• Statsrådsekretariatet

Statsministerens kontor har i dag ansvaret for sentrale sekretariatsoppgaver som har vært utført uten avbrudd siden oppløsningen av det dansk-norske riket vinteren 1814. Oppgavene omfatter blant annet å være sekretariat for statsrådet, og å bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen.

Statsministeren har hatt et sekretariat med flere medarbeidere siden regjeringen i 1945 kom tilbake til Oslo, etter sitt eksil i London under andre verdenskrig. I det meste av tiden mellom 1814 og 1939 hadde statsministeren ikke noe eget "kontor", men var - foruten å være statsminister - også sjef for et av departementene. Således var Johan Mowinckel sjef for Utenriksdepartementet og Johan Nygaardsvold sjef for det daværende Arbeidsdepartementet. Den nødvendige bistand til statsministerens oppgaver ble gitt av vedkommende departement. Fra oktober 1939 ble statsministeren fritatt for å lede noe departement. Da ble det opprettet en sekretærstilling for statsministeren, noe som senere ble kimen til Statsministerens kontor.

Statsminister Gerhardsen utvidet i 1945 sekretariatets stab med ytterligere fem personer; en sekretær, tre assistenter og en sjåfør og i 1949/50 ble betegnelsen "Statsministerens kontor" offisielt tatt i bruk.

6. januar 1956 ble de midlertidige stillingene som statsministersekretær ved Statsministerens kontor erstattet av 3 faste statssekretær- og 3 ekspedisjonssjefembeter. Begrunnelsen var at samordning av departementenes virksomhet og forberedelse av regjeringsmøter m m i virkeligheten var et administrativt arbeid av samme natur som det administrative arbeid i departementene, jf. stortingsvedtak 8. desember 1955. Den ene statssekretær foresto informasjons- og pressetjenesten. For ekspedisjonssjefene gjaldt i hovedtrekkene følgende arbeidsdeling:
1. Juridisk - administrative saker; for beredelsen av regjeringskonferansene; det alminnelige samordnings arbeid under Statsministeren; ledelsen av Statsministerens kontoradministrasjon;
2. økonomiske saker; forberedelsen av møter i Regjeringens økonomiske utvalg;
3. beredskapssaker; forberedelsen av møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg og Forsvarsrådet; gjennomgåelse av utenriksmeldingene .

26. november 1958 flyttet Statsministerens kontor og Statsrådsekretariatet sammen i 15. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet.

I 1969 ble Statsrådssekretariatets oppgaver som regjeringens felleskontor lagt til Statsministerens kontor. To sentrale sekretariatsfunksjoner fra tidlig på 1800-tallet var derved samlet - statsrådets sekretariat og statsministerens.

Kontorets oppgaver i dag er som tidligere å bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen samt ivareta sekretariatsoppgaver for statsministeren. Kontoret er også sekretariat for statsrådet, dvs det utfører sekretariatsarbeid i samband med statsråd på Slottet.
En viktig side av kontorets samordningsoppgaver er knyttet til forberedelse, gjennomføring og oppfølging av regjeringskonferansene. Disse holdes normalt to ganger pr uke, mandag og torsdag. Første sak i regjeringskonferansene torsdag er forberedende statsråd.
Det brukes også mye ressurser på forberedelse av saker som departementene/regjeringen skal fremme for Stortinget. Dette gjelder både stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner og odelstingsproposisjoner. I de senere år har det vært nødvendig å styrke ressursinnsatsen knyttet til statsministerens internasjonale oppgaver.

• Statsrådsekretariatet

Ved kgl.res. 27.6.1969 ble Statsrådssekretariatets oppgaver som regjeringens felleskontor innlemmet og lagt til Statsministerens kontor. Embetet som statsrådssekretær ble dermed lagt ned og dets oppgaver og personale - i alt fire ansatte - ble overført til ekspedisjonssjefen for juridisk-administrative saker fra 1. juli. Det 155 år gamle Statsrådssekretariatet ble således innlemmet i SMK.

Statsrådssekretariatet var regjeringens felleskontor og hadde eksistert siden 1814 - inntil 1925 under navnet Statssekretariatet. Statsrådssekretariatet skulle utferdige de offesielle meddelelser fra statsrådet, føre statsrådsprotokollene, utferdige de dokumenter som ble undertegnet av kongen, behandle spørsmål om konstitusjonell praksis og gi utkast til kollektive statsrådsinnstillinger. Sekretariatet skulle videre føre kontroll med avleggelse av embetsed, inneha rikets segl og motta regjeringens post. Sekretariatet utga også Lovtidende og Norsk lysingsblad og førte Ektepaktregisteret.

Kilde: "Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005" av Ole Kolsrud (2008)

• Saksnummer Stortinget sakid=(81740)

• Sivil klareringsmyndighet

SKM overtar klareringssaker fra SMK
8. september 2022

I tråd med intensjonen om å redusere antall klareringsmyndigheter i Norge, blant annet beskrevet i Stortingsmelding nr. 5 (2020-2021) – Samfunnssikkerhetsmeldingen – har Statsministerens kontor (SMK) og Sivil klareringsmyndighet (SKM) inngått en avtale om overføringer av klareringsoppgaver fra 15.september i år.

Avtalen innebærer at SKM skal være klareringsmyndighet for grupper av personer i eller tilknyttet SMK. Dette bidrar til å sikre fortsatt god kvalitet i behandlingen av klareringssaker, og ytterligere samling av saker i et større og mer spesialisert fagmiljø med ansvar for personellsikkerhet.

I avtalen er det beskrevet at klareringsforespørsler fra SMK skal gis høy prioritet. SKM vil gjennomføre dette uten at dette vil gå på bekostning av andre henvendelser eller sakstyper.

Kilde: https://sivilklareringsmyndighet.no/nyheter/skm-overtar-klareringssaker-fra-smk/