Kravet om en hagebruksskole for Nord-Norge ble fremmet av lærer og gartner Ytreberg, Tromsø, visstnok allerede i år 1920.

I 1939 ble det nedsatt en komite bestående av 2 representanter fra hver av de 3 nordligste Landbruksselskapene til å ta seg av et gammelt skolekrav om en hagebruksskole for Nord-Norge. Det ble vedtatt å bygge skolen på Kvæfjord prestegård.

I 1954 ble det opprettet en byggekomite og byggearbeidet ble satt i gang høsten samme år. Den 11. august 1957 ble hagebruksskolen for Nord-Norge på Rå i Kvæfjord offisielt åpnet. Skolens offisielle navn ble: Statens gartnerskole, Rå.

Skolen disponerte til sammen 116 dekar innmark og ca 300 dekar utmark. Da skolen startet opp, var det bygget nytt skolebygg som inneholdt skolesaler, kontorer, internat, kjøkken og spisesal. Videre var det bygd 2 veksthus og rektorbolig. Det har siden blitt bygget ny elevpaviljong, 3 nye veksthus, nytt verksted og nytt undervisningsbygg.

Skolen ble fylkeskommunal den 1. august 1994 og fikk da navnet Rå gartnerskole. På grunn av det spesielle nordnorske klimaet har det vært benyttet andre sorter og dyrkingsmåter enn sørpå. Det har vært dyrket på friland og i veksthus. Skolen var den eneste gartnerksolen som hadde husdyr. Dette var for å utnytte avfall fra grønnsaksproduksjon. Betydning av husdyrgjødsel for å øke det biologiske liv i jorda betyr mer her nord enn sør i landet. Prosjektet "Nord-Norsk Plantemateriale" ble knyttet til skolen og oppgaven var å samle inn og formere opp plantemateriale som passer for landsdelen.

Da skolen var ferdig utbygget kunne den ta imot ca 40 elever som skulle bo og spise på skolen. Det første kurs ved skolen ble annonsert med oppstart den 10. mars 1957 og undervisningen var gratis. Kursene ved skolen utviklet seg etter hvert fra et 1-årig kurs til en 3-årig gartner-opplæring. Høsten 1968 ble den første fagskolen i reindrift startet. Den ble tilknyttet gartnerskolen da det var ledig kapasitet her.

Skolen ble flyttet til Karasjok høsten 1980.

Kilde: Arkivportalen.no

Skolen ble flyttet fra Kvæfjord til Karasjok høsten 1980.

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

Overført til Troms fylkeskommune fra 1.8.94 i samsvar med intensjonene i Innst.S.nr.161 1987-88.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren