Yrkesskole for skogbruk, Saggrenda, Kongsberg

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1947* Nyinnskrevet

Navn: Yrkesskole for skogbruk, Saggrenda, Kongsberg
Kort navn: Yrkesskole for skogbruk, Saggrenda, Kongsberg
Tilknytningsform: Fylkeskommune
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 09 Utdanning
Tilhører gruppe : Skogskoler
Type enhet: Enhet som inngår i etat eller gruppe
Lokalisering: 604 Kongsberg

NB: Etableringstidspunkt ikke korrekt!

Statens skogskole var en skole som tok sikte på å utdanne skogteknikere for å rekruttere funksjonærer til det offentlege og det private skogbruket.

Staten hadde skogskoler i Kongsberg, Bygland, Evenstad, Steinkjer og Osen. Oppland fylke hadde skogskole i Brandbu. Skolene kombinerte praktisk og teoretisk undervisning. Da Norges Landbrukshøgskole ble etablert på Ås, ble det bestemt at skogskolene dessutan skulle være forskoler for skogutdanninga ved landbrukshøgskolen. Siden ble skogskolen på Kongsberg spesialisert som forkurs til landbrukshøgskolen. Dette forkurset ble nedlagt i 2000. På slutten av 1980-tallet ble de andre skogskolene integrerte i distriktshøgskolene. Skolene ble likevel opprettholdt som egne undervisningssteder, men rundt år 2000 ble skogutdanninga nedlagt på de fleste av de gamle skogskolene.

Senere har Høgskolen i Hedmark tilbudt høyskoleutdanning i skog- og utmarksfag på Evenstad.

Staten hadde også praktiske skogskoler, statens yrkesskole for skogbruk, på Sønsterud og Saggrenda ved Kongsberg. Disse skolene er overtatt av fylkeskommunene.
Kilde: Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Statens_skogskole)

01.01.1974* Horisontal – og vertikal flytting

(Enheten rapporterer til ny overordnet og samtidig endrer tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå

Tidligere var denne skolen listet opp under Fylkeslandbruksskoler. Trolig statlig fra 1974.

01.01.1992* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

01.08.1994* Nedlagt med utskriving

(Enheten ble utskrevet (fra databasen). Enheten eksisterer etter dette tidspunktet, men endring i tilknytingsform er utenfor de tilknytingsformer kartleggingen (databasen) omfattar.)

01.08.1994 Horisontal – og vertikal flytting

(Enheten rapporterer til ny overordnet og samtidig endrer tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Fylkeskommune
Administrativt nivå: Høyeste nivå
Saksgang og dokumenter for denne endringen:

Overført til Buskerud fylkeskommune fra 1.8.94 i samsvar med intensjonene i Innst.S.nr.161 1987-88. For øvrig fatter Telemark fylkeskommune vedtak om å ikke overta skolens filial i Nissedal som dermed legges ned fra 31.7.1995.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.