NSD / Personverntjenester / Oppslagsverk for personvern i forskning / Psykologiske og pedagogiske tester

Psykologiske og pedagogiske tester

Pedagogiske og psykologiske tester har til formål å måle ulike aspekter ved menneskelig atferd, for eksempel intelligens, læring og utvikling. Å gjennomgå testing kan være belastende for deltakeren, og det stilles derfor krav til kompetanse på feltet.

Psykologiske tester

En psykologisk test er en standardisert måling av ulike aspekter ved menneskelig atferd, for eksempel intelligens eller personlighet. Psykologiske tester baserer seg på psykologiske teorier eller vitenskapelige etablert psykologisk kunnskap.

Testene fokuserer som regel på individuelle forskjeller i svar, prestasjoner og reaksjoner. Det finnes mange typer psykologiske tester. De vanligste er intelligenstester, evnetester og kunnskapsprøver, personlighetstester, og målinger på ulike psykologiske dimensjoner som angst, depresjon, lykke, impulsivitet osv.

Typisk for testene er at de innebærer at deltakeren skal besvare spørsmål og oppgaver slik at man kan beregne testskårer. Slike testskårer handle om hvor høyt en person skårer i forhold til en maksimumsskåre, eller hvordan en person skårer sammenlignet med andre som tar samme test.

Pedagogiske tester

En pedagogisk test er en undersøkelse eller kartlegging av ulike aspekter ved undervisning, oppdragelse, læring og utvikling - f.eks. elevers evner, ferdigheter, eller utbytte av opplæring.

Målet med en pedagogisk test er å kartlegge barns ressurs- og vanskebilde. Fokuset kan være på kognitive, atferdsmessige, sosiale, emosjonelle og skolefaglige sider. Resultatet av kartleggingen vil kunne danne grunnlag for relevante tilrådinger til skole, hjem og eventuelle andre.

Krav til kompetanse ved bruk av psykologisk eller pedagogisk testing

Å gjennomgå psykologisk og pedagogisk testing kan oppleves som belastende for deltakeren. Det stilles derfor en del krav til den som skal gjennomføre testingen sin kompetanse.

De som skal gjennomføre testingen bør ha kompetanse på området, særlig med tanke på eventuell belastning det kan ha for deltakerne. Det er også viktig at den som gjennomfører eller tolker resultatene har kompetanse til dette, og er forberedt på å håndtere eventuelle problemer som kan oppstå både underveis og etter datainnsamlingen.

Det er nyttig å ha erfaring med gruppen eller feltet det forskes på, eller være tilknyttet en forskningsgruppe med slik kompetanse. I studentprosjekter har veileder et særskilt ansvar for planlegging av datainnsamlingen og god oppfølging både av studenter og informanter.