Deltakende observasjon

Deltakende observasjon er en samfunnsvitenskapelig forskningsmetode som innebærer at du som forsker deltar i de sosiale prosessene du studerer. På denne siden kan lese hva som er nyttig å tenke gjennom når du skal melde slik datainnsamling til NSD.

Deltakende observasjon og etnografisk feltarbeid er gjerne svært dynamisk i formen. For å kunne vurdere behandlingen av personopplysninger, er NSD likevel avhengig av å få litt informasjon om studien. Derfor oppfordrer vi studenter og forskere til å legge en kort prosjektskisse ved meldeskjemaet når datainnsamlingen gjennomføres på denne måten.

Vi trenger å vite litt om hvilke opplysninger som er relevante og hvordan du planlegger datainnsamlingen. Alt trenger ikke være helt ferdig utarbeidet på forhånd.

Personopplysninger?

Du må være bevisst på at det er hva du skriver ned i feltnotatene som avgjør hvorvidt du behandler personopplysninger, altså om opplysningene kan knyttes tilbake til person, enten via direkte eller indirekte identifiserbare opplysninger. Notater fra samtaler og observasjonsnotater der det ikke registreres personidentifiserbare opplysninger, trenger ikke å meldes.

Samtykke

All behandling av personopplysninger må ha et lovlig grunnlag, også kalt behandlingsgrunnlag. Det mest vanlige i forskning er å innhente samtykke, men det finnes også andre lovlige grunnlag (se lenger ned).

I prosjekter som har behandlingsgrunnlag i samtykke må du kunne dokumentere at det foreligger et informert og spesifikt samtykke.

  • Deltakeren kan samtykke muntlig eller skriftlig.
  • Ettersom datainnsamlingen foregår over svært lang kan det være lurt å innhente repeterende samtykker, fordi datainnsamlingen og konteksten for øvrig kan endre seg underveis.
  • Samtykke er en pågående prosess og du som forsker har ansvar for å sikre at samtykket fremdeles er gyldig ved at du får en muntlig bekreftelse på at personen fortsatt samtykker til deltakelse underveis i feltarbeidet.

Under feltarbeidet veksler din rolle som forsker og som privatperson, ofte i en glidende overgang. Mange forskere opplever at de «beste fortellingene» kommer frem når utvalget ser at notatblokken er lagt til side eller lydopptakeren er skrudd av. Når du får opplysninger i denne settingen er det viktig at du som forsker avklarer med informanten hvorvidt denne informasjonen er gitt til forskeren som privatperson/venn eller, og om det kan refereres til i analysen.

Andre behandlingsgrunnlag

Det kan finnes gode grunner til at det ikke vil være praktisk mulig, eller hensiktsmessig, å innhente samtykker som kan dokumenteres (gjennom for eksempel signatur eller på opptak) fra samtlige deltakere i prosjektet.

I slike tilfeller vil vi anbefale at du bruker «allmenn interesse» som rettslig grunnlag.

Du kan velge dette som alternativ i meldeskjemaet til NSD.

I disse prosjektene må du argumentere for at nytten overstiger ulempe og risiko for deltakerne. Her må du typisk vise til tiltak som gjøres for å redusere potensiell ulempe og risiko, for eksempel:

  • ved at deltakerne skal få god informasjon og gi muntlige forskningsetiske samtykker
  • at prosjektet vil ha jevnlig dialog med deltagerne for sikre at de har forståelse for hva deres deltagelse innebærer
  • eller at du i notaene bruker kodenavn.

Les mer om andre behandlingsgrunnlag på denne siden.​

Informasjon

Det er viktig å tilpasse informasjonen til deltakerne når det gjelder alder, utdanningsnivå, språk og kulturell bakgrunn. Under feltarbeidet kan det hende at det ikke er hensiktsmessig å gi skriftlig informasjon - eksempelvis i samfunn uten skriftspråk eller med mange analfabeter. Informasjonen kan formidles muntlig, men kravene til innhold vil være de samme. Informasjonen må likevel dokumenteres skriftlig i meldeskjemaet.

I mange tilfeller brukes tolk i formidlingen av informasjonen. Du bør da stille kontrollspørsmål for å sjekke at tolken har formidlet det mest sentrale. Det kan også være en fordel om du oppgir kontaktopplysninger til en lokal representant som snakker deltakernes språk, slik at deltakere kan komme i kontakt med deg/institusjonen dersom deltakeren vil utøve rettighetene sine.

Når du innhenter opplysninger direkte fra deltaker selv er det vanlig praksis å innhente et forskningsetisk samtykke. Du bør gi en beskrivelse i meldeskjema av om og hvordan forskningsetiske samtykker skal innhentes som et ulempereduserende tiltak.

I prosjekter hvor det er gode grunner til å ikke gi individuell informasjon kan det gis fritak fra dette.

Det finnes likevel et krav om å forsøke å gjøre informasjonen tilgjengelig. Det kan løses på flere måter ut i fra hvilken type samfunn du gjør feltarbeid i. Vi har sett eksempler der forsker eller studenter gjør seg og sitt formål til kjenne via for eksempel:

  • informasjonsvideo på sosiale medier
  • opprette en nettside
  • via allmøter hos den lokale lederen.

Alt må ikke være klart på forhånd

Til tross for at du har tenkt gjennom et forskningsformål i forkant kan det være vanskelig å se for seg nøyaktig hvilke typer opplysninger som kan bli en del av datamaterialet. Vi råder deg til å tenke igjennom hvilke opplysninger du i hovedsak ønsker innhente aktivt og hvilke opplysninger du ønsker å ta høyde for å ta med i datamaterialet/analysen dersom deltakerne selv velger å dele dette.

I studentprosjekter kan det også være aktuelt, i samråd med veileder, å ha en tanke om hvilke opplysninger du ikke ønsker å innhente slik at du begrenser sensitivitetsgraden i prosjektet.

Under feltarbeidet kan det oppstå situasjoner der det kommer frem sensitive opplysninger (særlig kategori) som du ikke har fått behandlingsgrunnlag for i forkant. Dersom opplysningene ser ut til å være relevant for formålet, og som du ønsker å inkludere i analysen, bør du forsøke å få uttrykkelig samtykke til å bruke det som er blitt sagt eller observert. Du kan da melde endringen inn til oss i etterkant.

Tredjepersoner

Under etnografisk feltarbeid vil det i de aller fleste tilfeller behandles tredjepersonsopplysninger, det vil si informasjon om identifiserbare enkeltpersoner du ikke selv snakker med. Igjen vil det være vanskelig å forutse hvem som vil kunne gi hvilke typer opplysninger, men du kan oppgi brede definisjoner av mulige tredjepersoner, og gi en ramme for hvilke opplysninger det er snakk om.

Dersom formålet i prosjektet gjør det veldig relevant å behandle særlige kategorier av personopplysninger om tredjepersoner, vil det være viktig at du gjør noen tiltak for å begrense ulempen for disse under feltarbeidet. Her er noen eksempler på slike tiltak:

  • Å be informantene om å snakke på en generell måte om andre med unntak av de situasjonene der direkte identifiserende opplysninger kan være hensiktsmessige for analysen.
  • Å anonymisere sensitive opplysninger i transkripsjon fortløpende, eller la være å notere direkte identifiserende opplysninger i feltnotatene, der det ikke er nødvendig.
  • Å oppbevare sensitiv informasjon om tredjepersoner i så kort periode som mulig før anonymisering eller sletting.
  • Som hovedregel bør du ta kontakt med omtalt tredjeperson for å rekruttere til deltakelse og/eller gi informasjon om prosjektet og be om samtykke til å behandle personopplysningene du har fått. Den som har gitt opplysningene bør få vite at tredjeperson informeres, eventuelt bør det avklares om det finnes grunner til at tredjepersoner ikke bør informeres (det finnes unntak som det er mulig å bruke).

Tredjepersoner er på lik linje med informantene å regne som registrerte etter personvernregelverket. Det må gjøres en vurdering av hvilket behandlingsgrunnlag som kan brukes (samtykke eller allmenn interesse) og av om de skal få informasjon

Andre kilder og publisering

Gjennom feltarbeidet kan det også samles inn andre typer data som bilder, videoopptak, avisartikler, brev og ulike historiske dokumenter som bidrag til en dypere forståelse av samfunnet man studerer. Stadig mer forskning i tilknytning til feltarbeid er nettbasert eller foregår virtuelt. Les mer om internettforskning her.

Det kan være vanskelig å ha oversikten over mulige kilder på forhånd. Du bør prøve å innhente samtykker i felt, i de tilfellene hvor det er mulig, og melde inn datakilden til NSD i etterkant som en endring. Hovedregelen tilsier at datamateriale som skal publiseres med personopplysninger, for eksempel via en filmsnutt, bilder, direkte skriftlige søkbare sitater eller andre identifiserende opplysninger, bør ha samtykke fra den registrerte til publisering.

Oppbevaring av data etter prosjektslutt

Personopplysninger innhentet til forskning skal som en hovedregel ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet. De kan oppbevares og benyttes videre etter prosjektets avslutning til etnografiske- eller forskningsformål, dersom du har innhentet samtykke fra deltakerne til dette, eller du bruker allmennhetens interesse som behandlingsgrunnlag.

Siden skillet mellom forskning og det private kan være litt uklart i etnografiske feltarbeid kan det hende at du ønsker å oppbevare notater/fotografier som inneholder personopplysninger eller annet til private formål etter at oppgaven er levert og prosjektet avsluttet. Dette er mulig, men det bør baseres på samtykke.