NSD / Personverntjenester / Oppslagsverk for personvern i forskning / Internettforskning og forskning på sosiale medier

Internettforskning og forskning på sosiale medier

Forskning på internett og sosiale medier blir stadig mer vanlig. Her kan du lese mer om hva du må være bevisst på om du henter data fra internett eller sosiale medier.

Må internettforskning meldes?

Internettforskning skal meldes dersom det behandles personopplysninger. Altså om det registreres opplysninger i datamaterialet som kan spores tilbake til at en eller flere enkeltpersoner.

Eksempel kan være lagring av skjermbilder/dokumenter fra åpne eller lukkede diskusjonsforum som inneholder brukernavn på diskusjonsdeltakerne eller ved lagring av direkte sitater som er søkbare.

Noen kjennetegn/utfordringer ved internettforskning

I NESH sin veileder for internettforskning er det påpekt fire aspekter som gir kommunikasjon på internett en annen karakter enn kommunikasjon i andre kanaler: Informasjonen blir lagret, den er søkbar, den kan kopieres, og det er ofte uklart hvem som er publikum.

Skillet mellom privat/offentlig er sjeldent tydelig når det gjelder innhold på internett. At data er «åpent tilgjengelig» betyr ikke nødvendigvis at det er «offentlig».

Internett benyttes på ulikt vis av ulike personer, og vi har ulike forståelser og forventninger til hvordan data vi deler på nett kan brukes og bli brukt.

Noe innhold på internett blir lagret permanent, mens annet blir hyppig redigert. Usikkerhet rundt hvor lenge informasjonen vil være lagret, og dermed tilgjengelig for deg og andre, kan by på ulike utfordringer.

Noe innhold vil kunne bli slettet under prosjektperioden. Dette kan være en grunn til å lagre en kopi av innholdet gjennom prosjektperioden. Annet innhold vil kunne bli lagret permanent eller spredd til nye kanaler. Dette kan medføre at innholdet potensielt alltid vil være søkbart, og at søkbarheten kan øke over tid.

Det er heller ikke alltid lett å vite hvem internettbrukere er, eller om det faktisk er et menneske i det hele tatt. Det er enkelt å skule identitet på internett og vanskelig å sikre at opplysningene som samles inn ikke tilhører barn eller andre sårbare personer. Eller at informasjonen ikke er generert av bots eller falske kontoer.

Ved forskning på internett er det også ofte vanskelig å vite akkurat hvilke opplysninger som vil inngå i datamaterialet, og hva du som forsker skal ta høyde for.

Beskriv databehovet

For å kunne gjøre en vurdering av behandlingen av personopplysninger trenger NSD en beskrivelse av data som skal samles inn og metoden for datainnsamling.


I meldeskjemaet må det komme frem:

  • Hvilke/ hva slags opplysninger er du interessert i og som er nødvendig for å oppnå formålet
  • Hvilke data er du egentlig ikke interessert i, men som sannsynligvis vil inngå i datamaterialet likevel. Tiltak som gjøres for å minimere slike data
  • Hvordan data skal registreres og behandles
  • Hvilke avveininger du har gjort, spesielt knyttet til relevante utfordringer for ditt prosjekt

Omfanget av beskrivelsene, og kravene til avveiningene som gjøres, vil avhenge av personvernulempen.

Vurder personvernulempen

I internettprosjektet avhenger personvernulempen blant annet av:

  • Mengde data om den enkelte registrerte
  • Mengde data totalt, knyttet til hvordan opplysningene samles inn (notater, klipp-lim, skjembilder, webscraping etc)
  • Hvilke type forum opplysningene hentes fra, og hvor offentlige brukerne anser disse forumene.
  • Fokuset på individer
  • Hvor sensitive opplysningen er (særlige kategorier av personopplysninger) og hvorvidt de er av privat karakter
  • Om internettbrukerne regnes som en sårbar gruppe
  • Hvor identifiserbare opplysningene er
  • Hvor lenge opplysningene skal behandles og i hvilken form
  • Om personopplysninger skal publiseres


Hvilke tiltak for å redusere ulempen som vil være hensiktsmessig varier, og avhenger av formålet med prosjektet. Din rådgiver hos NSD vil bistå deg med å finne egnede tiltak for ditt prosjekt.

Eksempel på et slikt tiltak kan være valg av metode som gir bedre kontroll over hvilke opplysninger som registreres. Eller at brukernavn og andre identifiserbare opplysninger fjernes tidlig i prosjektet.

Informasjon til de registrerte

Også ved internettforskning er hovedregelen at de registrerte skal få informasjon.
Dersom det skal unntas fra den individuelle informasjonsplikten må det argumenteres godt.

Relevante faktorer vil være:

  • hvorvidt informasjonen hentes fra et åpent eller lukket forum/nettside
  • om det er praktisk mulig å gi informasjon, utvalgets størrelse og identifiseringsgrad vil her spille inn
  • omfanget av opplysningene og sensitivitetsgrad
  • om personopplysninger skal publiseres eller lagres videre

Kan eventuelt informasjon om prosjektet gjøres tilgjengelig på andre måter, for eksempel via diskusjonstråden eller gruppen du henter data fra?

Behandlingsgrunnlag

Det varier hvorvidt det bør/kan innhentes samtykke fra noen eller alle registrerte, eller om andre behandlingsgrunnlag kan være aktuelt.

Ved bruk av allmenhetens interesse må samfunnsnytten/nytten av opplysningene vurderes opp mot personvernulempen og tiltakene.