Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2005 - 2009

1. Senterpartiets verdigrunnlag

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha mulighet til å virkeliggjøre sine drømmer - sin idé om det gode livet - trengs det et lokalmiljø som skaper trygghet, identitet og kulturelt rotfeste. Samtidig må den enkeltes rettigheter ses i lys av andres rettigheter. For stor frihet for noen fører til mindre frihet for andre. Trygge lokalsamfunn preges av samhold, samvirke og jamstilling mellom ulike grupper.

Jorden er ikke noe vi har arvet fra våre forfedre, vi forvalter den for våre etterkommere. Langsiktige hensyn til naturgrunnlag og miljø må derfor overordnes andre og mer kortsiktige hensyn. Utviklingen skal være bærekraftig, slik at vi dekker dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å få sine behov dekket.

Varig fred mellom folkeslag og nasjoner bygger på gjensidig respekt og toleranse. Vår nasjonale selvråderett er et godt grunnlag for aktivt internasjonalt engasjement. En videre utbygging av det internasjonale samarbeidet må tuftes på menneskerettighetene, sosial utjamning, hensynet til en bærekraftig utvikling og respekt for hver enkelt nasjons kultur og egenart.

Senterpartiets ideologi bygger på ideene om ansvar, fellesskap og forvaltning. Dessuten har partiet vært særlig opptatt av å forene folks behov for både frihet og trygghet.

Senterpartiet vil at Norge skal bygge framtida på den kristne og humanistiske kulturarven. Partiets menneskesyn har sitt utspring i det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Hvert menneske er unikt og uerstattelig, og respekten for menneskeverdet er overordnet alle andre verdier. Senterpartiet ser hjem og familie som en grunnleggende sosial enhet og vil sikre ekteskapets stilling i samfunnet.

Selv om partiet har satt ulike saker i fokus til ulike tider, er det lett å finne sammenhenger når vi ser på historiens lange linjer.

For det første kommer motstanden mot økonomisk liberalisme og frikobling av markedskreftene fra politisk styring. Senterpartiet ble dannet for å motarbeide en liberalistisk politikk basert på frihandel, fri konkurranse og den sterkestes rett til å prege den økonomiske utviklingen. Ingen av de eksisterende partiene var villige til å beskytte tradisjonelle norske bygdenæringer mot lavprisprodukter utenfra. Folk på bygdene nektet å godta at deres framtid skulle avgjøres av svingninger i kornprisen på verdensmarkedet.

I dag trues arbeidsplassene i både bygd og by av en økonomisk globalisering som får løpe løpsk. Senterpartiet er fortsatt med og fører an i kampen mot norsk medlemskap i EU. Vår motstand mot EØS-avtalen og videre liberalisering av verdenshandelen gjennom WTO-systemet er også i tråd med kampen mot de frie markedskreftene. På lokalt plan motarbeider partiet en utvikling der markedskrefter får rå over sentrale oppgaver som det offentlige hittil har tatt hånd om.

For det andre kommer arbeidet for desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetting og kapital. Senterpartiet har alltid tatt avstand fra politiske ideologier som reduserer mennesket til å bli et nummer i rekka. Senterpartiet har i stedet slått ring rundt små og mellomstore enheter i næringslivet, og arbeidet for at hele landet skal tas i bruk. Utviklingen er ikke en blind kraft vi utelukkende må tilpasse oss. Vi vet at vi selv skaper den, og at den kan og må styres. Alternativet til lokalt folkestyre er å la seg styre av utenforliggende krefter.

Desentraliseringstanken har alltid stått sterkt i partiet, og den har båret frukter. Senterpartiet var i sin tid en pådriver for å få i stand et landsomfattende offentlig fond for utbygging av distriktene. I dag er partiet opptatt av å hindre at lokalpolitikere over hele landet tvinges av staten til å kutte i grunnleggende velferdstjenester. Partiet vil fortsatt stå i fremste rekke i striden mot skolenedleggelser og tvangssammenslåing av kommuner. Hvert lokalsamfunn må kunne tilby arbeidsplasser og oppfattes som et attraktivt sted å bo. Tro på lokal dugnadsånd og satsing på frivillig organisasjonsarbeid er også viktige deler av arbeidet for desentralisering.

For det tredje kommer arbeidet for større jamstilling mellom ulike grupper i samfunnet. Helt fra partiets tidlige historie har den økonomiske politikken tatt sikte på utjevning av materielle kår mellom ulike grupper og distrikter. Partiets første prinsipprogram slo fast at evnen til samhold må økes ved at det politiske arbeidet bevisst bygger på rettferdsprinsippet. Alle landsdeler, alle folkeslag og alle næringer skal kjenne med seg selv at de er satt på like fot, og alle har krav på like rettigheter uavhengig av kjønn, hudfarge, tro og seksuell legning.

Senterpartiets holdning har vært at frihet for den enkelte styrkes ved at vi tar ansvar for de mange. Gjennom sin sterke kritikk av en utvikling som skaper stadig større forskjeller på folk, har partiet lagt grunnlaget for en politikk som kan snu utviklingen og bidra til økt utjevning.

Senterpartiets ønske om større jamstilling innsnevrer seg ikke til landegrensene. Internasjonal solidaritet er en viktig del av arbeidet for en rettferdig fordeling av godene. Senterpartiet har vært med på å drive fram en politikk der Norge gir større u-hjelp pr. innbygger enn noe annet land i verden. For å sikre rettferdig fordeling og for å løse utfordringer knyttet til utrygghet og fattigdom, trengs det forpliktende internasjonalt samarbeid mellom selvstendige land.

For det fjerde kommer vekt på økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier. Senterpartiet har lenge vært opptatt av å få fram at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. At alle verdier ikke kan måles i penger, samsvarer med "Den gode husbonds prinsipp": Gården skal overlates til etterkommerne i bedre stand enn da man overtok den. Som en naturlig følge av en slik tankegang var partiet fra første stund opptatt av å begrense sløsing med offentlige ressurser og å unngå unødvendig byråkratisering.

Med et slikt utgangspunkt er det naturlig å reagere mot at framgang og menneskeverd knyttes til materielle verdier, og å stille seg åpen for nye økologiske erkjennelser. Senterpartiet tok tidlig til orde for å innføre en ressursøkonomi overordnet markedsøkonomien. Partiet har stått i første rekke når det gjelder å dempe energiforbruket og å begrense klimagassutslippene.

Vern om naturgrunnlaget og miljøet står helt sentralt for partiet, som også er opptatt av å sikre nasjonal råderett over naturressursene. Hensynet til miljø skal gå foran hensynet til materiell velstandsøkning. Samtidig er partiet opptatt av å bygge opp miljøvern nedenfra i stedet for at sentrale detaljløsninger skal tres ned over hodet på lokalsamfunnet. Som ledd i en politikk for å ta hele Norge i bruk er det viktig med større grad av lokal forvaltning og lokale løsninger også i miljøpolitikken.

Viktige grunntrekk i Senterpartiets politikk er:

Senterpartiet har samarbeidet dels til høyre, dels til venstre, avhengig av når strømninger innenfor andre partier har gjort det lettere å få gjennomslag for vår politikk.

2. Vi vil noe med Norge

Mulighetene

Norge er et land med store muligheter. I løpet av de 100 år Norge har vært et selvstendig land, har vi utviklet oss fra å være et av Europas fattigste land til å bli et av de rikeste. Jevne levekår og demokratisk kontroll med naturressursene har vært avgjørende bidrag til denne utviklingen. Vi har i dag et bosettingsmønster, en infrastruktur og et samspill mellom offentlig og privat sektor som er et betydelig konkurransefortrinn i en globalisert verden. Det er en illusjon at Norge ikke kan unngå markedsliberalisme og EU-medlemskap. Vi kan velge. Vi kan ville noe med Norge!

Å ville noe

Senterpartiet vil at stortingsvalget 2005 skal være starten på en kursendring, der vi igjen evner og tør å gi oss mål og verdier for landet som nasjonalt fellesskap. Det som betyr noe for oss som fellesskap, må igjen bli viktig. Å ville noe med Norge, er å ta vare på og videreutvikle de bærebjelker det norske samfunn er bygd på. Å ville noe med Norge, innebærer at folk tar tilbake den råderetten som avgjør hvilket samfunn Norge skal være.

Farvel til nøytraliteten

Å ville noe med Norge innebærer først og fremst å utfordre de nøytrale i norsk politikk og samfunnsliv. Nøytralitet er et kjennetegn for en politikk som kun overlater til markedet å mene noe om hvilket næringsliv vi skal ha, hvilken kultur som skal prege våre liv, hvor folk skal bo, hvilken velferd vi skal ha. De nøytrale dekker seg bak ønsket om mangfold, men høster det motsatte. De nøytrale er ikke i stand til å ville noe med Norge - de har overlatt til markedet å bestemme hvordan Norge skal være.

Nasjonalstaten

Å ville noe med Norge er å styrke folkestyret og nasjonalstaten. Dette er noe annet enn å styrke staten. På samme måte som da den norske nasjonalstaten ble etablert, må folkestyret styrkes overfor vår tids embetsmannsstat. En styrket nasjonalstat forutsetter desentralisering av statens makt og ressurser. En styrket nasjonalstat forutsetter også fellesinstitusjoner vi kan stole på og være stolte av - ikke statlige organ frikoblet fra fellesskapshensyn og forpliktelser. Å ville noe med Norge er å motarbeide den holdning at politikk er formynderi. Et levende folkestyre er tvert om å løfte formynderiet ut av lukkede rom - enten de er private eller offentlige.

Ta hele Norge i bruk

Når Senterpartiet vil "Ta hele Norge i bruk" bygger det på en grunnleggende tanke om at vi både er forpliktet til og har interesse av å forvalte og nyttiggjøre oss hele landet. Vi har ikke bare rike naturressurser spredd over hele landet, vi har også et bosettingsmønster og en etablert infrastruktur som gjør at vi har en valgmulighet mange land ikke har - nemlig muligheten til å bestemme at landet skal være noe annet og noe mer enn de største byene.

Senterpartiet tar utgangspunkt i at lokalsamfunnet er en grunnleggende enhet i samfunnet. Skal vi skape velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn, kreves det en bevisst holdning til hvilke typer næringsaktiviteter og arbeidsplasser det må tilrettelegges for. Næringsutviklingen påvirker i stor utstrekning hvilket samfunn Norge skal være. Derfor stiller Senterpartiet seg ikke nøytral til hvilke næringer og hvilken næringspolitikk vi skal ha i landet. Den nøytrale tilskuerrolle regjering og stortingsflertall over lang tid har gitt seg selv i næringspolitikken, har gitt som resultat en vekst i privat tjenesteyting i sentrale strøk, og en dramatisk tilbakegang for industri og annen produksjon i distriktene. Denne utviklingen gagner verken distriktene eller byene.

Senterpartiet vil bryte den rådende næringsnøytraliteten, og erstatte den med en målrettet næringspolitikk til beste for hele landet. Senterpartiet vil benytte de rike naturressursene til verdiskapning og arbeidsplasser i hele Norge. Tradisjonelt produksjonsarbeid og tilhørende næringer må igjen anerkjennes og tilrettelegges for som framtidsrettet virksomhet. Yrkesfaglig utdanning og ingeniørfag må styrkes slik at vi blir i stand til å nyttiggjøre oss det ressursgrunnlaget vi faktisk har.

Det å prioritere på denne måten handler for Senterpartiet om å ta aktive grep for å gjøre hele Norge til et land der folk i alle landsdeler har stor tro på framtida. Dagens politikk har gitt oss omtrent hundretusen arbeidsledige. Bare aktive grep for å ta hele landet i bruk kan sette oss i stand til å gi arbeid til alle.

I en globalisert markedsøkonomi er det viktigere enn noen gang at vi ikke gir slipp på det konkurransefortrinnet samspillet mellom offentlig og privat sektor har gitt Norge.

Samfunnsansvar

Senterpartiet tar feste i et begrep om samfunnsansvar både i forhold til privat og offentlig sektor. Det er en illusjon at et samfunn og et næringsliv kan fungere hensiktsmessig og optimalt uten at både eiere, ledere og arbeidstakere viser samfunnsansvar og moral i forhold til de valg de tar og konsekvensene av disse.

Statens rolle

Den sentraliseringen som har skapt den sterke byveksten i Norge, kunne neppe skjedd i det omfang den har fått, uten at staten hadde ledet sine ressurser og aktiviteter inn mot sentrale strøk, og særlig hovedstadsområdet. Den sterke økningen i statlige investeringer i det sentrale østlandsområdet, er en side av dette. Tilsvarende har antallet statlige arbeidsplasser økt i dette området, men blitt redusert i landet ellers. Et særlig trekk er at overordnede stillinger og funksjoner blir sentralisert i enda større omfang enn underordnede stillinger, noe som gir nye sentraliseringseffekter. Dette handler om at ikke bare stillinger, men også makt, blir sentralisert.

For Senterpartiet dreier ikke dette seg bare om distriktspolitikk. Det er til syvende og sist et spørsmål om hvordan ressursene i landet skal fordeles og hva vi vil med landet.

Senterpartiet vil at staten først og sist skal sikre trygghet for innbyggerne - ikke bidra til utrygghet. En slik stat må kjennetegnes ved:

Kulturkampen

Sentraliseringen har skapt en stadig mer selvbevisst urban elite som framhever en bestemt type byliv og livsstil som det framtidsrettede, nært knyttet til bestemte typer stillinger og næringer. Dette i motsetning til distriktslivet og næringer i distriktet som gjerne blir framstilt som noe som hører fortiden til, eller i beste fall noe eksotisk og dermed politisk uforpliktende.

Med den styrke disse holdninger etter hvert har fått i dominerende miljøer, er det på høy tid at også disse kreftene blir utfordret på hva de vil med Norge. Den konflikten mellom by og land som blir forsøkt etablert av disse miljøene, avviser Senterpartiet.

Senterpartiet ser derimot disse holdningene som en del av en større kulturell kamp, der det er nasjonalstaten og de verdier som ligger til grunn for denne, som blir satt under press. Det er ikke bare distriktene, men selve ideen om et nasjonalt fellesskap som blir det egentlige problemet innenfor en slik virkelighetsoppfatning. Både ideen om at vi har ansvar for hverandre og de institusjoner som i praksis skal oppebære denne ideen, blir systematisk utfordret og forsøkt svekket. Individualisme, modernisering, oppdeling og privatisering er den nye tids orden. Felleskapsløsninger blir framstilt som foreldet tankegods. Å opprettholde et nasjonalt fellesskap, langt mindre etablere nye fellesskapsløsninger, er et fraværende tema i dominerende miljø. Å forsvare velfungerende løsninger blir framstilt som nostalgi.

Senterpartiet mener denne tenkningen ikke lenger kan møtes med forsvar for system og ordninger som har vært, men må gjøres til en kulturkamp om hvilke verdier Norge skal bygge på. Det er en grunnleggende ubalanse i det norske samfunn mellom det en stadig mer dominerende elite mener, og det folk flest ser og føler på. Denne ubalansen skaper utrygghet og avstand mellom ulike grupper i folket. Senterpartiet ser i denne sammenheng en mangeartet gruppe saker der partiets standpunkt handler om å ta verdimessig stilling for et nasjonalt fellesskap:

Det offentliges oppgaver

Å ville noe med Norge innebærer at vi må få en klar og tydelig oppgavefordeling mellom hva det offentlige skal ha ansvar for og hva som kan overlates til andre. Dette må også innebære en ny gjennomgang av hvordan det offentlige skal utøve sitt ansvar. Det kan ikke lenger være slik at styringsprinsipper hentet fra privat virksomhet skal anvendes på de deler av offentlig virksomhet der det er sentrale fellesoppgaver som skal løses.

Den såkalte moderniseringspolitikken har over lang tid kvernet ned det offentliges egenart. En slik politikk, der det blir tilslørt hvilke hensyn som er overordnet, svekker tiltroen til at offentlige oppgaver blir løst og fratar folk trygghet for at ansvar blir oppfylt som forventet. I dette ligger det at vi igjen må ta konsekvensen av at noen offentlige oppgaver må løses i forhold til overordnede samfunnsmessige mål og verdier.

Et nasjonalt kompromiss

Senterpartiet vil gå i spissen for å få til et robust nasjonalt kompromiss om en ny oppgavefordeling og en avklaring av hvilke offentlige oppgaver som skal løses etter overordnede prinsipper og ikke lenger underkastes bedriftsøkonomisk tenkning.

Det vil i en slik sammenheng være helt sentralt for Senterpartiet å definere infrastruktur og hvilke tjenester det offentlige skal ta ansvar for i forhold til den enkelte innbygger - uavhengig av hvor i landet vedkommende bor.

Det vil også være helt sentralt å sikre nasjonalt eierskap og/eller kontroll i forhold til interesser av nasjonal viktighet, som for eksempel vannkraft, drikkevann, olje/gass og fiskeressurser.

Norge - mer enn seg selv

Å ville noe med Norge, handler for Senterpartiet om å ta ansvar - også utenfor landegrensene. Vi i Norge må ta et valg. Skal vi fortsatt satse på aktiv humanitær bistand, diplomati og fredsbevarende styrker, eller skal vi være deltaker i offensive militære operasjoner? Skal vi som et lite og rikt land prøve å utgjøre en forskjell, eller skal vi sitte og se på at forskjellene i verden øker?

Senterpartiet vil at Norge skal bruke de mulighetene vår frie politiske stilling gir oss til å føre en aktiv internasjonal politikk. Vi vet at Norge utenfor EU kan gi viktige bidrag internasjonalt - hvis vi vil. Mer enn noen gang trengs det at også land som Norge fastholder forsvaret for folkeretten, menneskerettighetene og en solidarisk politikk for å gjøre verden mer rettferdig.

Å ville noe med Norge er at vi både som borgere og som fellesskap har et perspektiv som strekker seg utover oss sjøl.

3. Folkestyre - deltakelse og ansvar

Prinsipper

Trygge, selvstendige og ansvarlige mennesker er ryggraden i samfunnet. For Senterpartiet er det grunnleggende prinsipp en samfunnsorganisering der den enkelte får anledning til å ta ansvar for egen utvikling og for sine omgivelser. Arbeidet for en bedre framtid må derfor skje med utgangspunkt i enkeltmennesket.

Demokrati og demokratiske tradisjoner bygges nedenfra. Senterpartiet vil legge til rette for aktive og deltakende borgere. Innbyggerne og politiske partier skal sette dagsorden for den politiske debatten i kommuner, fylker og på landsplan. Et levende folkestyre forutsetter en aktiv samfunnsdebatt, og "rom for politikk". Med dette mener vi at avgjørelser skal tas så nært innbyggerne som mulig, og på bakgrunn av prosesser hvor alle har hatt mulighet til å delta og tilkjennegi sitt syn. Senterpartiet vil arbeide for et samfunn der folk lettere kan forstå sammenhengene i egen hverdag. I små enheter er det lettere å se helheter og forstå økonomiske, økologiske og sosiale sammenhenger.

Samfunnet skal styres gjennom et representativt demokrati der folket velger representanter som vedtar lover, regler og forvalter samfunnets felles ressurser. Beslutninger som krever skjønn skal tas av representative folkevalgte organ. Dette er ikke minst viktig når tilgjengelige ressurser skal fordeles.

Vårt demokrati skal være kjennetegnet av:

Utfordringer

Maktforholdene i Norge er i forandring. Demokratiet svekkes og vi opplever at beslutninger, kapital, næringsliv, arbeidsplasser og bosetting sentraliseres. Senterpartiet mener det er en sammenheng i endrede maktforhold og økt sentralisering. Vi vil derfor ha økt folkevalgt kontroll og styring over samfunnsutviklingen for å sikre viktige samfunnsinteresser. Vi ønsker en variert samfunnsstruktur, med bosetting og næring i hele landet. Makt og beslutninger må derfor legges til lavest mulig effektive nivå.

Senterpartiet mener at dette er de fire største utfordringene for folkestyret:

Styrke lokaldemokratiet gjennom desentralisering av ansvar og myndighet

Prinsipper

Senterpartiets politikk bygger på desentralisering av ansvar og myndighet. Nærhet og oversikt gir bedre forutsetninger for et aktivt folkestyre og bedre og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Vedtak bør fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår. I et land med store variasjoner både geografisk og befolkningsmessig, vil vi heller legge til rette for lokal handlefrihet og oppfinnsomhet enn å styre alt gjennom rigide lover, forskrifter og støtteordninger.

Demokratireform - en ny styring av Norge

Folkestyret i Norge må revitaliseres. Vi ser nå en samfunnsutvikling hvor det skapes stadig større avstand mellom folkevalgte og velgere, og hvor utøvelse av viktige politiske funksjoner sentraliseres til statlige myndigheter.

Statlig myndighet byråkratiseres og delegeres til foretak og såkalt profesjonelle styrer. Sykehusreformen, forvaltningsreformen innen vei og transport, post- og teletjenester, kraftproduksjon og omsetning m.m. har redusert innbyggernes påvirkningsmulighet på hvordan tjenesten utøves, enten påvirkningen går gjennom stemmeseddelen eller ved direkte engasjement,. Økt sektorisering, økt profesjonsmakt og mindre mulighet for samordning og handling på tvers av sektorer, er også til hinder for demokratiet.

Senterpartiet mener det må gjennomføres en demokrati- og forvaltningsreform bygd på følgende:

En finmasket kommunestruktur

Prinsipper

Et velfungerende, trygt og identitetsskapende lokalsamfunn, som gir muligheter, er en avgjørende forutsetning for at den enkelte skal kunne realisere sine planer og mål.

Kommunen er det forvaltningsnivået som står nærmest innbyggerne og dermed har best forutsetninger for å føre en politikk som er tilpasset lokale forhold. Senterpartiet vil styrke kommunens rolle i samfunnsutviklingen, og mener at en finmasket kommunestruktur er en grunnleggende forutsetning for å ivareta et variert bosettingsmønster og spredning av makt og innflytelse i samfunnet. Sammenslåing eller oppdeling av kommuner skal bare skje dersom et flertall av befolkningen i hver av de aktuelle kommunene ønsker det.

Utfordringer

Det lokale selvstyre er betydelig redusert og kommunenes økonomiske handlefrihet er kraftig svekket. Dette er resultatet av en villet politikk støttet av et varierende flertall på Stortinget. Både av hensyn til et aktivt deltakende folkestyre, og med tanke på konkurransekraft og verdiskaping, er det avgjørende at denne utviklingen snus.

Senterpartiet vil

Et sterkere regionalt forvaltningsnivå

Prinsipper

Senterpartiet mener at det er behov for et regionalt folkevalgt nivå, i tillegg til kommune og stat. Desentralisering av beslutningsmyndighet, en rasjonell og effektiv oppgavefordeling, utvikling av et konkurransekraftig næringsliv i alle deler av landet forutsetter et sterkt regionalt nivå. Dette er også nødvendig for å kunne ivareta en variert og finmasket kommunestruktur. Senterpartiet mener at god næringsutvikling, bærekraftig utvikling, demokratihensyn og arealbruk krever regional samordning og styring. Flere tunge velferdsoppgaver vil kunne løses mest effektivt på regionalt nivå.

Utfordringer

Den regionale forvaltning er i dag delt mellom fylkeskommunen, som er styrt av folkevalgte, og ulike statlige regionale etater. Dagens regionale organisering er byråkratisk og preget av uryddig geografisk inndeling, uklar arbeidsdeling mellom ulike instanser og et klart demokratisk underskudd. Senterpartiet mener derfor at det er behov for en forvaltningsreform der det regionale folkevalgte nivå videreutvikles for å styrke folkestyret på bekostning av embetsverket. Det regionale tiltaks- og utviklingsarbeidet, samt utviklingen av offentlig infrastruktur må samles og koordineres på en bedre måte som grunnlag for næringsutvikling, verdiskaping og bosetting. Dette innebærer at både politikkutforming, planlegging og virkemidler knyttet til blant annet samferdsel, næringsutvikling, areal- og miljøforvaltning, kultur, utdanning og kompetansebygging i betydelig grad desentraliseres fra statlig nivå til regionalt folkevalgt nivå.

Statens overtakelse av sykehusene og etableringen av statlige helseforetak var et feiltrinn. For å ivareta innbyggernes mulighet til innsyn og påvirkning vil Senterpartiet tilbakeføre eierskap og driftsansvar til et regionalt folkevalgt nivå.

Senterpartiet vil

Beholde og gjenvinne folkevalgt styring

Prinsipper

Demokratiet forutsetter aktive og deltakende innbyggere med tilhørighet til samfunnet. Senterpartiet vil styrke lokalsamfunnene innenfor rammen av nasjonalstaten. Senterpartiet mener derfor at det er Stortinget, som landets øverste folkevalgte organ, som skal legge de overordnede rammene for utviklingen i landet. Senterpartiet mener at det internasjonale samarbeidet skal skje mellom suverene og likeverdige stater.

Utfordringer

Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i en verden uten grenser, setter grenser for et levende folkestyre. Lokalsamfunnet opplever økt rovdrift på naturressursene og press mot livsmiljø, lokal kultur og næringsliv. Beslutninger som direkte eller indirekte angår fellesskapet, overlates til markedet. Samtidig svekkes de politiske styringsverktøyene vi har igjen.

Svaret er ikke å overlate mer makt til markedet, men å gjenvinne den folkevalgte styringsevnen. Vi må utvikle nye globale styringsmekanismer, og gi mer makt til det lokale og regionale nivå. EØS-avtalen bryter med viktige forutsetninger for en folkestyrt utvikling i Norge. Over lengre tid har et politisk flertall på Stortinget omgått Grunnlovens § 93 gjennom bit for bit å avgi suverenitet til overnasjonale organer.

En styrking av nasjonalstaten forutsetter blant annet at vi gjenvinner folkevalgt styring på viktige samfunnsområder på bekostning av embetsmenn, domstoler, direktorater, tilsyn, foretak og et såkalt fritt marked. Samtidig må det foretas en omfattende desentralisering av de oppgaver som skal løses av fellesskapet.

Senterpartiet vil

Avbyråkratisering og forenkling

Prinsipper

Senterpartiet vil ha en offentlig sektor som er effektiv, ubyråkratisk og har færrest mulig mellomledd, og mener det oppnås best gjennom en finmasket kommunestruktur og et sterkt lokalt sjølstyre.

Senterpartiet ser det ikke som noe mål at det offentlige skal ta seg av enhver fellesoppgave som skal løses. I spillerommet mellom markedet og det offentlig har vi en rekke fellesskap som går under betegnelser som «den tredje sektor» eller «det sivile samfunnet».

Utfordringer

Senterpartiet mener at dette er de tre viktigste utfordringene når det gjelder

avbyråkratisering og forenkling:

Gi enkeltmennesket armslag

Det norske samfunnet har etter hvert utviklet seg til et sektorsamfunn, forvaltet og styrt av etater, særlover og eksperter. Enkeltmennesket føler stadig sterkere avmakt, likegyldighet og handlingslammelse. Dette berører alle innbyggere i samfunnet, men ikke minst selvstendig næringsdrivende. Disse blir ofte møtt med lover, forskrifter og et skjemavelde som virker dempende på initiativ og oppfinnsomhet. Senterpartiet vil arbeide for en utvikling som igjen gir hvert enkelt menneske armslag og innflytelse i hverdagen.

Mindre stat - mer lokalt

Gjennom de siste tiårene har vi sett en utvikling der kommunene er blitt iverksettere av statlig politikk. Senterpartiet mener derimot at det offentlige tjenestetilbudet må tilpasses lokale forhold. Økt brukermedvirkning sikrer innbyggerne et tjenestetilbud som er bedre tilpasset deres behov. Aktiv deltakelse er videre med på å ansvarliggjøre folk som individer, og bidrar med dette til gode fellesskapsløsninger. Senterpartiet vil derfor styrke det kommunale sjølstyret på bekostning av statlig detaljregulering.

Slippe frivilligheten til

Den tredje sektor, som består av ulike samvirketiltak, frivillige organisasjoner, selvhjelpsgrupper og dugnadsgjenger, har solide røtter i norske lokalsamfunn. Senterpartiet mener at kommunene i langt sterkere grad bør oppmuntre innbyggerne til å gå sammen om slik samfunnsnyttig aktivitet som ikke er offentlig styrt. I denne sammenheng er det viktigere å stimulere til lokal oppfinnsomhet, enn å strømlinjeforme aktiviteter ved hjelp av rigide støtteordninger.

Senterpartiet vil

Rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet

Prinsipper

Senterpartiet ser på retten til likeverdig behandling i rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskets rett til vern om eget privatliv, som grunnleggende prinsipper i en rettsstat.

Personvern er viktig i et samfunn der mulighetene til overvåkning og kontroll er sterkt økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn i, eller kontroll med den enkeltes gjøremål. Senterpartiet erkjenner likevel at kampen mot kriminalitet begrenser den enkeltes frihet, og at det alltid må foretas en avveining mellom målet om en effektiv kriminalpolitikk og hensynet til et godt personvern.

Senterpartiet mener at ytringsfrihet er en forutsetning for et åpent demokrati. Senterpartiet vil arbeide for at denne friheten skal være reell, både i arbeidsliv og i privatlivet. For å ivareta personvernet og hensynet til privatlivets fred trengs en klar grensegang i lovverket for hvilke ytringer som kan tillates og hvilke som skal sensureres/forbys. Senterpartiet vil opprettholde forbudet mot grove voldsskildringer, blasfemiske ytringer, reklame for politisk budskap og livssyn i fjernsyn, kjønnsdiskriminerende reklame og reklame rettet mot barn. Senterpartiet vil videre opprettholde dagens vern mot rasistiske og hatefulle ytringer. Senterpartiet er imot en liberalisering av pornografilovgivningen.

Muligheten til åpen debatt og meningsutveksling er grunnleggende i et demokrati. Retten til å være informert er avgjørende for muligheten folk har til å delta i samfunnsdebatten. Senterpartiet mener at arbeidet i folkevalgte organer og offentlig forvaltning må foregå i mest mulig åpenhet.

Utfordringer

Sikre alle likeverdige muligheter i rettsapparatet

Skal de lovene og reglene samfunnet har satt som ramme om den enkeltes liv virke etter hensikten, må folk ha likeverdige muligheter til å få prøvd saken sin for rettsapparatet, uavhengig av evnen til å tale egen sak og personlig økonomi. Senterpartiet vil derfor utvide ordningen med fri rettshjelp til å gjelde flere saksområder, og gjøre den tilgjengelig for alle lavinntektsgrupper.

Sikre åpenhet i offentlig virksomhet

De siste årene er flere sentrale samfunnsinstitusjoner blitt omgjort til statlige aksjeselskap og foretak. Dette fører til at en lang rekke beslutninger fattes i lukkede rom uten folkets innsyn og innflytelse, noe som har vært en viktig del av Senterpartiets begrunnelse for å si nei til denne typen organisering av våre viktige samfunnsinstitusjoner. Et av de siste eksemplene var etableringen av de statlige helseforetakene. Senterpartiet vil derfor utvide offentlighetslovens virkeområde i forhold til de deler av offentlig virksomhet som er organisert som egne juridiske enheter (foretak m.v.).

Vi har også sett en økende tendens til at offentlig virksomhet krever lojalitet og pålegger de ansatte taushetsplikt. Dette kan være legitime prinsipper i konkurranseutsatt forretningsvirksomhet, men hører etter Senterpartiets mening ikke hjemme innenfor offentlig virksomhet, der åpenhet er en forutsetning for demokratisk kontroll.

Vedlikeholde og utvikle det offentlige rom

Senterpartiet vil grunnlovsfeste statens ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Statens ansvar for den faktiske ytringsmuligheten til individer og grupper blir dermed gjort synlig. Vedlikehold og utvikling av det offentlige rom løftes fram som et viktig offentlig ansvar. Dette er i tråd med det som lenge har vært erkjent av den norske staten. Offentlig finansiering av allmennskolen og universitetene, offentlig støtte til kunst og medier på norsk og på minoritetsspråk og offentlig støtte til organisasjoner er eksempler på en slik tradisjon. Det samme gjelder allmennkringkastingens særlige oppgaver og forpliktelser, samt regler mot monopolisert eierskap av massemedier.

Senterpartiet vil

4. Land og by - sammen på ny!

Prinsipper

Senterpartiet har som mål å skape optimisme og vekst i hele landet. Et variert bosettingsmønster med mange små og store lokalsamfunn er en av Norges beste kvaliteter. Gode lokalsamfunn i hele landet oppnår vi gjennom en offensiv distrikts- og regionalpolitikk der samspillet mellom by og land styrkes, og der en målrettet næringspolitikk legger til rette for aktivitet og arbeidsplasser både i byene, på kysten og i bygdene.

Regionalpolitikken som favner om hele landet skal skape vekst og utvikle likeverdige og gode levekår for innbyggerne. For å oppnå det mener Senterpartiet at vi må bygge sterke og selvstendige lokalsamfunn og regioner der innbyggerne i større grad enn i dag får mulighet til å bestemme over egen framtid og utnytte egne ressurser. Derfor vil Senterpartiet flytte makt og midler fra regjering og storting til et regionalt folkevalgt nivå og til kommunene. Når folkevalgte på lokalt og regionalt nivå får mer makt over næringsutvikling, samferdsel, ressursforvaltning, helse, kultur, utdanning og forskning, vil politikken i langt større grad enn i dag kunne tilpasses lokale og regionale behov. En slik organisering gir også større innflytelse for innbyggerne og bedre samordning av sektorpolitikken på lokalt og regionalt nivå.

Distriktspolitikken kommer i tillegg til regionalpolitikken og er rettet mot områder av landet som har spesielle utfordringer knyttet til store avstander og spredt bosetting. Sentraliseringen av folk og ressurser har økt betydelig de senere årene. Selv om mange snakker varmt om å endre denne utviklingen har det de siste tjue årene vært et flertall på Stortinget som har ført en sentraliserende politikk. Stortinget har i denne perioden gitt fra seg makt til markedet gjennom privatisering, og til fristilte statlige selskaper med smale sektorpolitiske mål. Dette er en viktig grunn til at distriktspolitiske målsettinger har tapt til fordel for snever markedsøkonomisk tenking.

Senterpartiet vil føre en offensiv distriktspolitikk der næringsutvikling langs kysten og i bygdene vil stå sentralt. Likeverdige tjenestetilbud i hele landet er et grunnleggende krav om vi skal nå målet om å opprettholde bosettingsmønsteret. Distriktspolitikk står ikke i motsetning til en aktiv bypolitikk. En god politikk for byene er nødvendig både ut fra den betydning byen har for sitt omland og ut fra de særlige utfordringene som spesielt storbyene har.

Utfordringer

Senterpartiet mener at dette er de viktigste distriktspolitiske utfordringene:

Stanse statens sentralisering av Norge

Senterpartiet vil arbeide for en samfunnsutvikling der folk får reell frihet til å velge bosted. Regjering og storting har gjennom en lang rekke beslutninger de siste årene fratatt mange denne grunnleggende friheten.

Statistikken viser oss at stadig flere melder flytting til byene på jakt etter arbeid og inntekt. For den enkelte trenger ikke flytting til sentrum være noe problem. Men for samfunnet blir summen av flyttinger uheldig, med pressproblemer i byene og fraflytting fra bygdene.

Stortingsflertallet har vært med på å forsterke de problemene vi nå ser i byene og i bygdene. Gjennom vedtak har statlig virksomhet vokst med 15 prosent i Oslo-regionen på 90-tallet, mens den statlige sysselsettingen i bygder og bygdebyer gikk ned med 8 prosent. En lang rekke såkalte omstillings- og moderniseringstiltak har både ført til at sentraladministrasjonene i offentlig virksomheter har vokst og ført til en sterk sentralisering innen de mange fristilte selskapene.

Nedgangen i statlig virksomhet i distriktene, utarming av kommunene, dårligere rammevilkår for primærnæringene og en passiv næringspolitikk har vært viktige årsaker til den sterke sentraliseringen. En sentralisering som fører til store samfunnsmessige kostnader. Gjennom en serie med uavhengige politiske vedtak har stortingsflertallet samlet undergravd deler av arbeidsmarkedet i distriktene. Senterpartiet vil arbeide for å få en ny politisk kurs der man snur dagens uheldige og kostbare utvikling. Gjennom bedre geografisk fordeling av statlig virksomhet, en styrket kommuneøkonomi, en målrettet næringspolitikk og bedre rammevilkår for primærnæringene, vil vi snu denne utviklingen.

Se også kapittel 3, 5 og 6.

Kompensere for lange avstander

Vi bor i et langt og spredt bebodd land. I Norge bor det 14 personer i snitt per km2, i EU-landene bor det i snitt 137 personer per km2. Vi har valgt å ta hele landet i bruk for å utnytte ressursene og mulighetene landet gir oss. Dette har gitt oss store inntekter og en noenlunde lik økonomisk utvikling i alle deler av landet.

Det langstrakte landet vårt gir enkeltpersoner, næringsliv og offentlige institusjoner avstandsulemper gjennom økte transportkostnader. Senterpartiet vil føre en politikk som kompenserer for de ekstra kostnadene de lange avstandene i Norge gir. En differensiert og lav arbeidsgiveravgift er et svært treffsikkert og godt virkemiddel som indirekte kompenserer for de økte kostnadene store avstander gir. Senterpartiet vil arbeide for å gjeninnføre en differensiert arbeidsgiveravgift.

I områder med store reiseavstander for folk ønsker Senterpartiet å redusere kostnadene til transport. Dette gjelder både for bruk av privatbil og ved en reduksjon av kostnadene ved bruk av kollektivtransport. Senterpartiet mener det er riktig å målrette avgiftspolitikken og å ha en fraktutjevningsordning på drivstoff, slik at de som ikke har et alternativ til privatbilen får lavere driftsutgifter med bruk av bil. Det å forbedre dagens ordninger med pendlerfradrag i forbindelse med arbeid, er et viktig tiltak for å kompensere for avstandsulemper.

Industrien i Distrikts-Norge er svært viktig for landets samlede verdiskaping. Transportutgiftene i Norge er høye, og det er viktig at vi har en samferdselspolitikk som reduserer utgiftene og en skatte- og avgiftspolitikk som kompenserer for høye transportkostnader innad i Norge. Det blir en omvendt vridning av konkurransevilkårene for industrien å ikke utjevne forskjellene i transportkostnader.

I kommuner med stort areal og store avstander er det naturlig nok dyrere å opprettholde et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Senterpartiet mener derfor at det må legges større vekt på de reelle kostnadene som store avstander og forvaltning av store areal gir.

Se også kapittel 5 og 12.

Utvikle attraktive lokalsamfunn med store muligheter for tilflytting

Skal bosettingsmønsteret kunne videreutvikles slik vi kjenner det i dag er det ikke nok å bremse fraflyttingen. Den demografiske utviklingen tilsier at vi må legge aktivt til rette for tilflytting. Det krever økt satsing på å utvikle arbeidsplasser tilpasset dagens høyt utdannede befolkning, gode tjenestetilbud og boliger eller tomteareal som gir bolyst. God plass og mye areal er et av bygdas store konkurransefortrinn i kampen om å få flere innbyggere. Senterpartiet ønsker å gjøre det enklere å fradele store og attraktive tomter. Infrastruktur som gir kort reisetid til byen og oppdaterte tilbud på breiband og mobilnett er nødvendige tilbud i dagens Bygde-Norge.

For å utvikle attraktive lokalsamfunn er det viktig at man har en politikk som styrker det lokale kulturtilbudet og idretten. Et variert tilbud bidrar til å skape møteplasser og bygge sosiale relasjoner. Kunst og kultur er viktig for å bygge opp lokal identitet og for å få nye opplevelser og impulser. Frivillighet, idrett og kultur er et hovedsatsingsområde for Senterpartiet. Vi vet hvor viktig et variert lokalt kultur- og idrettstilbud er for å skape gode lokalsamfunn.

Kommunene har flere viktige roller i forhold til utvikling av livskraftige lokalsamfunn; som arbeidsgiver, som etterspørrer etter produkter og tjenester, som produsent av tjeneste- og velferdstilbud og som tilrettelegger for ulike typer privat og offentlig virksomhet.

Effektutvalget (NOU 2004:2) konkluderer med at kommunesektoren, og statens politikk overfor denne sektoren, har meget stor betydning i forhold til distrikts- og regionalpolitiske mål. Dette begrunnes med at kommunens roller, som nevnt foran, er størst i mindre kommuner, utenfor de sentrale områdene av landet.

Det er derfor viktig at inntektssystemet for kommunesektoren tar høyde for de spesielle utfordringer små kommuner har i forhold til å drive fram næringsarbeid og yte gode velferdstjenester til sine innbyggere. Senterpartiet vil arbeide målrettet for å sikre balanse i kommunenes økonomi, og slik skape handlingsrom for utvikling av lokaldemokratiet. Sterke kommuner er viktig for å skape lokal aktivitet og nye arbeidsplasser.

Senterpartiet mener at en finmasket kommunestruktur er den beste garantien for gode og likeverdige tjenester i alle deler av landet. Nærhet mellom kommunen som tjenesteyter og innbyggerne er av avgjørende betydning. Nærhet til beslutninger gir påvirkningsmuligheter for den enkelte i forhold til egen hverdag. Fokus fra en aktiv ordfører og et kommunestyre med lokalkunnskap og vilje til initiativ, skaper klima for næringsutvikling. I tillegg viser undersøkelser at innbyggerne gjennomgående er mest fornøyd med tjenestene i de mindre kommunene.

De fleste kommuner i Norge sliter med store underskudd etter år med store reformer og økte oppgaver som ikke har hatt økonomisk inndekning. Senterpartiet vil gjenopprette den økonomiske balansen. Vi vil styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skatteøret, og vi vil gi kommunene full økonomisk kompensasjon ved gjennomføring av statlige reformer.

Se også kapittel 3, 9 og 13.

Beholde distriktspolitikken som et nasjonalt ansvar

Norge har et stort ubenytta handlingsrom både innenfor den brede distriktspolitikken (sektorene) og den smale distriktspolitikken (bedriftsretta virkemidler). Den politikken som føres gjennom de ulike sektorene har vært, og er fremdeles, viktigst for å sikre en balansert utvikling mellom by og land og utvikle lokalsamfunn med livskraft og vekstkraft. Senterpartiet vil derfor styrke de distriktspolitiske målsettingene i sektorpolitikken, og måle disse mot oppnådde resultater. De distriktspolitiske virkeområdene er utformet ut fra kriterier om avstand og spredt bosetting. Vår varierte geografi og bosetting gir forskjellige utfordringer som de politiske virkemidlene må tilpasses. Dette for å sikre utjevning mellom vekststerke områder og områder med lavere vekst. For å se dette i sammenheng er det viktig å beholde distriktspolitikken som et tydelig nasjonalt ansvar. Distriktspolitiske målsettinger må igjen nedfelles i de ulike sektorene.

Senterpartiet mener derfor at et av departementene må få et overordnet ansvar for samordning av distriktspolitikken. Departementet må også ha ansvar for utredning av konsekvensene for distriktspolitikken som en del av beslutningsgrunnlaget når regjering og storting skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om, samt evaluere distriktspolitiske konsekvenser av tidligere beslutninger.

Se også kapittel 2.

En målrettet næringspolitikk som bygger på lokale og regionale fordeler

Mye av den viktigste verdiskapingen i Norge er knyttet til uttak av naturressurser. Det gjelder blant annet landbruk og viktige deler av reiselivet, fiskeri- og havbruksnæringen og den kraftforedlende industrien. En næringsnøytral politikk, slik vi har hatt de senere årene, bygger ikke opp om våre særlige fortrinn på disse områdene. Senterpartiet vil avvikle næringsnøytraliteten og satse målrettet for å utvikle de områdene der Norge har særlige fortrinn.

Landbruk og reiseliv, fiskeri- og oppdrettsnæringen, kraftforedlende industri og petroleumsnæringen er mellom de viktigste ressursbaserte næringene i Norge. Selv om nærhet til ressursene ikke er like viktig som før, gir det konkurransefortrinn. For Senterpartiet er det en utfordring å sikre at mer av verdiskapingen i disse næringene kommer lokalsamfunnene til gode.

Landbruket er den næringen som har sterkest binding mellom arbeidsplass og boplass, noe som sikrer bosetting i bygdene våre. Landbruket er under press, både gjennom internasjonale avtaler og manglende nasjonal vilje til satsing. Senterpartiet vil opprettholde lokal produksjon av matvarer og kjempe for at alle land må ha rett til å produsere mat til egne innbyggere.

Reiselivsnæringen er stor i Norge, og har potensiale for ytterligere vekst. Det må utvikles et tettere samarbeid mellom landbruket og reiselivsnæringen. Det unike norske kulturlandskapet er en viktig faktor for opplevelsen av Norge som turistmål. Reiseliv og landbruk har slik en felles interesse i å opprettholde kulturlandskapet gjennom aktiv bruk. Det er også et stort potensiale for å utvikle bærekraftig turisme i og omkring verneområdene. Senterpartiet mener fellesskapet må bidra med slagkraftig markedsføring av Norge på våre markeder i utlandet.

Fiskeri- og oppdrettsnæringen står for store eksportverdier og har stor betydning for bosetting og aktivitet langs kysten. Senterpartiet ønsker at det fortsatt skal være en kopling mellom distriktspolitiske målsettinger og fiskeripolitikken. Det betyr en vektlegging av bærekraftig ressursforvaltning, lokalt eierskap til fartøyene og kystflåtens betydning for bosetting.

Store deler av kraftforedlende industri har redusert aktiviteten i Norge og flagget ut. Det er en stor utfordring å utvikle strategier for å sikre videre utvikling av denne industrien, som er svært viktig for mange lokalsamfunn. Først og fremst handler det om å gi tilgang til gunstige avtaler på kraft. Senterpartiet vil bidra til at industrien i Norge får slike utviklingsmuligheter på linje med de land vi konkurrerer med.

Utvikling av petroleumsnæringen i Norge har vært en suksess økonomisk, også når det gjelder å spre aktivitet ut over landet. Det har staten gjort gjennom å stille krav til selskapene i forhold til konsesjonstildelingene. Etter hvert som aktiviteten flytter seg nordover langs kysten er det for Senterpartiet viktig å stille krav til utbygger om at landbaserte aktiviteter også blir utbygd sammen med aktiviteten på sokkelen. Dette for å sikre at kompetanse og aktivitet kommer hele landet til gode. For Senterpartiet er det viktig å sikre bærekraftig utvinning av våre olje- og gassressurser der hensynet til andre ressurser, spesielt de unike fiskeressursene, blir ivaretatt på en framtidsrettet måte.

Ulike forskningsbaserte arbeid har pekt på at Norge ikke utnytter handlingsrommet vi har innenfor EØS i forhold til den såkalte smale distriktspolitikken. Senterpartiet vil arbeide aktivt for å utnytte dette handlingsrommet gjennom å styrke virkemiddelapparatet og øke de økonomiske rammene til den smale distriktspolitikken.

Se også kapittel 6 og 7.

Bygge Europas beste infrastruktur

Norge er et langstrakt land med spredt bosetting der næringslivet har til dels lange avstander til markedet. Avstand er en varig og naturgitt ulempe, og den differensierte arbeidsgiveravgiften ble blant annet innført som en transportbegrunnet kompensasjonsordning.

Senterpartiet vil satse på infrastruktur for å bygge ut næringsliv og velferd i framtida. I de siste årene har en i stadig større grad lagt kost-/nytte-vurderinger til grunn for prioritering av ulike prosjekt. Dette har hatt som resultat at folkerike områder de senere årene har fått prioritet framfor mer spredtbygde områder. Dette er ei utvikling som i liten grad tar næringslivet i resten av landet på alvor. En langt sterkere satsing på samferdsel, med særlig fokus på utbedring og bygging av veier, vil derfor være en av Senterpartiets hovedsaker i denne stortingsperioden.

Utbygging av den digitale allemannsretten, dvs. breiband til alle, har i mange år vært en av Senterpartiets kjernesaker. I byer og tettsteder, der markedet er stort nok, er det private aktører som bygger ut breiband, men i bygdene med store avstander og færre innbyggere uteblir tilbudet. Senterpartiet vil at staten skal gå inn og bidra til utbygging der markedet ikke fungerer. God digital infrastruktur er viktig for å få etableringer innen kompetansebaserte næringer i bygdene.

Se også kapittel 5.

5. Europas beste infrastruktur

Prinsipper

Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetting og næringsliv.

Det er et offentlig ansvar å sikre en godt utbygd infrastruktur i hele landet. En infrastruktur som legger forholdene til rette for næringsaktivitet og variert bosetting.

Bruken av offentlige veier skal være et offentlig felleskapsgode som i prinsippet skal være gratis. Trygge og gode veier er avgjørende for å nå målet om å ta hele Norge i bruk. Standarden på norske veier skal være så god at ulempene med store avstander i Norge blir redusert.

Samfunnet må ta ansvar for å ha et godt utbygd kollektivtilbud i hele landet, både sjø og luftveien er viktig for å oppnå dette. Kollektive transportmidler skal være tilrettelagt for personer med funksjonshemming. Godt utbygd kollektivtilbud i hele landet er viktig for å få en effektiv trafikkavvikling og for å forhindre trafikkulykker.

Senterpartiet mener at posttjenestene er en viktig del av den totale infrastrukturen i samfunnet og vil derfor arbeide for å stanse den pågående liberaliseringen på dette området. Breiband og fast- og mobiltelefon er viktig infrastruktur som alle innbyggere skal ha tilgang til. Det er en offentlig oppgave å sikre god tilgang til posttjenester, breiband og teletjenester i hele landet, til lik pris.

Utfordringer

Senterpartiet mener det er ingen grunn til at vi i Norge med vår kronglete geografi og store avstand til markedene, ikke skal kunne kompensere med å utvikle Europas beste infrastruktur. Intensivert veibygging, veivedlikehold og rassikring, gratis ferje på fylkes- og riksveinettet, godt mobilnett, høyhastighetsnett og satsing på kollektivtrafikk må være hovedpunktene i en storsatsing på samferdsel.

For å nå målet om Europas beste infrastruktur, mener Senterpartiet at landet står

overfor følgende hovedutfordringer:

Senterpartiet vil ha en mer offensiv samferdselssatsing gjennom hele stortingsperioden. Bevilgningene må økes og det må bli en sterkere lokal styring i forhold til hvordan midlene skal brukes.

Gode veier i hele landet

Over hele landet bærer veiene preg av manglende vedlikehold og oppgradering. Særlig gjelder dette fylkesveier og riksveinettet, men også deler av stamveinettet.

Vi trenger velfungerende transportkorridorer gjennom landet. Transportkorridorer som binder distrikter og sentrale strøk sammen, og som gir god tilknytning mellom Norge og utlandet. På samme måten er det viktig med et godt sekundærveinett for å redusere transportkostnader og øke regulariteten for næringstransport over hele landet. Skal vi dra nytte av det mangfoldet av virksomheter og kompetanse som fins, må tilførselsveiene internt i fylkene ha god standard. Riksveier og fylkesveier betyr mye for å sikre bosettingen og som transportnett for viktig eksportrettet industri. Det trengs et betydelig økonomisk løft i veiinvesteringene skal en klare å møte de store utfordringene en står overfor.

Utbygging av vei er en offentlig oppgave. Senterpartiet mener at finansieringa av nye veiprosjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter. I dag er en for stor andel av samferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering. Bompengeprosjekter kan være et supplement der det blir tatt lokalt initiativ til dette. Geografisk avgrenset bensinavgift kan være et annet alternativ.

Riksveiferjene er å regne som del av veinettet og bør derfor i prinsippet være gratis, slik de er det i Finland og Sverige.

Senterpartiet vil

Kollektive løsninger både i by og bygd

Senterpartiet ønsker å styrke kollektivtransporten. Gjennom lokale tilpasninger er det et mål å ha et godt utbygd kollektivtilbud i hele landet. Ved persontransport over større avstander og i byene er målet at kollektivtilbudet skal være så godt at disse transportløsningene blir et naturlig førstevalg. Kollektivtrafikken skal utvikles til et av hovedelementene i transportsystemet i de store byområdene. Det vil gi et bedre transporttilbud, bedre trafikkavvikling og bedre miljø.

Kollektivtransporten i distriktene er særlig rettet inn mot behovene i forhold til den lovpålagte skoleskyssen, tilgjenglighet til senterfunksjoner i distriktene og mot regionsentra. Det er viktig å videreutvikle kollektivtilbudene i Bygde-Norge. Ordninger som "Trygt hjem for en femtilapp" har vist at fleksible transportordninger kan være et godt verktøy. Offentlige tilskudd til kollektivtransport bør ha innebygde elementer som gjør det attraktivt å øke passasjertallet.

Senterpartiet vil

Sjøveien - en viktig del av transportnettet

For Kyst-Norge er sjøveien en viktig del av transportnettet. Om lag 40 prosent av all godstransport, går i dag på kjøl. Sjøtransport er et miljøvennlig alternativ til transport på vei, og det er derfor viktig å legge til rette for at mer gods kan flyttes fra bil til båt. Dersom dette skal bli en realitet, må det legges til rette for gode overganger mellom de ulike transportmidlene.

Sjøtransporten har de senere årene fått et økt antall nye og økte gebyr og avgifter i statlig og kommunal regi. Dette kan true sjøfartens konkurranseevne overfor transport på vei og i lufta.

Også denne transportåra må sikres bedre enn en ser i dag, og det må legges til rette for at transport på kjøl blir en naturlig del av infrastrukturen.

Senterpartiet vil

Fiskerihavner

Senterpartiet vil understreke verdien fiskerihavnene har for næringsvirksomhet og bosetting langs kysten. Fiskerinæringa er en av Noregs mest verdifulle næringer, gode fiskerihavner er en forutsetning for økt verdiskaping og foredling av fiskeråstoffet.

Senterpartiet vil

Tid for tog

Etter 150 år med jernbanedrift i Norge, mener Senterpartiet at tiden er inne for et sporskifte på dette området. Det fortjener både folk, næringsliv og miljø. Vi mener at det eksisterende jernbanenettet må fornyes slik at toget blir tidsmessig og kostnadsmessig konkurransedyktig både på gods- og persontransport. En vekst i volum og hyppigere avganger må legges til grunn for dimensjoneringen av framtidas banenett. Utbygging av jernbanen vil være viktig for å dempe veksten i biltrafikken i deler av landet. Det er viktig å videreutvikle togtilbudet også på linjer som i dag har mindre belegg for å sikre et bredest mulig transport- og kollektivtilbud. Toget må ha et stoppmønster som gir de reisende et godt tilbud.

Senterpartiet vil

Et godt flytilbud i et langstrakt land

Opprettholdelse av dagens flyplasstruktur og videre utvikling av flytilbudet er viktig for å redusere reisetida mellom ulike deler av landet. Også for deler av godstransporten er et godt utbygd flytilbud over hele landet viktig.

Senterpartiet vil

En tryggere og mer miljøvennlig transportsektor

Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken må legges til grunn for prioriteringene innen samferdselssektoren. Vi må også arbeide målrettet for å redusere de miljøproblemene som transportsektoren skaper.

Tryggere transport

Nullvisjonen sier at vi i framtida ikke vil akseptere alvorlige ulykker i trafikken. Det vil si at vi i all transportplanlegging må arbeide for å få et transportsystem der dødsulykker, livstruende skader og skader som gir varig helsetap, ikke skal skje.

Senterpartiet vil

Mer miljøvennlig transport

Transportsektoren skaper globale miljøproblemer gjennom utslipp av klimagasser og lokale problemer med luftforurensing og støy. Et godt kollektivtilbud og overføring av gods fra vei til bane og sjø, er viktig for å redusere miljøproblemene fra transportsektoren. Det må arbeides aktivt for å utvikle og få mer bruk av miljøvennlige kjøretøy. Støy fra transportsektoren er den viktigste enkeltkilden til de store støyproblemene mange er berørt av. For Senterpartiet er det viktig at det nasjonale målet om å redusere støyplagen med 25 prosent i forhold til 1999-nivå innen 2010 blir nådd.

Senterpartiet vil

Posttjenester, mobilnett og breiband i hele landet

Posten skal fram

Senterpartiet mener at posttjenestene er en viktig del av den totale infrastrukturen i samfunnet og vil derfor arbeide for å stanse den pågående liberaliseringen på dette området. En liberalisering og deregulering av posttjenestene kan føre til store geografiske forskjeller i forhold til hvilke posttjenester som tilbys og prisene på tjenestene.

Senterpartiet mener at distribusjon av post skal være en infrastrukturtjeneste der samfunnet har et ansvar for å gi likeverdige tjenester over hele landet. Det er viktig at konsesjonskravene til Posten settes slik at dette kan oppfylles. Alle basistjenester (formidling av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 20 kg) skal være tilgjengelig i alle kommuner.

Senterpartiet vil

Digital allemannsrett - breiband til alle - til lik pris

Senterpartiet vil ha en offensiv politikk for å utnytte de mulighetene som ny teknologi gir. Breiband er viktig infrastruktur i byggingen av dagens samfunn, og utbyggingen må ses på samme måte som når det offentlige i sin tid bygde ut strøm- og telefontjenester i hele landet. En digital allemannsrett, breiband til alle, vil gi folk og bedrifter større valgfrihet når det gjelder hvor en vil bo eller etablere seg.

Breiband opphever i stor grad de avstandsulempene som måtte eksistere. Teknologien gir store muligheter for næringsetablering og utvikling i hele landet. Offentlige og private tjenester kan tilbys like lett over hele landet. Breibandsnett kan gi bedre og lettere tilgjengelige helsetjenester, og gjennom telemedisin kan institusjonenes spesialistkompetanse nå helt ut til legekontor i kommunene. Breiband gir store muligheter innen utdanning, kunnskaps- og forskningsformidling, kultur og underholdning. Gjennom en lett tilgjengelig og åpen elektronisk offentlighet, og med nye former for deltagelse og diskusjon, er breiband også en demokratiserende teknologi.

For Senterpartiet er det et mål at alle husstander, private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et framtidsrettet høyhastighetsnett, og at det ikke skal være geografiske prisforskjeller. Det trengs en sterk satsing for å få en raskere utbygging, og det offentlige må ta sterkere styring over utviklingen for å sikre alle tilgang. Det må opprettes et fond for kommuner og fylker for å stimulere til raskere utbyggingstakt.

Senterpartiet vil

Mobiltelefoni

I dag har langt fra alle gode forhold for bruk av mobiltelefon. Spesielt gjelder dette spredt bebygd strøk, både på kysten og i fjellbygdene. Dette er en ulempe for næringsutøverne og i tillegg en sikkerhetsrisiko.

Senterpartiet vil

6. Målrettet nærings- og nyskapingspolitikk

Prinsipper

Næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet og bidra til høy sysselsetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter en massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje, på utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn og på vedlikehold og utbygging av infrastruktur. Uten verdiskaping og arbeidsplasser blir det ingen velferd å fordele.

Senterpartiet vil videreutvikle "den norske modellen", basert på en blandingsøkonomi, der privat initiativ og entreprenørskap utnytter markedsøkonomien, med det offentlige i en aktiv, understøttende og korrigerende rolle. Næringslivet preges av økende mangfold og ulike behov. Konkurransen mellom bedrifter og mellom nasjoner dreier seg om jakten på konkurransefortrinn. Dette tilsier at næringspolitikken på en helt annen måte enn før bør rettes inn mot å identifisere norske fortrinn og styrke disse gjennom valg av næringspolitiske virkemidler. Senterpartiet vil utvikle og forsterke de konkurransefortrinn vi har ved at vi er et lite land med en god og effektiv offentlig sektor, sterke nettverk og viktige næringer lokalt, regionalt og nasjonalt.

Senterpartiet vil arbeide for forenklinger i lover og regelverk og vil sikre næringslivets konkurranseevne gjennom langsiktige rammevilkår, blant annet skatter og avgifter.

Utfordringer

Senterpartiet vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder, som for eksempel marine næringer, skipsfart og verftsindustri, energi, olje og gass, reiseliv, matproduksjon, treforedling og IKT.

Senterpartiet vil satse mer på å styrke norsk industri og vareproduksjon. Gjennom forskning og utvikling må kunnskapsinnholdet i norskproduserte varer og tjenester økes for å sikre konkurransekraft i det internasjonale markedet. Det er nødvendig med økt innovasjonsevne og knoppskyting fra eksisterende bedrifter, samt stadig flere nyetableringer fra universitet og forskningsmiljø.

En grunnleggende forutsetning for å legge til rette for utviklingen av næringslivet i hele landet er en kvalitetsmessig god og funksjonell offentlig infrastruktur - alt fra helse-, omsorgs- og utdanningsinstitusjoner og kultur til veier, kollektivtransport og elektroniske

kommunikasjonssystemer.

Små og mellomstore bedrifter vil være ryggraden i en framtidsrettet næringssatsing i Norge, og de økonomiske rammevilkårene må legges til rette for slike bedrifter. En desentralisert bedriftsstruktur med mange mindre bedrifter, gir god fleksibilitet og tilpassingsevne, og er den beste sikkerhet for miljø, arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det er imidlertid også viktig å ta vare på og videreutvikle større bedrifter som drivkrefter for økonomisk utvikling samt forskning og utvikling i næringslivet.

Innovasjon og nyskaping er avhengig av at det finnes mennesker som både kan og vil skape noe som er nytt og nyttig. Vi må mobilisere flere til å drive med nyskaping gjennom relevant opplæring og ved å skape positive rollemodeller av de gründerne som lykkes.

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer innenfor den generelle næringspolitikken:

Satse på norsk industri og vareproduksjon

Senterpartiet vil satse målrettet på nyskaping og innovasjon i eksisterende næringsliv. Bevisst arbeid med knoppskyting, utvikling av og kommersialisering av nye produkt vil gi nye arbeidsplasser.

Norsk næringsliv har konkurransefortrinn i form av kapital, høgt utdanningsnivå i befolkningen og relativt lave kostnader for høgt utdanna arbeidskraft. Derimot taper norske bedrifter ofte konkurransen på tradisjonell prisdrevet arbeidsintensiv produksjon.

Senterpartiet vil satse på videreutvikling av norsk industri og vareproduksjon gjennom forskning og utvikling og økt fokus på kunnskapsinnhold i produkter og tjenester.

Senterpartiet vil satse på eksisterende næringsliv gjennom

Offensiv satsing på nye næringer og tjenesteproduksjon

Kunnskap, kompetanse, forsknings- og utviklingsarbeid er grunnlaget for utvikling av nye næringer og ny tjenesteproduksjon. Ny teknologi og nye kommunikasjonsløsninger gir distriktene muligheter til å utvikle slike næringer, basert på lokalt engasjement og kompetanse. Samspillet mellom et aktivt og verdiskapende næringsliv og utdannings- og forskningsinstitusjoner skal gi byer og distrikter i hele landet mulighet til å utvikle nye bedrifter og nye arbeidsplasser.

Senterpartiet mener det er viktig å satse på et systematisk og formalisert samspill mellom forskning/utvikling, næringsliv og offentlig sektor, som grunnlag for nyskapings- og produktutviklingsarbeidet. Utdanningsinstitusjonene spiller en nøkkelrolle her.

Senterpartiet vil noe med Norge. Gjennom offensiv og målrettet satsing vil Senterpartiet bygge opp under kunnskapsbasert næringsliv. Kompetanse gjør Norge attraktivt på mange felt. Det er imidlertid stort behov for innovasjon i eksisterende bedrifter og flere nyetableringer. Dette fordrer rammebetingelser som gir mulighet for å satse på FOU og kunnskapsbasert næringsliv. Norge trenger målrettede tiltak for innovasjon og nyskaping.

Senterpartiet vil:

Øke kapitaltilgangen

Næringsutvikling i Distrikts-Norge er avhengig av tilgang på risikovillig kapital. Mens den private økonomien blir stimulert med historisk lavt rentenivå, er næringer i distriktene stadig oftere å finne blant taperne i kampen om risikokapital. Senterpartiet mener de politiske føringene for offentlige støtteordninger, samt styringen av risikovillig kapital, må rettes bedre inn mot små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Det er likevel lite tilgjengelig kapital for bedriftsetableringer i en tidligfase. Dette er særlig gjeldende i distrikter og regioner med svakere utbygd offentlig sektor og svakere og mer ensartet næringsliv. Private investorer er spesielt interessante kapitaltilbydere fordi de vanligvis har klare preferanser i retning av investeringer i nyetableringer og unge bedrifter i geografisk nærhet. Det profesjonelle segmentet av investorene tilbyr i tillegg kompetent kapital, dvs. nettverk og kompetanse i tillegg til kapital.

Senterpartiet mener at det må settes av 20 milliarder kroner i kapitalbase til regionale næringsfond, hvor avkastningen forvaltes i samarbeid mellom regionalt forvaltningsnivå og Innovasjon Norge. Det forutsettes etablert et samarbeid på regionalt nivå som også inkluderer næringsaktører og private investorer.

Senterpartiet vil

Utvikle regionale klynger

Senterpartiet mener at regionale og sentrale styresmakter i større grad må ta på seg rollen som kobler og arenabygger, spesielt i distriktene. De lokale nettverk representerer et stort potensiale for nyskaping. Med økende globalisering, stor dynamikk i markedene, og stadig raskere teknologiutvikling, blir tilgang til ny kunnskap avgjørende for å kunne realisere dette potensialet. På regionalt nivå nyttes i økende grad "klynger" som modeller for slik tenking. Erfaring fra andre land viser stor effekt dersom en "klyngemotor" blir identifisert og vitalisert samtidig som manglende kompetanse blir tilført.

Senterpartiet mener det er behov for solide offentlige institusjoner, et kompetent økonomisk lederskap og en framtidsrettet utvikling satsing på ny teknologi, for å utvikle samspillet mellom ny og gammel industri. Samspillet tradisjonell industri/ny teknologi sammen med vellykka nettverksbygging mellom næringslivet og universitet, har vist seg å være en suksessfaktor i andre land. Senterpartiet mener vi kan lære mye av dette. I tillegg er gode kommunikasjoner og et effektivt transportsystem en viktig forutsetning for utvikling av næringslivet. Det regionale innovasjonssystemet bør utvikles videre. Senterpartiet vil styrke SIVA sin rolle innenfor utviklingen av både fysisk og organisatorisk infrastruktur for nyskapning.

Senterpartiet vil

Sikre lokalt og nasjonalt eierskap

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å sørge for spilleregler og ta i bruk virkemidler som sikrer et lokalt og nasjonalt eierskap. Senterpartiet er overbevist om at vi gjennom et samspill mellom en aktiv nasjonalstat og et i hovedsak privat og norskeid næringsliv, best kan trygge norske ressurser og norske interesser på globale markeder.

Det er en interessekonflikt mellom aktivt og passivt eierskap, mellom privat og offentlig eierskap, og mellom nasjonalt og multinasjonalt eierskap. Senterpartiets hovedlinje er å legge til rette for aktivt, privat og nasjonalt eierskap. Jo mer aktivt og personlig eierskapet er, desto gunstigere skal rammebetingelsene være. Som i andre land må næringspolitiske prioriteringer utformes slik at dette kan ivaretas.

En gunstig næringsutvikling er ikke bare avhengig av om eierskapet er offentlig eller privat, men også av hvordan det utøves. Samfunnet er tjent med mer langsiktig og stabilt eierskap enn vi ser i dag. Klare politiske mål må ligge til grunn for offentlig eierskap, og offentlig eierskap av noe omfang og varighet skal være aktivt. Gode argumenter for offentlig eierskap er forvaltning av naturressurser, bygging og drift av nødvendig infrastruktur, og sikkerhetspolitiske hensyn.

Senterpartiet mener at næringslivet er best tjent med et aksjemarked som er ryddig og oversiktlig både for profesjonelle investorer og småsparere. Det er viktig å bedre kapitaltilgangen til næringslivet fra private, også småsparere. Dette er gunstig for å øke nyskapingen og opprettholde et robust næringsliv i Norge, eid av norske aktører.

Senterpartiet vil

Forenkle lover og regelverk og få langsiktige rammevilkår

Næringslivet har i de siste årene stått overfor stadig økte avgifter og kostnader, samt økt skjemavelde som følge av omorganiseringer og omstrukturering innenfor den offentlige forvaltning.

Senterpartiet vil understreke at det er viktig at konkurranseutsatt næringsliv ikke pålegges nye konkurransevridende nasjonale avgifter som resultat av omlegginger og omorganiseringer innen offentlig byråkrati og gebyrfinansierte tilsyn.

EØS-avtalen og tolkningen av den har ført til økte kostnader for mange norske bedrifter. Både den økte byråkratiseringen og for eksempel høgere arbeidsgiveravgift for deler av norsk næringsliv, har vært skadelig for mange bedrifter i Distrikts-Norge.

Differensiert arbeidsgiveravgift var et effektivt og ubyråkratisk virkemiddel for å legge forholdene til rette for økt verdiskapning og nye arbeidsplasser i distriktene. Senterpartiet vil arbeide for å gjeninnføre en god ordning med differensiert arbeidsgiveravgift.

Senterpartiet vil arbeide for å forenkle lover og regler, fjerne byråkrati og regelverk samt sikre større langsiktighet når det gjelder skatter og avgifter for næringslivet, slik at aktørene og eierne i næringslivet har større forutsigbarhet og samlet sett står sterkere i konkurransen på markedene. Regelverket knyttet til næringsvirksomhet i primærnæringene må gjøres enklere enn i dag uten at dette skal innebære en skjult strukturendring. Det må vises større fleksibilitet i praktiseringen av EØS-regelverk knyttet til primærnæringene og næringsmiddelindustrien.

Senterpartiet vil

Utnytte offentlig sektors drivkraft

En god og effektiv offentlig sektor sammenlignet med andre land er et konkurransefortrinn. Det økte antall lover, regler og forskrifter, innebærer at offentlig sektors betydning for næringslivets konkurranseevne har økt. Samtidig har større krav til kunnskap og kompetanse i bedriftene gjort disse mer avhengig av offentlig satsing på ulike former for forskning og utvikling (FoU), utdanning og andre virkemidler som kan bidra til å gi norsk næringsliv et konkurransefortrinn internasjonalt.

Globaliseringen og den internasjonale konkurransen har således medført økt gjensidig avhengighet mellom offentlig og privat sektor. Selv om Norge har bygget ned det tradisjonelle konkurranseutsatte næringslivet, rangeres Norge på topp sammen med de andre nordiske landene i nesten alle internasjonale sammenligninger av velstand og velferd.

Den viktigste forklaringen kan være at Norge i internasjonal forstand har en god og effektiv offentlig sektor, som igjen bidrar til at produktiviteten i det norske samfunnet er høgere enn i de fleste andre land. En effektivisering, desentralisering og forenkling av offentlig sektor kan bidra til ytterligere å øke produktiviteten i samfunnet, styrke næringslivets konkurranseevne og bli en drivkraft i fornyelsen av norsk næringsliv.

Et hovedansvar for det offentlige er å sikre et godt utviklet rettledningsapparat i alle regioner/fylker.

Senterpartiet vil

Utvikle entreprenørskapsholdninger hos barn og unge

Dagens unge er morgendagens næringsetablerere. Senterpartiet vil utvikle skolen slik at den blir en viktig medspiller i kommunal utvikling. Barn som får utvikle det de er gode på, får sjøltillit og tro på egne krefter. Det er viktig at skolen i større grad åpner opp mot lokalsamfunnet og evner å se seg sjøl som en viktig bidragsyter til næringsutvikling og vekstkraft i kommunen.

På nasjonalt nivå ønsker Senterpartiet å stimulere til innovasjon og nyskaping gjennom å støtte og bygge opp under personer og team som kan hevde seg internasjonalt. Vi må fremme norsk kunnskap og norsk høyteknologi i dag, og vi må tore å gi oppmerksomhet og status til våre fremste forskere og innovatører. Vitenskaplig arbeid må få høgere status og det må bli akseptert å gå fra forskning til forretning.

Vi må tore å satse på kvalitet og vi må bygge mer på de nasjonale satsinger som allerede er gjort, for eksempel innen de viktigste forskingstematiske områder; bio, IKT, marin og energi/miljø og de nasjonale "Senter for fremragende forskning" (SFF). I dag er det for liten sammenheng mellom de tematiske satsingsområdene innen forskning, ulike nærings- og bransjevirkemidler og SFF-ene.

Senterpartiet mener vi må legge lista høgt for de områdene vi skal satse på og tilføre nok ressurser over tilstrekkelig lang tid til at målene kan nås. Samtidig er det viktig å avslutte forskingsprogram som ikke når sine mål.

Senterpartiet vil

Få flere kvinner inn i næringslivet

Norge er det eneste nordiske landet som ligger under OECD-gjennomsnittet for nyetableringer for kvinner. Senterpartiet mener vi må erkjenne at kvinner trenger en gründerpolitikk med andre strategier og kriterier. Det bør utvikles alternative miljø som kan sette denne politikken ut i livet. For eksempel er det i USA et mangfold av stiftelser og universitet som støtter innovasjon for kvinner.

Senterpartiet vil

Jordbruk, skogbruk og utmark - mangfoldig og livskraftig

Prinsipper

Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig fellestrekk ved jordbruk, skogbruk og utmarksnæringene. Disse næringene er sentrale for å oppfylle viktige samfunnsmål som å forsyne landet med de matvarene vi har naturlig grunnlag for å produsere, danne grunnlag for et desentralisert næringsliv og opprettholde et desentralisert bosettingsmønster. Næringene er også viktig for langsiktig forvaltning av jord- og skogressursene i landet, og for å ta vare på artsmangfoldet og kulturlandskapet.

Norsk landbruks viktigste oppgave er å produsere trygg og ren mat. Dette er et gode for samfunnet. Et livskraftig Norge krever et livskraftig landbruk. Det innebærer et landbruk hvor det er rom for både små og store enheter og hvor man oppmuntrer til lokalt mangfold og kreativitet. Landbrukets betydning for et levende Distrikts-Norge er stor. Det er derfor avgjørende å ivareta en variert bruksstruktur. Et effektivt importvern er en grunnleggende forutsetning for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk.

Alle land må ha rett og en moralsk plikt til å sikre egen matforsyning og ha et variert landbruk som gjør dette mulig.

Senterpartiet ser landbrukspolitikken som en av grunnpilarene i distriktspolitikken.

Utfordringer

Norge har rike beiteressurser, et kaldt klima og små eiendommer. Den internasjonale kampen om billig mat vil Norge aldri kunne vinne. Men Norge har et ansvar for å bidra med sin del i å sikre verdens matvaresikkerhet. Senterpartiet vil føre en landbrukspolitikk som legger grunnlag for å utnytte landets ressurser til matvareproduksjon.

Landbrukspolitikken de siste tiårene har gjort at lønnsomheten i landbruket har falt, og at landbrukets mulighet til å bidra til viktige samfunnsoppgaver er svekket. Et sterkt landbruk i hele landet er viktig for å sikre bosetting og sysselsetting, og for å ivareta kulturlandskap og miljø. Landbrukspolitikken må ta utgangspunkt i landbrukets betydning for samfunnet og en grunnleggende respekt for eiendomsretten.

Nye teknologiske løsninger, andre produksjonsformer og skiftende rammebetingelser gjør at landbruket er ei næring som har gått gjennom store omstillinger. Den varierte bruksstrukturen har sikret Norge et miljømessig godt landbruk, med god dyrevelferd og god kvalitet på de produserte produktene. Senterpartiet arbeider for en landbrukspolitikk som skal videreutvikle bredden i norsk landbruk. En videre industrialisering av norsk landbruk vil føre til at dagens gitte konkurransefortrinn vil bli svekket. Senterpartiet vil derfor ha en omlegging av landbrukspolitikken. Landbrukspolitikken må fokusere på de mulighetene et variert landbruk gir. De økonomiske rammevilkårene, som legges i jordbruksoppgjøret, må sikre lønnsomheten for en variert matvareproduksjon. For at ungdom skal velge å satse på en framtid i landbruket, må virkemidlene for unge som vil satse forbedres.

Et mangfoldig land krever en mangfoldig landbrukspolitikk. En liberalisering av landbrukspolitikken er ikke forenlig med de mange oppgaver som er tillagt landbruket. Det foreligger forslag om en sterkere liberalisering av handelen med mat i WTO. Det er for Senterpartiet viktig at Norge tar klare posisjoner og skaffer seg gode allianser for å sikre alle lands rett til egen matproduksjon i det internasjonale regelverket for handel med mat. Gjennom en aktiv bruk av de landbrukspolitiske virkemidlene vil Senterpartiet utnytte det handlingsrommet dagens og eventuell nye handelsavtaler gir for å sikre et variert norsk landbruk.

Målet for landbrukspolitikken er å få produsert trygg mat, ha livskraftige bygder og å skape optimisme i næringen. Senterpartiet vil videreføre en variert bruksstruktur.

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer når det gjelder landbrukspolitikken

Sikre et fortsatt sterkt importvern

Senterpartiet mener at Norge, som andre land, må ha rett til å verne om sin nasjonale matproduksjon, blant annet ved hjelp av et effektivt importvern.

Senterpartiet mener at Norge må arbeide aktivt for at prinsippet om matsuverenitet legges til grunn og anerkjennes internasjonalt. Dette prinsippet er blitt stadig mer sentralt i internasjonal debatt om landbruk, sult og fattigdom. Matsuverenitet innebærer blant annet at ethvert land må ha mulighet til å bestemme sin egen matpolitikk, inkludert å sette i verk de støtte og beskyttelsestiltak de finner nødvendig for å sikre bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Samtidig innebærer prinsippet at at alle former for dumping og subsidier av eksport må fjernes. Senterpartiet mener at Norge bør legge dette prinsippet til grunn for sin egen landbrukspolitikk og arbeide for at det anerkjennes internasjonalt gjennom FN og WTO.

90 prosent av verdens matproduksjon krysser ingen landegrenser. Internasjonale forhandlinger om frihandel med mat truer matvaresikkerheten i verden. De som tjener mest på frihandel er de store multinasjonale selskapene. Landbruksprodukter blir i internasjonale forhandlinger sett på som en ordinær handelsvare med mål om betydelige reduksjoner i handelsvridende internstøtte og betydelig markedsadgang for alle produkter. Senterpartiet mener retten til å produsere mat til eget forbruk må være utgangspunktet for internasjonale forhandlinger om regelverk for handel med mat.

Over 65 prosent av matimporten til Norge kommer i dag fra EU, ikke minst fordi varene er sterkt subsidiert og derfor kan selges til langt under produksjonskostnad. Senterpartiet mener importen av mat og matvarer som ikke kan produseres i Norge i størst mulig grad bør skje fra utviklingsland som har produksjonsoverskudd, spesielt fra de fattigste landene.

Senterpartiet vil

Bedre lønnsomheten

Overproduksjon av jordbruksprodukter har vært en medvirkende årsak til lav lønnsomhetsutvikling i jordbruket. I tiden framover blir det derfor en sentral utfordring å sikre balanse i markedet.

Samdrift er en av flere mulige samarbeidsløsninger i jordbruket. Det skal være et tak på liter melk i samdriftene. Regelverket for antall bønder i samdriftene og for avstandene mellom bruk bør fjernes.

Gartneri- og hagebruksnæringen er en viktig del av det norske landbruket og representerer et vesentlig bidrag til verdiskapingen. Næringen er ikke minst en viktig faktor i distriktslandbruket. Det er viktig å sikre tilstrekkelige ressurser til effektive kontrolltiltak både ved import og norsk produksjon for å hindre at norsk plantehelse svekkes.

Landbruksbefolkningen må sikres muligheter for ferie og fritid på linje med andre yrkesgrupper. Velferdsordningene i landbruket må utvikles og forbedres og avløserordningen styrkes.

Landbruket har i de siste årene stått overfor stadig økte avgifter og kostnader som følge av omorganiseringer og omstrukturering innenfor den offentlige forvaltning, blant annet ved etableringen av Mattilsynet. Senterpartiet vil redusere avgiftsbelastningen på næringen og arbeide for en forenkling i forhold til det regelverket landbruket må forholde seg til.

Senterpartiet vil

Utvikle en mer miljøvennlig og mangfoldig matproduksjon

Målet for hele landbruket skal være en trygg og ren matproduksjon som er basert på bærekraftige prinsipp. Forbrukerne må ha tillit til at norsk mat er produsert med helse- og miljøvennlige metoder og tar hensyn til dyrenes velferd. Det er en stadig viktigere konkurransefaktor overfor importprodukter og dermed avgjørende for å opprettholde et levende norsk landbruk. Senterpartiet vil støtte tiltak som fører til at dyr kan leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Senterpartiet vil bekjempe dyremishandling.

Senterpartiet vil oppmuntre til nisjeproduksjon og gårdsmat gjennom mindre byråkrati, enklere regelverk, et enkelt kvalitetssikringssystem og mulighet til fri prisfastsettelse på produktene.

Bruk som kombinerer flere produksjoner innen jordbruket har fått dårligere lønnsomhet. Dette må rettes ved at kombinasjonsbruk gis større arealtilskudd, samtidig som disse brukene skal prioriteres i forhold til tilskuddsatsene for produksjon.

Senterpartiet vil:

Stanse uthulingen av den private eiendomsretten

Privat eiendomsrett skal være et gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for de få.

Vernet om grunneiernes rettigheter er viktig for å bevare og utvikle næringsgrunnlaget i Norge. Senterpartiets prinsipielle syn på eiendomsretten hviler på fem fundament:

Den private eiendomsretten er svekket gjennom en lang rekke beslutninger de senere årene. Den nye tomtefesteloven er det siste eksemplet. Loven bryter sågar både med Grunnlovens eiendomsrettslige vern og menneskerettskonvensjonen. Senterpartiet vil arbeide aktivt for å endre loven på sentrale punkter.

Senterpartiet vil

Stanse gjengroingen av kulturlandskapet

Et betydelig og voksende miljøproblem er nedbyggingen av god matjord og tilgroingen av kulturlandskapet. Kun 3 prosent av det norske landarealet er dyrket mark og selvforsyningsgraden vår på mat er bare 50 prosent. Dette gir oss et spesielt ansvar for å sikre de begrensede ressursene vi har. Senterpartiet vil gi matjord et langt sterkere vern mot utbygging enn i dag.

Mindre beitedyr og flere rovdyr betyr også at en stadig mindre del av kulturlandskapet beites og dermed gror igjen. Senterpartiet kan ikke akseptere at mark det har tatt generasjoner å rydde, gror igjen i løpet av noen få tiår, som en følge av endrede rammebetingelser for landbruket. Det må settes et langt større fokus på disse spørsmålene og en rekke tiltak må igangsettes for å stoppe og om mulig snu utviklingen.

Senterpartiet vil

God skogskjøtsel er godt miljøvern

Skogbruket og foredlingsindustrien i tilknytning til dette er en av Norges viktigste eksportnæringer, og et område vi har kommet langt på. Likevel er dette et område der vi kan oppnå mye mer i framtida. Det er et stort potensiale for ytterligere avvirkning og verdiskaping i norske skoger. En fornuftig forvaltningspolitikk knyttet til skog og utmarksressurser er viktig for at dette skal kunne skje i framtida. Senterpartiet mener at det ikke er behov for å verne nye store skogområder. Det må gjennomføres en konsekvensutredning av vernepolitikken før det vedtas nye nasjonalparker eller andre større fredede utmarksområder.

Bærekraftig forvaltning

Hensynet til biologisk mangfold og til friluftsinteresser bør baseres på bærekraftig forvaltning av alt skogareal, ikke ensidig vern av et betydelig areal og ensidig forretningsmessig drift av resten. I den grad det anses nødvendig å verne mer skog, skal dette skje på eiendommene til Statskog og Opplysningsvesenets fond eller som frivillig vern. I alle tilfeller skal grunneier ha full erstatning.

Langsiktighet

Det tar 100 år å bygge opp en skog, slik at alle generasjoner framover kan høste et likeverdig utbytte av skogens ulike verdier. Det skal imidlertid til bare noen få år uten tilstrekkelige investeringer i skogen, før det sterkt reduserer det potensielle utbyttet for framtidige generasjoner. Fordi avkastningen av investeringer i skogen kommer flere generasjoner fram i tid, holder det ikke alene å legge privatøkonomiske prinsipper til grunn. Det må være en nasjonal interesse å bidra til å gjennomføre investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, som f.eks. planting og ungskogpleie. Senterpartiet vil gjeninnføre offentlige tilskudd til planting og intensivere arbeidet med ungskogpleie og tynning.

Markedsorientering

Skogbruket har tradisjonelt vært en produksjonsorientert næring, med fokus på volum og med liten bearbeidingsgrad for mange produkter. Framtidas skogbruk bør i større grad tuftes på hvilke muligheter som ligger i økt bearbeidingsgrad, nye produkter og nye markeder. Skogbruket er i dag en av Norges største landbaserte eksportnæringer. Norge har biologiske muligheter til på sikt å doble næringas omfang. Myndighetene bør stimulere til mer aktiv markedsføring av skognæringa og dens produkter. Det er viktig å videreutvikle og bevare de skogfaglige utdanningsløpene for å ivareta dette, samt rekrutteringen til næringen i framtida. For å videreutvikle skogindustrien ønsker Senterpartiet en målrettet satsing som kombinerer lønnsomhet, miljøhensyn og framtidig ressursgrunnlag.

Bruk av utmarka

Utmarksarealene er en del av produksjonsgrunnlaget i bygdene. Grunneiernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der staten er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk. Friluftsloven må fortsatt sikre allmennheten rett til fri ferdsel i utmark og adgang til å plukke sopp og bær. Organisert kommersiell virksomhet på annen manns grunn er derimot ikke en del av allemannsretten.

Jakt, fiske og andre former for opplevelsesproduksjon må utvikles i samarbeid med andre næringer innen bygdeturisme. Friluftsliv i utmarksområdene må ved samarbeid og kontrolltiltak legges til rette slik at flest mulig får del i naturopplevelsene. Senterpartiet er positiv til omleggingen til lokal forvaltning av vilt- og fiskeressursene, og til arbeidet med å gi utmarksressursene økt næringsmessig betydning.

Senterpartiet vil

Marine næringer - fiskeri og havbruk

Prinsipper

Senterpartiet vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over våre marine ressurser og våre havområder. Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter.

Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper kan gies evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av disse ressursene mens andre stenges ute fra å delta i fisket.

Forvaltningen av fiskeressursene er et nasjonalt ansvar. For at Norge fortsatt skal kunne sikre høy verdiskaping knyttet til kystnæringene, fiskeri og havbruk, er det avgjørende med en forvaltning som gir grunnlag for en langsiktig høsting av ressursene. Norge må samarbeide med andre kyststater og FN for å få klare rettsregler og god forvaltning av kyst- og havområdene.

Fiskeri- og havbrukspolitikken må utformes slik at den både kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter, konkurransedyktighet og økt markedsfokus i hele verdikjeden, samt ivareta distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting. Ressursene i havet og langs kysten skal brukes som grunnlag for arbeid og inntekt for flest mulige mennesker.

Utviklingen i fiskeflåten og fiskeindustrien må først og fremst bygge på det konkurransefortrinn nærhet til ressursene representerer. Senterpartiet vil arbeide for lokalt eierskap og en desentralisert struktur med mange små og mellomstore enheter.

Utfordringer

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer innen fiskeri- og havbrukspolitikken:

Fornuftig forvaltning og fordeling av fiskeressurser og kystarealer

Det ligger fortsatt store og langsiktige verdiskapingsmuligheter knyttet til de marine næringer, forutsatt at vi er i stand til å forvalte våre ressurser, hav og kystareal på en fornuftig måte. Både gjennom internasjonale avtaler og nasjonal forvaltning må det legges vekt på langsiktig høsting av ressursene. Både prinsipper for fastsetting av størrelsen på totalkvoter, måten det fiskes på, samt omfang og bruk av redskaper er viktige elementer i dette. Vi må legge til grunn fangst- og foredlingsprinsipper som tilfredsstiller internasjonale konsumenters krav om kvalitet og høyeste etiske standard i fangst og produksjon av mat. I den situasjonen der enkelte fiskebestander er sterkt redusert, og hav- og kystområdene er intensivt utnyttet og belastet både av offshorenæringer, skipsfart og annen virksomhet, er det viktig å videreutvikle tiltak for å verne sårbare havmiljø, sikre oppvekstområder for ungfisk og ta vare på det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten.

For å sikre Norges rolle som kyststat og forvalter av store fiskeressurser, er det behov for et sterkere forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til bestands- og ressursutvikling. Det må prioriteres forskning som kan gi økt mulighet til å regulere uttak av sjøpattedyr og fisk i forhold til hverandre.

Det er vesentlig at fiskeriene ikke blir låst fast i en situasjon hvor feil beskatningsmønster kombinert med unødig stort kapitalforbruk i næringen, fører til sentralisering av rettigheter og virksomhet. Det vil være ødeleggende for mange små kystsamfunn og samtidig utgjøre en lite bærekraftig forvaltning av ressursene.

Senterpartiet vil

Positiv strukturutvikling i fiskeflåte og foredlingsindustri

Senterpartiet ønsker en variert fiskeflåte, med kystflåten som bærebjelke. Kystflåten må gis prioritet når det gjelder fordeling av ressurser og utviklingsmuligheter. Kvotefordeling og reguleringer må utformes slik at det er mulig å planlegge drift for hele året, sikre leveranser av høy kvalitet og foreta nødvendige investeringer.

Dersom verdiskapingen skal komme hele kysten til gode, må vi ha en variert fiskeflåte. Det skal være plass til både små og store fartøy og en struktur som i helhet ivaretar kystbosetting, arbeidsplasser og foredlingsindustri. Havfiskeflåten er også viktig innenfor disse rammer.

Senterpartiet er prinsipiell motstander av omsettelige kvoter og rettigheter i fiskeflåten. Strukturutviklingen både i kystflåten og i havfiskeflåten har nå gått så langt at det er en fare for viktige fiskerimiljøer langs hele kysten. Senterpartiet ønsker å stoppe denne utviklingen, og vil arbeide for å avvikle mulighetene for kjøp og salg av kvoter og rettigheter.

Senterpartiet ønsker å videreutvikle et spredt rettighetsforhold til fiskeriressursene. Både råfiskloven og deltakerloven er sentrale forutsetninger for lokalt eierskap, stabilitet og forutsigbarhet, og bidrar til å sikre lønnsomhet og en differensiert og fortsatt fiskereid flåte. Den norske salgslagsordningen og eierlovgivningen er den mest effektive motvekt vi i dagens fiskerinæring har mot kjedenes makt.

Lønnsomheten i fiskeindustrien må styrkes ved økning av den totale verdiskapingen i næringen. Det må satses målrettet på kvalitet i alle ledd, utvikling av bedre betalte produkter og ikke minst på å jobbe oss inn på nye markeder. Det er ute i markedene grunnlaget for økte verdier og bedre lønnsomhet ligger. Norsk kvalitet og mattrygghet må være sentrale bærebjelker for vår eksport. Norsk fiskeindustris største mulighet i tiden framover ligger i ferskvaremarkedet.

Både kyst- og havfiskeflåten har et samfunnsansvar for bosetting og sysselsetting. Senterpartiet ønsker å styrke fiskeindustriens tilgang på råstoff ved en jevnere levering av fangst gjennom året og en innskjerping av leveringsplikten. Det må etableres ordninger som sikrer fiskerne markedspris for levert fisk ved bruk av leveringsplikten.

Senterpartiet vil

Langsiktig balanse i produksjonen av oppdrettsfisk

Senterpartiet mener at oppdrettsnæringen har store muligheter for økt verdiskaping og eksport, forutsatt at man beholder lokalt og nasjonalt eierskap, initiativet i forhold til markedsadgang, muligheten til oppdrett på nye arter og større grad av videreforedling. Senterpartiet ønsker å videreutvikle en voksende oppdrettsnæring som produserer høykvalitet sjømat.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre næringen tilstrekkelig med egnede arealer til å drive oppdrett langs kysten, samtidig som kravene til en miljøvennlig oppdrettsvirksomhet må stå fast. For at produksjonen skal skje på en mest mulig miljømessig måte, er det nødvendig at havbruksnæringen er spredd langs hele kysten. Nye konsesjoner bør være vederlagsfri fra statens side, mens kommunene som stiller sine arealer til disposisjon for oppdrettsnæringen kan ta en rimelig leieavgift for konsesjonsarealet. Tilgangen på risikokapital fra mange ulike kilder vil være avgjørende for utviklingen av en balansert oppdrettsnæring. Senterpartiet vil arbeide aktivt for å sikre utviklingsmulighetene for nye arter i norsk oppdrett.

For å sikre langsiktig verdiskaping og for å sikre markedsadgang og prisnivå i viktige markeder som EU, er det viktig med styring av produksjonen. Senterpartiet vil i samarbeid med næringens organisasjoner vurdere å gjeninnføre produksjonsbegrensninger som fôrkvoter og redusere/fjerne tildeling av nye konsesjoner. Eventuelt nye konsesjonsrunder bør primært ha som målgruppe å styrke små og mellomstore aktører.

Senterpartiet vil

Produktutvikling og økt grad av videreforedling

Omleggingen i fiskeindustrien i retning av ferske sjømatprodukter representerer nye utfordringer både med hensyn til produktutvikling, markedsbearbeiding og logistikk. Verdiskaping basert på førsteklasses sjømat forutsetter en desentralisert markedsstruktur. Dette representerer nye muligheter for konkurransedyktige og markedsorienterte konsepter i de små og mellomstore fiskerihavnene langs kysten. Gode fiskerihavner er en forutsetning for økt verdiskaping og foredling av råstoff.

Etablering av en effektiv og rask transportkorridor mot markedet er avgjørende for at man skal lykkes i å etablere lønnsomme virksomheter basert på ferske sjømatprodukter. Dagens transporttilbud for ferskfisk lever ikke opp til de krav en moderne ferskfisksektor stiller. En mulig løsning kan være å etablere knutepunkter for samordning av transport av gods. Person- og godstrafikk må samordnes for å få en samlet god infrastruktur.

Forskning for å bedre produkt- og teknologiutvikling samt markedsutnyttelse må intensivers. Det må satses på forskning for utvikling av nye produkter og utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked. Det må gis støtte til oppbygging og markedsføring av slik teknologi. FoU-midler bør settes inn både for å bidra til flere enkle og forbrukervennlige produkter, og for å gjøre bruk av de mange tusen tonn "avfall" fra fisk som i dag er en ubenyttet ressurs.

Lønnsomme markedsorienterte bedrifter er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting. Senterpartiet vil stimulere arbeid for integrering i markedet, utvikling av nye produkter, ny teknologi og nye markeder gjennom etablering av nasjonalt fond, hvor avkastningen benyttes til slike formål.

Senterpartiet vil

Styrke konkurranseevnen

Fiskeriforvaltningen skal være effektiv, samtidig som byråkratiet knyttet til næringen må reduseres. Forvaltningen må være seg bevisst sin oppgave som veiledere, basert på en desentralisert forvaltningsstruktur, overfor de som arbeider innenfor næringen.

Det er viktig å jobbe bredt og kontinuerlig for å styrke næringens konkurranseevne, blant annet gjennom produktutvikling og ved å sikre bedre markedsadgang gjennom WTO. Fiskeri- og havbruksnæringens internasjonale konkurransesituasjon kan også styrkes gjennom nasjonale virkemidler og politikk.

Fiskeri- og havbruksnæringen har i de siste årene stått overfor stadig økte avgifter og kostnader som følge av omorganiseringer og omstrukturering innenfor den offentlige forvaltning, blant annet ved etableringen av Mattilsynet.

Senterpartiet vil arbeide for å forenkle lover og regler, fjerne byråkrati og regelverk samt redusere avgiftsnivået i næringen, slik at næringen samlet sett står sterkere i konkurransen på markedene.

Senterpartiet vil

Maritime næringer - skipsfart og verftsindustri

Senterpartiet vil understreke den betydning de maritime næringer har for framtidig norsk verdiskaping. Det er viktig å bygge på den kompetanse næringen har markedsmessig, teknologisk og kommersielt. En målrettet næringspolitikk innebærer at vi vil sikre og videreutvikle den maritime næringsklyngen.

Sikre og videreutvikle et komplett maritimt næringsmiljø

Norge er en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Skipsfarten spiller en nøkkelrolle i utviklingen av hele det maritime næringsmiljøet, som omfatter rederier, verft, utstyrsleverandører og en rekke servicebransjer som blant annet skipskonsulenter, skipsmegling, skipsfinansiering og sjøforsikring. I tillegg er viktige deler av andre norske næringer som offshore, fiskeri og spesialisert IKT også maritimt basert.

Den norske maritime næring er globalt ledende, konkurransedyktig ute og hjemme og er lokalisert i Norge hovedsakelig av kompetansemessige grunner. Norske maritime bedrifter er verdensledende teknologisk. Senterpartiet vil understreke den sterke kompetansemessige avhengighet innen næringen.

I en situasjon med økende global konkurranse er det maritime næringsmiljøet ett av de områdene der Norge har best forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere, og der mulighetene for sysselsetting og verdiskaping også i framtida er lovende.

Konkurransedyktige maritime rammebetingelser

Utflagging, produksjonsreduksjoner, permitteringer og bedriftsnedleggelser synes å være dagens orden. Årsaken ligger i sterkt forverret konkurranseevne i de senere år på grunn av kostnadsstigning, samt at Norge har sakket akterut når det gjelder skatte- og avgiftsmessige vilkår for de maritime næringene. Dette rammer også den maritime næringsklynge som i tillegg opplever en internasjonal konkurranse, spesielt fra EU-land, med hensyn til skatte- og støtteordninger for sjøfolk, rederier og verft.

Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde en stor handelsflåte og et bredt maritimt næringsmiljø i norsk eie, med tettest mulig bånd til Norge. Derfor er partiet en forkjemper for stabile og langsiktige rammevilkår, som ikke er vesentlig forskjellig fra det vi finner i andre land.

Viktig for en slik strategi er at vi ligger foran når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Forholdene må for eksempel legges til rette for effektiv informasjonsutveksling og omlasting av gods i havnene. Også gjennom skatte- og avgiftspolitikken ønsker Senterpartiet å bidra til at Norge kan bli et foregangsland for å overføre gods fra vei til sjø.

Skip i det ordinære norske skipsregisteret NOR som går i fraktefart langs kysten sliter med høy gjennomsnittsalder, for svak miljø- og sikkerhetsprofil og dårlig lønnsomhet. Senterpartiet vil legge til rette for en sanering og oppgradering av flåten for å fremme en mer effektiv, lønnsom og miljøvennlig transport langs kysten.

Senterpartiet vil

Kulturbasert næringsutvikling

Kunst og kultur har et stort næringspotensiale innenfor kreativ sektor og på tvers av bransjer. Verdiskapingspotensialet er stort og disse næringene vokser raskere enn annet næringsliv. Nettverksbygging og utviklingsprosjekt må stimuleres og gis rammebetingelser. Senterpartiet ser dette som en viktig del av den nye distriktspolitikken. Både innenfor reiseliv, media, opplevelsesbransjen, opplevelsesparker, festivaler, idrettsarrangement og reklame er det stort behov for nettverk og rom for kreativ nyskaping.

Norge har mange talenter innenfor musikk, scenekunst, film, litteratur og billedkunst. Utfordringen er å legge til rette for talentutvikling, satse internasjonalt og kombinere dette med konkurransedyktige rammebetingelser som kan trekke store produksjoner til Norge.

Norge er rik på unike naturressurser, har lange tradisjoner innenfor mat, husflid og håndverk. Senterpartiet mener mulighetene er store i skjæringspunktet mellom natur, tradisjon, industrielle erfaringer og kreative næringer.

Senterpartiet vil

Reiseliv - merkevaren Norge

Reiselivsmarkedet både i Norge og internasjonalt er i endring, spesielt med tanke på krav til tjenester. Dette er en utfordring, men gir også muligheter til å dra nytte av det mangfoldige ressursgrunnlaget vi har rundt om i landet vårt. Et av trekkene en ser er at reisene blir hyppigere og av kortere varighet. Det stiller andre krav til helårsprodukt og infrastruktur.

Vi har gode forutsetninger for å løfte norsk reiselivsnæring til internasjonalt nivå. Senterpartiet mener derfor at utvikling av reiselivet skal være et nasjonalt satsingsområde. Norge er lite kjent ute i verden, samtidig har vi det Europa og andre deler av verden spør etter; natur, mystikk, opplevelser, stillhet og ro, plass nok, godt miljø, rent vann og fossefall. Spredt bosetting og kulturlandskap er en forutsetning for å utvikle reiselivsnæringen. Senterpartiet vil ha en målrettet internasjonal markedsføring for å sette Norge på det internasjonale reisekartet.

Senterpartiet vil legge til rette for mangfold, økt kunnskapsinnhold og bruk av lokale ressurser som utgangspunkt for satsingen vår. Det er en utfordring å utvikle et bærekraftig landbruk, der bønder og kulturarbeidere er stifinnere sammen med reiselivsnæringen i utviklingen av nye kvalitetsprodukter. I mange deler av landet er det store utfordringer knyttet til å opprettholde og pleie kulturlandskapet. Det må finnes nye måter å gjøre dyrehold lønnsomt, slik at lokal matproduksjon og levende landskap fremdeles blir et fortrinn for det norsk reiselivet.

Norge bruker lite midler til målrettet markedsføring over tid, i forhold til mange andre land. Senterpartiet bør gå inn for å øke markedsføringsbudsjettet på nasjonalt plan til OECD-nivå.

Senterpartiet ser kultur som et viktig satsingsområde i regional utvikling og internasjonal merkevarebygging.

Senterpartiet vil

7. Energinasjonen Norge

Prinsipper

Senterpartiet mener at forvaltningen av energiressursene må være helhetlig, langsiktig og under folkevalgt styring. Målet for energipolitikken må være å dekke energibehovet på måter som gir høyest mulig energiutnytting og minst mulig utslipp. Energipolitikken må være langsiktig for å skape trygghet for energiforsyningen og for å sikre framtidig næringsaktivitet. Energiproduksjon er en belastning på miljøet, og miljøkostnadene må tillegges stor vekt før man setter i gang nye prosjekt.

Senterpartiet vil peke på følgende hovedutfordringer innen energipolitikken:

à Sikre nasjonalt og lokalt eierskap over vannkraftressursene

à Foredling og langsiktig forvaltning av våre olje- og gassressurser

à Offensiv satsing på ENØK og nye alternative energikilder

Øke energiproduksjonen og redusere energiforbruket

Vi står overfor store utfordringer for å sikre landet nok ren energi. Forbruket av elektrisk kraft har økt. Denne forbruksveksten gjør at det ikke lenger er nok kraft tilgjengelig og at Norge importerer forurensende kraft i år med lite regn og lave temperaturer. Å endre denne situasjonen er en av våre store utfordringer. Et høyt og økende energiforbruk medfører økt forurensing, naturinngrep og fare for skader på økosystemer og helse. Det er derfor viktig med en politikk som ser på mulighetene for å vri forbruket over på andre kilder enn elektrisitet og økt kraftproduksjon innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Norge bør ha som klart mål å produsere mer energi enn vi bruker innen 2015.

Den store utbyggingsepoken av norsk vannkraft er over. Likevel bør det kunne tas ut betydelige kraftressurser gjennom mindre utbygginger, mikrokraftverk og oppgradering av eksisterende kraftstasjoner og overføringsnett. Norge må satse på ei brei vifte av energibærere i framtida med fokus på miljøvennlig energi og bedre energiutnyttelse. Senterpartiet har som mål at vi i Norge skal oppnå minst 17 TWh årlig i energisparing og alternativ energi innen 2010. Det ligger store muligheter for mer miljøvennlig kraft og verdiskaping utover landet i alternative energikilder. Dette arbeidet må styrkes og regelverket må forenkles. En mer aktiv bruk av gass på en miljømessig forsvarlig måte vil kunne bli et viktig bidrag for å sikre mer stabil norsk kraftforsyning. Norge må i større grad enn i dag bygge ut vannbårne varmesystemer som vrir bruken av elektrisitet bort fra oppvarming.

Mye energi brukes på en lite effektiv måte. Unødvendig forbruk betyr unødvendig forurensing og dyrere energi. Det er viktig med en holdningsendring for å redusere energiforbruket.

Norge som verdens ledende energinasjon

Norge er en stormakt på produksjon, leveranser og foredling av energi. Mye av vår industri og verdiskaping er bygget med utgangspunkt i ren og rimelig kraft i store mengder. Dette fortrinnet må Norge bygge videre på. Ny teknologi er helt avgjørende for at vi kan ta i bruk nye energikilder uten store miljømessige konsekvenser. Gjennom et samspill mellom de store energiselskapene vi har i Norge, og det offentlige, vil Senterpartiet ha en sterk teknologisatsing i energisektoren. Vi vil gjennom tett samarbeid med næringslivet utvikle/videreutvikle forskningsselskap, forskningsstiftelser og utdanningsinstitusjoner som bidrar til at Norge kan bli verdens ledende i utviklingen av framtidas bærekraftige energiløsninger. Gjennom skattevirkemidler og direkte økonomiske stimuli ønsker Senterpartiet å øke FoU-aktiviteten i hele energisektoren.

Nasjonalt og lokalt eierskap over vannkraftressursene

Naturressursene som danner grunnlaget for den enorme verdiskapingen i norske vassdrag hører fellesskapet til. Senterpartiet ønsker derfor å slå ring rundt konsesjonslovgivningen og hjemfallsretten som sikrer offentlig eierskap til norsk elektrisitetsproduksjon. Kraftproduksjonen er også en del av den helt essensielle infrastrukturen i Norge - å privatisere denne er etter Senterpartiets mening uaktuelt.

Ren og rimelig kraft er en av Norges viktigste fortrinn for å sikre konkurransekraft overfor resten av verden. Senterpartiet ønsker å bruke våre kraftressurser på en slik måte at den bidrar til norsk produksjon og verdiskaping. Senterpartiet vil derfor vurdere å endre energiloven for å sikre rimelig kraft til hele landet og for at våre kraftressurser benyttes til produksjon i Norge framfor eksport til utlandet.

Senterpartiet vil føre en energipolitikk med sikte på å gi varig vern til våre mest verneverdige vassdrag. Samla plan og verneplanene må fortsatt være styringsredskaper for forvaltningen av norsk vassdragsnatur, og må sikre et godt utvalg av verna vassdrag.

Vannkraftressursene våre skapes for en stor del ute i distriktene. Det er derfor et paradoks at nettariffen fungerer slik at det er nettopp her prisene på transport av strøm er høyest. Mange steder utgjør nettleien en vel så høy kostnad som selve strømmen. Senterpartiet ønsker å innføre ordninger for utjevning av nettleien slik at leveranse av strøm skal koste like mye uansett hvor du bor.

Senterpartiet ønsker å motvirke lite kostnadseffektiv langtransport av elektrisk kraft, og vil fremme uttak nær produksjonsstedet. Vannkraft er en lokal ressurs der de som blir berørt av utbygging også har krav på en rettmessig del av verdiskapningen. Dette vil være retningsgivende for Senterpartiet i spørsmål som berører både beskatning og andre foredlingsspørsmål.

Senterpartiet vil

Foredling og langsiktig forvaltning av olje og gass

Vår petroleumsvirksomhet må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser, som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Senterpartiet vil arbeide for et investerings- og utvinningsnivå som ivaretar miljøhensyn og ansvaret for kommende generasjoner.

Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing, og vil også i framtida legge dette til grunn ved tildeling av lete- og utvinningskonsesjoner. Dette vil også føre til at ringvirkningene av olje- og gassvirksomheten spres over en lengre tidsperiode. Ny utvinningsteknologi har medført at en stadig større andel av oljereservene kan utvinnes, og at anslagene for vår oljeformue er oppjustert en rekke ganger. Slik teknologiutvikling fører til bedre ressursutnytting.

Senterpartiet ønsker å sikre fellesskapet gjennom statens eierskap til olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen. Dette er vesentlig for å sikre styring med virksomheten og sørge for at fellesskapet får tatt ut sin andel av grunnrenta fra sokkelen. Den statlige deltakelsen på norsk sokkel gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), Statoil og Norsk Hydro er derfor svært viktig. Statens engasjement må håndteres på en slik måte at det gir inntekter til fellesskapet og industriell utvikling. Staten skal ikke selge seg videre ned i store norske energiselskap. Statens eierskap i store norske energiselskap med et stadig større internasjonalt engasjement innebærer både muligheter og økt risiko for staten som eier. Etikk, menneskerettigheter og miljø må være bærende prinsipper for staten som hovedaksjonær.

Norges store forekomster av olje- og gass forplikter oss til å søke en mest mulig effektiv og miljøvennlig utnyttelse av disse ressursene. Senterpartiet vil offensivt utnytte de muligheter norske naturressurser og norsk olje og gass gir til industrireising, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Menneskeskapte klimaendringer er vår største miljøutfordring. FNs klimapanel anbefaler at utslippene av CO2 og andre klimagasser reduseres med 60-80 prosent. Samtidig vokser etterspørselen etter energi. Det er ikke realistisk å erstatte fossile energikilder med fornybare energikilder på kort sikt. For å få ned utslippene av klimagasser raskt, er det nødvendig å utnytte fossil energi på en måte som ikke gir utslipp av CO2. Den mest aktuelle metoden, er å produsere elektrisitet, og i framtida hydrogen, i gasskraftverk der CO2 renses ut av røykgassen og deponeres under havbunnen på sokkelen.

Senterpartiet mener vi trenger en ny satsing for å få utnyttet gassressursene på en forsvarlig og framtidsrettet måte, både til industrielt bruk og til energiproduksjon. Som energistormakt har Norge et ansvar for å bidra aktiv til at det blir bygd moderne gasskraftverk med rensing og lagring av CO2. Teknologien for CO2-håndtering er tilgjengelig, men den er ny og ikke kommersiell i dag, noe som medfører en ekstra risiko og kostnader for utbygger. I en startfase bør derfor staten samarbeide med aktuelle selskaper om en hensiktsmessig fordeling av investeringskostnader og risiko.

På norsk sokkel er det plass til et hundretalls milliarder tonn CO2, tilsvarende utslippene fra alle europeiske kraftverk i flere hundre år. Dette representerer en sentral del av løsningen på klimaproblemet, og er en stor mulighet for Norge, som tilbyder av ren energi og lagringsplass for CO2. Samtidig er det en betydelig etterspørsel etter ren CO2 på sokkelen, hvor CO2 kan benyttes som trykkstøtte for økt utvinningsgrad fra modne oljefelt. Dette er god ressursbruk, fordi man i større grad kan tømme eksisterende oljebrønner før man åpner for petroleumsvirksomhet i nye områder.

Senterpartiet vil at staten skal ta ansvar, også økonomisk, for bygging av fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering. Det forutsettes høy energiutnyttingsgrad, minimale CO2-utslipp og betydelige industrielle ringvirkninger. Senterpartiet går videre inn for å støtte bygging av rørledninger og andre infrastrukturtiltak, som er nødvendige for å få i drift lønnsomme gasskraftverk med CO2-håndtering i Norge.

Gjennom et samarbeid mellom næringsliv og det offentlige vil Senterpartiet ha en sterk satsing på videre utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. En slik satsing og bygging av framtidsrettede gasskraftverk med CO2-håndtering vil gi en bredere og mer langsiktig verdiskapning for landet. Staten må ta initiativ til at de gasskraftverkene som allerede har fått konsesjon, blir framtidsretta gasskraftverk med CO2 -håndtering.

Som et ledd i arbeidet for å redusere CO2-utslippene vil Senterpartiet også arbeide for å begrense bruken av olje til oppvarming. Oljen bør først og fremst brukes til å ta topper i forbruket og sikre fleksibiliteten i oppvarmingen. CO2-utslippene i forbindelse med produksjon av elektrisk kraft på oljeinstallasjonene er betydelige. Gasskraftverkene på sokkelen bør derfor erstattes med løsninger som gir høgere utnyttingsgrad og redusert utslipp av klimagasser.

Flere av de mest sårbare norske havområdene er åpnet for olje- og gassutvinning. Miljøkonsekvensene er ofte mangelfullt utredet, eller blir ikke tatt hensyn til i beslutningsprosessen. Utvinning av olje og gass gir stadige utslipp av kjemikalier og hydrokarboner, og faren for store, ukontrollerte utslipp er alltid til stede. En bør være varsom med oljevirksomhet i områder med ekstreme værforhold, i nærheten av særlig viktige gyte- og oppvekstområder for fisk, og hekkeplasser for sjøfugl.

Naturressursene som vi har i nordområdene, må utnyttes på en langsiktig og bærekraftig måte. Petroleumsvirksomhet i nord må ikke gå utover fiskeriene og det sårbare arktiske miljøet. En miljømessig forsvarlig forvaltning må ligge til grunn for økt oljevirksomhet i nord, og i spesielt verdifulle naturområder, som utenfor Lofoten og Vesterålen, skal det ikke foregå petroleumsvirksomhet. Forvaltningsplanen for Barentshavet må komme på plass for å få en helhet i forvaltingen av naturressursene i nordområdene. Det må stilles krav til at en stor andel av kompetansen og industriarbeidsplassene knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene skal komme til Nord-Norge.

Den russiske oljevirksomheten i nordområdene er ikke underlagt så strenge miljøkrav som vi har på norsk side. Det er av største betydning å ha en dialog og et samarbeid med russiske myndigheter og oljeselskaper for å utvikle retningslinjer for leting og produksjon som tilfredsstiller strenge miljøkrav.

Senterpartiet vil

Offensiv satsing på ENØK og alternativ energi

Alternative energikilder og energiøkonomisering vil bli en viktigere del av energiforsyningen i årene framover. Energiøkonomisering (ENØK) betyr å utnytte energien bedre, det vil si at den samla ressursbruken går ned, samtidig som frigjort energi kan brukes andre steder. Krafttap i ledningsnettet, lite energieffektiv produksjonsprosess i industrien, dårlig energiplanlegging i bygninger, og for lite bevissthet rundt energibruk er blant utfordringene. Alternativ energi er bruk av nye fornybare energikilder i energiproduksjonen, som varmepumpe, biomasse, solenergi, vindmøller, bølgekraftverk, jordvarme, avfall og gjødsel. Både ENØK og alternativ energi er god miljøpolitikk og god ressursforvaltning.

Senterpartiet mener det må satses betydelig mer på forskning på ENØK og alternativ energi, inkludert alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet, planteolje/biodiesel og biosprit. Det er viktig å legge forholdene til rette for framtidig bruk av hydrogengass, som har potensiale til å bli den nye store fornybare energibæreren. Samtidig er det viktig å sette inn tiltak for å ta i bruk eksisterende og framtidige forskningsresultater.

Lønnsomheten både ved alternative energikilder og energiøkonomisering henger sammen med prisene på andre energikilder. Avgiftspolitikken bør derfor brukes aktivt til å fremme overgang til mer miljøvennlig energi. Mange av de alternative energikildene kan dessuten bare brukes til oppvarming. Derfor er det nødvendig å bygge ut infrastruktur for vannbåren varme, for at flere kan ta i bruk slike energikilder. Fjernvarmeanlegg bør primært baseres på fornybare energikilder, som bioenergi eller varmepumper, eller utnytte spillvarme fra avfallsforbrenning eller industriprosesser.

Det har vært et viktig tiltak å opprette Energifondet som finansieringskilde for omlegging til mer miljøvennlig energibruk, og statsforetaket Enova for å forvalte midlene og utforme virkemidler. Enova har som målsetting å oppnå energisparing og ny miljøvennlig energi på 12 TWh innen 2010. Ved å forsterke virkemidlene mener Senterpartiet at det kan være mulig å oppnå 5 TWh mer i energisparing og ny fornybar energi i løpet av den kommende femårsperioden.

Skal vi nå de nasjonale målsettingene og våre forpliktelser i Kyoto-avtalen om reduksjon i klimagassutslipp, er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nødvendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart for strømkriser. I husholdningene er det beregnet at ca 41 prosent av strømmen blir brukt til oppvarming og ca 24 prosent til vannvarming. Elektrisitet er en høyforedlet energi som kan brukes til mange formål. Det er råflott å bruke så mye strøm til oppvarming. Mye av dette bør erstattes av bioenergi og fjernvarme.

Norge har svært gode naturgitte forhold for å satse på vindkraftverk. Det må brukes større ressurser på utbygging av vindkraft. Senterpartiet mener at utbygging av vindkraft langs kysten bør prioriteres framfor nye store vannkraftprosjekt. Det er viktig at infrastrukturen blir lagt til rette for videre utbygging. Grundig planleggingsarbeid er nødvendig slik at vindmøllene kan plasseres der de er minst til sjenanse.

I Norge har vi gode forhold for en økt satsing på bioenergi. Vi tar bare ut ca 60 prosent av balansekvantumet i skogen. Det er et mål å utnytte denne ressursen bedre gjennom å produsere bioenergi. I norske skoger er det et potensial for å produsere energi tilsvarende 13 TWh elektrisk strøm. En økning i bruken av bioenergi med 10 TWh kan gi 4000 nye arbeidsplasser. Med den utviklingen av teknologi og prisene vi ser i kraftmarkedet, ligger forholdene godt til rette for en storstilt satsing på bioenergi. Senterpartiet mener det er viktig at det offentlige offensivt stimulerer til økt satsing på bioenergi. En slik satsing vil være miljømessig riktig og den vil gi grunnlag for lokal verdiskapning.

En ordning med grønne sertifikater vil være en viktig stimulans for å øke produksjonen av fornybar energi. Den videre utbygginga av vindkraft vil blant annet være avhengig av at dette kommer på plass. Senterpartiet mener at et pliktig grønt sertifikatmarked må innføres så snart som mulig. Hvis det lar seg gjennomføre rent praktisk, bør sertifikatmarkedet omfatte ikke bare elektrisitet, men også varme, produsert fra fornybare energikilder. Det må åpnes for at investeringer i fornybar energi som er gjort før 2004, også kan tildeles grønne sertifikater.

Senterpartiet vil

8. Miljø - "Du skal behandle jorda som om du skulle leve evig"

Prinsipper

Senterpartiet bygger sin miljø- og energipolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling møter dagens behov uten å true framtidige generasjoners mulighet til å oppfylle sine behov, og tar vare på livets mangfold på jorda. Politisk handling lokalt, nasjonalt og internasjonalt må ta utgangspunkt i føre-var-prinsippet, det vil si at tvilen skal komme naturen til gode. Den handlingen som gir minst risiko for miljøet skal velges.

Tiltak mot forurensing må ta utgangspunkt i at forurenser skal betale. Dagens utvikling er ikke bærekraftig. Resultatene ser vi i form av global oppvarming (drivhuseffekten), hull i ozonlaget, avskoging, jorderosjon, lavere grunnvannsspeil, redusert artsmangfold og dårligere livskvalitet for folk som bor i områder med store forurensinger.

Vi har en moralsk forpliktelse til å ta vare på jorda. I et globalt perspektiv står vi overfor en dobbel utfordring: Verdens samla forbruk og utslipp er allerede for høyt, samtidig som utslippene er veldig skeivt fordelt mellom den rike og fattige delen av verden. De fattige landene har et legitimt behov for å øke forbruket sitt, og en hovedutfordring er derfor å få ned forbruket i den rike delen av verden.

Senterpartiet tar utgangspunkt i odelstanken; det man har skal forvaltes på en slik måte at man overbringer det i bedre stand til neste generasjon enn det var når man overtok. Denne tankegangen legger vi til grunn for all vår politikk. Senterpartiet har en sterk tro på forvaltertanken; gjennom god forvaltning skapes de beste resultatene. Mange av de verdiene vi i dag verner om er et resultat av god forvaltning. Denne tradisjonen vil vi slå ring rundt og bygge videre på.

Vi må integrere miljøtenking i alle deler av samfunnet slik at all politikk og samfunnsplanlegging må ta utgangspunkt i god miljøpolitikk. De rammebetingelsene vi legger for næringslivet og verdiskaping må også ta utgangspunkt i dette.

Utfordringer

Senterpartiet mener at dette er de viktigste miljøpolitiske utfordringene:

Sterkere internasjonalt miljøsamarbeid

Internasjonalt miljøsamarbeid må ta sikte på å redusere forbruk og transport i den rike delen av verden, styrke evnen til matproduksjon ut fra lokale behov, sikre vannressursene og det biologiske mangfoldet, og hindre avskoging og ørkenspredning. Energiforbruket i verden må vris bort fra fossilt brensel og over på miljøvennlige alternativer. Miljøutfordringene er en global utfordring og Senterpartiet ønsker å styrke FN i dette arbeidet.

Senterpartiet vil

Redusere nasjonale klimautslipp for å nå globale mål

Utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen i vår tid. Verdens fremste klimaforskere mener at økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren fører til global temperaturøkning, heving av havnivået, endring i nedbørsmønstre og vindsystemer, tap av biologisk mangfold og forverra levekår, særlig i den fattige del av verden. Karbondioksyd (CO2) er den viktigste klimagassen, sammen med metan (CH4) og lystgass (N2O). Dersom vi fortsetter å bruke fossil energi på samme måten som i dag, kan vi oppleve en firedobling av verdens CO2-utslipp i løpet av de neste 125 årene, som følge av økt energiforbruk og befolkningsvekst.

Senterpartiet ser på Kyoto-avtalen som et viktig verktøy for å redusere klimagassutslippene gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeide. Senterpartiet mener et system for kvotehandel kan være et effektivt virkemiddel som også Norge kan ta i bruk. Dette forutsetter imidlertid et godt regelverk som blant annet setter et tak for hvor mye hvert enkelt land får handle. Norge har innført et eget kvotesystem for utslipp av klimagasser som skal gjelde i perioden 2005-2007. Fra 2008 vil det komme et internasjonalt kvotesystem. CO2-avgiften er det mest effektive klimavirkemidlet. Senterpartiet mener vi bør opprettholde CO2-avgiften for de virksomhetene som har slik avgift i dag. Det bør ikke tildeles gratis utslippskvoter til nye typer virksomhet, slik som forurensende gasskraftverk. Alle kvoter bør i utgangspunktet auksjoneres ut. En størst mulig grad av CO2-utslippene bør søkes innarbeidet i kvotesystemet.

Et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene fra utvinning, foredling og forbruk av petroleum er å redusere oljeutvinningstempoet. Senterpartiet ønsker økt fokus på å heve utvinningsgraden fra eksisterende felt, og reduserte utslipp fra produksjonen, framfor nye tildelinger. Mye tyder på at Norge fremdeles sitter på enorme forekomster av olje og gass. Senterpartiet ønsker en langt mer forsiktig tildeling av nye felt enn det som har vært praksis til nå. Videre bør Norge vurdere et tettere samarbeide med OPEC for å holde oljeprisene på et høyt nivå. Dette vil øke presset for å finne fram til andre energikilder.

Som en av verdens største produsenter av fossilt brennstoff har Norge et særskilt ansvar for å skape løsninger og utvikle teknologi som kan redusere utslippene av klimagasser. Norge bør ha som klart mål å utvikle teknologi og løsninger for å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Senterpartiet ønsker derfor en langt tyngre satsing på dette området. Norge må i langt større grad være en pådriver for å få kontroll over utslippene av klimagasser og dermed bidra til å redusere drivhuseffekten.

Senterpartiet vil

Langsiktig naturforvaltning gjennom bærekraftig bruk

Rent vann, ren luft og ren jord er helt grunnleggende for folks helse og for biologiske prosesser i naturen, som både folk, dyr og planter er avhengige av. Stadig større forbruksvekst og lokal forurensing truer deler av de gode bomiljøene og den rene naturen vi er vant til i Norge.

Den lokale forurensingen til flere norske vassdrag er stor. Bruksverdien av - og miljøet i - flere sjøer har blitt redusert på grunn av lokal forurensing. Også i havet, og spesielt i en del norske havner, er miljøutfordringene store. Økende oljetransport med skip langs norskekysten krever en oppbygging av en sterkere oljevernberedskap, særlig i Nord-Norge. En aktiv politikk for å rense opp i gamle miljøsynder, der det stilles strenge miljøkrav til næringsaktører, det offentlige og privathusholdninger, er helt nødvendig for å sikre et framtidig godt miljø. Senterpartiet vil både bruke lovverket og økonomiske virkemidler for å oppnå dette.

Luftforurensing påvirker helse og trivsel, nærmiljøet og det globale miljøet. Utenom de negative globale konsekvensene luftforurensingen gir, fører luft- og støyforurensing, spesielt i byene, til forringet livskvalitet og lokale helseproblemer. Skal vi få kontroll med luftforurensingen, er det viktig med klare internasjonale miljøavtaler, og en aktiv nasjonal politikk og lokale handlingsplaner for å redusere problemene.

Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at et representativt utvalg norsk natur blir verna og sikret som unike biotoper for ettertiden. Senterpartiet mener fornuftig bruk i de fleste sammenhenger er det beste vern. Dagens vernepolitikk legger i mange områder for harde begrensninger på lokalbefolkningens og grunneiernes mulighet til å utvikle området. Vernet kan føre til gjengroing og forfall.

Senterpartiet mener at nasjonalparker og andre verneområder i større grad må utvikles til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder for næringsaktivitet og bosetting. Det er nødvendig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser. Vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammenheng, og det må i større grad legges opp til å ta vare på områder gjennom aktiv bruk. Hvis beitebruk og annen tradisjonell bruk av områdene opphører, risikerer vi at også viktige deler av verneverdiene forsvinner.

En viktig grunn til det høye konfliktnivået i mange vernesaker, er stortingsflertallets unnfallenhet i forhold til konsekvensene av egne vernevedtak. Dette har ført til lokal usikkerhet om hvilke utviklingsmuligheter som finnes i området og altfor lave erstatninger til grunneier og lokalsamfunn. Stortingsflertallet forutsatte i 1993 at det økonomiske tapet ved å etablere nasjonalparker på privat grunn skulle erstattes fullt ut. Lovverket har enda ikke blitt tilpasset dette prinsippet. Det haster med å få på plass en tilfredsstillende erstatningsordning for nasjonalparker og landskapsvernområder. I overkant av 10 prosent av det norske landarealet er fredet etter naturvernloven som nasjonalpark, naturreservat eller landskapsvernområde. Det er etter Senterpartiets mening nå viktig at det blir tatt en pause i vern av nye områder. Senterpartiet ønsker en grundig evaluering av hvilke effekter dagens vernepolitikk har hatt, og om hvorvidt målene ved det omfattende vernet blir oppnådd.

Norge har særlige forpliktelser, også internasjonale, i forhold til forvaltningen av våre store fjellområder. For å markere at disse forpliktelsene tas på alvor og for å styrke samarbeidet med de lokale fjellforvaltingsmyndigheter, ønsker Senterpartiet at de fjellforvaltningsoppgaver som i dag ligger til Direktoratet for Naturforvaltning, legges til et nyopprettet direktorat for fjellforvaltning. Senterpartiet ønsker en fjellforvaltning som bidrar til å fremme det lokale selvstyre.

Senterpartiet vil overføre ansvaret for forvaltningen av regulert motorisert ferdsel i utmark og på fjellvann til kommunene. Dette åpner for tilrettelegging for snøscooter og andre motoriserte kjøretøyer der kommunene ønsker det.

Det er en særlig utfordring å legge til rette for at allemannsretten kan fungere bedre i strandsonen i de befolkningstette områdene av landet.

Senterpartiet vil

Sikre naturens mangfold

Det enorme mangfoldet i naturen har gjort livet i stand til å fortsette når livsmiljøet endres. Endringene vil antakelig skje mye raskere i framtida enn de har gjort til nå. Moderne menneskelig aktivitet truer på ulike måter naturens mangfold. Derfor trengs mange ulike grep for å beskytte det.

Naturlige økosystemer kan bevares ved å gi dem områdevern. Vernepolitikken bør legges opp på en måte som gjør at den i minst mulig grad går utover tradisjonell bruk av arealet, men ha som fokus å hindre nye inngrep.

Det er viktig å sikre store nok områder av barskog og andre skogstyper til å sikre framtidig artsrikdom og biologisk mangfold. God skogskjøtsel er også godt naturvern. Framtidig vern skal baseres på frivillige avtaler og bruk av skog i offentlig eie.

Mye av det biologiske mangfoldet fins i kulturlandskapet. Senterpartiet mener at en landbrukspolitikk som i økende grad legger opp til rasjonalisering, stordrift og sviktende inntekter i jordbruket, truer mange kulturlandskapsarter og øker presset på utmarksressursene. Landbrukspolitikken bør fremme tradisjonelle driftsformer som tar vare på kulturlandskapet og sikrer en god forvaltning av utmarksressursene.

Introduserte marine arter regnes som en av de aller største truslene mot havmiljøet. Det er derfor viktig å få på plass et internasjonalt bindende regelverk for behandling av ballastvann. Senterpartiet er bekymret for de mulige konsekvenser som utbredelsen av kongekrabben som en introdusert art kan ha for de økologiske forhold i Barentshavet og langs norskekysten. Korallrev er trolig den mest sårbare marine naturtypen vi har. Det er anslått at mellom 30 og 50 prosent av alle korallrev i norsk farvann er skadet eller knust, etter alt å dømme som følge av bunntråling. Korallrevene er verdifulle økosystemer med et særlig rikt biologisk mangfold.

Senterpartiet vil

En aktiv rovdyrforvaltning

Senterpartiet vil ha en rovviltforvaltning som er forankret i lokalsamfunnene og som sikrer artsmangfoldet gjennom en felles nordisk rovdyrforvaltning. En aktiv bruk av utmarka er mange steder i ferd med å bli ødelagt på grunn av en feilslått rovdyrpolitikk. Bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig form for matproduksjon som også er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Rovviltmeldingen som ble behandlet i Stortinget våren 2004 var en kraftig provokasjon overfor beitebrukere og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte delene av landet. Dagens rovdyrpolitikk undergraver tilliten mellom forvaltning og lokalsamfunn. Senterpartiet vil ha en mer lokal forvaltning. De som kjenner problemene på kroppen, må også ha innflytelse over hvordan den praktiske forvaltningen skal være. Uttak av skadedyr er storsamfunnets oppgave og uttaket må foregå på en effektiv måte når fellingstillatelse er gitt.

Senterpartiet vil

Bioteknologi

Genene, arvematerialet, er grunnlaget for videre liv på jorda. Et genetisk mangfold er helt nødvendig for produksjon av mat og for eksempel medisiner. Når forskjellige arter dør eller nye skapes, kan det påvirke det økologiske system på en måte som vi ikke har oversikt over. Det er knyttet store forventninger til bruk av bioteknologi innen mange felt, slik som human- og veterinærmedisin, landbruk, havbruk, industri og avfallsbehandling.

I dag foregår det forskning på celle- og genmaterialet både i offentlige forskningsinstitusjoner og private laboratorier. Senterpartiet går inn for et strengt lovverk på felter som er, eller kan bli, berørt av de nye mulighetene bioteknologien åpner for, der etiske, økologiske og sikkerhetsmessige grunnholdninger er overordna andre interesser. Norge må arbeide for restriktive internasjonale avtaler innenfor genteknologi.

Farene ved utsetting av genmodifiserte organismer i naturen er betydelige og kunnskap om dette er ennå begrenset. Genmodifiserte planter kan for eksempel tåle kjemiske plantegifter (som glyfosat) som ellers dreper alle naturlige planter. Hensynet til mulige negative effekter på helse og miljø tilsier strenge krav til bruk av genmodifiserte organismer også i laboratorievirksomhet.

Senterpartiet vil

Redusere søppelberget og utnytte avfallet

Det har skjedd mye bra både her hjemme og internasjonalt når det gjelder avfallshåndtering i de siste årene, sjøl om det fortsatt deponeres for mye avfall. En betydelig holdningsendring og bedre praktisk tilrettelegging har ført til at omfanget av kildesortering og gjenvinning har økt kraftig. Pante- og retursystemet for flasker og bokser er også svært effektivt. Materialgjenvinning gir råstoff til industrien, og forbrenning av restavfall gir energi som blant annet brukes i fjernvarmeanlegg.

Selv om kildesortering og gjenvinning er bra, må miljøkostnadene knyttet til transport og håndtering holdes opp mot alternativene. Forbrenning av restavfall der varmen går til oppvarming er gode alternativer mange steder. I nærheten av store befolkningskonsentrasjoner er det naturlig å legge til rette for sentralanlegg med vannbåren varme som kan fyres med avfall. El-produksjon eller mellomlagring av avfallet bør vurderes når behovet for oppvarming er mindre.

Vi bør ha som klart mål at deponeringen av avfall må reduseres til et minimum gjennom gjenvinning. Miljøkrav og avgifter knyttet til de deponiene som er nødvendige, må legges på et slikt nivå at mengden reduseres til et minimum. Et hovedproblem er at selv om avfallsmengden håndteres bedre nå enn tidligere, så øker den totale avfallsmengden betydelig. Økt avfallsmengde henger sammen med økt forbruk. Tiltak for å redusere den totale avfallsmengden henger derfor nøye sammen med forbruket vårt, og tiltak for å redusere forbruket blir derfor viktig. Likeså at en tar ansvaret for en forsvarlig håndtering av spesialavfallet, slik at det ikke utgjør en fare for helse og miljø. Forurenser må betale kostnadene ved behandling. Avfallet må som hovedregel tas hånd om i Norge.

Byggebransjen produserer i dag betydelige mengder avfall. Senterpartiet ønsker at byggematerialer i større grad blir gjenvunnet, og ønsker å legge til rette for det både gjennom avgiftspolitikken og ulike stimuleringstiltak for å gjennomføre dette.

Økt bruk av returemballasje bidrar også til å sikre lokal produksjon og å redusere transportutgiftene. Senterpartiet vil derfor bevare emballasjeavgiften og vurdere å bruke denne type avgifter mer aktivt for å bidra til mindre ressursbruk og mer lokal produksjon.

Senterpartiet vil

9. Det store kulturløftet

Prinsipper

Senterpartiet ønsker en offensiv kulturpolitikk som legger til rette for et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Senterpartiet vil arbeide for at Norge skal bli en kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Én prosent av statsbudsjettet må årlig settes av til kulturformål.

Kultur handler om identitet og tilhørighet og spiller en viktig rolle i personlig utvikling og selvstendighet. Å kjenne tilhørighet til egen kultur er en forutsetning for å forstå andre kulturer. Alle land må ta ansvar for å sikre et globalt kulturelt mangfold. Vi må arbeide bevisst med å ta vare på og dyrke vårt kulturelle særpreg og vår identitet. Arbeid for å ta vare på vårt kulturelle særpreg innebærer også utvikling på nye kulturområder - innovasjon og nytenking innenfor kulturen.

Senterpartiet vil satse på kultur med vekt på opplevelse og utfoldelse av kultur for alle. Gjennom å satse på bredden legges et grunnlag for utvidet satsing på profesjonell kultur. Kultur og næringsutvikling er avhengig av satsing på særpreg, kulturminner, kulturhistorie, kulturelle nettverk, utdanning og en balansert og fornuftig utnytting av kommersielle muligheter.

De kommunale musikk- og kulturskolene er viktige for barn og unge sin mulighet til utvikling og må sikres gjennom gode rammevilkår.

Senterpartiet ønsker en sterk satsing på lokalkulturen og vil stimulere til aktivitet basert på frivillig innsats gjennom idrett, amatørteater, korps, kor, festivaler, folkemusikk, folkedansgrupper, historiske spill og musikk innenfor ulike sjangere.

Senterpartiet vil at det skal legges større vekt på det estetiske miljøet i utformingen av det offentlige rommet. Arbeidet med arkitektur og design må i større grad bli en integrert del av kulturpolitikken.

Senterpartiet vil grunnlovfeste det offentliges ansvar for å sikre utvikling og vern av norsk kultur og språk. Dette er blant annet nødvendig fordi økt frihandel i større grad har gjort kultur til en vare. Hensynet til nasjonale kulturer og språk står svakt i internasjonalt regelverk og rettspraksis, ikke minst i tilknytning til WTO og EØS. En grunnlovsfesting vil slå fast ansvaret det offentlige har for å sikre norsk kultur og språk.

Utfordringer

Senterpartiet vil peke på følgende fire utfordringer på kulturfeltet:

Styrke frivilligheten

Senterpartiet ønsker en kraftig oppvurdering av den innsatsen som nedlegges av frivillige lag og organisasjoner og av engasjerte enkeltpersoner rundt om i landet. Frivillig virksomhet har en egenverdi for den enkelte, men gir også store ringvirkninger som har en betydelig samfunnsbyggende og samfunnsøkonomisk effekt. Frivillighetssentralene som er et samarbeid mellom myndigheter, foreninger, organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner, skaper tryggere lokalmiljø. Den nasjonale støtten til frivillighetssentralene må økes.

Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av vår demokratiske tradisjon. Frivillig innsats dekker viktige behov i samfunnet og utvikler gode sosiale felleskap som er avgjørende for å skape gode lokalmiljøer.

Den frivillige innsatsen som legges ned i idrettslag, historieforeninger, sangkor og andre organisasjoner og aktiviteter er enorm. Norge ville vært et fattigere samfunn uten alle de tusener av dugnadstimer som hvert år legges ned i frivillig arbeid. Samtidig er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder å trekke enda flere med i frivillig aktivitet og arbeid.

For å utløse dette potensialet, er det nødvendig å få til et bedre samspill mellom det offentlige og frivillig sektor. De frivillige sammenslutningene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv mangler. Denne egenarten må ivaretas i samspillet mellom frivillig sektor og det offentlige.

Senterpartiet mener det trengs en fornyelse av virkemidlene rettet mot frivillig sektor, på frivillighetens premisser, tilpasset dagens virkelighet. Gjennom tilrettelegging av lovverket, en enkel kulturlov og opprettelsen av et frivillighetsregister, ønsker vi å gjøre det lettere å målrette virkemidlene mot frivillig, medlemsbasert aktivitet og gi mer stabile og bedre vilkår for lag og organisasjoner. Gjennom å styrke og utvide ordninger, som for eksempel Frifond, vil Senterpartiet gi en ubyråkratisk kontant støtte til det mangfoldet av frivillige tilbud som finnes rundt om i landet vårt. Kommunene er avgjørende for å legge godt til rette for den lokale aktiviteten. Den enkelte kommune bør utvikle opplegg for samarbeid og støtteordninger til frivillig aktivitet, både i budsjett og planarbeid.

Senterpartiet vil

Gjøre kunst og kultur til en sterkere vekstfaktor

Kultursektoren har mennesker, ideer og kraft til å bli en av Norges fremste vekstnæringer. For å få til dette må kulturen være en del av folket. Folk må føle eierskap og engasjement for å ha et levende kulturliv.

Regionale miljøer representerer i dag kompetanse og nettverk som gir et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Oppbyggingen av Den kulturelle skolesekken er et eksempel på etterspørsel som etter hvert vil kreve et stort volum av gode produksjoner innen de ulike kunst- og kulturuttrykkene. Dette betinger at det utvikles produksjonsmiljøer på høyt profesjonelt nivå som har denne målgruppen i sentrum. Det er viktig at slike miljøer finnes spredd rundt i landet. For kunstnere gir dette nye arbeidsmuligheter, og med gode grep vil det også stimulere kunstnere til i større grad å bosette seg i Distrikts-Norge.

Det er viktig å løfte Norge kulturelt gjennom økt økonomisk satsing på kulturproduksjon. De mange regioninstitusjonene har ulikt kunstnerisk utgangspunkt og ulike innfallsvinkler for sin produksjon. Ved å la dette mangfoldet få utvikle seg vil bredden, variasjonen og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge øke, og mangfoldet av tilbudet vil bli bredere.

Riksteatret har gjennom 55 år utviklet kunnskap, interesse og engasjement for profesjonell scenekunst i Norge. Teatret gir et mangfoldig teatertilbud til publikum i distrikts-Norge, og står hvert år bak mer enn 600 forestillinger som når ut til mer enn 140 000 mennesker.

På samme måte som Riksteatret, bidrar Rikskonsertene og Riksutstillinger til et bredt kulturtilbud også utenom de store byene. Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde disse tilbudene.

I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en eksplosiv utvikling av antall festivaler i Norge. I dag favner de over en stor sjangermessig og tematisk bredde. Festivalene har en sentral rolle i formidling av kunst og kultur rundt i landet. Dette bidrar til å øke folks engasjement og deltaking i lokalt kulturliv, ikke minst i distriktene. Utenom musikkfestivalene finnes det ikke tilfredsstillende statlige tilskuddsordninger for festivaler av nasjonal interesse. Senterpartiet mener det bør gis knutepunktstatus for flere festivaler med ulike sjangere.

Mange områder i samfunnet er regulert av lover som forplikter til satsing. Kulturområdet har ingen slik lov. Senterpartiet ønsker en kulturlov som gir et klart uttrykk for det offentliges ansvar for å legge til rette for at folket kan få tilgang til et mangfold av kulturopplevelser og kulturaktiviteter over hele landet. En egen kulturlov vil sikre den viktige rolla kulturen har i samfunnet, og vil gi det kulturpolitiske feltet tyngde.

Senterpartiet vil

Ta vare på våre kulturminner gjennom et godt kulturminnevern

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet, opplevelse og næring. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, derfor skal ikke vi være ansvarlige for å forringe den.

Dessverre er Norges kulturminnepolitikk for dårlig. 87 prosent av de fredede bygningene og anleggene forfaller. Årlig taper vi om lag én prosent av kulturminnene. Det offentlige skyver mye av det krevende økonomiske ansvaret for kulturminnerøkten over på private eiere, som ikke makter byrdene. Senterpartiet mener at det offentlige må ta et langt større økonomisk ansvar for bevaring av fredete og bevaringsverdige bygninger og fartøyer.

Det kreves et kraftig ressursløft i kulturminneforvaltningen dersom de nasjonale målsettingene for kulturminneforvaltningen skal nås. Midlene må kanaliseres gjennom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond.

Blant våre mest sentrale kulturminner er landets kirker. Disse er i en dramatisk forfall mange steder, og dokumentasjonen av hvilke verdier som står i fare er mangelfull. Den dårlige kommuneøkonomien har gjort at vedlikeholdsoppgaver har blitt forsømt i flere tiår. Det er nødvendig at staten i stedet for å skyve hele ansvaret over på kommunene, tar medansvar for å løse problemene.

Senterpartiet vil

Gi større armslag innen kunst og kulturarbeid

Staten har ansvar for å ta vare på kulturområder som har egenverdi ut over kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet. Det offentlige må inn med tiltak slik at kunsten og kulturen får mulighet til å spille sin viktige samfunnsrolle. Tilgang til kulturtilbud må ikke bli reservert for ressurssterke grupper med god økonomi. Det er viktig å opprettholde tunge profesjonelle fagmiljøer innenfor musikk, dans, teater og kunst.

Musikk - lutter øre

Alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må legges til rette for flere spillesteder i hele landet. Andre grupper enn Rikskonsertene og Riksteatret må få støtte til spillesteder. Lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen.

Managementkompetanse må styrkes. Det må skapes bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn. Nyskapende produksjoner på tvers av musikksjangere, og også på tvers av ulike uttrykk, er viktig og spennende. Det må gis rom for mangfold i bransjen.

Det bør opprettes et fond eller avsettes et årlig beløp til investeringer i instrumenter til korps og orkestre.

Scenekunst - skaperglede på tvers av sjangere

Det bør legges større vekt på betydningen av å etablere et godt samarbeid mellom de faste institusjonene og frie sceniske grupper rundt i landet. For å få til en landsomfattende styrking av god scenekunst burde det ikke minst legges vekt på å bygge nettverk der profesjonelle miljøer kan bidra til å heve kvaliteten i lokale egenproduksjoner.

Senterpartiet ønsker å utvikle en modell for opera- og ballettformidling i Norge med utgangspunkt i lokalt forankra prosjekter

Senterpartiet vil øke støtten til frie sceniske grupper og stille krav til formidling i lokalmiljøet.

Billedkunst, kunsthåndverk og design - for kropp og sjel

Senterpartiet mener at utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt satsing på kvalitet i arkitektur og design, er viktig.

Fokus på og kunnskap om design må være en tverrsektoriell satsing.

Riksutstillingene har i dag et viktig koordineringsansvar innenfor formidling av kunst. Senterpartiet ønsker å vurdere andre løsninger som i sterkere grad ansvarliggjør lokale og regionale satsinger på produksjon av kunst.

Senterpartiet vil styrke arbeidet med estetikk, design, arkitektur og stedsutforming gjennom bedre samordning av eksisterende institusjoner på området. Det bør utvikles nye støtteordninger for utvikling av det offentlige rom. Senterpartiet vil sikre at alle offentlige nybygg bruker minst én prosent av kostnadene til utsmykking.

Film - nye muligheter

Film er underholdningsindustri, men også en kunstnerisk uttrykksform på linje med andre kunstuttrykk. Film er både kulturpolitikk og næringspolitikk. Norsk film har opplevd suksess de siste åra. Både når det gjelder antall produserte filmer og i forhold til publikumstall. Det må satses videre på produksjon av norsk film.

Senterpartiet vil opprettholde en livskraftig norsk filmproduksjon. Det må legges til rette for flere regionale filmfond og en styrking av de fondene som allerede er etablert. Dette er ikke bare viktig for utviklingen, mangfoldet og nytenkningen i norsk filmproduksjon, men også for å bidra til næringsutvikling regionalt. Regionale filmfond må ikke gå på bekostning av et nasjonalt filmfond og må bygges opp gjennom et samarbeid mellom private aktører og statlige og regionale myndigheter.

Litteratur - leselysten øker

Innkjøpsordningen for litteratur må videreføres og styrkes med en ny innkjøpsordning for sakprosa.

Bransjeavtalen har vært av stor betydning for å ivareta viktige kulturpolitiske hensyn. Senterpartiet mener det er et viktig mål at alle i Norge skal ha tilgang til god litteratur til lik pris.

Det må settes søkelys på tiltak for å fremme leselyst hos barn.

Det er viktig å framskaffe et litteraturtilbud til mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn.

Bibliotek, arkiv og museum - den nye møteplassen

Senterpartiet ser det som viktig å sikre at folkebibliotekene fortsatt er gratis tilgjengelig. Det er også viktig å styrke "det flerspråklige bibliotek" og fengselsbibliotekene. Bokbusstjenestene er en viktig formidler av bøker, spesielt rettet mot barn og unge.

Digitalisering gir nye muligheter for at kunnskap og informasjon kan spres til langt flere og gjøres mer tilgjengelig. Det bør derfor opprettes en nasjonal digital kunnskapsbase - et leksikon på nett - som er tilgjengelig for skoler, institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Senterpartiet vil følge opp den vedtatte opptrappingsplanen for arkiv, bibliotek og museer (ABM).

De konsoliderte regionale kunstmuseene må finansieres etter samme fordelingsnøkkel som de kulturhistoriske museene.

Språk - den norske identiteten

Senterpartiet ønsker en offensiv satsing på nynorsk i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Den nasjonale kulturpolitikken må ta særskilt hensyn til den nynorske skriftkulturen. Styrking av nynorsk skriftkultur gir mest igjen på de områdene der språkbruken er mest synlig. Senterpartiet ønsker å opprette et eget fond, Vinjefondet, som skal ha som formål å styrke nynorsk journalistikk. Skoleelever må sikres god opplæring i begge målformer. Sidemålsopplæringa må utvikles og bedres, ikke avvikles.

Det er viktig at en norsk språkbank blir bygd ut, særlig med tanke på å sikre at norsk blir et formålstjenelig bruksspråk innen fagfelt der det meste av kommunikasjonen er på engelsk. Dette vil også være en nødvendig ressurs for den sterke utbygging som nå er i gang innen teknologi som bygger på gjenkjenning av tale. En tilgjengelig digital norsk språkbank kan være en stor ressurs for ulike typer næringslivssatsing og kan bidra til å gi oss et klart konkurransefortrinn, samtidig som det tar vare på norsk språk- og kulturarv.

Det er et nasjonalt ansvar at det blir utviklet teknologi for talegjenkjenning for å kunne tekste direktesendte fjernsynsprogrammer.

Nynorsk mediesenter er et viktig tiltak for å profilere nynorsk i det offentlige rom.

Senterpartiet vil

Media - spennende formidling eller ensidig såpe

Et grunnleggende mål for Senterpartiets mediepolitikk er å sikre en fri og uavhengig presse, opprettholde mangfoldet og spre eierskapet i media.

Den teknologiske utviklingen vil endre mediebildet dramatisk. De ulike mediene vil smelte sammen og utfordringen for de små mediebedriftene vil bli større. For å sikre mangfoldet i mediene vil det være behov for økt årvåkenhet fra politiske myndigheter. Vi må være villig til å endre virkemiddelbruken etter hvert som teknologien krever det. Senterpartiet mener at allmennkringkastingen skal opprettholdes, og at virkemidlene for å sikre allmennkringkastingen hele tida må vurderes.

Gjennom media er den urbane kulturen framtredende. Senterpartiet mener virkemidler bør brukes målrettet for å oppnå et større mangfold innenfor dagens mediebilde, ikke minst gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Senterpartiet vil i denne sammenheng vurdere momsfritaket for løssalgsavisene.

NRK 2 skal være mer enn en avlastningskanal. Den må være en kanal som skal ivareta public-service-funksjonen til NRK. Kanalen må gi rom og tid for så vel dokumentarer, samtaler, analyser og egenproduserte kulturproduksjoner. Ei slik omlegging av NRK 2 forutsetter at kanalen blir tilgjengelig over hele landet, og det igjen forutsetter at midler blir stilt til disposisjon.

Senterpartiet vil

Idrett for folk flest - kom i form

Idrettsnasjonen Norge må legge til rette for fornuftig satsing på både topp- og breddeidrett. Satsing på breddeidretten skaper i neste omgang grunnlag for toppidretten.

Lagarbeidet, dugnadsånden og den frivillige innsatsen som legges ned i idrettslag landet over må verdsettes og gis gode rammebetingelser. Idrettsaktivitet representerer samhold og fokus på god helse. Lagånden og fellesskapet som idretten representerer er en av de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Det er et fellesskap som gir enkeltindividet trygghet for egenutvikling og individuelle valg.

Senterpartiet mener det er viktig å sette større fokus på de voksnes rolle i idretten. De voksne er rollemodeller for barn og unge. Aktive foreldre skaper aktive barn. Det er enorme samfunnsbesparelser dersom vi greier å øke den fysiske aktiviteten i den voksne delen av befolkningen. Økt fysisk aktivitet og bedre kosthold virker positivt inn på den enkeltes helse. Senterpartiet vil ha en målrettet aktivitetskampanje rettet mot arbeidsplasser, for å innføre idrettsbaserte lavterskelaktiviteter som bedrer folks helse. Her kan bedrifts- og mosjonsidretten ha stor positiv effekt.

Senterpartiet vil arbeide for at OL i 2014 skal bli arrangert i Tromsø. Med et OL i Tromsø vil vi få rustet opp idrettsarenaer og annen infrastruktur i regionen. Gjennom arrangement vil en få vist fram norsk kultur og det særegne med Nord-Norge. Et OL i Tromsø i 2014 vil kunne gi store lokale- og nasjonale ringvirkninger for norsk idrett, for kulturlivet og for reiselivet.

Senterpartiet vil

10. Kirke og livssyn

Prinsipper

Trosfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier som samfunn og lovverk må styrke og beskytte. Alle mennesker skal ha rett til å praktisere sin tro.

Statskirkeordningen bidrar til å styrke Den norske kirke som en bærende institusjon i samfunnet. En folkekirke skal være en åpen, romslig og inkluderende kirke som møter ulike religiøse behov. Kirken skal være en verdibærer og veileder for folk. Samtidig skal den være en samlende faktor, for eksempel ved store nasjonale begivenheter eller ulykker, og ikke minst ved de små og store milepælene i livet til folk flest. Kirken må fortsatt være et naturlig samlingspunkt i lokalsamfunnet. Den norske kirke er en sentral kultur- og normbærer, som ivaretar og viderefører grunnleggende tradisjoner og verdier i samfunnet vårt. Senterpartiet vil derfor bevare statskirkeordningen.

I vår omskiftelige tid er det viktig å hegne om menneskeverdet og fremme etiske grunnholdninger, basert på det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette.

Utfordringer:

Senterpartiet vil framheve følgende utfordringer:

Folkekirken - åpen, romslig og inkluderende

Med ca 85 prosent av befolkningen som medlemmer (via dåpen), er Den norske kirke (statskirken) en majoritetskirke. Den er tilgjengelig over hele landet, den er folkekirke med lav terskel, med rom for tro og tvil, og hjelp til livstolkning i livets ulike faser for folk som ønsker det. Det skal ikke koste noe å bruke kirken, den skal finansieres over skatteseddelen.

Statskirkeordningen er forankret i Grunnloven og knyttet opp mot Kongen, både som person og Kongen i statsråd (det øverste kirkestyre). Det har skjedd betydelig delegering til lavere nivåer den senere tid. Kirkemøtet fra 1984, Kirkerådet og elleve bispedømmeråd har tatt over mye av det arbeidet som departementet hadde før. Dette er en god utvikling og demokratisering. Større indre sjølstyre vil kunne bidra til å vitalisere Kirken både som trossamfunn og som institusjon, og skape sterkere interesse og engasjement blant folk.

For at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke, må den ha rom for et mangfold av grupper, og gi plass for ulike teologiske syn i sin virksomhet og forkynnelse. En virkelig folkekirke forutsetter også at medlemmene har innflytelse i kirkelige spørsmål gjennom demokratisk valgte kirkelige organer. Et folkelig engasjement er særlig viktig for å sikre en solid forankring i befolkningen, og dermed gi kirkens organer størst mulig legitimitet.

Statskirkeordningen er med på å sikre mangfold og bredde innen kirkens øverste ledelse. Senterpartiet mener derfor at bispeutnevnelse ved Kongen i statsråd sikrer en brei rekruttering til ledende kirkelige stillinger.

Senterpartiet støtter trosopplæringsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2003 og som gir økonomiske ressurser til alle trosssamfunn etter medlemstall. Det er en forutsetning for folkekirkens forankring i folket at Den norske kirke kan møte barn og unge med et differensiert og inkluderende trosopplæringstilbud lokalt og som speiler hele bredden i Den norske kirke. Kunnskap om egne verdier og tro, identitet og tilhørighet skaper trygge mennesker i møte med andre kulturer.

Senterpartiet vil

Bevare og videreutvikle kirkebyggene

Kirken og kirkebyggene er viktige for svært mange mennesker. Her samles folk både i glede og sorg. Kirkebyggene er viktige bygg i folks liv. Mange av våre kirker er i tillegg viktige kulturminner. Dessverre er det i dag et stort forfall på våre kirkebygg. Det kreves et stort økonomisk løft for å få stoppet dette, og sikre et framtidig nødvendig vedlikehold og videreutvikle kirkebyggene. Senterpartiet vil arbeide for at det settes i gang et omfattende arbeid for å ruste opp landets kirkebygg. Som et ledd i dette vil Senterpartiet avvikle Opplysningsvesenets fond. Fondet er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder, presteboliger, store skogarealer og 12.500 festetomter. En avvikling av fondet vil frigjøre anslagsvis 5-6 milliarder kroner til vedlikehold av landets kirker.

Senterpartiet vil

Sikre mangfoldet i et samfunn som rommer flere kulturer

Vi lever i et samfunn i rask endring. Norge har i løpet av en generasjon gått fra å være et land der verdier, holdninger og kulturbakgrunn var nokså ensartet, til et å bli et samfunn som rommer flere kulturer. Tilflytting fra andre land og utstrakt reising har gitt oss nye impulser, og sammen med sekulariseringen har dette ført til et større mangfold også når det gjelder tro og livssyn. Dette mangfoldet stiller oss overfor nye utfordringer når det gjelder å ivareta befolkningens religiøse rettigheter, slik de er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Disse rettighetene omfatter retten til å velge tro eller livssyn fritt, retten til å praktisere sitt livssyn og retten til å oppdra barn i tråd med egen overbevisning.

Senterpartiet mener at det flerkulturelle mangfoldet vi etter hvert har fått i Norge er en berikelse, samtidig som det vil være en utfordring på noen områder. Vi vil arbeide for et samfunn bygd på toleranse og respekt for hverandres kultur, livssyn og levesett, der mennesker med ulike holdninger og tro kan fungere sammen. Det er nødvendig for å ivareta mangfoldet, og gi alle grupper mulighet til å kjenne seg trygge og trives.

Like rettigheter for alle, uansett livssyn, er et viktig prinsipp. Tros- og livssynssamfunn er sentrale i den frie trosutøvelsen, og fungerer også som sosiale institusjoner og kulturbærere. Vi vil derfor legge til rette for at slike samfunn skal få muligheter til å drive sin virksomhet, og vil arbeide for sjølstyre og likeverdige forhold på dette feltet.

Senterpartiet vil

11. Utdanning og forskning

Utdanning - likeverdige muligheter for alle

Prinsipper

Senterpartiet vil at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomisk evne skal ha likeverdig mulighet til utdanning.

Grunnskolens hovedoppgave er å gi opplæring til den enkelte elev, både gjennom danning og kunnskap, samtidig som skolen skal være det sosiale og kulturelle limet i lokalsamfunnet og nasjonen.

Senterpartiet vil ha en kunnskapsskole for alle. Det betyr at skolen og undervisningen må være av god kvalitet, samtidig som kravet til likeverd og skolens funksjon som lokal og nasjonal fellesramme forutsetter en offentlig skole for alle - en fellesskapsskole. Tilrettelegging for private og frittstående skoler går på tvers av Senterpartiets tenkning om at alle har ansvar for hverandre og skal lære i fellesskap. Foreldre skal likevel ha rett til å velge andre løsninger for egne barn.

Senterpartiet ser god basiskunnskap og tilegnelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som en helt nødvendig inngangsnøkkel for all videre læring, så vel faglig som sosialt. Senterpartiet ser det også som et grunnleggende demokratisk anliggende at alle, uavhengig av bakgrunn og ressurser, skal sikres god basiskunnskap.

Skolen må ha et klart og tydelig verdigrunnlag, med utgangspunkt i våre kristne og humanistiske tradisjoner. Det er en sentral utfordring for skolen at det menings- og verdimangfold skolen skal speile, ikke medfører at skolen framstår som verdinøytral.

Senterpartiet vil ha en desentralisert skolestruktur både i grunn- og videregående skole. Med et bredt tilbud av høgskoler og universiteter med forskningskompetanse i hele landet, legger vi et godt grunnlag for høgere utdanning, forskning og nyskaping.

Videregående opplæring skal være gratis og det skal være et bredt tilbud i alle deler av landet. Ungdom som søker om videregående opplæring skal ha rett på plass og det skal gis mulighet for omvalg.

Universitets- og høgskolesektoren skal ha stor akademisk frihet. Det er et særpreg ved vitenskapen at den har frihet fra å bli diktert eller brukt av andre institusjoner i samfunnet. Universiteter og høgskoler har et hovedansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning, og må derfor i hovedsak være finansiert over offentlige budsjetter.

Utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med næringsutvikling og må derfor knyttes tett opp til det regionale folkevalgte nivået.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av privatskoler på noe trinn i utdanningssystemet.

Senterpartiet mener at lærebøker i grunn- og videregående skole ikke skal finansieres av reklame.

Utfordringer:

Senterpartiet vil peke på følgende tre utfordringer når det gjelder utdanning

En god offentlig grunnskole der folk bor

Kunnskap og fellesskap må være de to sentrale bærebjelkene i den norske grunnskolen. Senterpartiet vil ha en grunnskole som fremmer kunnskap om både fag og samfunn. Det er viktig at dette skjer i en fellesskapsskole i eget nærmiljø. Lokal forankring og oversiktlighet gir trygghet og gode muligheter for utvikling og læring. Disse bærebjelkene må ses i sammenheng og styrkes for at skolen skal få et nødvendig kvalitetsløft. Alle barn skal sikres en god skolegang uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og foresattes økonomi.

Dårlig økonomi i kommunene har ført til store materielle mangler i skolene. Det være seg både bygningsmasse som er preget av manglende vedlikehold, læremidler som ikke er oppdaterte og mangel på utstyr. Dette gir dårligere forutsetninger for god læring. Svekket kommuneøkonomi har også ført til at antall årsverk i skolen har blitt redusert selv om elevtallet øker. Senterpartiet vil tilføre kommunene betydelig økte ressurser slik at de kan vedlikeholde skolene, oppdatere materiellet, og sørge for lærerdekning som kan bidra til å videreutvikle en god fellesskapsskole der folk bor. Det må fastsettes et elevtall, slik at elevgruppene ikke blir for store.

Grunnskolens hovedoppgave er å gi opplæring til den enkelte elev gjennom å utvikle evnene og ressursene deres. Det må være et mål at den enkelte elev skal kjenne faglig og sosial mestring. Skolen må stille tydelige krav til elevene gjennom nasjonale og lokale læringsmål. For å imøtekomme elevenes behov for tilpasset opplæring, må lærer-/voksentettheten i skolen økes og lærerne sikres mulighet til å følge opp den enkelte elev. Det er viktig for Senterpartiet at skolen har et spesielt fokus på lese-og skriveopplæring samt praktisk naturfag.

Tilpasset opplæring betyr at en ikke kan stille samme krav til alle elever. Samtidig er det viktig at en søker å få elevene opp på et visst kunnskaps- og ferdighetsnivå etter deres forutsetninger. Praktiske ferdigheter og evnen til kreativitet er viktig kunnskap å dyrke fram i den norske skolen. Det er også viktig at skolen er i utvikling for å kunne følge opp samfunnets krav om fleksibilitet og tilpasning til nye tider. Det er derfor viktig at en mer kunnskapsorientert skole ikke utelukkende fokuserer på teoretisk kunnskap.

En god skole skal vekke kunnskapstørsten hos elevene og legge til rette for læring gjennom god kunnskap og evne til motivasjon blant lærerne. Elevene må trenes i å innhente og bearbeide informasjon kritisk. Det må legges til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang på nye læremidler og bruk av informasjonsteknologi.

Entreprenørskap må tidlig bli en del av skolehverdagen. Her kreves evne til samarbeid, nytenkning og ansvar. Fysisk fostring og et næringsrikt måltid på skolen hver dag er viktig både for å få en variert skoledag, også i et helsemessig perspektiv.

Ungdomstrinnet trenger et spesielt fokus. Dette gjelder både ressurstilgang, pedagogisk utvikling og bygningsmessige forhold. Særlige tiltak må settes i gang for å rekruttere lærere i realfag og språkfag.

Norsk skole har mange dyktige og samvittighetsfulle lærere. Hverdagen for lærerne har de siste årene blitt tøffere. Disiplinproblemer er økende. Årsakene er mange. Idealet om at elevene skal oppdras til å bli selvstendige, tenkende individ blir utfordret gjennom en individualisering i samfunnet der mange er fremmede for tanken om at de har ansvar både for seg selv og andre. Skolen må møte denne verdiutfordringen. Elevenes medansvar for egen kunnskapstilegnelse er en side av dette. Ansvar for andres læringsmiljø, en annen.

Både i forhold til den enkelte elev og læringsmiljøet generelt er det viktig at retten til spesialundervisning blir sikret. Dette gjelder både tilgang på økonomiske midler, men også at behovene rent faktisk blir fanget opp. Det er også viktig at de elever som mestrer skolesituasjonen på en god måte blir fulgt opp og gitt utfordringer faglig, men også at de tar ansvar sosialt.

Det er viktig for Senterpartiet at det føres en politikk som bedrer lærernes arbeidsvilkår, verdsetter dem og gir dem mulighet til kontinuerlig faglig utvikling. Lærerne må trygges i sin rolle som profesjonell pedagog. De skal være en voksenperson med autoritet.

Alle lærere bør minst hvert 7 år hospitere på arbeidsplasser med spesiell relevans for vedkommendes fagområder eller oppdatere seg faglig på andre måter.

En kvalitetsmessig god lærerutdanning er avgjørende for å få den gode skolen vi ønsker. Rekrutteringen til undervisningsstillinger i lærerhøgskolene må forbedres. Senterpartiet vil at de som underviser ved lærerhøgskolene skal ha erfaringer fra tradisjonell skoleundervisning. Alle faglig ansatte i lærerhøgskolene bør hospitere ved skoler for å holde seg oppdaterte på den praktiske skolehverdagen.

Den norske skolen skal ha felles lærings- og kompetansemål fastsatt nasjonalt. Skolene og kommunen må få stor frihet i forhold til hvordan de når disse målene. Senterpartiet mener at nasjonale prøver skal brukes som hjelp for den enkelte skole, skoleeier og sentrale skolemyndigheter til kvalitetsutvikling. Forutsetningen er at prøvene er godt tilpasset læreplanen, og metodikken må evalueres og videreutvikles. Resultatene skal ikke offentliggjøres.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling der foreldre velger mellom "gode" og "dårlige" skoler. Derfor ønsker Senterpartiet en god offentlig og nytenkende skole med god økonomi og en motivert lærerstab. Dette vil redusere behovet for private skoler.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling mot en obligatorisk heldagsskole. Skolefritidsordningen (SFO) må videreføres som et frivillig tilbud og videreutvikles som en fritidsarena med rom for allsidig leik, all-idrett og tilbud i samarbeid med blant annet idrettslag og kultur- og musikkskoler. Frivillige organisasjoner bør trekkes aktivt inn i SFO. Utover å ha en faglig kvalifisert leder, bør det ikke være noe krav at andre SFO-ansatte har spesiell faglig eller pedagogisk bakgrunn. Organiseringen må være et lokalt ansvar, men det må utarbeides veiledende retningslinjer for SFO som omhandler fysisk tilrettelegging og bemanningstetthet.

Senterpartiet vil

Variert videregående opplæring i hele landet

Videregående opplæring skal både være et fundament for videre studier og en forberedelse til yrkeslivet. Det er derfor viktig at den videregående skolen oppøver evnen til å innhente og ta stilling til informasjon på egen hånd, ta ansvar for egen læring, og arbeide selvstendig og sammen med andre.

Det er viktig at vi har en bredde av tilbud til elever som ønsker å ta videregående utdanning.

Den videregående skolen skal bidra til å bygge opp kompetanse og skape arbeidsplasser over hele landet. For at ungdom skal kunne skape sin egen arbeidsplass og utnytte de ressursene som fins, må entreprenørskapsholdninger gjennomsyre hele utdanningsløpet. Et sterkt og levedyktig arbeidsliv i hele landet krever også arbeidskraft som er tilpasset lokale forhold. Et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig både for å bedre kvaliteten på kunnskapen og utnytte ressursene best mulig. Forholdene må legges til rette for oppdragsopplæring og samarbeid med kultur- og foreningsliv.

Staten og partene i arbeidslivet må ta ansvar for å skape gode vilkår for yrkesfagene, og sørge for at ungdom får god informasjon om hvilke muligheter som ligger i en slik utdanning. Elevenes egen motivasjon må være det viktigste for dimensjoneringen av kapasiteten på ulike linjer. På VGII må likevel tilbudet i yrkesretta fag i større grad tilpasses mulighetene for å få læreplass. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring, og må i størst mulig grad samarbeide for å sikre små fag som rekrutterer fra hele landet. Landslinjene må fortsatt finansieres av staten over statsbudsjettet.

Det er et mål at flest mulig kan bo hjemme mens de tar videregående opplæring. Senterpartiet ønsker derfor å ta vare på en desentralisert skolestruktur innenfor videregående opplæring. Ingen skal være nødt til å betale for reise til og fra skolen. Egenandel på skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er i strid med prinsippet om lik rett til utdanning. Ordninger med såkalte «miljøkort» eller «ungdomskort» er gode tiltak for mange unge, men må være basert på frivillighet.

Senterpartiet vil

Fagskoler, folkehøgskoler og private skoler

Fagskolene skal være et utdanningstilbud som gir fordypning i spesielle yrkesfag ut over videregående skole. Fagskolene ligger i feltet mellom videregående skole, høgskoler og universitet. De skal utdanne ledere med høy kompetanse innenfor sin bransje. Mennesker med lang yrkeserfaring sikres også en mulighet til en høgere lederutdanning. Fagskolene bør ha et tett samarbeid med næringsliv, høgskoler/universitet og regionale myndigheter.

Fagskolene må sikres en finansieringsordning som gir forutsigbare rammer og muligheter til å møte endringer. Gjennom dette må fagskolene søke å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse gjennom opprettelse av nye tilbud og utvikling av læreplaner.

Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Skolene må få mulighet til å beholde sin egenart, med vekt på kulturformidling og personlig utvikling for elevene. Fordypning i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av folkehøgskoleundervisningen.

Folkehøgskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler og arbeidsliv. Elevenes innsats må fortsatt verdsettes gjennom poeng for opptak til andre skoler. Senterpartiet vil arbeide for å sikre driftstilskuddet til folkehøgskolene og videreføre stipendordningen for elevene.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av kommersielle privatskoler på noe trinn i utdanningssystemet. Senterpartiet har også et restriktivt syn på oppretting av frittstående grunnskoler som ikke bygger på alternative pedagogiske retninger eller livssyn. Senterpartiet vil derfor oppheve friskoleloven og gjeninnføre krav om formål i form av alternativ pedagogikk eller livssyn for å få offentlig godkjennelse og tilskudd. Foreldreretten vil bli ivaretatt på en god måte, selv om det blir stilt krav om formål.

Senterpartiet mener kommunene må ha et helhetlig ansvar for all utbetaling av tilskudd til både de kommunale og de frittstående skolene. Det innebærer at tilskuddet som i dag betales fra staten direkte til de frittstående skolene, i stedet betales til kommunene. De frittstående skolene bør få bidrag fra kommunene etter de samme prinsippene som den enkelte kommune i dag følger for bidrag til egne skoler. På denne måten kan kommunene i samarbeid med de frittstående skolene oppnå en helhetlig utvikling av grunnskoletilbudet i kommunene.

Høgere utdanning

Akademisk frihet, forskningsbasert undervisning og høye krav til kvalitet er sentrale verdier innenfor høgere utdanning og forskning. Det er et særpreg ved vitenskapen at den har frihet fra å bli diktert eller brukt av andre institusjoner i samfunnet.

Universiteter og høgskoler har et ansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning, og må derfor i hovedsak være finansiert over offentlige budsjetter. Senterpartiet vil advare mot en utvikling der universiteter og høgskoler blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering, og der bevilgningene i for stor grad svinger med studenttallet. Dette vil særlig ramme små fag som retter seg mot særlige behov, både når det gjelder utdanning og forskning. Senterpartiet vil derfor arbeide for å styrke grunnfinansieringen av høgskolene.

Det bør fortsatt være en arbeidsdeling innenfor høgere utdanning mellom noen få universiteter, og flere mindre institusjoner med færre og smalere fagmiljøer. Universitetene bør fortsatt ha et hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning. De offentlige høgskolene bør få midler til å styrke forskningsinnsatsen innenfor de fagområdene som de har ansvaret for. De statlige høgskolene skal drive forskningsbasert undervisning, og bør i større grad gjøres i stand til å tilby mastergradsutdanning. Senterpartiet mener at ansatte i vitenskaplige stillinger bør ha plikt til både forskning og undervisning.

Statlige høgskoler har en spesiell oppgave i å utvikle studier i regioner som har et lavt utdanningsnivå, gi folk et utdanningstilbud på høgskolenivå i nærheten av hjemstedet og bidra til lokal næringsutvikling. Dette kan sikres både gjennom at vi har et desentralisert høgskolemønster, og ved at skolene gir utdanningstilbud utenfor selve institusjonen. Lokal variasjon og spesialisering bør prioriteres framfor å gi et identisk tilbud over hele landet. Arbeidslivet og høgskolene må samarbeide for å gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietida, og for å gi arbeidslivet arbeidskraft med relevant praksis.

Økt internasjonal utveksling av studenter og forskere/forelesere er viktig, både for å skape gjensidig internasjonal forståelse og respekt, bli kjent med andre lands kunnskaper og forskningsresultater, og utvide utdanningstilbudet. Internasjonalt samarbeid om utdanning bør i større grad skje gjennom utvekslingsavtaler mellom norske læresteder og gode utenlandske institusjoner. Informasjon og tilrettelegging bør rettes inn mot områder der vi trenger at norsk ungdom tar utdanning i utlandet. Samtidig er det viktig å sikre god spredning, geografisk, sosialt og faglig. Utbygging av engelskspråklige tilbud i Norge vil være nødvendig for å gjøre det mulig for utenlandske studenter å ta deler av utdanningen her i landet.

Senterpartiet vil

Studiefinansiering og velferd

Gode finansieringsordninger og et godt boligtilbud for studenter er viktig både for å nå målet om lik rett til utdanning, og for å gjøre det mulig for flere å studere på heltid og fullføre på normert tid.

Senterpartiet vil

Etter- og videreutdanning

Stadig flere trenger påfyll i løpet av et langt yrkesliv, enten de jobber i privat eller offentlig sektor. Behovet for omskolering, etter- og videreutdanning øker som følge av innføring av ny teknologi og produksjonsmetoder, raskere endringer i næringslivet og økte krav til oppdatert forskningsbasert kunnskap. Kunnskapskløften kan bli et nytt klasseskille hvis det ikke legges bedre til rette for veksling mellom utdanning og arbeidsliv.

Etter- og videreutdanning bør samordnes bedre med det eksisterende utdanningssystemet, både på videregående og høgere nivå. Samtidig må en ved utformingen av systemet for etter- og videreutdanning ta hensyn til at voksne studenter er i en annen livssituasjon og har andre økonomiske forpliktelser enn førstegangsstudenter.

Senterpartiet vil

Forskning for nyskaping og entreprenørskap

Prinsipper

Kunnskap er det fremste fundamentet for sivilisasjon, kultur, samfunn og næringsliv. Grunnleggende, langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, uavhengig og kritisk forskning.

Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultater i næringsutvikling og forvaltning. Formidling av forskningsresultater bidrar også til en mer opplyst samfunnsdebatt. Forskning reiser også etiske problemstillinger. Etiske vurderinger må derfor integreres, særlig i forskning som berører liv, helse og miljø.

Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskingens kår og sikre forskerens frihet. Grunnforsking gir de teoretiske gjennombruddene, som senere danner grunnlag for anvendt forskning, utviklingsarbeid og kommersialisering. Det er viktig å sikre den frie forskningens kår ved universiteter og høgskoler, uavhengig av mer tilfeldige svingninger i studenttallet.

Å kommersialisere forskning og utvikling vil i framtida bli stadig viktigere for næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge. Omfanget av og kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil ha stor betydning for konkurranseevnen.

Vekstpotensialet innenfor anvendt forskning ligger i dag i størst grad innom tverrfaglig forskning. Verdiskapingen fra forsknings- og utviklingsarbeid vil vel så ofte skje ved kombinasjon av kunnskap fra flere fagfelt som ved dybdekunnskap på enkelte snevre felt.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å videreutvikle norsk forskning på høyt nivå. Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid gjennom ulike utvekslingsprogrammer og forskningsprogrammer. Det er viktig å utvikle dette samarbeidet både med EU og andre, og utnytte de positive mulighetene dette kan gi.

Utfordringer

Senterpartiet vil peke på følgende fem utfordringer innen forskningspolitikken:

Omfang og kvalitet på norsk grunnforskning

Framstående kunnskapsnasjoner karakteriseres ved et stort omfang på langsiktig, grunnleggende forskning. Slik forskning har som målsetting å gi bedre forståelse av oss selv og verden omkring oss, og er drevet fram av forskernes nysgjerrighet, faglige interesser og kunnskapsbehov innenfor fagmiljøene. Samtidig gir dette forutsetninger for nye løsninger og arbeidsformer på en rekke samfunnsområder, og grunnlag for verdiskaping innenfor nye og eksisterende næringer.

Senterpartiet vil

Verdiskapingsutfordringen - forskning for innovasjon og entreprenørskap

Norge står foran en ekstraordinær verdiskapingsutfordring på grunn av avhengigheten av inntekter fra olje og gass. Økt satsing på forskning, spesielt i næringslivet, vil være avgjørende for å møte denne utfordringen.

Vi har innovasjonsutfordringer knyttet både til eksisterende næringsliv, utviklingen av et nytt kunnskapsintensivt næringsliv, kommersialisering fra FoU-institusjonene og innovasjon i offentlig sektor.

Konsentrerer vi den offentlige forskningsinnsatsen om å utvikle våre sterke næringer, vil disse også virke som katalysator for utvikling av nytt næringsliv basert på kunnskap, teknologi og tjenester, også med utgangspunkt i offentlig sektor.

For å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å øke sin FoU-innsats, er vi avhengige av gode FoU-miljøer. Disse utvikles gjennom satsing på sterke næringer og prioriterte forskningsmiljøer.

Senterpartiet vil

Samspill mellom forskermiljøer og aktører i samfunns- og næringsliv

som kan ta forskningen i bruk

For å utløse potensialet i forskningsmiljøene må det etableres gode systemer for koblinger mellom forskermiljøene og sentrale aktører i samfunns- og næringsliv. Dette vil i mange tilfeller kreve midler til forskning i bedrifter, eller til forskning i samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner. I andre tilfeller innebærer det behov for å skape bedre møteplasser mellom forskere og samfunnsaktører. Det er i tillegg nødvendig at forskningen er en attraktiv karrierevei for unge, og at tilstrekkelig mange gis mulighet til å velge forskning som karrierevei.

Innovasjonsutfordringene forutsetter felles prioriteringer fra politiske myndigheter og et samlet virkemiddelapparat. Det er det offentliges ansvar å legge til rette for utvikling av et kunnskapsintensivt næringsliv i Norge. Gjennom sine virkemidler må de offentlige aktørene stille strenge krav til utløsing av private midler, til ambisjonsnivå i prosjekter (teknologisk og kunnskapsmessig), til internasjonalt samarbeid og til kobling mellom næringsliv og FoU-institusjonene.

Senterpartiet vil

Sikre rekruttering til forskningen

Rekruttering til forskning er avgjørende for utviklingen av Norge som forskningsnasjon. For å få til den veksten i FoU-innsatsen som er ønskelig, vil det være nødvendig å øke forskerrekrutteringen ytterligere i årene framover. Det anbefales at det utarbeides en ny opptrappingsplan for forskerrekruttering.

Interessen for forskning vekkes ofte i ganske ung alder. Det er derfor viktig at forskning blir presentert for barn og unge som en spennende virksomhet og at forskeryrket er en attraktiv karrierevei.

Senterpartiet vil

Internasjonalisering av forskningen og forskningspolitikken

Kvaliteten på høgere utdanning, politikkutviklingen på en rekke områder, verdiskaping i vid forstand og miljø- og helseutfordringene, er i økende grad avhengig av forskning. Norge har et betydelig utbytte av forskning som utføres i andre land. Egen forskningsinnsats er likevel nødvendig for å utvikle kunnskap på områder hvor vi har særskilte behov, og for at vi skal kunne forstå og anvende forskningsresultater fra andre land. Som et rikt land bør vi også bidra mer enn i dag til den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Forskningspolitikken har hittil vært nasjonalt orientert. I framtida vil perspektivet kunne bli et annet - norsk forskning og forskningspolitikk er i større grad enn før integrert i et europeisk forskningssystem.

Senterpartiet vil

12. En økonomisk politikk for å bygge landet

Prinsipper

Senterpartiet ønsker en ansvarlig økonomisk politikk og skattepolitikk, basert på forutsigbarhet og langsiktighet i virkemidler og rammevilkår.

Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom blandingsøkonomi, dvs. et positivt samspill mellom privat og offentlig sektor.

Økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til full sysselsetting og sikre bosetting i alle deler av landet. Senterpartiets økonomiske politikk og skattepolitikk skal sikre forutsigbare og langsiktige vilkår for verdiskaping, med vekt på kunnskap, nyskaping og ressursutnytting, og samtidig gi trygghet for gode og framtidsrettede velferds- og fellesskapsløsninger. Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering av makt og kapital.

Senterpartiets økonomiske politikk skal også stimulere den private eiendomsretten og forvalteransvaret. Den private eiendomsretten skal være et gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for de få. Privat eiendomsrett bidrar til spredning av makt, samtidig som ansvar sikrer en best mulig forvaltning. Den private eiendomsretten gjelder ikke uinnskrenket, men medfører ansvar og plikt om forvaltning av ressurser for framtida. Samfunnets inngrep i eiendomsretten skal ikke skje vilkårlig, og erstatning skal ytes i samsvar med prinsippene i Grunnloven. Senterpartiet mener at tomtefesteloven som ble vedtatt i 2004, var et svik mot den private eiendomsretten og vil arbeide for å endre loven på sentrale punkter.

Et godt fungerende marked er en forutsetning for rasjonell vareomsetning og effektiv ressursbruk. Bedriftene må sikres likeverdige konkurransevilkår. Næringsfriheten må sikres både mot karteller, maktkonsentrasjon og detaljstyring. Myndighetene må fastsette rammer for sunn konkurranse.

Ren økonomisk liberalisme er en trussel mot eiendomsrett for de mange, siden den ukritisk fremmer en utvikling mot større enheter, og dermed mer eiendom på færre hender.

Senterpartiet mener at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Forutsetningen er et trygt privatøkonomisk fundament. Det er positivt at mange har eierinteresser i forhold til sin arbeidsplass. Dette sikrer lokalt og nasjonalt eierskap, nødvendig stabilitet og mulighet for langsiktig forvaltning. Senterpartiet vil styrke samvirke som selskapsform, og legge til rette for å utforme best mulige rammebetingelser.

Senterpartiet mener sparing er viktig for den enkeltes trygghet og framtid, og for å sikre en sunn nasjonal økonomi med stabilitet og handlingsrom. Norge har vært preget av at det offentlige har ivaretatt store deler av sparingen i samfunnet, mens den private sparingen har vært for liten. Større privat sparing vil øke den enkeltes frihet og ansvarsfølelse. Sparing i form av vanlig boligstandard skal ikke beskattes.

Samfunnet henter inn skatt for å finansiere fellesskapsløsninger og felles utfordringer. Det skal gjøres på en måte som fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig utvikling. Derfor skal i prinsippet miljøødeleggende virksomhet og utnyttelsen av ikke fornybare naturressurser beskattes hardere, mens menneskers arbeid skal beskattes lavere. Skatter skal dimensjoneres etter inntekt og utformes slik at de stimulerer til at mennesker tar vare på egen økonomisk utvikling og egen sparing.

Utfordringer

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer innenfor den økonomiske politikken og

skattepolitikken:

Sikre full sysselsetting

Senterpartiet vil understreke at den absolutt fremste og mest gjennomgripende utfordring for vår økonomiske politikk og skattepolitikk er å sikre en bedre utnytting av samfunnets viktigste ressurs: den menneskelige kapital/arbeidskraften. Ved at flere får delta i verdiskapingen øker statens inntekter uten at skattesatsene økes, og de offentlige utgiftene over folketrygda reduseres mye. Derved blir det mer til velferdstjenester - uten at bruken av oljepenger økes.

Arbeidsledigheten resulterer i økte utgifter til dagpenger og sosialhjelp, tapte skatteinntekter fra folk og selskaper som tjener lite, tapt verdiskaping fordi færre deltar, økte utgifter til å reparere de skader som økt ledighet innebærer for de som rammes.

Norge har langt større arbeidskraftreserver enn de som nå er registrert som arbeidsledige. Vi har mange som jobber deltid og ønsker større jobb. Mange seniorer blir pensjonister tidligere enn de ønsker. Mange funksjonshemmede vil kunne delta om arbeidsplassen tilpasses. Store grupper av innvandrere har høgere ledighetsandel enn andre selv om de har god utdanning og praksis. Vi taper mange tusen årsverk ved at sykemeldte må vente i helsekøer.

En ansvarlig økonomisk politikk

- sikre nødvendige investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning

Stortinget har større handlefrihet i den økonomiske politikken enn de fleste andre folkevalgte forsamlinger. Senterpartiet vil ta vare på denne handlefriheten, og står for en økonomisk politikk som bidrar til å korrigere svakheter og ulemper ved en stadig mer liberalisert og globalisert markedsøkonomi. Disse svakhetene og ulempene kommer stadig tydeligere fram i form av mer kortsiktig profittmaksimering med bakgrunn i den økonomiske liberaliseringen. De økonomiske og sosiale forskjellene øker, både nasjonalt og internasjonalt. Makt og kapital sentraliseres stadig mer, og drar med seg konsentrasjon av mennesker og næringsvirksomhet. Denne utviklingen skaper pressproblemer som gir folk dårligere muligheter til å utfolde seg.

Senterpartiet vil arbeide for en rettferdig fordeling av ressurser og arbeid og en utjevning av inntekter mellom grupper og distrikter. Senterpartiet anser både finanspolitikken, penge- og valutapolitikken, inntektspolitikken og handelspolitikken som viktige virkemidler for å fremme en slik økonomisk politikk.

Det norske samfunnet er i en privilegert internasjonal situasjon når det gjelder mulighetene til å løse fellesskapsoppgavene. Senterpartiet mener det er fornuftig og ansvarlig å utnytte dette handlingsrommet til å føre en mer aktiv finanspolitikk. Senterpartiet vil ha langsiktige økte investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning som bygger landets framtid i vid forstand, istedenfor som i dag å plassere så store deler av statens økonomiske overskudd i utenlandske aksjemarkeder. Fellesskapets andel av bruttonasjonalproduktet vil øke som følge av en slik hovedlinje. Senterpartiet ønsker at dette skal gjennomføres uten en samlet økning i skatte- og avgiftsnivået. Dette innebærer at økte offentlige investeringer skal kunne finansieres ved overføring av midler fra Statens petroleumsfond.

Norge er blant de landene som har mest statlig kapital plassert utenlands. Forpliktende etiske retningslinjer med sikte på internasjonal utjamning, miljø og solidaritet må legges til grunn for forvaltningen av oljefondet.

Senterpartiet mener at penge- og valutapolitikken i større grad bør etterstreve en relativt stabil kronekurs i forhold til valutaene til våre viktigste handelspartnere. Dette vil bidra til mer stabile rammevilkår for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv. Senterpartiet er tilhenger av økt folkevalgt styring av Norges Bank. Det er prinsipielt betenkelig at pengepolitikken i økende grad har blitt gjort uavhengig av politiske myndigheter, spesielt fordi dette bidrar til mer uklare ansvarsforhold og svekket demokratisk innflytelse på en tidvis viktig del av den økonomiske politikken.

Senterpartiet vil fortsatt ha statsbanker som Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, og forutsetter at de skal gi lånevilkår som er vesentlig bedre enn vilkårene i private finansieringsinstitusjoner.

Senterpartiet mener at vi i flere bransjer har kjeder og storkonsern med for stor makt. Konkurranselovgivningen må benyttes aktivt for å hindre monopoldanning utenfor folkevalgt kontroll.

Dagens handelspolitikk bygger på en stor grad av internasjonal arbeidsdeling. Det er viktig å utvikle kjøreregler for den internasjonale handelen som begrenser de negative miljøeffektene, og som sikrer at handelen ikke fører til større forskjeller mellom stater eller marginalisering av befolkningsgrupper. Senterpartiet mener en ukritisk frihandelstenkning kan bidra til økte forskjeller og økte spenninger. Det er derfor nødvendig at internasjonale avtaler i langt sterkere grad sikrer at grunnleggende økologiske og sosiale hensyn ivaretas. De internasjonale institusjoner som styrer og overvåker internasjonal handel skal være åpne og demokratiske og det skal være mulighet til å kreve at noen tar ansvar. Sterke og åpne frivillige organisasjoner er også viktig for å balansere den økonomiske maktens globalisering.

Senterpartiet vil arbeide for en ny internasjonal handelspolitikk basert på en mer rettferdig handel, og går inn for økt skattlegging av kapitaltransaksjoner over landegrensene, for eksempel gjennom en Tobin-skatt.

Det er viktig å styrke nasjonal ferdigvareproduksjon for å redusere miljøbelastende varetransport. Senterpartiet vil i denne sammenheng understreke at det også er viktig at konkurranseutsatt næringsliv ikke pålegges nye konkurransevridende nasjonale avgifter som resultat av omlegginger og omorganiseringer innen offentlig byråkrati og gebyrfinansierte tilsyn.

Avstemme forholdet mellom penge- og finanspolitikken

Forholdet mellom penge- og finanspolitikken har i de siste årene vært i betydelig endring. Overgangen til inflasjonsmålstyring i 2001 har medført at pengepolitikken, jfr. endringer av Norges Banks styringsrente, har fått et relativt større ansvar for kortsiktig økonomisk stabilisering. Samtidig har finanspolitikken fått tildelt en mer langsiktig funksjon. Kjernen i denne er den såkalte handlingsregelen, som skal regulere en gradvis og etter hvert økende innfasing av "oljepenger" i norsk økonomi.

Et viktig spørsmål er om den nye rollen til pengepolitikken er velegnet for og optimalt tilpasset en liten, og ikke minst åpen, økonomi som den norske.

Erfaringene med inflasjonsstyring tilsier at kronekursen svinger mye under dette pengepolitiske regimet. Dette gjør at usikkerheten øker og at rammebetingelsene for konkurranseutsatte næringer i Norge svekkes. Senterpartiet mener det er viktig at inflasjonsstyringen er forholdsvis fleksibel, og at hensynet til valutakurs og dermed konkurranseevnen tillegges vesentlig betydning også i framtida.

Handlingsregelen for finanspolitikken sier at "det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet" (dvs. underskuddet på statsbudsjettet korrigert for konjunkturelle forhold (aktivitetskorrigeringer), regnskapsmessige endringer og nettooverføringer fra Norges Bank utover trendnivå), maksimalt skal være lik forventet realavkastning (4 prosent) av oljeformuen ved inngangen til budsjettåret, målt i norske kroner. Hensikten med denne regelen er å sikre en kontrollert bruk av oljepenger i økonomien.

Inntektene fra olje- og gassvirksomheten blir i dag direkte overført til Statens petroleumsfond. I slutten av året overføres penger fra dette fondet slik at statsbudsjettet blir gjort opp i balanse. Midlene til Petroleumsfondet er i sin helhet plassert i internasjonale verdipapirer; om lag 40 prosent i aksjer, resten i obligasjoner. Verdien til fondet varierer dermed med kursutviklingen på internasjonale børser og renter, samt endringer i valutakursen. En mekanisk tolkning av handlingsregelen ville ha medført at bruken av oljepenger i norsk økonomi også hadde fulgt disse svingningene. I praksis har handlingsregelen blitt lempelig praktisert. For eksempel har Bondevik 2-regjeringen i stortingsperioden 2001-2005 brukt om lag 150 mrd. kroner mer enn det en streng tolkning av handlingsregelen tilsier.

Senterpartiet mener at finanspolitikken må gis et relativt større ansvar for å stabilisere den økonomiske utviklingen. Handlingsregelen er en fornuftig rettesnor for en langsiktig innfasing av oljepenger i økonomien, men i nedgangstider er det meningsfullt og rasjonelt å godta avvik fra regelen, og ty til en mer ekspansiv finanspolitikk for å øke aktiviteten i norsk økonomi. Dette fordrer derimot at finanspolitikken strammes til og følger handlingsregelen mer mekanisk under gode konjunkturer. Merbruk av oljepenger utover det handlingsregelen tilsier, bør i størst mulig grad rettes inn mot investeringer som bedrer den langsiktige vekstkraften i norsk økonomi. Forskning og utvikling, utdanning og infrastruktur er åpenbare satsingsfelt i så måte. I tillegg kommer satsing på forebyggende tiltak, som i sin tur kan bidra til å minske veksten i sosiale utgifter over statsbudsjettet.

Denne nye rollefordelingen mellom finanspolitikken og pengepolitikken innebærer at økonomien i dagens konjunktursituasjon ensidig stimuleres av lavrentepolitikk. Dermed ekspanderer privat forbruk. Lave renter gir sterk vekst i husholdningenes disponible inntekter og sterk økning i lånefinansiert forbruk. I perioden 2001-2004 har privat forbruk økt med rundt 4 prosent pr. år. Det er cirka dobbelt så mye som offentlig forbruk. Ifølge revidert nasjonalbudsjett vil privat forbruk øke med 3,7 prosent i 2005, mens veksten i offentlig forbruk vil være nede i 1,3 prosent.

Senterpartiet mener at det er grunn til å spørre seg om dette er i tråd med den norske velferdsmodellen. Folk flest er nok fornøyd med økning i privatdisponibel inntekt og lave utlånsrenter, men samtidig misfornøyd med helsetilbudet, skolene, kommuneøkonomien, manglende satsing på samferdsel med videre. Mange argumenterer mot økte offentlige utgifter da det hevdes at det kan føre til høgere rente. Dette er et paradoks i en situasjon der styringsrenten er ca. 1,75 prosent.

En åpenbar konsekvens av den nye rollefordelingen mellom pengepolitikken og finanspolitikken, er at dagens ekspansive politikk gir langt mindre utslag på sysselsetting og prisutvikling, enn om en i større grad hadde stimulert økonomien med finanspolitikken. Hovedårsaken til det er at importandelen i privat forbruk er langt høgere enn i offentlig forbruk. Veksten i offentlig forbruk har de siste årene vært så svak at sysselsettingen i offentlig sektor har gått ned.

Den lave prisveksten innebærer etter Senterpartiets mening at det finanspolitiske handlingsrommet sannsynligvis er større enn før. En mer aktiv finanspolitikk kan føres uten at faren for pris- og kostnadsvekst er overhengende. Finanspolitikken må overta der pengepolitikken svikter, og klarere og mer presist målrettes for å sikre nødvendige offentlige investeringer i infrastruktur og skape arbeidsplasser.

Senterpartiet mener på bakgrunn av ovennevnte at det er nødvendig å sette ned et offentlig utvalg som kan vurdere hovedlinjene i vår økonomiske politikk, herunder rollefordelingen mellom pengepolitikken og finanspolitikken.

Et enklere og mer rettferdig skattesystem

Skatter og avgifter innkreves først og fremst for å finansiere offentlige velferdsgoder. I tillegg brukes skattesystemet til å omfordele inntekt, og dermed påvirke inntektsfordelingen i samfunnet. Utforming av skattesystemet kan dessuten brukes for å påvirke næringsutvikling og -sammensetning i samfunnet. Avgifter kan utformes slik at de bidrar til å rette opp markedssvikt i deler av økonomien eller til å endre enkeltpersoners forbruk/tilpasning. For eksempel kan miljøavgifter bidra til større samfunnsøkonomisk effektivitet og bedret miljøstatus.

Senterpartiet mener det er viktig at skatte- og avgiftsgrunnlaget er bredt. Dette muliggjør relativt lave skatte- og avgiftssatser, og sikrer at innkrevingen blir mer samfunnsøkonomisk effektiv sammenlignet med tyngre skattlegging av færre skattekilder. Brede skattegrunnlag gjør også at skattesystemet kan regulere skiftende konjunkturer bedre: Endringer i forbruk, inntekt og formue fanges mer helhetlig opp slik at skatteinntektene øker automatisk ved konjunkturoppgang, og reduseres i nedgangstider. Dermed bidrar skattesystemet til automatisk stabilisering av økonomien.

En positiv konsekvens av skattereformen i 1992 var at den bidro til bredere skattegrunnlag og lavere satser rent generelt. Senterpartiet mener at skattereformen av 2004 også har klare positive trekk: Delingsmodellen ble fjernet og erstattet av en såkalt aksjonærmodell for aksjeselskap. Dessuten ble det vedtatt skjermingsmodell for andre selskapsformer (bl.a. enmannsforetak). Kjernen i disse endringene er at kapitalinntekt utover et visst, skjermet nivå skattlegges med 28 prosent. Dette gjør at marginalskatten på kapital øker, og nærmer seg marginalskatt på arbeid. Senterpartiet mener skattesystemet både blir mer rettferdig og mer legitimt når skatt på arbeid og kapital på dette viset tilnærmes og blir likere.

De neste tiårene står Norge overfor betydelige statsfinansielle utfordringer - til tross for en stadig og raskt voksende petroleumsformue. Dette skyldes spesielt økende folketrygdutgifter, særlig i forbindelse med dyrere alderspensjoner. En pensjonsreform vil kunne bidra til å redusere veksten i disse utgiftene, men neppe fullt ut fjerne presset i retning sterkt økte offentlige utgifter. Dette gjør at det også i framtida er viktig å hegne om brede skattegrunnlag, slik at finansieringen av offentlige velferdsgoder ikke undermineres unødig. Senterpartiet mener også at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke bør reduseres ytterligere, nettopp for å sikre framtidig offentlig velferd og fellesgoder.

Skatte- og avgiftssystemet bør ligge noenlunde fast over tid, og ikke utsettes for hyppige endringer og ytterligere komplisering. Et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem gjør det lettere for både privatpersoner og bedrifter å planlegge, velge og tilpasse seg på et økonomisk fornuftig vis. Senterpartiet mener på samme tid at skattereformen av 2003 bør følges opp ved å gjøre regelverket enda mer oversiktlig og mindre komplisert. Regelverket må forenkles ytterligere, noe som også vil kunne bidra til økt rettssikkerhet og større legitimitet.

Hensynet til brede skattegrunnlag tilsier ikke at formueskatten bør fjernes i sin helhet. Senterpartiet ønsker å innføre fritak for formueskatt på næringskapital ("arbeidende kapital"). Denne typen skattelettelse favoriserer aktivt eierskap og private investeringer, og kan gi økt kapitaltilgang til næringslivet og dermed styrke den private sysselsettingen.

Senterpartiet mener at skattesystemet på lignende vis kan brukes aktivt for å fremme næringsutvikling innenfor områder eller sektorer der Norge har opplagte ressurs- og kompetansemessige fortrinn. I forhold til strategisk viktige næringer bør skattesystemet etterstreve konkurransenøytralitet: Disse næringene skal ha like gode vilkår som tilsvarende næringer i de viktigste konkurrentlandene. Senterpartiet mener også at skattesystemet bør kunne brukes aktivt for å nå distriktspolitiske mål: Skatter og avgifter må kunne utformes slik at mulige næringsmessige ulemper i Distrikts-Norge - for eksempel knyttet til høy risiko og lange avstander til markeder - blir utjevnet.

Skatte- og avgiftspolitikken må også kunne begrunnes i sosial- og kulturpolitiske målsetninger. Senterpartiet vil derfor videreføre en differensiert merverdiavgift på varer og tjenester. Offentlig tjenesteyting, kulturtilbud og mat er eksempler på områder der Senterpartiet går inn for ingen eller lav merverdiavgiftssats.

Lokale skatter og avgifter

Senterpartiet mener kommunene i større grad må få reell mulighet til å utvikle og skreddersy offentlige velferdsgoder i tråd med innbyggernes ønsker og krav. Samtidig er det avgjørende at finansieringen av slike offentlige tjenester - utover de lovpålagte oppgavene - blir oppfattet som både rettferdig og legitim av innbyggerne.

Senterpartiet mener at kommunale avgifter kan virke usosialt, og at det kommunale avgiftsnivået mange steder bør reduseres. Dette kan kompenseres ved at kommunesektoren må få beholde en større andel av skatteinntektene.

Finansiering av nye tiltak og reformer bør helst skje ved at kommunene får et friere kommunalt skattøre. Dersom lokale skatteøkninger skal være legitime, bør disse ekstrainntektene brukes til klart definerte formål.

Senterpartiet mener at hver enkelt kommune bør få beholde en andel av den skatten som utlignes på bedrifter som er etablert i kommunen. Dette må også gjelde en forholdsmessig andel av den skatten som utlignes på bedrifter som har virksomhet i to eller flere kommuner, slik at en andel av verdiskapningen kommer den kommunen til gode der produksjonen faktisk finner sted. Senterpartiet vil derfor foreslå å endre modellen for tilbakeføring av deler av selskapsskatten slik at den blir tilnærmet produksjonsstedbunden.

Senterpartiet vil

13. Trygg hverdag

Lokalsamfunnet - der livet leves

Senterpartiet vil arbeide for trygge nærmiljø basert på mangfold, toleranse, armslag og fellesskap. Vi tror at det nærmiljøet som evner å se det unike ved enkeltmennesket og som gir hver enkelt mulighet for å leve sitt livsprosjekt i trygge fellesskap, også er den basis som skaper det trygge og tolerante menneske og lokalsamfunn.

Trygge og kreative nærmiljø

Trygge nærmiljø skapes av innbyggere med vilje til å yte noe i fellesskap med andre, for å skape identitet og tilhørighet og sikre at de uformelle nettverkene omfatter flest mulig. I møte med nye innbyggere er et åpent sinn og armslag i nærmiljøet et godt grunnlag, slik at det spennende i møte mellom det nye og tradisjon får smelte sammen i nye uttrykksformer og nye måter å gjøre ting på.

For å skape en rikere hverdag for alle trenger vi gode nærmiljø der ulike grupper med forskjellige verdier og erfaringer yter i fellesskap. Utfordringen er å skape lokale møteplasser og fellesskap der hver enkelt føler seg sett og føler at de har en meningsfull oppgave. Det er viktig å stimulere til brei medvirkning og deltakelse fra innbyggerne når nærmiljøspørsmål står på dagsorden. Barnehage- og skoletilbud i nærmiljøet er viktig for fellesskap, identitet, trygghet og oversikt.

Gode lokalmiljø må utformes slik at alle, også funksjonshemmede, kan utfolde seg maksimalt i forhold til sin funksjonshemming. Barrierer som i dag hindrer funksjonshemmedes muligheter må fjernes. FNs standardregler om like muligheter for mennesker med funksjonshemming må legges til grunn i all planlegging og utforming av samfunnet.

Livskraftige og aktive lokalsamfunn i by og bygd gir trygghet, oversikt og god grobunn for det skapende mennesket, som ser muligheter og kvaliteter i eget lokalsamfunn. Det er et mål at mange blir gode ambassadører for sine hjemsteder, slik at også andre får lyst til å flytte dit.

Senterpartiet vil

Velferdssamfunnet - utvikling, ikke avvikling

Prinsipper

Å sikre en grunntrygghet for alle er et overordnet mål for Senterpartiet. Vi mener at samfunnet, gjennom utforming av rammene rundt oppvekst, utdanning, yrkesliv og alderdom, skal gi den enkelte gode og likeverdige muligheter for å fylle sitt ansvar og sine plikter overfor fellesskapet.

Senterpartiet mener at det offentlige skal ha trygdeordninger som både sikrer alle grunntrygghet og forutsigbarhet og som også spiller en viktig rolle i fordelingspolitikken. Alle som er bosatt i Norge skal være sosialforsikret med lovbestemt rett til kontantstønader ved sykdom, omsorgspermisjon, arbeidsløshet, uførhet, alderdom og tap av forsørger.

Kommunene har fått et stadig større ansvar for viktige velferdsområder, så som barnehage, skole, helse og omsorg. Senterpartiet mener dette har vært en riktig utvikling. Kommunalt ansvar gir nærhet mellom den som mottar og den som yter tjenestene. Dette gir det beste grunnlaget for å tilpasse tjenestene til den enkelte, og sikrer på den måten også tjenester av best kvalitet. Kommunalt velferdsansvar gir også det beste grunnlaget for et helhetlig tjenestetilbud gjennom samordning av ulike tjenester og virkemidler.

Senterpartiet vil arbeide for utjevning og for å bekjempe en utvikling i retning av Forskjells-Norge. Viktige strategier er:

To hovedutfordringer

Dagens velferdssamfunn er et resultat av årtiers kamp for å sette fellesskapsinteressene foran enkeltinteressene. Vi har klart å sikre tilnærmet like rettigheter til sentrale samfunnsgoder som helsetjenester, utdanning og sosiale ytelser. Senterpartiet ser det som en hovedutfordring å bevare og videreutvikle vårt universelle og godt utbygde velferdssystem. All velferd bygger på vår felles verdiskapning, god næringspolitikk er derfor god velferdspolitikk. Senterpartiet ønsker et bærekraftig velferdssystem for framtida med god fordelingsprofil. Vi ser i økende grad kontraster mellom privat rikdom og offentlig fattigdom. Senterpartiet ønsker en mer rettferdig fordeling mellom offentlig og privat sektor.

Den andre hovedutfordringen på velferdsområdet er etter Senterpartiets oppfatning å få samsvar mellom de mange velferdsoppgavene som kommunene er satt til å løse og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon.

Andre utfordringer

Senterpartiet vil videre peke på følgende velferdspolitiske utfordringer:

Tryggere oppvekst for barn og unge

Prinsipper

Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barna lære å få ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Samfunnet må legge best mulig til rette for at barn og unge får en trygg oppvekst.

Utfordringer

Mange barnefamilier føler at de får for lite tid sammen, ikke minst i småbarnsfasen. Senterpartiet vil derfor videreutvikle og målrette eksisterende ordninger og foreslå nye virkemidler som kan bidra til å gi en bedre ramme om barnas første leveår. Arbeidsgivere og offentlige servicetilbud som barnehager og skolefritidsordninger har også et medansvar for å legge til rette for mer fleksible løsninger, slik at foreldre og barn kan være mer sammen.

Senterpartiet ser det som spesielt viktig å legge til rette for at flere fedre tar aktivt del i det nyfødte barnets hverdag. Vi vil derfor øke pappapermisjonen til minst ti uker og gi fedre sjølstendig opptjeningsrett til permisjon.

Forholdene i hjemmet er ofte helt avgjørende for hvordan barn utvikler seg. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene sine, er det samfunnets plikt å sikre at barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstforhold. Det er svært viktig at barn som utsettes for omsorgssvikt får tidlig hjelp.

Senterpartiet vil

Full barnehagedekning innen 2006

Barnehagene bidrar til å gi barn en god og trygg barndom, fylt med lek, læring og omsorg.

Full barnehagedekning (behovsdekning) har lenge vært et tverrpolitisk mål, men gode intensjoner følges ikke opp med penger. Stortingsflertallet skaper store forventninger hos foreldrene, men de færreste kommuner har råd til å innfri behovene. Senterpartiet vil derfor prioritere full barnehagedekning foran ytterligere redusert foreldrebetaling.

Senterpartiet vil

Ingen fattige barn i Norge!

Senterpartiet ønsker å gi alle barn et best mulig utgangspunkt i livet. Da er det særlig viktig å sikre at alle barn får tilgang til utdanning, muligheter til deltakelse i det frivillige organisasjonslivet og ha råd til å være med på aktiviteter sammen med andre.

Undersøkelser viser at vi har mange barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Mest alvorlig er det for de som har dårlig råd over lengre tid. Flere barn lever under så stramme økonomiske kår at det går på helsen løs. Mange familier har knapt råd til mat, og flere barn får ikke muligheter til å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Senterpartiet vil prioritere tiltak som kan bidra til å bedre de økonomiske forholdene til barn og deres foreldre som lever under særlig vanskelige økonomiske vilkår. For å hjelpe disse barna til en bedre situasjon, er det oftest gjennom foreldrene hjelpen må kanaliseres.

Senterpartiet vil

Likeverdige helsetjenester i hele landet

Prinsipper

Senterpartiet mener at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Et helsevesen som ikke er styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og som er under folkevalgt styring, er den beste garantien for å nå dette målet. Helsevesenet må organiseres på en måte som sikrer samfunnets innsyn, det offentliges kontroll med ressursene og ansattes rett og plikt til å si ifra.

Behandling skal kunne tilbys på lavest mulig omsorgsnivå, nærmest mulig pasienten. Et helsevesen med en desentralisert sykehusstruktur er mest hensiktsmessig, og vil gi bedre muligheter for samarbeid mellom sykehusene og primærhelsetjenesten, og mellom sykehus. En desentralisert sykehusstruktur med god akuttmedisin og godt utbygd ambulansetjeneste er også den beste sikkerheten i forhold til kriseberedskap.

Den utstrakte og stadig økende bruken av egandeler i helsevesenet slår svært uheldig ut for de med svak økonomi. Skatt på sykdom er en uting, og bør på sikt fjernes og legges over på den ordinære skatten. Yte etter evne og få etter behov bør være det grunnleggende prinsippet.

Utfordringer

Utvikling av kvalitet og effektivitet i sykehustilbudet krever tydelighet i prioriteringer, nærhet mellom eier og institusjonsledelse og delegering av daglig driftsansvar. Senterpartiet mener at statliggjøringen av sykehusene var et feilgrep fordi det har svekket det politiske ansvaret og vanskeliggjort samfunnets innsyn med og kontroll av sykehusene. Målene om styrket samarbeid med primærhelsetjenesten, aksept av variasjoner ut fra lokale forhold og hensynet til demokratisk styring, forutsetter regional folkevalgt styring av sykehusene.

Innenfor helsevesenet gis det i økende grad et behandlingstilbud som ikke er medisinsk begrunnet. Det er viktig å foreta klare avveininger mellom hvilke tjenester som skal være gratis for alle og hvilke tjenester folk bør betale sjøl. Private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige, men slike tilbud må reguleres gjennom å inngå i de offentlige helseplanene. Privatisering av helsetjenestene bidrar til sterkere konkurranse om helsepersonell og sentralisering av tilbudene. Dette kan gi forskjellsbehandling av pasienter basert på økonomisk evne og/eller bosted.

Den medisinske utviklingen går svært raskt. Dette gjør at vi stilles overfor vanskelige etiske spørsmål knyttet til behandlingsformer og dessuten at vi i økende grad må foreta prioriteringer om hvor ressursinnsatsen i helsevesenet skal settes inn. Økt medisinsk kunnskap gir likevel først og fremst muligheter til å hjelpe flere, noe som krever vilje til en sterkere prioritering av helsevesenet.

Tidlig hjelp til mennesker med psykiske plager vil spare mange for store lidelser, gjøre veien tilbake til et vanlig liv kortere og spare samfunnet for store kostnader.

Senterpartiet vil

Lokalsykehus med akuttmottak og fødeavdelinger

Senterpartiet mener at lokalsykehusene spiller en grunnleggende rolle når det gjelder å gi folk trygghet i hverdagen. Vi vil derfor slå ring om lokalsykehusene. Særlig viktige er akuttmottakene og fødeavdelingene på lokalsykehusene. Etter at staten overtok sykehusene har vi dessverre sett flere forsøk på å legge ned slike avdelinger. Senterpartiet vil opprettholde og styrke akuttmottakene og fødeavdelingene. Tilbudet til fødende kvinner må ellers forbedres vesentlig, bl.a. ved at alle kvinner skal ha mulighet for en ukes opphold knyttet til fødeavdelingen ved fødsel.

Trygghet for rask og god hjelp når vi er syke er avgjørende for tilliten til helsevesenet. Den enkeltes opplevelse av kvalitet på sykehustjenestene er i stor utstrekning knyttet til korte ventetider og god pasientoppfølging. Tersklene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bygges ned gjennom at alle relevante pasientopplysninger følger med gjennom behandlingskjeden og gjennom at lokalsykehus får en sentral plass i utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Senterpartiet vil

Kommunehelsetjenesten - der du bor

Nitti prosent av helsetjenestens akuttilbud gis gjennom primærhelsetjenesten. Kvaliteten på helsetilbudet og effektiviteten i ressursutnyttelse er avhengig av en godt utbygd kommunehelsetjeneste. Tilbudet av helsetjenester på kommunenivå må utformes ut fra lokale forhold og forutsetninger. Ansvar for forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, pleie og omsorg er i stor grad tillagt kommunehelsetjenesten.

Det vil stilles større krav til det kommunale pleie- og omsorgstilbudet både fordi utskrivingspraksis fra sykehusene gir økt behov for oppfølging av pasientene og fordi antallet eldre øker. I mange kommuner vil dette stille økte krav til utbygging av sykehjemsplasser kombinert med en oppgradering av hjemmesykepleien. Senterpartiet mener samtidig det vil være behov for et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene om et spesialisert tilbud for pasienter som krever omfattende pleie- og etterbehandlingstilbud etter at de skrives ut fra sykehusene.

Mange av problemene i helsevesenet skyldes mangel på økonomiske ressurser. Kommunesektoren står foran oppgaver i helsesektoren som krever økte ressurser, både når det gjelder økonomi og personell.

Senterpartiet vil

Folkehelse - fra reparasjon til forebygging

Forebygging av sykdom og reduserte helseforskjeller er sentrale helsepolitiske målsettinger. Senterpartiet mener derfor at folkehelsearbeidet må gis høgere politisk prioritet.

Livsstilsykdommer er Helse-Norges største utfordring. Gatekjøkkenmat og sukkerholdige drikker utgjør en urovekkende stor andel av kostholdet, særlig blant ungdom. Altfor mange barn tilbringer fritiden foran datamaskinen, og skolene melder om dårlig motorikk og fysiske ferdigheter i barne- og ungdomsgruppene.

Et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Økte kunnskaper om dette, sammen med aktivitetstilbud tilpasset ulike grupper kan gi gode resultater. Kulturaktivitet og naturopplevelser er også viktig både i forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Innsatsen fra frivillige organisasjoner er viktig i folkehelsearbeidet fordi det fremmer sosialisering og aktivitet.

Senterpartiet vil

Trygg og verdig eldreomsorg

Prinsipper

Senterpartiet mener at en trygg og verdig eldreomsorg bare kan oppnås i et samfunn der folk bryr seg om hverandre og tar lokalt ansvar. Omsorgstjenestene utvikles best i et samarbeid mellom det offentlige, familien og frivillige. Senterpartiet er derfor imot privatisering og konkurranseutsetting av slike tjenester. Senterpartiet vil gi kommunene nødvendige ressurser og handlefrihet for på den måten å sikre en eldreomsorg basert på trygghet og trivsel med enkeltmennesket i sentrum.

Utfordringer

Pleietrengende eldre skal ha tilgang på et variert omsorgstilbud. Dette omfatter hjelpetjenester for hjemmeboende, omsorgsboliger med tilpasset pleietilbud, og sykehjemsplasser med heldøgns pleie. De siste års sterke fokus på omsorgsboliger synes å ha gitt som resultat at de tradisjonelle aldershjemmene avvikles i mange kommuner. Senterpartiet mener at denne typen institusjoner fortsatt har en berettiget plass innenfor et bredt kommunalt/interkommunalt omsorgstilbud.

Senterpartiet ser det som en sentral utfordring å hindre at private kommersielle interessenter får større innpass i eldreomsorgen. Erfaringer fra andre land viser at flere kommuner nå vender tilbake til kommunale omsorgstjenester etter å ha erfart at privatisering ikke ble så billig og bra som forespeilet.

Senterpartiet mener at de eldre må gis et bedre helsetilbud. Geriatri og rehabilitering er en forsømt spesialitet ved våre sykehus, og eldre som trenger tid og opptrening for å komme seg etter et sykdomsforløp, er blant taperne i stykkprisfinansieringen av sykehusene.

Omsorgslønn

I dag har mer enn 100 000 mennesker tungt belastende omsorgsoppgaver, men bare i underkant av 10 prosent av disse mottar omsorgslønn. Senterpartiet vil arbeide for at alle med slike krevende omsorgsoppgaver skal få tilbud om omsorgslønn. Det er viktig at det blir inngått en avtale mellom den pleietrengende, de pårørende og kommunen for i fellesskap å komme fram til hva som er brukerens behov for tilsyn og pleie. Senterpartiet mener at staten må dekke minst 50 prosent av utgiftene til omsorgslønn.

Senterpartiet vil

Etiske konflikter fra livets begynnelse til livets slutt

Et befrukta egg er spiren til et nytt liv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning og på annen måte, å gi det ufødte barnet og kvinnen egnet beskyttelse.

Døden er en naturlig del av livet. Hovedutfordringen er å sikre god og aktiv livshjelp i sluttfasen i form av pleie, omsorg og smertelindring.

Bio- og genteknologien må møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner. Lovverket innenfor bio- og genteknologien må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor dette feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Bruk av stamceller og terapeutisk kloning kan bli en ny måte å helbrede alvorlige sykdommer på.

Senterpartiet vil

Sosial omsorg

Sosialhjelp er et alternativ for personer som for en periode ikke har tilstrekkelige midler til å leve av, men vil også være et alternativ for personer som av helsemessige eller sosiale grunner blir hindret i å skaffe seg nødvendig inntekt.

En del personer vil uansett falle utenfor et ordinært arbeidsliv, men kan gjennom tilrettelagte arbeidsplasser gis en meningsfull hverdag og sosial trygghet. Senterpartiet mener det må utvikles et bedre samarbeid mellom sosial- og omsorgstjenesten og næringslivet, for å etablere tilrettelagte omsorgs- og arbeidsplasser. "Grønn omsorg" er i løpet av få år blitt et begrep i mange kommuner, når det gjelder barnehager, barnevern, alternativ skole, tilrettelagt sysselsetting og eldreomsorg. Senterpartiet vil arbeide for at "grønn omsorg" blir et tilbud i alle kommuner.

Senterpartiet mener det er viktig å få til en langt bedre samordning mellom dagens statlige trygde- og arbeidsetater og den kommunale sosialtjenesten. I dag føler mange seg som kasteballer mellom ulike etater og blir gående unødvendig lenge som passive stønadsmottakere. Kravet til lokal tilpassing ut fra ulike behov og forhold, gjør at kommunene må gis en sentral rolle i et slikt samordnet tilbud.

Senterpartiet vil

Rusmiddelbruk

En aktiv politikk på rusfeltet er viktig for å redusere de samfunnsmessige og personlige skadene bruk av rusmidler fører til. En politikk der en bruker hele det offentlige virkemiddelapparatet er nødvendig hvis kampen mot ulovlige rusgifter skal vinnes. Bruk av narkotiske stoffer hos ungdom kan føre til en ødelagt ungdomstid, og for stadig flere fører bruk av narkotika til en ødelagt psykisk og fysisk helse. Et godt hjelpeapparat med et formalisert samarbeid mellom skole, politi og primær og sekundær helsetjeneste er avgjørende for å få en god lokal innsats i kampen mot rusmidler. I forhold til alle rusmidler er det viktig at man har et godt forebyggende og holdningsskapende arbeid. Skolene er en viktig aktør i dette arbeidet, og skal arbeidet mot rusmidler lykkes, er et godt samarbeid mellom skole, foreldre og elever viktig.

Betydningen av alkohol som vår mest vanlige, men også mest ødeleggende rusgift må i utgangspunktet erkjennes. Alkoholmisbruk forårsaker i tillegg til de direkte personlige helseskadene også indirekte skadevirkninger, så som trafikkulykker, voldsbruk og kriminalitet. Senterpartiet vil ut fra denne kunnskapen føre en restriktiv alkoholpolitikk, med fokus på blant annet en aktiv avgiftspolitikk og regulering av salgs - og skjenketider.

Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Det er viktigere å slå hardt ned på langerne og bakmennene enn på den enkelte bruker, men ungdom som blir tatt for å bruke narkotiske stoffer må oppleve reaksjoner, og foreldrene og skolen må raskest mulig bringes inn i bildet. Førstegangsovertredelse skal ikke registreres på rullebladet.

Ungdomspsykiatrien, PP-tjenesten og barnevernet må i samarbeid med foreldre og skole være med å forebygge og drive ettervern overfor ungdom. Denne typen voksenkontakt blir stadig viktigere, derfor må disse institusjonene tilføres større ressurser enn i dag. Det samme gjelder skolen.

Ungdom som har havnet på skråplanet må ikke behandles som voksne, sjøl om de kan ha rukket å få et kriminelt rulleblad. Det er viktig at vi har en bredde i tilbudet av forskjellige institusjoner som gir støtte til rusmisbrukere. Senterpartiet ønsker å bedre det offentlige behandlingstilbudet samtidig som støtten til private som driver rusinstitusjoner må styrkes.

Mange av de ekstreme voldstilfellene vi ser i dag er kombinert med rus. Anabole steroider og andre former for doping er et betydelig problem i samfunnet. Forskning har vist at bruk av slike midler skaper psykisk ubalanse og er med på å framprovosere vold. Senterpartiet ønsker å forsterke arbeidet mot bruk av slike midler, både innen organiserte og uorganiserte idrettsmiljøer.

Sederende (sløvende) medikamenter og enkelte medikamenter som kan ha psykiske bivirkninger, medfører en risiko ved for eksempel bilkjøring og betjening av maskiner. Politiet bør få midler til å ta flere utvidete blodprøver av personer der en mistenker bilkjøring i medikamentrus. Senterpartiet er imot reklame for legemidler.

En økt bruk av offentlige midler i kampen mot rusmidler er både menneskelig og økonomisk lønnsomt. Det er svært kostbart for samfunnet å ikke ha et godt hjelpeapparat som kan forhindre rusavhengighet.

Som et ledd i arbeidet med å sikre kontroll over større deler av alkoholomsetningen - og å øke tilgjengeligheten av lovlige varer - mener Senterpartiet at Vinmonopolet skal etablere utsalgssteder i alle kommuner som søker om det.

Senterpartiet vil

Et arbeidsliv for alle

Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for menneskelig utfoldelse. Senterpartiet har som overordnet mål å legge til rette for at alle mennesker kan tjene til livets opphold. Arbeidslivet består av sjølstendige næringsdrivende og arbeidstakere. For begge gruppene er den økonomiske politikken avgjørende for muligheten til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt og trygge arbeidsforhold.

Det er mangel på arbeidskraft i Norge. Det er mangel på folk som kan tjene inn penger til å betale velferden, og mangel på personell som kan utføre velferden. Samtidig støtes et stort antall arbeidstakere ut av arbeidslivet på grunn av sykdom og uførhet. For mange blir syke, utslitt eller uføre, og for mange går tidlig av med alderspensjon. Skal vi snu denne utviklingen må vi få et mer inkluderende arbeidsliv.

Stadig økende nasjonal og internasjonal kapitalmakt og omfattende samfunnsendringer gjør det nødvendig stadig å vurdere lover og regelverk for lønnsmottakere. Lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å utfolde seg. Senterpartiet er opptatt av å ha en sterk fagbevegelse som medvirker til et godt organisert arbeidsliv i slike endringsprosesser.

Økende konkurranse gjør arbeidsmarkedet stadig hardere. Utstøting fra arbeidslivet er et økende problem. For mange yrkesgrupper er nå uføretrygding og førtidspensjonering den mest vanlige måten å gå ut av arbeidslivet på. Arbeidsmarkedet spaltes i et A-lag med trygge ansettelsesforhold, et B-lag med kronisk utrygg tilknytning til arbeidslivet og et C-lag som i beste fall har sporadisk tilknytning. Den tradisjonelle faglige solidariteten undergraves, og det blir vanskeligere for arbeidstakere å samle kreftene når arbeidsgiveren er et flernasjonalt konsern. Tiltak som tar sikte på å styrke arbeidstakernes muligheter til samarbeid over landegrensene, bør derfor støttes.

Den raske utviklingen innenfor informasjonsteknologi åpner nye muligheter for organisering av virksomheten, både innen industri, tjenesteyting og primærnæringene, og fører til framvekst av nye yrker. Forholdet mellom individuell frihet til utvikling, livsorganisering, kollektiv trygghet og solidaritet settes på prøve.

I årene framover vil antallet personer over 50 år øke med 50 %, mens tilveksten under 50 år blir 1 %. Det trengs en langt mer aktiv seniorpolitikk. Myndighetene må bidra mer til dette i egne virksomheter, og ved å belønne arbeidsgivere og ansatte som bidrar til en positiv endring.

Effektivitets- og omstillingstrykket øker, noe som stiller større krav til den enkelte arbeidstakerens evne til å utvikle seg, lære og styre seg sjøl. Dette kan være stimulerende og utviklende, men samtidig føre til at folk blir tidlig utbrent, og det skaper større grad av stress, utrygghet og fare for utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det viktig å inspirere mennesker og virksomheter til kontinuerlig å etterspørre forbedring for seg selv og sitt miljø. Senterpartiet mener økt fokus på blant annet ledelse vil være et viktig virkemiddel i kampen for å redusere sykefravær og øke verdiskapingen i bedriftene.

Hovedproblemet for stadig flere mennesker er mangel på tid til å ivareta nødvendige oppgaver i dagliglivet. Dette stiller den tradisjonelle sammenkoplingen mellom arbeid, tid og sted overfor store utfordringer. Faren er at det «uregulerte arbeidsmarkedet» får legge premissene for arbeidsorganiseringen i framtida og dermed true etablerte rettigheter og beskyttelse. Forkjemperne for det frie markedet ønsker en utvikling der lover og avtaler får mindre betydning. Det gjør ikke Senterpartiet.

Senterpartiet vil

Ny arbeidsmiljølov

Senterpartiet vil ha et lovverk som gir trygghet for arbeid og inntekt, hindrer diskriminering på jobben og sikrer arbeidstakerne demokrati og medinnflytelse på egen arbeidssituasjon. Etter Senterpartiets oppfatning er det i både arbeidsgiverne og arbeidstakernes interesse at en ny arbeidsmiljølovgivning viderefører ambisjonen om et sterkt stillingsvern. Samtidig er det viktig å se til at en avbøting av uønskede utviklingstrekk knyttet til større omstillingsprosesser, fusjoner m.m., ikke gir et gjennomgående mer rigid regelverk for arbeidsgivere med få ansatte. Det er en særlig utfordring å få til et lovverk som effektivt hindrer utfrysing og mobbing i arbeidslivet. Et alternativ kan være å få løftet erstatningsnivået i slike saker betydelig.

Senterpartiet mener at fast arbeid skal være hovedregelen. Bruken av midlertidige ansettelser og inn- og utleie av arbeidskraft bør begrenses. Det er ikke et mål å hindre bruk av slike tilsettingsformer, men å hindre misbruk.

Alle skal ha rett til et arbeid som er mulig å kombinere med et aktivt samfunnsliv, fritid og omsorgsoppgaver. Lovverket må derfor slå ring om normalarbeidsdagen og sikre arbeidstakere som må jobbe utenom normal arbeidstid skikkelig kompensasjon. Det må være rom for fleksible arbeidstidsordninger for de som ønsker det.

Senterpartiet vil

Arbeidsinnvandring - sosial dumping

Senterpartiet mener at landets behov for mer arbeidskraft først og fremst bør dekkes innenlands. Gjennom tilrettelegging og målretta tiltak ønsker Senterpartiet å få en betydelig andel av de som i dag går på trygd eller er arbeidsledige, tilbake til arbeidslivet. Det er viktig både for verdiskapingen og for den enkelte at flest mulig av innbyggerne er del av arbeidslivet.

Arbeidskraftinnvandring må ikke brukes som et skjult virkemiddel for å holde lønns- og arbeidsvilkårene på et kunstig lavt nivå innen enkelte sektorer.

Det er positivt med en viss utveksling av arbeidskraft mellom land. Det at nordmenn kan reise ut for å ta arbeid og utlendinger kan komme hit for å ta arbeid, gir folk nyttig kompetanse, fører til økt kulturforståelse, og gjør at de kan tilføre hjemlandet nye impulser og kompetanse.

Senterpartiet stiller seg positiv til ordningen med jobbsøkervisum og mener at omfanget må avgjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det må være en klar forutsetning at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde, slik at en unngår sosial dumping.

EØS-utvidelsen stiller Norge overfor store utfordringer med hensyn til sosial dumping og bruk av underbetalt arbeidskraft. Det er viktig at arbeidstilsynet og politimyndighetene får tilført tilstrekkelige ressurser slik at ulovlig virksomhet på arbeidsmarkedet avdekkes og bringes til opphør.

Senterpartiet vil

Folketrygden - forbedring, ikke forvitring

Sykelønn og uføretrygd

Arbeidslivet blir stadig mer hektisk, og kravene til arbeidstakerne øker. Dette bidrar til både fysiske og psykiske lidelser. Mange blir presset ut av arbeidslivet etter en kort og hektisk yrkeskarriere. Arbeidslivet må organiseres på en slik måte at folk som hovedregel kan stå i jobb til de når pensjonsalder. Arbeidsgivere og arbeidstakere har et felles ansvar for å bidra til dette gjennom å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø.

Den norske sykepengeordningen er en felles offentlig ordning for alle med inntektsgivende arbeid, med likt kompensasjonsnivå for alle. Det er viktig å redusere sykefraværet og bruken av uførepensjon, både ut fra hensynet til enkeltindivider og samfunnet som helhet.

Senterpartiet vil arbeide for ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall. De svakeste gruppene i arbeidslivet skal skjermes mest.

Senterpartiet vil

Alderspensjon

Den nordiske velferdsmodellen har hatt som mål å dekke folks behov for økonomisk grunntrygghet via offentlige velferdsordninger, uavhengig av personlig økonomi. Den nordiske velferdsmodellen har vært en suksesshistorie, og alderspensjon gjennom folketrygden har vært en av bærebjelkene i vår velferdsstat.

Senterpartiet var med å innføre folketrygden i 1967, og vi arbeider for en politikk som viderefører grunnprinsippene i dagens folketrygd. Endringer i folketrygden må føre til reduserte økonomiske forskjeller, bedre likestilling og økt verdiskaping.

Senterpartiet vil:

Helhetlig kriminalitetsbekjempelse

Kampen mot kriminalitet må være høyt prioritert. Utfordringen er å sette en helhetlig kriminalitetsbekjempelse på dagsordenen. I dag har vi kunnskap som setter oss i stand til å se faresignalene om en mulig kriminell løpebane allerede hos små barn. Det er derfor viktig at barnehager, skoler og frivillige lag og organisasjoner samarbeider med aktuelle institusjoner og organisasjoner om å være med på å forebygge en framtidig rekruttering til en kriminell løpebane.

Senterpartiet vil innføre nulltoleranse som prinsipp for kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Med dette mener vi at alle lovbrudd skal etterforskes umiddelbart og at lovbrytere skal straffes raskt. Både «hverdagskriminaliteten» og de mer alvorlige lovbruddene krever større innsats.

Senterpartiet ønsker å bygge videre på den nordiske politimodellen, der politiet er ubevæpna, sterkt integrert i nærmiljøet og underlagt politisk kontroll. En desentralisert politi- og lensmannsetat som er en naturlig del av lokalsamfunnet, gjør det enklere å drive forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet i belasta miljøer, skoler og andre institusjoner.

Miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet er et sterkt voksende problem. Innsatsen på disse områdene må styrkes, blant annet gjennom å målrette opplæringen av ansatte i politiet for å effektivisere etterforskning.

Tiden det tar for å få en sak opp for domstolene må reduseres kraftig. I dag er det flere tusen som venter på å få sin sak behandlet for en rettsinstans. Det må derfor iverksettes målrettede tiltak for å redusere saksbehandlingstiden ved domstolene.

Kriminalitet må forebygges

Kriminaliteten avspeiler samfunnet. I samfunnsplanleggingen er det derfor viktig å legge vekt på forebygging av kriminalitet. Samfunnsplanleggingen må fremme oversikt og tilhørighet, sikre rettferdig fordeling og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Et levende lokalsamfunn der barn og ungdom tidlig har en aktiv rolle, gir de beste forutsetningene for å redusere vold og kriminalitet. Slik får den enkelte et individuelt ansvar for sine handlinger og må svare for seg hvis fellesskapets regler brytes.

En fortsatt desentralisert politi- og lensmannsetat er også en viktig del av en offensiv strategi for forebygging. Senterpartiet vil ha et synlig og aktivt politi, og bygge videre på generalisten som arbeider integrert i lokalsamfunnet, men samtidig må det til spesialisering innenfor en del fagfelt, blant annet for å møte ny type kriminalitet.

Senterpartiet vil

Synlig og handlekraftig nærpoliti

Politireformen hadde til hensikt å få et bedre politi som også skulle være mer synlig. Resultatene har ikke blitt som forventet. Den femte ferieuken og nye og dyrere etterforskningsmetoder, har langt på vei spist opp gevinstene med reformen. Det er derfor viktig at reformen følges opp med økonomiske ressurser, slik at fordelene med en desentralisert politi- og lensmannsetat kan utnyttes til å kunne prioritere det forebyggende arbeidet mot kriminalitet. Samtidig er det viktig at de økonomiske rammene er slik at nye og forbedrede etterforsknings-metoder kan brukes for å oppklare flere straffesaker. Etterforskning av store saker skal ikke gå på bekostning av øvrig virksomhet.

Tall fra kriminalitetsstatistikken viser at såkalte gjengangere står for mellom 50 og 60 prosent av all kriminalitet. En politi- og lensmannsetat med lokal forankring er den beste forutsetning for å ha kontroll med denne gruppen kriminelle.

Senterpartiet vil

Vold og terror skaper utrygghet

Volden i samfunnet må bekjempes på brei basis. Det er nødvendig både med holdningsskapende og forebyggende arbeid, aktiv innsats mot vold, og styrking av rettighetene til voldsofre.

Terror rammer uskyldige mennesker hardt og brutalt. Anslagene kan få dramatiske og alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Den viktigste kampen blir å arbeide mot årsaken til terror. Sentralt er kampen for bedre global fordeling og et løft i levevilkårene for brorparten av verdens befolkning. Vår egen beredskapskraft og etterretningsstyrke er dessuten avgjørende. Kampen mot terror må derfor ikke bare ha fokus på hvilken straffe- og utlendingslovgivning vi skal ha.

Senterpartiet vil

Dom, soning og tilbakevending til samfunnet

Straff skal tjene to formål. Straffen skal være så streng at den hindrer gjentakelse, samtidig som andre avskrekkes fra lignende lovbrudd. Samtidig må soningsforholdene være slik at den enkelte er i stand til å vende tilbake til et normalt liv etter soningen. Et grunnleggende premiss må være at hver enkelt straffedømte gis en individuell behandling når det gjelder vurdering av soningsforhold og rehabilitering.

Senterpartiet vil

Internasjonal kriminalitet krever økt internasjonalt samarbeid

Den økende internasjonale kriminaliteten må møtes med et godt internasjonalt politisamarbeid, der Interpols rolle blir styrket. Kampen mot internasjonalt organisert kriminalitet lar seg ikke avgrense til det området i Europa som EU nå prøver å bygge murer rundt. Schengenavtalen medfører at den indre grensekontrollen mellom avtalelandene forsvinner. Dette skal kompenseres med en ytre grensemur, et system for registrering og utveksling av personopplysninger og utvida politifullmakter. Senterpartiet er mot Schengenavtalen. Begrunnelsen er blant annet at grensekontrollen blir svekket, at faren for narkotikasmugling øker og at personvernet står i fare når følsomme personopplysninger blir sendt på vandring i store datanettverk. Dessuten vil ikke Norge lenger kunne føre en sjølstendig flyktning- og asylpolitikk. Schengenprosessene er preget av sterkt hemmelighold og Norges deltakelse i politikkutformingen er ikke tilfredsstillende, og vi har ikke noen formell vetorett. Som i EØS står EU-lov over norsk lov.

Senterpartiet vil

Likeverd og antidiskriminering

Prinsipper

Senterpartiet mener at alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, legning, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet.

Målet er et likestilt samfunn, der kvinner og menn har felles ansvar for familien og like muligheter til å delta i utviklingen av demokrati, samfunns- og næringsliv. Lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi er grunnleggende likestillingsprinsipper.

Utfordringer

Senterpartiet mener at det er en sentral utfordring å ha et lovverk og offentlig politikk som bidrar til å forhindre diskriminering av grupper eller enkeltpersoner. Senterpartiet vil derfor arbeide for at det blir vedtatt en egen antidiskrimineringslov. I utformingen av en ny antidiskrimineringslov bør det settes ned et offentlig utvalg som vurderer gjeldende lovverk i forhold til diskriminering når det gjelder kjønn, legning, funksjonshemming, alder og etnisitet. En ny antidiskrimineringslov skal bidra til en opprydning i lovverket slik at Norge får en helhetlig lovgivning i forhold til diskriminering.

Det er viktig for et samfunn at minoritetens stilling er sikret og at det hele tiden arbeides bevisst i forhold til fordommer som rammer grupper og enkeltindivider. Det at Norge rommer stadig flere kulturer, stiller krav til økt fokus på dette arbeidet.

Det er fortsatt utfordringer for å sikre at begge kjønn har likverdige muligheter i samfunns- og arbeidsliv. Arbeidet med å sikre bred rekruttering til ledende stillinger og å få en jevnere lønnsdannelse mellom kjønnene, er to hovedutfordringer i forhold til likestilling.

Det står mye igjen før de funksjonshemmede er likestilt med funksjonsfriske både når det gjelder muligheter til å ta seg fysisk fram, og mulighet til arbeid og sosial deltaking.

Senterpartiet vil

Integrering av flyktninger og innvandrere

Senterpartiet har som mål at alle skal ha mulighet til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet. Deltakelse og ansvar er viktig både for at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg alle ressurser i befolkningen, og for at den enkelte skal kunne påvirke sin egen livssituasjon.

Et godt samfunn er et samfunn der mangfold blir sett på som en ressurs og et gode. Derfor er vern om individets rett til å bevare og gi uttrykk for sin kulturelle og religiøse identitet et mål. Samarbeid og kunnskap er nøkkelen til toleranse. Skolen, arbeidslivet og organiserte fritidsaktiviteter er viktige møteplasser.

Senterpartiet vil

Dette må skje i et tett og forpliktende samarbeid med kommunene.

Sosial boligpolitikk

Prinsipper

Senterpartiet ser boligen som grunnlag for et godt liv, og mener at alle skal ha rett til å eie eller leie en bolig til en pris de kan makte. Det må også være et mål at alle som ønsker det får mulighet til å eie sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. Men også de som av ulike grunner heller vil leie for en kortere eller lengre periode, må sikres et godt botilbud.

Senterpartiet mener at Husbanken må spille en sentral rolle i boligfinansieringen, og lånerammene og boligtilskuddene må derfor stå i forhold til de behovene som skal dekkes.

Utfordringer

Å sikre at Husbanken fortsatt skal ha en sentral rolle i boligpolitikken synes å være den viktigste utfordringen i dag. Det øves et press fra mange hold for å snevre inn Husbankens område til kun å bli bank for de mest vanskeligstilte. Senterpartiet vil derimot styrke Husbankens rolle som en allmenn boligbank. Husbankens ordinære grunnlånsordning, som ikke er behovsprøvd, må fortsatt kunne sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne og rimelige boliger. Samtidig må Husbankens behovsprøvde tilskudds- og låneordninger være så omfattende at de kan bidra vesentlig til å dekke behovet for ulike sosiale botilbud til enkeltpersoner og grupper som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. De flere tusen bostedsløse må få hensiktsmessige botilbud.

Ungdom som skal kjøpe bolig for første gang, møter et stadig råere marked. Boligkjøp er en investering som kan sikre eller knekke en privatøkonomi for resten av livet. Boligkrisen skaper en økonomisk generasjonskløft. Sosial boligpolitikk er ikke sosialhjelpspolitikk, men en samfunnsinvestering vi vil gjøre ut fra prinsippet om at alle skal ha mulighet til å skaffe seg et godt sted å bo.

Senterpartiet vil

Forbrukerpolitikk

Hovedmålene for forbrukerpolitikken er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Brukerrettigheter skal ivaretas gjennom gode klageordninger, innsyn og offentlighet. Forbrukerpolitikken er tverrgående og berører en rekke ulike områder. Forbrukerinstitusjonens virksomhet er et viktig element i den samlede forbrukerpolitikken. Det er viktig å sikre den enkelte forbruker god tilgang til informasjon om ulike miljøfaktorer med tanke på vern mot miljørelaterte helseskader, slik at man kan foreta gode miljøvalg.

Forbrukerne, og særlig barn og unge, blir gjennom reklame og markedsføring utsatt for et sterkt kommersielt press. Den omfattende markedsføringen av produkter og tjenester medfører et stort og til dels uoversiktlig tilbud til forbrukerne.

Matvaresikkerhet og matmerking er viktige stikkord i forbrukerpolitikken. Maten skal være trygg å spise, og forbrukerne skal ha krav på å få vite hva maten inneholder og hvor den er produsert. Forbrukerne bør ha muligheten til å velge lokalt produserte matvarer. I tillegg til å skåne miljøet for unødig forurensing knyttet til transport, bidrar slik kortreist mat til økt matmangfold og økt lokal verdiskaping.

Senterpartiet registrerer med uro at vannrettigheter er blitt en internasjonal handelsvare. Når kommuner skiller ut offentlige vannverk som egne rettssubjekter, kan det åpne for oppkjøp av selskaper med rene kommersielle interesser. Senterpartiet mener at drikkevann er et samfunnsmessig fellesgode, som ikke skal styres av markedskreftene, men være underlagt en offentlig kontroll som sikrer alle tilgang til selvkost.

Konkurranse i finansnæringen er et viktig forbrukerspørsmål, og det bør derfor iverksettes tiltak som gjør det enklere for husholdningskunder å bytte lånegiver.

Senterpartiet vil

14. Den samiske befolkningen

Norge har et særskilt ansvar for samene som urfolk. Norges ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169, Grunnlovens paragraf 110 a, inkorporering av internasjonale konvensjoner i norsk rett, og det arbeidet Norge gjør internasjonalt for minoriteter og urfolk, gir også Norge et særlig ansvar for utviklingen til sitt eget urfolk.

Senterpartiet vil sikre den samiske befolkningen muligheter til kulturell og materiell utvikling på egne premisser. Lov- og regelverk må være i samsvar med de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg. Det skal derfor ikke gjøres inngrep i samiske bruksområder i strid med samisk selvråderett som urfolk, eller på en slik måte at samiske næringsveier og kultur blir svekket.

Senterpartiet mener det er viktig å sikre samene og den øvrige befolkning råderett over grunn- og naturressursene i Finnmark. Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark skal gi samene og den øvrige lokalbefolkningen eierskap til grunn og myndighet til forvaltning av grunn og ressurser i fylket. Loven må bygge på internrettslige forpliktelser overfor samene og folkerettens bestemmelser, og bli utformet i konsultasjoner mellom Sametinget og Stortinget.

Samiske sentre (kjerneområder) er ofte utkanter i norsk sammenheng og en generell svekkelse av kommuneøkonomien fører til nedleggelse av samiske grendeskoler, barnehager og samiske kulturtilbud. En svekket kommuneøkonomi fører til sentralisering av bosetting i kommunene og mange samiske samfunn blir fraflyttet. Dette har store konsekvenser for fortsatt utvikling av samisk språk og kultur.

Senterpartiet har som mål å utvikle reindriften innenfor naturens tåleevne, slik at nye generasjoner får muligheter til inntekt, og næringen sikres rekruttering i framtida. Næringspolitikken må ta sikte på at det skal være interessant og attraktivt å drive med rein.

Sametinget

Sametinget, som er samenes folkevalgte organ i Norge, skal utvikle samisk språk, kultur, næringer og rettigheter, på samenes eget grunnlag. Sametingets legitimitet bygger i første rekke på Norges internrettslige forpliktelser i form av Grunnlovens § 110 a. De folkerettslige forpliktelsene følger av internasjonale lover og forpliktelser. Sametinget må få adgang til konsultasjoner og forhandlinger med regjering og Storting i saker som berører den samiske befolkning. Sametinget må gis mer makt og avgjørelsesmyndighet på flere saksområder. Det er viktig at Sametinget styrkes økonomisk og at den økonomiske rammen er forutsigbar, slik at Sametinget kan være en sentral utviklingsaktør i det samiske samfunnet.

Sametinget må delegeres myndighet til å oppnevne representanter til utvalg, styrer og råd som behandler saker knyttet til samiske interesser.

Internasjonalt samarbeid

Senterpartiet vil arbeide for at det nordiske samiske samarbeidet styrkes, ved at Samisk parlamentarisk råd får formell status som nordisk samisk samarbeidsorgan. Samisk parlamentarisk råd må gis myndighet til å oppnevne representanter til Nordisk råd og andre internasjonale organer hvor urfolkssaker behandles.

Samisk høgskole bør utvikles til en nordisk samisk vitenskapelig høgskole.

Arbeidet med Nordisk samekonvensjon må fullføres, slik at statenes lov- og regelverk som gjelder samisk språk, kultur, næring og rettigheter samordnes. Det er viktig at lov- og regelverk ikke skaper hindringer for samene i Norden når det gjelder næringsutøvelse, utdanning og samfunnsliv.

Norge må arbeide aktivt for å styrke urfolks rettigheter over hele verden, ved å sikre retten til egne ressurser, eget språk, utdanning, kultur, religion og sjølstyre.

Senterpartiet vil

15. Forsvar, sikkerhet og beredskap

Prinsipper

Folkelig forankring er viktig for forsvarsviljen og kvaliteten til våre militære styrker. Målet for Senterpartiets forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk er å trygge folkestyret, hevde norsk suverenitet og bidra til å sikre internasjonal stabilitet. Forsvaret av Norges sikkerhet og frihet må bygge på et samspill mellom det sivile samfunn og våre militære styrker. Alle deler av samfunnet skal kunne mobiliseres i krisesituasjoner.

Forsvarets hovedoppgave skal være å forsvare norsk territorium. Vi skal ha en totalberedskap for det norske samfunnet, med et desentralisert bosettingsmønster, matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer.

Norge skal ha et folkeforsvar, og ikke et vervet forsvar. Allmenn verneplikt skal være fundamentet for det norske forsvaret. Den allmenne verneplikten sikrer at vi har soldater fra alle samfunnslag inne til førstegangstjeneste.

Norge skal ha et nasjonalt balansert forsvar. Norge må ha et selvstendig forsvar med komponenter fra alle våpengrener både på land, i luft og på sjø.

Norge skal fortsatt basere sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på NATO-medlemskap, aktivt arbeid i FN og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Norge skal være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering.

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer:

Framtidsrettet sikkerhetspolitikk

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden har endret seg betydelig. Under den kalde krigen var spenningen mellom øst og vest den dominerende trusselen. I dag er de sikkerhetspolitiske utfordringene mer preget av regional ustabilitet, fare for terrorangrep, sosial uro og interne væpna konflikter i enkeltland. Senterpartiet arbeider for at Norge skal være en aktiv bidragsyter til internasjonal stabilitet gjennom et aktivt diplomati, humanitær bistand og deltagelse i fredsbevarende operasjoner.

Norges geografiske plassering og egenskap som energistormakt gjør det nødvendig å opprettholde et forsvar som er tydelig til stede på strategisk viktige steder i landet. Nærheten til stormakten Russland krever at Forsvaret er sterkt til stede i Nord-Norge. Det vil være en stor oppgave også i framtida å drive ressurskontroll og hevde norske interesser i våre store havområder. Det er knytta enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og vi kan ikke se bort fra at Norge kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan lett få politiske undertoner og øke presset mot Norges rettigheter. Derfor er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre medlemsland i NATO. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å drive ressurskontroll i havområdene i nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene gjør oppgaven mer krevende. Senterpartiet ønsker på den bakgrunn en forsvarspolitikk hvor tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høgere enn i dag.

Vårt moderne samfunn er sårbart. Gjennom teknisk sabotasje, terror, menneskelige feil, tekniske sammenbrudd og naturkatastrofer kan livsviktige samfunnsfunksjoner for landet settes ut av spill. Hele samfunnsplanleggingen må sørge for at samfunnet sitt vern mot kriser og katastrofer er best mulig.

Et troverdig nasjonalt forsvar

Norge skal ha et troverdig nasjonalt forsvar som er i stand til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene norske territorier kan bli utsatt for. Det norske forsvaret bør kjennetegnes av tilstedeværelse, fleksibilitet, mobilitet og rask reaksjonsevne. Et godt nasjonalt forsvar må ha selvstendig kapasitet til å opptre både på land, i luft og på sjøen.

Norge skal ha et folkeforsvar basert på verneplikt. Allmenn verneplikt medfører at svært mange får en militær grunnutdanning. Dette er viktig for å skape gjensidig forståelse mellom forsvarsmakten og innbyggerne, og for å opprettholde forsvarsviljen og forsvarsevnen i folket.

Dagens førstegangstjeneste blir gjennomført av under 50 prosent av den mannlige befolkningen. De vedtatte planene om ytterligere reduksjon i antallet som gjennomfører førstegangstjenesten truer folkeforsvaret. En reform av førstegangstjenesten som sikrer den folkelige forankringen og styrker samfunnets samlede beredskap, er en forutsetning for et fortsatt vernepliktforsvar i Norge.

Gode lokale beredskapsplaner er en forutsetning for å beskytte folk og samfunn mot ekstraordinære påkjenninger under kriser i krigs- og fredstid. Økt politisk fokus på totalforsvaret og en styrking av de sivile tiltakene for å minske samfunnets sårbarhet, er viktig.

Heimevernet skal være en desentralisert, landsdekkende og identifiserbar del av det norske forsvaret. Heimevernet skal ha vakt- og sikringsoppgaver ved mobiliserings- og krigssituasjoner og bidra til å avhjelpe ved kriser i fredstid. Et sterkt heimevern er avgjørende for forsvarets tilstedeværelse i hele landet.

Norge har en lang kystlinje, og norske havområder er mer enn seks ganger større enn landområdet. Havområdet er rikt på marine ressurser, olje og gass. Større økonomiske ressurser må stilles til disposisjon slik at ressursovervåkningen og den norske militære tilstedeværelsen i våre store havområder kan øke.

Det militære trusselbildet i nord har endret seg. Norge har likevel et betydelig ansvar for å sørge for stabilitet og sikkerhet i egen region. Norge må opprettholde et troverdig og relevant forsvar, som et signal til omverdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer ligger, og som garanti for at vi tar våre forpliktelser for utøvelse av den territorielle sikkerheten på alvor.

Senterpartiet vil øke bevilgningene til Kystvakta for å få flere havgående patruljedøgn. Det vil også styrke ressurskontrollen og beredskapen i nord. Det må være et mål at et kystvaktskip skal kunne nå fram til havarerte skip eller andre mål innen fem timer. Marinens øvingsaktivitet i Nord-Norge må økes og motortorpedobåtene (MTB-ene) videreføres med base i Nord-Norge.

Et moderne forsvar er kapitalkrevende. For å få et bedre totalbilde av de kapitalbehov forsvaret har, bør investeringsbegrepet omdefineres slik at investeringer i tillegg til å omfatte innkjøp av utstyr, også omfatter opplæring og trening av dem som skal bruke og drive utstyret. Kostnadene ved dette må være en del av beslutningsgrunnlaget når man vedtar investeringer. Sivilt utstyr må brukes der dette er tilgjengelig. Utvikling av eget materiell er svært dyrt, og må bare skje når materiellet ellers ikke er tilgjengelig. Den økonomiske styringen av forsvaret må forbedres. Nye prosjekter må kvalitetssikres og budsjettstyringen må komme under kontroll. Behovet for nytt militært utstyr eller systemer må i større grad vurderes ut fra hvilke behov det nasjonale forsvaret har.

Senterpartiet vil

Internasjonalt samarbeid og deltakelse

Norge er avhengig av alliert støtte fra NATO for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til samarbeid med andre NATO-land, er det ønskelig å utvikle et bedre nordisk forsvarssamarbeid.

Både internasjonal solidaritet, kampen mot terror og hensynet til norsk sikkerhet tilsier at Norge må være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering. Bidrag til internasjonal krisehåndtering må ikke gå ut over evnen til å forsvare norsk territorium. Norges utenrikspolitiske profil og våre bidrag til internasjonal krisehåndtering har betydning for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

Norsk militært og sivilt personell må i større grad enn i dag stilles til rådighet for operasjoner under ledelse av FN. I den grad Norge deltar i NATO-operasjoner utenfor alliansens område, skal dette skje på oppdrag fra FN med bakgrunn i et klart FN-mandat. Norge bør åpne for at EU kan bruke NATO-ressurser i operasjoner der det foreligger et klart FN-mandat. Senterpartiet går mot å delta med norsk personell i EUs kampgrupper. Senterpartiet vil arbeide for endring av NATOs strategiske konsept til igjen å legge større vekt på det felles forsvar av medlemslandenes territorier.

Senterpartiet vil

16. Norge i det internasjonale samfunn

Prinsipper

Senterpartiet bygger sitt internasjonale engasjement på prinsippene om folkestyre, rettferdig fordeling, menneskerettighetene, ansvarlig forvaltning av naturressursene og fredelig sameksistens mellom nasjonene slik disse prinsippene er nedfelt i folkeretten.

For å sikre gode kjøreregler for verdenssamfunnet er internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner helt avgjørende. Det sikrer samarbeid mellom selvstendige nasjoner og felleskap basert på folkerettslige prinsipper. Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt med helhetlige strategier. Det internasjonale samfunn må utforme en strategi for forebyggende handling gjennom videreutvikling av folkeretten, og gjennom effektive og relevante virkemidler og institusjoner. Bistand må være et sentralt element. Tiltak for å styrke godt og demokratisk styresett, funksjonsdyktige institusjoner og god forvaltningspraksis må stå sentralt.

Senterpartiet vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. Handelspolitikken må omfordele fra de rike til de fattige landene, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig. WTO må reformeres i mer åpen og demokratisk retning. Det må støttes opp om de fattigste landenes interesser i WTO.

Senterpartiet vil videreutvikle samarbeidet med land i EU på folkerettslig grunnlag som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater. Dagens tilknytningsform til EU binder oss for tett opp til EU og bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet. Likevel er det vesentlig forskjell på dagens tilknytningsform og et medlemskap i EU. Ved et EU-medlemskap må Norge avgi råderett og suverenitet på alle sentrale politikkområder.

Senterpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Slike avtaler ivaretar hensynet til folkestyre og selvråderett bedre fordi en ikke tvinges til å overta EU-lovgivning.

Utfordringer

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer for det internasjonale samfunn:

Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt

Stadig flere av de pågående konfliktene i verden er ikke statsstyrt, men personledet. Kommunikasjonsteknologi, informasjonsspredning og bevegelsesmuligheter har gjort at stadig mindre grupper kan utgjøre stadig større trusler mot fred og sikkerhet. Det blir ekstra farlig når slike aktører opererer i land med svake eller fraværende statsdannelser. Slike konflikter utgjør i dag majoriteten av afrikanske konflikter, og kjennetegnes ved ekstrem voldsutøvelse.

Mange av de interne konfliktene har åpenbart sammenheng med en "ny" type sikkerhetstrusler som utgjøres av ekstrem fattigdom, finansielle kriser, store sykdomsutbrudd og omfattende miljøødeleggelser, slik FNs høypanel har rettet fokus mot i sin rapport.

Teknologiutvikling og globalisering har gjort tilgangen til kjernefysisk, kjemisk og biologisk materiale lettere. Dette kan bli farlige våpen i en terrorists hånd. Det har vært en oppblomstring av organisert kriminell virksomhet, og økonomiske drivkrefter bak krig og konflikt har blitt mye tydeligere de senere årene.

Borgerkrig og interne konflikter er ofte den viktigste enkeltårsak til fattigdom. Økonomisk, sosial og politisk eksklusjon kan utgjøre den grobunn som terrorisme og voldelig opposisjon ernærer seg på.

842 millioner mennesker regnes å være kronisk underernærte. Med en tilvekst på 2-3 milliarder mennesker de neste 40-50 årene vil denne utfordringen øke. Det krever helhetlig handling og et bredt spekter av virkemidler. Lignende komplekse og krevende utfordringer møter vi i situasjoner med massiv sykdomsutbrudd eller omfattende miljøødeleggelser. I enkelte afrikanske land truer hiv/aids selve statsdannelsen.

De nevnte utfordringer krever større grad av samhandling og effektiv koordinering. For å møte de komplekse sikkerhetsutfordringene, mener Senterpartiet at FN må styrkes for å bli en effektiv kanal for helhetlig samhandling i det internasjonale samfunn. På den bakgrunn vil Senterpartiet kanalisere en stadig større del av norsk utviklingshjelp gjennom FN.

Ny politikk for forebyggende handling

Verden står overfor en rekke store utfordringer som bare kan løses gjennom forpliktende samarbeid mellom rike og fattige land. Vi i den rike delen av verden må endre vårt levesett og forbruksmønster dersom en bærekraftig utvikling skal være mulig. Fattigdom er fortsatt den største utfordringen i verden. Målet må være å utrydde fattigdom og utjamne levekår, slik at alle kan leve et verdig liv. Dette er en forutsetning for å hindre sosial og politisk uro innad i land og mellom land i framtida.

Verden blir ikke tryggere og bedre av at vi bygger opp økonomiske, politiske og militære blokker. Vi bør søke å redusere behovet for slike blokker og sette ressursene inn for å styrke globale samarbeidsfora som har legitimitet på tvers av kontinenter, på tvers av kulturer, og på tvers av fattige og rike land. Slike samarbeidsfora må ha som en av sine viktigste oppgaver å arbeide for avspenning og nedrustning mellom stormaktene.

Respekten for menneskerettighetene må ligge til grunn for Norges internasjonale engasjement på alle plan. Dette gjelder både sosiale og økonomiske rettigheter og politiske og sivile rettigheter. I tillegg til de individuelle rettighetene, er det nødvendig å styrke stillingen til de små fellesskapene gjennom kollektive rettigheter.

Om vi ikke møter trusler mot internasjonal fred og sikkerhet mer offensivt vil mennesker fortsette å bli utarmet og stater undergravd av fattigdom, sykdomsutbrudd og organisert kriminalitet. Konfliktløsning vil bli vanskeliggjort. Grunnlaget for oppblomstring av terrorisme vil styrkes. Undergraving av folkeretten og et felles sikkerhetssystem kan bidra til at enkeltland søker "tilflukt" i atomsikkerhet.

Utfordringen for det internasjonale samfunn vil bli å formulere en strategi for forebyggende handling gjennom videreutvikling av folkeretten og mer effektive og relevante virkemidler og institusjoner. Utviklingsbistand må være et sentralt element. Senterpartiet vil arbeide for et høyt nivå på utviklingshjelpen og etablering av et utviklingsfond, realisering av FNs Tusenårsmål og også arbeide for å sikre utviklingsland en håndterlig gjeldsbyrde og et rettferdig handelssystem.

Senterpartiet er opptatt av å bidra til at utviklingslandene selv i større grad kan ta ansvar for egen utvikling. Samarbeid om tiltak for å styrke godt og demokratisk styresett, funksjonsdyktige institusjoner og god forvaltningspraksis må prioriteres. Korrupsjon, en av de største hindringene i arbeidet mot fattigdom, må bekjempes. En strategi for forebyggende handling må dessuten analysere og regulere de mest vanlige konfliktspørsmålene stater imellom, for eksempel konflikter om natur- og vannressurser. Megling må forsterkes ved interne konflikter og fare for konflikt mellom stater. Utviklingsbistand må i større grad innrettes mot å avdekke og forhindre denne type konflikter, og må kunne benyttes til fredsmegling eller gjennomføring av fredsavtaler.

En strategi for forebyggende handling må omfatte et oppdatert rammeverk for ikke-spredning og nedrustning og tiltak for å bekjempe terrorisme. Tiltak for å bekjempe terrorisme må i særlig grad innrettes mot underliggende årsaker.

FN-paktens regler om bruk av makt, der bare Sikkerhetsrådet kan autorisere maktbruk, må respekteres av alle stater. Skal Sikkerhetsrådet kunne spille en større rolle i konfliktforebygging må det bli mer proaktivt. Det vil kreve en ny forståelse av regelverket for bruk av makt og en oppgradering og styrking av Rådets øvrige instrumenter; megling, fredsoperasjoner og sanksjoner. Senterpartiet mener Sikkerhetsrådet må få mulighet til å beslutte iverksettelse av helhetlige tiltak for å hindre stater fra kollaps eller tilbakefall til krise og konflikt. I slike tilfeller bør Sikkerhetsrådet i en periode gis råderett over samlet internasjonal bistand til landet i den hensikt å avverge krisen. Sikkerhetsrådet må også kunne vedta mandat for fredsoperasjoner som ivaretar behovet for en helhetlig strategi for fredsbygging.

Behov for å styrke FN og multilaterale instrumenter

For å sikre tilstrekkelig autoritet og legitimitet må Sikkerhetsrådet utvides. Senterpartiet går inn for en styrking av Sikkerhetsrådets arbeid heller enn å opprette nye organ i direkte konkurranse med Sikkerhetsrådet.

Fredsbygging er sentralt i konfliktforebygging. Senterpartiet mener at FN alene har den nødvendige legitimitet og tillit som kreves. FN bør styrkes som politisk rådgivningsorgan som kan stå i sentrum for arbeidet med å etablere funksjonsdyktige stater basert på åpenhet, ansvarlighet, demokrati, menneskerettigheter og lov og rett som bærende prinsipper for styre av landene. I dette arbeidet må FNs politiske organer og FNs bistandsorganisasjoner, med FNs utviklingsprogram i spissen, bringes tettere sammen. Det er behov for mer langsiktig bistand og bærekraftige tiltak i en helhetlig tilnærming til fredsbygging. På den bakgrunn mener Senterpartiet at en vesentlig større andel av bistandsbudsjettet bør gå til å styrke FNs utviklingsvirksomhet og FN som organ for mer effektiv forebyggende handling.

Senterpartiet vil

Om internasjonalt miljøsamarbeid, se kapittel 8.

En ny global handelspolitikk innen WTO

Senterpartiet vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Utviklingen innen internasjonal handel undergraver mulighetene for mange land til å føre en ansvarlig nasjonal politikk.

Utfallet av de videre WTO-forhandlingene er avhengig av medlemslandenes egne ønsker og strategier. WTO er i kontinuerlig endring. Senterpartiet mener at Norge må utnytte dette handlingsrommet for å finne fram til gode løsninger som ivaretar ønsket om å opprettholde egen matvareproduksjon. Her har Norge mulighet til å bygge allianser med andre netto matimporterende land basert på retten til å bestemme over egen matpolitikk. Senterpartiet støtter en grunnposisjon i WTO-forhandlingene som innebærer avvikling av eksportstøtte samt en todeling av internstøtten til landbruket, der produksjon for innenlands forbruk behandles annerledes enn eksportrettet produksjon. Senterpartiet er imot eksportstøtte.

Senterpartiet mener at Norge må innta en posisjon i WTO som innebærer et klarere engasjement for de fattige landene. Den overordnede målsettingen for WTO og den globale handelspolitikken må være å omfordele fra de rike til de fattige, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig.

Ikke alle sektorer egner seg for liberalisering, og bør derfor ikke inkluderes i et internasjonalt handelssystem. Flertallet av verdens fattigste land er først og fremst avhengig av bedre tilgang til egne hjemlige markeder, og en handelsliberalisering truer ofte dette.

Norge må arbeide for at offentlige velferdstjenester blir tatt ut av forhandlingene om en ny GATS-avtale. Ethvert land må sikres retten til å organisere sine velferdstilbud på den måten de selv ønsker. Før en eventuell utvidelse av GATS-avtalen, skal konsekvenser av den eksisterende avtalen evalueres grundig. Norge må også støtte klart opp om de fattige landenes interesser når det gjelder spørsmål om teknologioverføring og patenter (TRIPS-avtalen).

Senterpartiet vil gå inn for at internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. Dessuten må WTO nå evaluere konsekvensene av eksisterende avtaler før nye områder inkluderes.

Senterpartiet mener at WTO tradisjonelt har vært preget av lukkede prosesser og manglende åpenhet. Norge må ta konkrete initiativ til å reformere systemet i mer demokratisk og åpen retning. Det bør også tas skritt for å øke åpenheten og sikre folkevalgt legitimitet nasjonalt.

Senterpartiet vil

Nedrustning

Norge må være en pådriver i arbeidet for et verdensomspennende forbud mot atomvåpen. Avtaler om atomnedrustning må ratifiseres og nye avtaler utvikles. Det er forsatt behov for strengere håndheving og kontroll med ikke-spredningavtalen. Senterpartiet går imot nye atomprøvesprengninger. Alle land må slutte seg til en fullstendig universell prøvestansavtale.

Kjernevåpensystemer må destrueres på en mest mulig forsvarlig miljømessig måte. Russland har ansvaret for å rydde opp i radioaktivt materiale i Nordvest-Russland, men vestlige land må bidra med hjelp og kompetanse. Norge må følge opp sin viktige rolle i dette arbeidet på en tettere og mer målrettet måte enn i dag.

Avtalen om tak på konvensjonelle våpen (CFE-avtalen) må utvikles blant annet gjennom tillitskapende tiltak. FNs register for konvensjonelle våpen bør styrkes ved at alle land forplikter seg til å melde fra om produksjon og salg av våpen. Norge skal ikke selge våpen eller ammunisjon til land i områder der det er krig eller krig truer, eller der det er borgerkrig. Regelverket skal håndheves strengt.

Senterpartiet vil arbeide for innføring av et internasjonalt forbud mot klasebomber. Klasebomber forårsaker enorme lidelser. De mange enkeltkomponentene som utgjør klasebomber dreper og lemlester på lik linje med landminer og må forbys. Norge var en sentral pådriver i den suksessrike internasjonale kampanjen for å forby landminer. Senterpartiet mener Norge må arbeide tungt i internasjonale fora for å få innført et tilsvarende forbud mot klasebomber.

Norge skal være en pådriver i arbeidet for å redusere misbruk av håndvåpen. Innsatsen skal i første rekke rettes inn mot konfliktområder. Målet er å beskytte sivilbefolkningen ved å hindre tilførsler av denne type våpen. Senterpartiet vil styrke det frivillige freds- og nedrustningsarbeidet.

Norge må arbeide aktivt mot utvikling, lagring og bruk av biologiske og kjemiske våpen, gå imot alle planer om militær opptrapping i verdensrommet, og arbeide mot videreutvikling av romvåpen i internasjonale fora.

Europeisk samarbeid mellom likeverdige stater

Senterpartiet ønsker å støtte opp under all-europeiske samarbeidsløsninger mellom sjølstendige stater. Europeiske samarbeidsløsninger må være et supplement til globale løsninger i FN-regi. Vi må søke å motvirke blokkdannelser internasjonalt, det være seg av økonomisk eller militær art. Utfordringene vi står overfor internasjonalt krever samarbeid på tvers av kontinenter, samarbeid mellom den rike og den fattige delen av verden.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet er viktige ledd i det all-europeiske sikkerhetssamarbeidet. Norge må bidra aktivt til å videreutvikle disse organisasjonene. Samarbeidet må ta sikte på gjensidig kompetanseutveksling. Det all-europeiske samarbeidet må styrkes på områder som menneskerettigheter og demokratiutvikling, forebygging av miljøkatastrofer, utvikling av tidlige varslingsfunksjoner og arbeid mot alle former for diskriminering.

Norden og Baltikum

Samarbeid i Norden har fra starten vært forankret i en felles kulturell identitet mellom befolkningen i landene. Samarbeidet har vokst fram nedenfra. Senterpartiet vil jobbe for å videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor områder som kultur, utdanning, internasjonalt fredsarbeid, økonomi og forsvar. De nordiske landene har valgt ulik tilknytningsform til EU og NATO. De nordiske landene bør i større grad utnytte de europeiske og globale arenaene man deltar i til å fremme nordiske standpunkter.

Østersjø-området har historisk sett hatt mye kontakt. Norge må styrke samarbeidet i regionen gjennom økt satsing på områder som atomnedrustning, fredsbevarende arbeid, handel, kultur, utdanning og forskning. De vestnordiske landene har mange fellestrekk både kulturelt, næringsmessig og når det gjelder utvikling av små bærekraftige lokalsamfunn. Sammen kontrollerer Færøyene, Grønland, Island og Norge store deler av Nord-Atlanteren gjennom sine økonomiske soner. Ingen av de vestnordiske landene er med i EU. Norske myndigheter har bare i begrenset grad vært engasjert i det vestnordiske samarbeidet. Norge bør ta sikte på å bli medlem i vestnordisk råd.

Nordområdene

Gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner har Norge rettigheter og forvaltningsansvar over et hav- og sokkelområde som er mer enn seks ganger større enn Fastlands-Norge. Norge er Europas største havstat. Nordområdenes militærstrategiske betydning er redusert, men de nordlige havområdene er økonomisk sett viktigere enn noen gang. Nordområdene rommer enorme og økonomisk viktige ressurser som vil være bunnplanken i Norges framtidige økonomi. Både de fornybare ressursene og landressursene i området skaper grunnlag for energiproduksjon og annen næringsvirksomhet, og Nord-Atlanteren er blitt en viktig transportvei. I tillegg til ressursene i form av olje, gass og fisk, er det store miljøutfordringer i nordområdene. Barentshavet har et unikt artsmangfold og er et av de mest produktive havområder i verden.

Mens nordområdene byr på krevende utfordringer og muligheter, mangler Norge en helhetlig politisk tilnærming til nordområdene. Senterpartiet vil føre en offensiv nordområdepolitikk. Nordområdene har lange tradisjoner for samhandling og samarbeid på tvers av landegrenser. En videreutvikling av trelandssamarbeidet mellom Norge, Finland og Russland er viktig.

Gjennom Barentssekretariatet har Norge fått ei brei og folkelig kontaktflate mot Russland etter over 70 år med stengt grense. Folk-til-folk-samarbeidet er med på å legge grunnlaget for et nærmere og mer tillitsfullt samarbeid mellom Norge og Russland. Senterpartiet mener at Barentssekretariatet bør ha en mer sentral rolle i nordområdesamarbeidet og ressurser til å styrke folk-til-folk- og næringssamarbeidet mellom Norge og Russland. På lik linje er det viktig å styrke den grenseregionale kompetansen i nord. Senterpartiet går inn for at det etableres et Barentsinstitutt i Kirkenes som skal styrke norsk Russlands-kompetanse.

Senterpartiet vil også styrke samarbeidet gjennom Arktisk råd og med land som har felles interesser med oss i det Nord-Atlantiske interesseområdet.

Det militære trusselbildet i nord har endret seg. Norge har likevel et betydelig ansvar for å sørge for stabilitet og sikkerhet i egen region. Norge må opprettholde et troverdig og relevant forsvar, som et signal til omverdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer ligger, og som garanti for at vi tar våre forpliktelser for utøvelse av den territorielle sikkerheten på alvor.

Det er knytta enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og vi kan vi ikke se bort fra at Norge kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan lett få politiske undertoner og øke presset mot Norges rettigheter. Derfor er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre medlemsland i NATO. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å drive ressurskontroll i havområdene i nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene, gjør oppgaven mer krevende. Senterpartiet ønsker på den bakgrunn en forsvarspolitikk hvor tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høgere enn i dag.

Senterpartiet vil øke Sjøforsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge og øke bevilgningene til Kystvakta for å få flere havgående patruljedøgn. Det vil også styrke ressurskontrollen og beredskapen i nord. Det må være et mål at et kystvaktskip skal kunne nå fram til havarerte skip eller andre mål innen fem timer.

Senterpartiet ønsker økt miljøovervåkning og ressurskontroll av de sårbare nordområdene. Det er store miljøutfordringer knyttet til eksporten av olje fra Nordvest-Russland langs norskekysten. Senterpartiet vil i tillegg til å styrke Kystvakten legge seilingsleden lenger ut fra kysten og utvikle en oljevernberedskap som er bedre tilpasset de krevende klimatiske forholdene i nordområdene. Samarbeidet med Russland må intensiveres.

Senterpartiet er opptatt av at det må legges mer tyngde inn i arbeidet med å destruere atomavfall i Russland. Det må gjøres grundigere forarbeide i de enkelte prosjektene og det må være en mer kontinuerlig oppfølging av arbeidet fra norske myndigheters side. Senterpartiet mener at det bør bygges et lager for atomavfall på Kola for å sikre at avfallet lagres på en miljømessig forsvarlig måte og at avfallet ikke kommer terrorister i hende.

Norge må utvikle et mer forpliktende gjensidig samarbeid med Russland for bedre å kunne håndtere miljøutfordringene som petroleumsvirksomheten og -transporten i nord fører med seg. Nordområdeutvalget har pekt på betydningen av å utvikle en forpliktende bilateral og helhetlig avtale for all virksomhet i Barentshavområdet for å sikre miljø og næringsutvikling. Senterpartiet mener Norge bør ta initiativ overfor Russland for å få utviklet en slik avtale.

Energipolitikken i nordområdene må ha et sterkt miljøfokus og offentlig engasjement. Senterpartiet mener petroleumsbasert verdiskaping i nord må gi regionale ringvirkninger og arbeidsplasser i nord. Landsdelen må beholde en del av verdiskapingen.

Avklaring av grenselinja i Barentshavet er det viktigste uløste spørsmålet mellom Norge og Russland. I dette spørsmålet mener Senterpartiet at det er viktigere med en god løsning enn en rask løsning. Norge og Russland har begge store interesser i Barentshavet. Samtidig er Norge og Russland de to største oljeeksportørene utenfor OPEC og står begge utenfor EU. Et tettere samarbeid åpner for interessante muligheter, og Norge bør videreutvikle samarbeidet med Russland.

Skal Norge kunne hevde sine interesser og kunne bruke naturressursene i nord på en ansvarlig måte, er det viktig at Nord-Norge er en livskraftig landsdel med et bærekraftig næringsliv og en velutviklet infrastruktur. Situasjonen vi nå ser på Finnmarkskysten er alvorlig, med høy langvarig arbeidsledighet.

Fiskerinæringen er en bærebjelke i nord. Senterpartiet vil ha ei bærekraftig fiskerinæring med lokal tilknytning. Folk som bor langs kysten skal eie og ta opp fisken. Skal fiskeriene gi lønnsomhet og ringvirkninger på land, må mer av råstoffet føres i land i nord. Det fordrer at leveringsforpliktelser opprettholdes og at det gjøres grep for å sikre jevnere råstoffleveranser. For å videreutvikle markedene, skape nye og mer lønnsomme produkter og øke verdiskapingen i fiskerinæringen, vil Senterpartiet opprette et verdiskapingsprogram for fersk fisk.

Den europeiske union (EU)

Norge har i dag et nært samarbeid med EU på en lang rekke politikkområder. Senterpartiet vil videreutvikle samarbeidet med land i EU på samme måte som med andre land i Europa - på folkerettslig grunnlag, som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater.

Dagens tilknytningsform til EU gjennom EØS- og Schengenavtalen binder Norge for tett til EU. Likevel er det en vesentlig forskjell på dagens tilknytningsform og et medlemskap i EU. Landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, økonomisk politikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk er eksempler på områder der vi i all hovedsak ikke er underlagt EUs felles politikk, og der et medlemskap ville bety vesentlige endringer i negativ retning.

EU har i grunnlovsprosessen og gjennomføringen av den økonomiske og monetære union tatt et langt skritt i retning av Europas Forente Stater. EU har supermaktsambisjoner både på det økonomiske, politiske og militære området. EU er blitt mer overnasjonalt ved at en rekke områder er overført fra de enkelte medlemsland til EU. Parallelt er sammensetning og stemmevekt i EUs organer endret til de store landenes fordel.

Styreformen i EU avviker fra hvordan vestlige demokratier hittil har vært styrt fordi EU ikke skiller mellom utøvende og lovgivende makt, og lovgivende makt har ikke forslagsrett. Til forskjell fra alle andre grunnlover grunnlovfester EU en bestemt ideologi. I EU er nyliberalismen nedfelt som lov, mens konsesjonsordninger, differensiert arbeidsgiveravgift, bopliktordninger og eierbegrensninger i kapitaleiendom er eksempler på ulovlig politikk.

Gjennomføringen av den økonomiske og monetære unionen, med en felles mynt, felles sentralbank utenfor politisk kontroll og felles rentepolitikk, viser til fulle hvordan EU fjerner makt fra medlemslandenes folkevalgte organer. I en økonomisk krisesituasjon blir ofte renta brukt som et virkemiddel for å stabilisere økonomien. En ekspansiv finanspolitikk (som medfører store underskudd på statsbudsjettet) blir ofte brukt for å få fart på økonomien og for å få flere folk i arbeid. Pengeunionen fratar det enkelte land muligheten til å bruke disse virkemidlene. Norge vil med sin råvare- og oljebaserte økonomi passe særlig dårlig inn i pengeunionen. Når oljeprisen går opp vil alle oljeimporterende land i Europa ha behov for økonomiske virkemidler som virker motsatt i forhold til hva vår oljeeksportøkonomi da trenger.

Innad i EU-land øker forskjellene mellom folk, og det er høy arbeidsledighet. EU er først og fremst en konstruksjon som skal sikre økonomisk vekst. Den internasjonale solidariteten må vike for dette målet. Som et lite og sjølstendig land har Norge gode muligheter til å ha en tilretteleggerrolle i internasjonale konflikter. EU-medlemskap vil begrense denne muligheten.

EU er ikke et egnet redskap for å løse miljøproblemene. EU setter hensynet til markedskreftene foran hensynet til miljøet og folks helse. EUs økonomiske politikk og det indre markedet gir mer forurensing og utarmer naturressurser. Et norsk EU-medlemskap ville innført EUs skandaløse fiskeriforvaltning i norske havområder. Norge kan på mange områder føre en bedre miljøpolitikk, men som EU-medlem ville vi miste muligheten til å stille strengere miljøkrav og være et foregangsland i miljøpolitikken.

Verden er mye større enn EU, og globale løsninger på globale problemer utformes i andre fora enn EU. EU opptrer med bare én stemme på viktige møter og forhandlinger i FN og WTO. EUs medlemsland sitter på gangen i fora som FN og WTO, mens Norge deltar på selvstendig grunnlag. Vi vil at Norge fortsatt skal ha muligheten til å bidra aktivt på den globale, politiske arenaen. Denne handlefriheten har EU-medlemmene har gitt fra seg.

Senterpartiet vil ha et samarbeid mellom sjølstendige land der hensynet til folkestyre, miljø og solidaritet blir satt i fokus. Et medlemskap i EU vil være et langt skritt i feil retning. Gjennom folkeavstemningene i 1972 og 1994 sa et flertall i det norske folk nei til medlemskap i EU. Senterpartiet vil forsvare dette standpunktet og vil jobbe for at det ikke blir sendt noen ny søknad om medlemskap i EU.

EØS

Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 127.

Senterpartiet mener at den EØS-avtalen som Stortinget har vedtatt, bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. EØS-avtalen fører til stadig sterkere EU-tilpasning på stadig flere områder, og er den fremste produsenten av byråkratiske regler i Norge. Dette skjer både gjennom vedtak av nye direktiv, forhandlinger om utvidelse av avtalen, og gjennom ESA og EFTA-domstolens tolking av regelverket.

Så lenge Norge velger å være tilknyttet EØS, må de mulighetene som eksisterer for påvirkning innenfor rammen av avtalen utnyttes. EU-direktiver innenfor EØS-avtalen må behandles og praktiseres i tråd med norske demokratiske tradisjoner. Senterpartiet mener at EØS-prosessene må bli mer åpne. Alle nye EU-direktiv må sendes på høring før de kan vedtas av Stortinget. Forberedende saksdokumenter bør som hovedregel være offentlige. Alle saksdokumenter skal være tilgjengelig på norsk. Saklista til møter i EØS-utvalget bør være offentlig. Referater fra EØS-utvalgets møter bør offentliggjøres en uke etter at møtet er avholdt. Norske eksperter som deltar i forberedende EU-grupper må ha klarere politiske retningslinjer å jobbe etter.

Senterpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Slike avtaler ivaretar hensynet til folkestyre og selvråderett bedre, fordi Sveits ikke automatisk tvinges til å overta EU-lovgivning.

Flyktning- og asylpolitikk

Millioner av mennesker er på flukt fra krig, naturkatastrofer, forfølgelse og sult. Senterpartiet mener at den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig i nærheten av deres eget hjem må styrkes. Samtidig har Norge et sjølstendig ansvar for å hjelpe mennesker som søker tilflukt i Norge. Norsk asyl- og flyktningpolitikk skal bygge på humanistiske tradisjoner og vårt internasjonale ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Alle som søker om asyl skal sikres god og individuell behandling, slik at ingen sendes tilbake til død, tortur eller forfølgelse.

Senterpartiet deler FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) sin oppfatning om at tilbakevending til hjemlandet under trygge og verdige forhold er den beste løsningen på en flyktningsituasjon.

Flyktninger og andre som får innvilget asyl i Norge, skal ha likeverdige muligheter i forhold til norske borgere. Tendenser til fremmedfrykt og rasisme i samfunnet må motvirkes på alle plan. Samtidig må integreringsarbeidet styrkes slik at flyktninger og asylsøkere kan fungere best mulig i det norske samfunnet.

Senterpartiet vil

Ved tilbakesending må det tas hensyn til pågående utdanning og sosial tilhørighet i det norske samfunnet, helsetilstand og anbefalinger fra FN.

Om integrering av flyktninger og innvandrere, se kap. 13.

17. Ung og fri - en politikk for den ungdommelige energien

Prinsipper

Ungdom er en ressurs som gir svært mye til samfunnet. Ungdom er velsignet med en optimisme, en fantasi, en stå-på-vilje og ei ukuelig tru på at det ordner seg - kort sagt ei innstilling og en energi som altfor mange mister på sin vei inn i framtida. Senterpartiets ungdomspolitikk handler om å la denne energien få slippe til, å la den ungdommelige drivkrafta få utfolde seg uten at samfunnet legger kunstige hindre i veien.

Utfordringer

Ung og makt

Med sitt pågangsmot, engasjement og sin yre optimisme er ungdom en ressurs for folkestyret. Den unge energien må få sin plass i demokratiet: De unge er i dag kraftig underrepresentert, noe som er et hinder for bred rekruttering til politisk arbeid. Derfor må det gjøres radikale grep for å engasjere ungdom i politikk. Det viktigste er å gi ungdom reell makt.

Senterpartiet vil

·

Du kan lese mer om Senterpartiets politikk for et sterkere folkestyre i kapittel 3.

Ung og skole

Skolen skal være et sted for spennende læring. Senterpartiet jobber for en skole som tar vare på nysgjerrigheten, som dyrker fram fantasi og selvtillit, en skole som gir deg viktig kunnskap og gir deg gode råd når du skal velge vei videre i livet.

Senterpartiet vil

·

Du kan lese mer om Senterpartiets skolepolitikk i kapittel 11.

Ung og fritid

Livet er på sitt beste når mennesker møtes for kulturell leik, sportslig konkurranse eller kreativt frislepp. Det foregår fantastisk mye positiv aktivitet i landet vårt. Politikkens oppgave er å fjerne hindrene, å dyrke fram engasjementet og å støtte opp om arbeidet som blir gjort.

Senterpartiet vil

·

Du kan lese mer om disse temaene i kapittel 5, 9 og 13.

Ung og skapende

Norge trenger aktiv, nyskapende ungdom med skapertrang og stå på-vilje, ungdom som skaper arbeidsplasser og optimisme i nærmiljøet. Vi må forhindre at ungdom som tar ansvar for utvikling og nyskaping av arbeidsplasser blir stoppet av et tungrodd byråkrati eller voksne politikeres motvilje til å satse på unge krefter.

Senterpartiet vil

Du kan lese mer om Senterpartiets politikk for verdiskaping og utvikling i kapittel 6, 5 og 12.

Ung og annerledes

Senterpartiet ønsker et samfunn som verdsetter mangfoldet og de positive forskjellene. Ungdom opplever i dag et massivt press fra mange kanter - krav om ensretting gjennom mote og kroppsidealer, om å være vellykket på alle måter. Andre utsettes for negativ forskjellsbehandling på grunn av hvem de er. Resultatet er egnet til å skremme vettet av enhver: Spiseforstyrrelser og selvmord er blitt de vanligste dødsårsakene for ungdom.

Senterpartiet vil kjempe mot hverdagsrasismen, mot diskriminering, for homofiles rettigheter og for retten til å være seg selv.

Senterpartiet vil

Du kan lese mer om Senterpartiets antidiskrimineringspolitikk i kapittel 13.

Ung og helse

God helse er viktig også for ungdom. Senterpartiet er opptatt av at ungdom skal ha tilgang til et godt helsetilbud som er tilpasset ungdommens behov, uavhengig av hvor de bor. Å forebygge helseplager bør være en prioritert oppgave, samtidig som forebygging ikke løser alt.

Senterpartiet vil

·

Du kan lese mer om Senterpartiets helsepolitikk i kapittel 13.

Noen begreper som er brukt i programmet

Agenda 21: handlingsplan vedtatt av UNCED, FNs konferanse for miljø og utvikling, i 1992. Agenda 21 tar utgangspunkt i at befolkning, forbruk og teknologi er de primære drivkreftene for økologisk endring. Handlingsplanen gir en skisse av hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i deler av verden (den rike delen), mens den samtidig oppmuntrer til økt, men bærekraftig, forbruk i andre deler av verden (utviklingslandene). Les mer på:

BNI: betegnelse for Norges samlede inntekter - bruttonasjonalinntekt. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekt fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til norske privatpersoner fra utlandet. Etter kraftig økning de siste årene anslås BNI for Norge i 2005 til 1 759 milliarder kroner. Dette tilsvarer nær 383 000 kroner per innbygger. Av dette utgjør BNP 1 751 milliarder kroner, mens netto lønn og formuesinntekt fra utlandet anslås til 8 milliarder kroner. Verdiskapingen i olje- og gassvirksomheten står i 2005 for 20 % av samlet BNI. Sammenlikninger mellom ulike lands bistandsbudsjetter bruker ofte BNI som internasjonal standard. Norges bistandsbudsjett for 2005 er 0,95 % av BNI. Mer på

BNP: bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i landet. Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP pr. innbygger. Verdiskaping omfatter produksjon av både varer og tjenester. BNP for Fastlands-Norge utgjør nesten 80 % av totalt BNP, dvs. verdiskapingen i Norge når vi holder inntektene fra oljevirksomheten og utenriks sjøfart utenom. Oljevirksomheten utgjør i underkant av 20 % av samlet verdiskaping, og offentlig forvalting (stat og kommune) ca 16 prosent. Les mer på

DNA: forkortet fra engelsk - deoxyribonucleic acid - deoksiribonukleinsyre. DNA kan kort sies å være arvestoffet vårt. Alt levende har en kode i cellene sine som forteller om hvordan cellene (og organismen) skal utvikle seg. Alle celler inneholder en cellekjerne. Hver cellekjerne inneholder kromosomer - vi mennesker har 23 kromosompar. Kromosomene er bygd opp av DNA, som er en serie basepar som former en dobbelspiral. En sekvens av disse baseparene er et gen. Sammensetningen av gener gir en "bruksanvisning" på hvordan hvert individ vil utvikle seg. Hvert gen inneholder - i form av disse baseparene - en oppskrift for rekkefølgen av aminosyrer i et protein. Det er 64 mulige kombinasjoner av basene, men vi har likevel observert bare 25 aminosyrer. Rundt 40 000 gener koder for alle proteiner som er nødvendig for alle livsfunksjoner. Les mer på www.caplex.net )

ENØK: forkortelse for energiøkonomisering, samlebegrep for tiltak som gjør det mulig å dekke energibehovet til lavere (samfunnsøkonomisk) kostnad. Oftest brukt om tiltak som reduserer selve energibehovet, for eksempel bedre isolering av bygninger. Forutsetningen for at de skal regnes som ENØK, er at det er billigere å utføre dem enn å øke energitilførselen. Også overgang fra dyrere til billigere energikilder regnes av norske myndigheter som ENØK. Fra slutten av 1970-tallet har både staten og mange energiverk fremmet ENØK gjennom investeringsbidrag, lån, rådgivning og annet. Norges vassdrags- og energidirektorat koordinerer den statlige ENØK-aktiviteten. (www.caplex.net )

EU: Den europeiske union (EU), opprinnelig De europeiske fellesskap, opprettet ved traktat undertegnet 1965 av Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Benelux-landene. I 1967 ble det opprettet en felles ledelse for de opprinnelige fellesskapene til erstatning for deres styrende organer. Det opprinnelige fellesskapet, Kull- og stålunionen, offisielt Det europeiske økonomiske fellesskap, engelsk forkortelse EEC (European Economic Community), ble lansert av ledende personligheter innen Kull- og stålunionen som ønsket en mer omfattende integrering av det økonomiske liv i medlemslandene, og etter hvert politisk samling. Representanter for de seks lands regjeringer inngikk i Roma 25/3 1957 en omfattende avtale, Romatraktaten, som la grunnlaget for Fellesmarkedet. Traktaten forplikter medlemslandene bl.a. til å fjerne alle hindringer for den innbyrdes samhandelen, opprette felles arbeids- og kapitalmarked og føre en felles handels-, landbruks- og fiskeripolitikk overfor utenforstående stater. Storbritannia, Danmark og Irland gikk inn i EF 1972, mens en rådgivende folkeavstemning i Norge avviste medlemskap med 53,5 mot 46,5 %. Hellas ble medlem 1981, Spania og Portugal 1986. 1/11 1993 endret EF navn til Den europeiske union (EU). Østerrike, Finland og Sverige vedtok gjennom folkeavstemninger i 1994 å slutte seg til EU, medlemskapene trådte i kraft 1995. Avstemningen i Norge 1994 avviste medlemskap med 52,2 % av stemmene.

Etter vedtak i Kommisjonen under ledelse av Jacques Delors, vedtok EU å skape et indre marked uten handelshindringer fra 1993. På et toppmøte i Maastricht i Nederland 1991 fattet landene et vedtak om å skape en politisk, økonomisk og monetær union. Det forutsatte en trinnvis innføring av en felles valuta, en felles sentralbank og en politisk union. En revidert avtale, Amsterdam-avtalen, som tar sikte på ytterligere integrering, trådte i kraft 1999. 11 land (Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike) sluttet seg til EUs økonomiske og monetære union (ØMU) 1/1 1999; Hellas fra 1/1 2001. Landene innførte euro som valuta 1/1 2002. Storbritannia, Danmark og Sverige har ikke innført euro, de to sistnevnte land som følge av folkeavstemninger hvor henholdsvis 53,1 % og 56,1 % sa nei. Flere stater i Øst- og Mellom-Europa har søkt om ulike former for tilknytning til EU. Nice-traktaten, som inkluderer de nye søkerlandene, ble undertegnet i 2001. Avtalen inkluderer et system for flertallsavgjørelser og en utvidelse av Europaparlamentet til maksimum 732 medlemmer, basert på at EU utvides til 27 medlemsstater. Endringene innføres gradvis når medlemskapene trer i kraft. I 2002 ble Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn invitert til å bli medlemmer fra 2004. Alle landene sa ja til medlemskap i EU etter folkeavstemninger, og medlemskapene trådte i kraft 1/5 2004. Kypros' tyrkiskkontrollerte del står utenfor EU på grunn av gresk-kypriotenes nei til gjenforening av de to samfunnene. På toppmøtet i juni 2004 ble de 25 medlemslandene enige om et forslag til en felles forfatning, som i 2005 blir votert over i folkeavstemninger i en del medlemsland. (www.caplex.net )

EØS: Europeisk økonomisk samarbeidsområde, betegnelse på et omfattende avtaleverk mellom EU og EFTA for å regulere samhandel og andre økonomiske forhold. Undertegnet 1992. EØS bygger i likhet med EU-traktaten på prinsippet om fri bevegelse av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, og gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked. I tillegg omfatter samarbeidet bl.a. sosialpolitikk, miljø, kultur og utdanning/forskning. I EFTA-landet Sveits ble avtalen forkastet i folkeavstemning i 1992, slik at Norge, Island og Liechtenstein er de eneste gjenværende EFTA-landene som er tilknyttet EØS. Med EUs utvidelse 1. mai 2004 er i alt 28 land med i EØS. (www.caplex.net )

FN: De forente nasjoner, verdensomspennende fredsorganisasjon grunnlagt i San Francisco 26/6 1945, trådte i kraft 24/10 samme år. FN har sitt hovedkvarter i New York. Der holder organisasjonens tre viktigste organer til, Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og Sekretariatet. I Generalforsamlingen møter representanter for samtlige medlemsland. De har én stemme hver uansett folketall eller internasjonal betydning. De kan fatte vedtak med alminnelig flertall (men har ingen maktmidler til å sette dem igjennom). Sikkerhetsrådet har til oppgave å følge utviklingen i den internasjonale situasjon og gripe inn når det finner det nødvendig. Det har 15 medlemmer hvorav fem faste, nemlig USA, Russland, Storbritannia, Kina og Frankrike. De øvrige velges av Generalforsamlingen for to år om gangen. For gyldig vedtak kreves minst ni stemmer, men hvert enkelt av de faste medlemmene kan velte et flertallsvedtak ved å stemme mot (vetorett). Sekretariatet ledes av en generalsekretær som blir valgt av Generalforsamlingen etter forslag fra Sikkerhetsrådet. Til Generalforsamlingen er knyttet to spesielle råd, Det økonomiske og sosiale råd og Tilsynsrådet, foruten Den internasjonale domstol i Haag, Haagdomstolen. 191 stater er medlemmer i 2003. FN og generalsekretær Kofi Annan ble tildelt Nobels Fredspris 2001. (Fra www.caplex.net ). FN-systemet er under vurdering og toppmøtet i september 2005 kan komme til å gjøre endringer. Se gjerne sidene til FN-sambandet www.fn.no .

Grønn omsorg: Fra begynnelsen som et prøveprosjekt som ble startet opp i fem fylker i år 2000, er det i dag 500-600 slike tilbud over det meste av landet. Grønn omsorg og Inn på tunet er fellesbetegnelser på ulike tilbud og aktiviteter som bønder gir innen omsorg, rehabilitering, opplæring, trening og annet på gården. Les mer på www.innpaatunet.no .

Handlingsregelen: går ut på at statsbudsjettet, når en holder inntektene fra oljevirksomheten utenom, kan ha et underskudd tilsvarende forventet realavkastning (tallfestet til 4 %) av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til budsjettåret. Avkastningen kommer som resultat av at pengene i Petroleumsfondet er investert i aksjer og obligasjoner, og vil avhenge av kursutviklingen på disse i løpet av året. Avkastningen deles i to, en del som skal kompensere for prisstigningen, og realavkastningen som da kan brukes i budsjettet.

ILO: International Labour Organization, Den internasjonale arbeidsorganisasjon, dannet 1919. Fra 1946 særorganisasjon i FN. Arbeider med internasjonale bestemmelser og programmer for forbedring av arbeids- og levevilkår, økt sysselsetting og for å fremme grunnleggende menneskerettigheter. Har 177 medlemsstater (2004), og har hovedkvarter i Genève. Nobels fredspris 1969. (www.caplex.net )

Kyotoavtalen, Kyotoprotokollen: internasjonal avtale inngått i Kyoto, Japan, 10/12 1997 om reduksjon av drivhusgasser. Industrilandene forpliktet seg til å redusere sine utslipp av slike gasser med 5,2 % innen perioden 2008-12 i forhold til nivået i 1990. Et visst salg av utslippskvoter tillates. Avtalen trådte i kraft 16/2 2005, da den hadde blitt ratifisert av 55 av landene som skulle stå for minst 55 % av utslippene. (www.caplex.net )

Schengenavtalen: betegnelse på avtale inngått 1985 i Schengen (by i Luxembourg), i utgangspunktet mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Schengenavtalen trådte i kraft 1995, og inkluderte da også Spania og Portugal. Avtalen innebærer at grensekontrollen (bl.a. passplikten) mellom landene i all hovedsak er opphørt. Til gjengjeld er kontrollen skjerpet ved grensene mot land som ikke er parter i Schengenavtalen. Avtalen gjelder bl.a. også politi- og justissamarbeid og ulike sikkerhets- og informasjonsspørsmål. Norge undertegnet Schengenavtalen 19/12 1996, den trådte i kraft 25/3 2001. Også Island, Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Italia og Hellas er nå omfattet av avtalen. De ti landene Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia som ble medlemmer i EU i 2004, er også med i Schengen, men ikke i praksis fullverdige medlemmer før visse tilleggsvilkår er oppfylt. Det vil ikke skje før tidligst i 2006, og for hvert land uavhengig av de øvrige. I 2004 ble det også kunngjort at Sveits tar sikte på delta i Schengen innen tre til fem år. (www.caplex.net )

SDØE: forkortelse for Statens direkte økonomiske engasjement. SDØE-ordningen ble opprettet med virkning fra 1985. Ordningen oppsto som en følge av det såkalte oljeforliket i 1984. Oljeforliket innebar at Statoils deltagerandeler ble splittet i to. Statoil beholdt én del og den andre ble Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Staten eier SDØE direkte. I perioden 1985-2001 var Statoil forretningsfører for statens direkte eierandeler. I dag ivaretas SDØE av statsaksjeselskapet Petoro AS. ( Petoro A/S er et oljeselskap som ble opprettet 2001, og er heleid av staten. Overtok ca. 78,5% av aksjene i SDØE. Andeler i over 100 felt på norsk sokkel. Hovedkontor i Stavanger. www.caplex.net )

SDØE-ordningen innebærer at staten betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende SDØEs deltagerandel. Staten får på lik linje med de øvrige eierne en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter. Stortinget vedtar hvert år SDØEs budsjett og rammer. (odin.dep.no/oed/norsk/p30006318/olje_gass/026031-990027/dok-bn.html )

Tobinskatt: Nobelprisvinner i økonomi i 1981, James Tobin, foreslo i 1972 å innføre en skatt på 0,1 % på kortsiktig valutahandel for å bremse omfanget og farten i spekulasjonene. Det blir anslått at denne skatten kunne gi inntekter på nær 100 milliarder dollar i året, og disse midlene kunne da komme fattige land til gode. (Kilde: www.caplex.net , www.attac.no ). Begrepet Tobinskatt ble for alvor en del av norsk samfunnsdebatt på grunn av organisasjonen Attac, som ble stiftet i Frankrike i 1998, og fikk norsk avdeling i 2001. Attac står for Action pour une taxe Tobin d'aide aux citoyens (Aksjon for Tobinskatt til hjelp for borgerne). Senterpartiet er tilsluttet Attac som assosiert medlem. Les mer på www.attac.no

Venturekapital: "Venturekapital" knyttes til de investorer som tar høyest risiko, det vil si i forbindelse med finansiering av et mindre foretak eller prosjekt hvor det er stor usikkerhet både når det gjelder de tekniske og økonomiske resultatene. Det gjelder særlig innenfor høyteknologiske bransjer og i de tidligste faser av en bedrifts livssyklus. Samtidig bistår som regel investoren også med rådgivning om ledelse, markedsføring og tekniske forhold, og det er dette som skiller venturekapital fra andre typer risikokapital. Som motytelse forventes eierandeler i selskapet og/eller i eventuelle oppfinnelser og patenter.

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization) etablert 1995 etter den såkalte Uruguay-runden (1986-94) som reviderte GATT-avtalen (General Agreement on Tariffs and Trade, hovedavtalen for toll og handel). Avtalen inneholder regler for verdenshandelen med formål å bygge ned handelshindringer, f.eks. toll. Pr. 2004 er det 146 medlemsland. Hovedkontor i Genève. (www.caplex.net ). WTO har flere viktige saker til behandling i inneværende periode, blant annet jordbruksavtale, tjenesteavtale (GATS) og avtale om patenter og opphavsrett (TRIPS). Se mer på www.wto.org , og for andre vinklinger, se for eksempel rorg.no/rorg/Tema/WTO/wto.htm eller www.bondelaget.no .