon om hvilke opplysninger som innhentes, om metodene som benyttes og om den praktiske gjennomføringen. Det bør i tillegg opplyses om at de har rett til å se intervjuguide/spørreskjema på forhånd. Frivilligheten bør understrekes, og det bør fremgå hvordan/at det ikke vil gå ut over undervisningskvaliteten om de eller deres barn ikke ønsker å delta. Det er viktig at det kommer frem av informasjonen hva som blir situasjonen for barnet dersom det ikke skal være en del av studien.

Barnet bør på sin side få informasjon om prosjektet som er tilpasset barnets nivå og språklige ferdigheter. Spesielt viktig er informasjonen om at de selv velger om de vil være med, og at de når som helst kan stille spørsmål.

Taushetsplikten til ansatte

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at ansatte i barnehagen, på skolen eller i andre tilknyttede instanser kan omtale barn/foreldre på en personidentifiserende måte.

Som hovedregel må derfor intervju/annen datainnsamling legges opp slik at det ikke samles inn opplysninger som kan identifisere enkeltelever eller avsløre annen taushetsbelagt informasjon. Du som forsker og den ansatte har et felles ansvar her. Vi anbefaler at du minner læreren om taushetsplikten i forkant av datainnsamlingen. Merk at også bakgrunnsopplysninger som alder, kjønn, landbakgrunn, diagnoser og eventuelle spesielle hendelser kan bidra til å identifisere enkeltelever. Vær derfor forskning med å bruke eksempler under intervjuene.

Dersom det er nødvendig for analysens formål at bestemte barn/foreldre omtales må de foresatte få god informasjon, og eksplisitt samtykke til at den som uttaler seg kan gi opplysninger om deres barn uten hinder av taushetsplikten.

Barn som sårbar gruppe

Forskning på skoleelever eller barnehagebarn må sees i kontekst av at barn er en sårbar gruppe. Yngre barn kan ikke samtykke på vegne av seg selv, og de har ikke mulighet til å utøve sine rettigheter eller til å ta vare på egne interesse.

I sine retningslinjer understreker Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) at barn ikke skal ta belastningen ved at det gjennomføres forskning. Dette innebærer blant annet at forskningsprosjektet aktivt må redusere ulempen for barna som deltar i forskningen, men også for barna som ikke skal delta.

Generelt stiller forskning på sårbare grupper som på barn skjerpede krav til at forskningen er godt begrunnet og utførlig beskrevet, både med tanke på utforming, utøvelse av rettigheter og etikk.

Avklaring med ledelsen

I forkant av datainnsamlingen må du gjennomføring av prosjektet avklares med ledelsen i skolen/barnehagen. Dette gjelder også dersom du er ansatt ved eller praksis på skolen/barnehagen du skal forske ved.

Å forske på egen arbeidsplass eller praksis skole medfører en del metodiske og etiske utfordringer du må være bevisst, blant annet knyttet til rekruttering og rolleforståelse.

Observasjon av undervisning/aktiviteter

Ved observasjon i klasserom/barnehage må alle som er tilstede (og de foresatte) få informasjon om hva som er fokus under observasjonen, og hva slags opplysninger som vil bli registrert.

Om det skal registerets opplysninger under observasjon som kan spores tilbake til enkeltelever eller lærer må du ha behandlingsgrunnlag, og datakilden derfor meldes til NSD.
Observasjoner som skal gjennomføres anonymt trenger ikke meldes.

Bruk av bilder, lyd og film

Bruk av bilder, lyd og video i skolen og barnehage fører med seg metodiske og etiske utfordringer knyttet til frivillighet, samtykke, mulighet for å utøve rettighetene sine i praksis og fare for å inkludere taushetsbelagt informasjon.

Vi ber derfor alle som vurderer å filme undervisning/aktiviteter å vurdere hvorvidt filming er nødvendig for å oppnå prosjektets formål.

Om opptak er nødvendig, må du kunne argumentere for hvorfor, og hvordan nytten av den metodiske tilnærmingen veier opp for eventuelle belastninger for de som deltar.

Du må også kunne vise til hvordan prosjektet har løst relevante metodiske/etiske problemstillinger, og tiltak som er gjort for å redusere personvernulempen. Det kan dreie seg om omfanget av datamaterialet, sensitiviteten i temaet, hvor identifiserende bildeutsnittet/videovinkelen er eller om hvorvidt utstyret er stasjonært eller bærbart.

I informasjonsskrivet bør det blant annet fremgå:

  • Hvordan skal filmingen i praksis gjennomføres? Hvem styrer kameraet?
  • I hvilke situasjoner skal det filmes? Hvor mange opptak er nødvendig og hvor lange?
  • Hva vil løsningen være for de barna/lærerne/andre som ikke ønsker å delta i prosjektet eller som spesifikt ikke ønsker å være med på bilder/lydopptak/film?
  • Hvordan unngår du at taushetsbelagt informasjon kommer med på filmen/lydspor? Hvilke tiltak gjør du for å unngå at barn og voksne som ikke har samtykke blir filmet?

Vis gjerne til eventuell tidligere erfaring, og beskriv informasjonssikkerhetstiltak. Hvordan oppbevares, overføres og lagres filmene/lydopptak?

Det er også lurt å tenke igjennom om eventuelle (tekniske) løsninger dersom noen av deltakerne ønsker å trekke seg før transkribering og anonymisering.