Du er her: Forvaltningsdatabasen > Enheter > Enhet #13649

Friomsorgen

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Antall ansatte, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1981	76	126	202	70	77	147	6	49	55
1982	81	131	212	75	79	154	6	52	58
1983	79	138	217	72	78	150	7	60	67
1984	79	134	213	71	73	144	8	61	69
1985	86	156	242	78	86	164	8	70	78
1986	77	162	239	72	88	160	5	74	79
1987	75	146	221	69	79	148	6	67	73
1988	76	147	223	74	79	153	2	68	70
1989	81	167	248	74	97	171	7	70	77
1990	73	180	253	68	102	170	5	78	83
1991	79	181	260	75	104	179	4	77	81
1992	83	175	258	76	98	174	7	77	84
1993	86	185	271	78	99	177	8	86	94
1994	90	182	272	80	104	184	10	78	88
1995	98	192	290	89	106	195	9	86	95
1996	101	213	314	91	118	209	10	95	105
1997	96	197	293	84	112	196	12	85	97
1998	99	209	308	86	115	201	13	94	107
1999	94	207	301	83	120	203	11	87	98
2000	97	207	304	82	119	201	15	88	103

Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1981	38	40	39	38	38	38	28	43	41
1982	39	40	40	40	38	39	30	43	41
1983	39	40	39	39	39	39	30	41	40
1984	39	40	40	40	40	40	33	41	40
1985	38	40	39	39	38	39	29	43	41
1986	38	41	40	39	39	39	32	43	43
1987	39	42	41	39	39	39	36	45	44
1988	40	42	41	40	39	40		44	44
1989	39	40	40	39	38	39	35	44	43
1990	40	40	40	40	40	40	37	41	40
1991	39	40	40	40	40	40		41	41
1992	39	39	39	40	39	40	29	40	39
1993	40	40	40	41	41	41	30	39	39
1994	41	42	41	42	41	42	29	42	41
1995	41	42	42	42	42	42	31	42	41
1996	42	42	42	42	41	42	36	42	42
1997	41	43	42	42	42	42	35	44	43
1998	42	43	42	43	43	43	36	42	42
1999	42	43	42	43	44	43	37	41	41
2000	43	43	43	43	44	44	40	43	42

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1980 Horisontal – og vertikal flytting

(Enheten rapporterer til ny overordnet og samtidig endrer tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)

Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan

Administrativt nivå: Høyeste nivå

Overordnet: Justis- og politidepartementet

Type enhet: Gruppe

16 fylkesvise kontor ved etableringen i 1980. Senere 21 hovedkontor; ett i hvert fylke, bortsett fra Oslo hvor det er tre.Fra St.meld.nr.27 1997-98 (Om kriminalomsorgen):

Etter hvert som frihetsstraff ble tatt i bruk, og kriminelle ble plassert i egne anstalter, kom løslatelsessituasjonen i fokus. Straffeanstaltkommisjonen tok til orde for en egen omsorg for løslatte fanger. Dette ble overlatt til private selskaper. I 1849 ble den første forsorgsforening stiftet for å ta seg av løslatte fra Kristiania. Det ble opprettet flere foreninger, men foreningenes arbeid var lite omfattende. Etter initiativ fra Justisdepartementet ble såkalte fengselsselskaper dannet rundt midten av 1870-tallet. Selskapenes virksomhet besto i hovedtrekk av å yte økonomisk bistand og hjelp til å skaffe arbeid til løslatte fanger. I 1917 skiftet foreningene navn til forsorgsforeninger og gikk sammen i De norske forsorgsforeningers landsforbund. Det ble vedtatt å utvide oppgavene til også å omfatte andre grupper lovovertredere som unge lovbrytere med påtaleunnlatelse eller betinget dom. Samtidig med forsorgsforeningene ble det dannet en annen gruppe foreninger, de såkalte lærehjems- og verneforeningene.
Det oppsto etter hvert et behov for å forankre tilsynsordningen i lovgivningen. Gjennom en lovendring i 1919 ble det åpnet adgang til å stille betinget dømte og påtalefritatte under tilsyn.
Forsorgsforeningene og lærehjems- og verneforeningene gikk i 1923 sammen i en felles organisasjon Norges Forsorgs- og Verneforbund. Fra 1939 het organisasjonen Norges Vernesamband.
I 1950-årene ekspanderte vernelagenes virksomhet. Årsaken var blant annet lovendringer i første halvdel av 50-årene der betydningen av tilsyn og personundersøkelser ble understreket.
Parallelt med økningen i de lovhjemlede oppgavene skjedde det i etterkrigstiden en reduksjon i vernelagenes understøttelsesarbeid. Denne utviklingen skyldtes alminnelig velferdsøkning, utbygging av sosialomsorgen, arbeidsformidling ble en offentlig oppgave, etablering av en rekke trygdeordninger og opprettelsen av særskilt sosialtjeneste ved noen anstalter. Lov om sosial omsorg fra 1964 gjorde det klart at hjelp skal ytes til alle borgere som trenger det, uavhengig av hva som har brakt dem i en hjelpetrengende situasjon. Grunnlaget for en egen sosialomsorg for lovbrytere var dermed borte.
1. januar 1980 overtok staten virksomheten som var drevet av vernelagene lokalt og Norges Vernesamband sentralt (disse var i det alt vesentlige ble finansiert med offentlig støtte). Vernelagene ble til Kriminalomsorg i frihet som førte videre vernelagenes oppgaver (lokalt nivå). Norges Vernesambands oppgaver (sentralt nivå) ble overtatt av Justisdepartementet/Fengselsstyret som ble omorganisert og fikk navnet Kriminalomsorgsavdelingen.

Se også NOU 1975:61 "Kriminalomsorg i frihet", jf. st.meld.nr.104 1977-78 og Innst.S.nr.175 1979-80 samt St.prp.nr.1 1979-80 og Budsj.Innst.S.nr.4.1979-80 under Kap. 435.
Internett: (http://home.c2i.net/troja/kia/friomsorgen.htm)Kriminalomsorgens hjemmesider!

01.01.1980* Navneendring

Navn: Kriminalomsorg i frihet

Kort navn: Kriminalomsorg i frihet

01.01.2002* Navneendring

Navn: Friomsorgen

Kort navn: Friomsorgen

Friomsorgen er det organiserte omsorgs- og tilsynsarbeid for lovbrytere utenfor anstalt, og navn på den etat som organiserer og utfører virksomheten. Fram til 2002 var navnet Kriminalomsorg i frihet.
Kilde: SNL (snl.no/Friomsorgen)
_______________________________________________

Totalt 47 friomsorgskontor inkludert underkontor pr 2002 med til sammen 282 ansatte:
ØSTFOLD
FREDRIKSTAD, ØSTFOLD FRIOMSORGSKONTOR
MOSS, ØSTFOLD FRIOMSORGSKONTOR, MOSS UNDERKONTOR

AKERSHUS
SKI, AKERSHUS FRIOMSORGSKONTOR, SKI UNDERKONTOR

OSLO
OSLO, OSLO NORD FRIOMSORGSKONTOR
OSLO, OSLO SENTRUM FRIOMSORGSKONTOR
OSLO, OSLO ØST FRIOMSORGSKONTOR

HEDMARK
HAMAR, HEDMARK FRIOMSORGSKONTOR
KONGSVINGER, HEDMARK FRIOMSORGSKONTOR, KONGSVINGER UNDERKONTOR

OPPLAND
GJØVIK, OPPLAND FRIOMSORGSKONTOR
LILLEHAMMER, OPPLAND FRIOMSORGSKONTOR, LILLEHAMMER UNDERKONTOR

BUSKERUD
KONGSBERG, BUSKERUD FRIOMSORGSKONTOR
RINGERIKE, BUSKERUD FRIOMSORGSKONTOR, RINGERIKE UNDERKONTOR

VESTFOLD
TØNSBERG, VESTFOLD FRIOMSORGSKONTOR
SANDEFJORD, VESTFOLD FRIOMSORGSKONTOR
SANDEFJORD, VESTFOLD FRIOMSORGSKONTOR, SANDEFJORD UNDERKONTOR
BORRE, VESTFOLD FRIOMSORGSKONTOR, HORTEN UNDERKONTOR

TELEMARK
SKIEN, TELEMARK FRIOMSORGSKONTOR
NOTODDEN, TELEMARK FRIOMSORGSKONTOR, NOTODDEN UNDERKONTOR
KRAGERØ, TELEMARK FRIOMSORGSKONTOR, KRAGERØ UNDERKONTOR

AUST-AGDER
ARENDAL, AUST-AGDER FRIOMSORGSKONTOR
GRIMSTAD, AUST-AGDER FRIOMSORGSKONTOR, GRIMSTAD UNDERKONTOR
ARENDAL, AUST-AGDER FRIOMSORGSKONTOR, GRIMSTAD UNDERKONTOR
ARENDAL, VEST-AGDER FRIOMSORGSKONTOR, MANDAL UNDERKONTOR,

VEST-AGDER
KRISTIANSAND, VEST-AGDER FRIOMSORGSKONTOR

ROGALAND
STAVANGER, ROGALAND FRIOMSORGSKONTOR
HAUGESUND, ROGALAND FRIOMSORGSKONTOR, HAUGESUND UNDERKONTOR

HORDALAND
BERGEN, HORDALAND FRIOMSORGSKONTOR
STORD, HORDALAND FRIOMSORGSKONTOR, STORD UNDERKONTOR
ODDA, HORDALAND FRIOMSORGSKONTOR, ODDA UNDERKONTOR

SOGN OG FJORDANE
FLORA, SOGN OG FJORDANE FRIOMSORGSKONTOR
LEIKANGER, SOGN OG FJORDANE FRIOMSORGSKONTOR, SOGN UNDERKONTOR

MØRE OG ROMSDAL
MOLDE, MØRE OG ROMSDAL FRIOMSORGSKONTOR
KRISTIANSUND, MØRE OG ROMSDAL FRIOMSORGSKONTOR, KR.SUND UNDERKONTOR
ÅLESUND, MØRE OG ROMSDAL FRIOMSORGSKONTOR, ÅLESUND UNDERKONTOR

SØR-TRØNDELAG
TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG FRIOMSORGSKONTOR

NORD-TRØNDELAG
STEINKJER, NORD-TRØNDELAG FRIOMSORGSKONTOR
NAMSOS, NORD-TRØNDELAG FRIOMSORGSKONTOR, NAMSOS UNDERKONTOR

NORDLAND
BODØ, NORDLAND FRIOMSORGSKONTOR
NARVIK, NORDLAND FRIOMSORGSKONTOR, NARVIK UNDERKONTOR
RANA, NORDLAND FRIOMSORGSKONTOR, RANA UNDERKONTOR
VÅGAN, NORDLAND FRIOMSORGSKONTOR, SVOLVÆR UNDERKONTOR

TROMS
TROMSØ, TROMS FRIOMSORGSKONTOR
HARSTAD, TROMS FRIOMSORGSKONTOR, HARSTAD UNDERKONTOR

FINNMARK
HAMMERFEST, FINNMARK FRIOMSORGSKONTOR
KARASJOK, FINNMARK FRIOMSORGSKONTOR, KARASJOK UNDERKONTOR
SØR-VARANGER, FINNMARK FRIOMSORGSKONTOR, KARASJOK UNDERKONTOR
SØR-VARANGER, FINNMARK FRIOMSORGSKONTOR, KIRKENES UNDERKONTOR

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.