Da lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1.1.1889, ble riksadvokatembetet opprettet. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet. Under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - dvs. kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. Den første påtaleinstruksen kom i 1894.

Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet (innføring av jury, opprettelsen av lagsogn og lagdømmer m.m.) Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig ved hans side. I 1945-1946 ble det opprettet 5 midlertidige statsadvokatembeter hos Riksadvokaten i forbindelse med behandlingen av landssviksakene. Disse embetene var avviklet igjen omkring 1950.
Kilde: Håndbok for Riksarkivet (1992), s. 289