Statens reindriftsforvaltning

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1947* Nyinnskrevet

Navn: Lappevesenet og reindrifta - sentralt
Kort navn: Lappevesenet og reindrifta - sentralt
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Tilhører etat: Lappevesenet og reindrifta
Type enhet: Hovedkontor
Lokalisering: 2012 Alta

NB: Etableringstidspunkt er ikke korrekt!

Bakgrunn (kilde. NOU 2001: 35)
Reindriftsnæringen er underlagt offentlig styring. Dette skjer på sentralt, regionalt og lokalt nivå gjennom Regjeringen (Kongen i statsråd), Landbruksdepartementet, Reindriftsstyret, områdestyrene og i en viss utstrekning distriktsstyrene. Det er også etablert en egen administrativ enhet, Reindriftsforvaltningen.

Reindriftsnæringens utnytting av utmarksressursene har vært gjenstand for offentlig regulering siden midten av 1700-tallet. De første bestemmelsene ble gitt i forbindelse med grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751, og et viktig formål med disse reglene – Lappekodisillen var et tillegg til grensetraktaten – var å sikre norske samers rett til fortsatt å bruke beiteområder som etter traktaten ble liggende i Sverige-Finland, men som norske samer hadde brukt fra gammelt av. Tilsvarende rett ble gitt svenske/finske samer. I henhold til Lappekodisillen skulle Lappe-lensmannen føre kontroll med hvem og hvor mange dyr som flyttet over grensen ved vekslingen mellom sommer- og vinterbeitene samt kreve opp leie, se kodisillen § 17 flg. For øvrig hadde norske myndigheter bare i liten grad befatning med reindriften og hvordan den ble utført.

Noen styring av reindriften var det vel knapt snakk om før etter grensestengingen mellom Finland og Norge i 1852, da vi fikk den første regulering av reinbeitene ved lov av 7. september 1854 (se foran under punkt 4.3.1). Etter denne loven som bare gjaldt for Finnmark, ble Kongen tillagt noe myndighet. Ved senere lovgivning fikk amtmannen (fylkesmannen) det regionale ansvaret, og det lokale ansvaret ble lagt til lensmannen. I tillegg ble det utnevnt såkalte lappeoppsynsmenn.

I begynnelsen av det tyvende århundre får vi lappefogder i fylkene sør for Finnmark. Lappefogd i Finnmark får man først i 1934. Lappefogdens nærmeste overordnete var fylkesmannen. Ut fra instruksen for lappefogdstillingen, var det vanlig å oppfatte lappefogdene som tilsynsmenn og kontrollører, hvis oppgaver i stor utstrekning var av politimessig karakter. Men lappefogdenes oppgaver var mer mangesidige. Lappefogdene drev i stor utstrekning også opplysnings- og rettsledningstjeneste for reindriftsutøverne og rådgivning i faglige spørsmål overfor sentraladministrasjonen og andre.

I henhold til reindriftsloven av 1933 ble det av fylkesmannen oppnevnt en formann og en nestformann i hvert reinbeitedistrikt. En stilling som statskonsulent for veiledning og planlegging i reindriften ble opprettet i 1966.

Sentraladministrasjonen – reindriftsnæringen i departement eller direktorat?
Før 1900 lå reindriftsspørsmål under Departementet for det Indre. Siden opprettelsen av Landbruksdepartementet i 1900 har reindriftsnæringen administrativt vært underlagt dette departement. På 60-tallet ble det foreslått å legge styringen av reindriftsnæringen til Direktoratet for vilt- og fiskestell, men dette ble avvist. Spørsmålet kom opp igjen på 1970-tallet. I 1974, under departementets arbeid med ny reindriftslov, ble det nedsatt et utvalg for å utrede forskjellige spørsmål vedrørende reindriftens administrasjon, fagopplæring, veiledningstjeneste og forskning. Utvalget, som ble benevnt Reindriftsutvalget, avgav innstilling i 1975, se NOU 1975: 5 Reindrift.

Om sentraladministrasjonen heter det:
«Dette utvalg mener at den sentrale reindriftsadministrasjon best vil kunne varetas innenfor et departement. Utvalget er kommet til dette resultat på grunnlag av en vurdering av sakens art og mangfoldighet. Det er tale om innfløkte rettslige problemer og om interessekonflikter så vel innad som i forhold til andre næringer og interesseområder, og spørsmålene er ikke sjelden av slik karakter at politiske aspekter gjør seg gjeldende.»

Reindriftens ytre etat
Reindriftslovkomitéen av 1960 hadde fremsatt forslag om opprettelse av områdestyrer. Komitéen tenkte seg at det skulle være 10–15 reinbeiteområder i landet, som igjen skulle inndeles i distrikter. Områdestyrene skulle være den bærende organisasjonsmessige enhet i reindriftsadministrasjonen, og medlemmene skulle velges blant reineiere.

Reindriftsutvalget av 1974 sa seg enig med Reindriftslovkomitéen av 1960 i at administrasjonen av reindriftsnæringen i størst mulig utstrekning burde bli overtatt av utøverne selv. Utvalget foreslo en organisering av administrasjonen ut fra de eksisterende lappefogdkontorene. Disse lokale kontorene var tiltenkt tallrike oppgaver. Det dreide seg om opplysningsvirksomhet, rettledning og rådgivning, hjelp med driftsplanlegging og praktisk opplegg for driften, utvikling av samarbeid, organisering av felles tiltak og samvirke osv. Dette var oppgaver som tjenestemennene burde ha, dvs. de ansatte på reindriftskontorene.

En reindriftsadministrasjon med en egen reindriftssjef ble etablert ganske umiddelbart etter at reindriftsloven trådte i kraft 1. juli 1979, jf. Ot. prp. nr. 9 (1976–77) Om lov om reindrift. Reindriftsstyret hadde sitt første møte 9. januar 1980 i Alta.

Organiseringen av reindriftsforvaltningen
Regjeringen
I reindriftsloven er Kongen (Kongen i statsråd) tillagt avgjørelsesmyndighet i en rekke saker. Denne avgjørelsesmyndigheten er imidlertid i all hovedsak delegert til Landbruksdepartementet ved kongelig resolusjon av 22. juni 1979. Det er bare kompetansen til å fatte vedtak om ekspropriasjon i henhold til § 31 som ikke er delegert. For øvrig er Kongen i statsråd klageinstans ved enkeltvedtak fattet av Landbruksdepartementet.

Landbruksdepartementet
Landbruksdepartementet er tillagt kompetanse til å behandle saker etter loven og er overordnet Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen.

Mye av avgjørelsesmyndigheten etter loven er delegert til Reindriftsstyret i henhold til kgl. res. av 22. juni 1979.

Reindriftsstyret
Reindriftsstyret består av syv medlemmer der fire av medlemmene oppnevnes av Landbruksdepartementet og tre av Sametinget, jf. 1978 -loven § 6 første ledd første setning. Sametingets adgang til å oppnevne medlemmer kom inn ved lovendringen i 1996. Blant medlemmene skal det være aktive reindriftsutøvere og reindriftens organisasjoner har forslagsrett, jf.1978-loven § 6 annet ledd.

Reindriftsstyret er tillagt den sentrale forvaltningen av reindriften. Reindriftsstyret er både et rådgivende organ og et forvaltningsorgan.

Det heter i § 6 første ledd, annen setning at Reindriftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsadministrasjonen.

Reindriftsforvaltningen
Reindriftsforvaltningen er betegnelsen på det statlige administrative forvaltningsapparat som er etablert som et hierarki under Landbruksdepartementet. Reindriftsforvaltningen består av en sentral enhet i Alta (med reindriftssjefen som administrativ leder) og et reindriftskontor i hvert av de enkelte regionale reinbeiteområdene (med reindriftsagronomen som administrativ leder).

Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Reindriftsstyret, og reindriftskontorene er sekretariat for områdestyrene. Reindriftsforvaltningen utfører forvaltningsmessige oppgaver etter delegasjon fra henholdsvis Reindriftsstyret og områdestyret. Reindriftsforvaltningen er administrativt og budsjettmessig underlagt Landbruksdepartementet.

Reindriftsforvaltningen i Alta og reindriftskontorene har det forvaltningsmessige ansvaret for tilskuddsordningene etter Reindriftsavtalen. Reindriftsforvaltningen i Alta er klageinstans for vedtak fattet av reindriftskontorene, se som eksempel forskrift om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag fastsatt av Landbruksdepartementet 14. august 2000 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen.

01.01.1960* Navneendring

Navn: Reindrifta - sentralt
Kort navn: Reindrifta

01.01.1992* Navneendring

Navn: Reindriftsforvaltningen sentralt
Kort navn: Reindriftsforvaltningen

Reindriftsforvaltningen er Landbruksdepartementets ytre fagetat og har ansvar for forvaltning, veiledning og forskning innenfor fagområdet reindrift. Etaten forvalter reindriftsavtalen og er bygd opp med sentral administrasjon i Alta og seks områdekontorer i Kautokeino, Karasjok, Målselv, Rognan, Snåsa og Røros. Hovedkontoret er sekretariat for Reindriftsstyret. Områdekontorene er sekretariat for områdestyrene.
NB: Fra midt på 1970-tallet fram til om lag 1990 var det også etablert en Statskonsulent i reindrift i Tromsø.

For nærmere omtale av organisering og historie for reindriftsforvaltningen, se NOU 2001: 35 Forslag til endringer i reindriftsloven. Innstilling fra Reindriftslovutvalget.

Oppgaver: - Kilde: www.reindrift.no
Reindriftsforvaltningen er statens spesifikke forvaltningsorgan i saker som angår reindrift. De overordnede målene for forvaltningen av reindriften, er fastlagt i Stortingsmelding nr. 28 (1991-1992) og årlige Stortingsproposisjoner i forbindelse med Reindriftsavtalen.

Ansvarsfordelingen mellom reindriftsforvaltningen og de øvrige styringsorganene i reindriften er gitt i reindriftsloven. Andre viktige deler av reindriftsforvaltningens oppgaver er knyttet til reindriftsavtalen.

En av reindriftsforvaltningens viktigste oppgaver er som sekretariat for Reindriftsstyret og områdestyrene. Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta er saksutreder for Reindriftsstyret, mens reindriftsforvaltningens seks lokalkontorer saksutreder for områdestyrene.

Reindriftsforvaltningens øvrige hovedoppgaver er arealforvaltning, ressursovervåkning, forvaltning av virkemiddelordninger og forskrifter, vedlikehold av grensegjerder samt veiledning og informasjon til reindriftsutøverne. Reindriftsforvaltningen har også ansvar for kontakt med kommuner og andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften.

Reindriftsforvaltningen har også driftsansvar for Statens Fjellstuer i Finnmark

01.01.2014* Flytting inn i eller ut av etat/gruppe

(Enheten flytter inn i eller ut av en etat, gruppe under etat eller gruppe under departement.)

Fra 1. januar 2014 endret organiseringen av reindriftsmyndighetene seg ved at de tidligere områdekontorene ble flyttet over fra Reindriftsforvaltningen til fylkesmennene samtidig som Reindriftsforvaltningen skiftet navn til Statens reindriftsforvaltning, SRF.

01.01.2014* Navneendring

Navn: Statens reindriftsforvaltning
Kort navn: SRF

Endring i organiseringa av reindriftsforvaltninga
Bakgrunn:
I samband med framlegginga av statsbudsjettet for 2012, blei det orientert om at regjeringa har føreslått at det skal gjennomførast endringar i organiseringa av den offentlege forvaltninga av reindrifta. Forslaget er forankra i regjeringa si politiske plattform for 2009-2013. I 2010 oppretta Landbruks- og matdepartementet ei arbeidsgruppe som gjennomførte ei internevaluering. Det blei òg gjennomført ei undersøking om omdøme i regi av Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR). På tross av at reindriftsforvaltninga har sett i verk ulike tiltak i etterkant av tidlegare evalueringar, dokumenterte dei nye evalueringane framleis store utfordringar. Evalueringane viste til dømes at forvaltninga av reindrifta blir oppfatta for isolert frå annan forvaltning, at forvaltningsstrukturen er uoversiktleg, at det er lang saksbehandlingstid og at det er vanskeleg å skilje mellom næring og forvaltning.

Forslaget som blei presentert i fjor inneber at den sentrale forvaltninga, tidlegare Reindriftsforvaltninga, blir vidareført med lokalisering i Alta og får namnet Statens reindriftsforvaltning. Reindriftsstyret er foreslått vidareført som i dag. Forvaltningsstrukturen er foreslått forenkla ved at områdestyra blir avvikla, noko som inneber lovendringar. Etter forslaget blir det vidare gjennomført ei administrativ verksemdsoverføring frå Landbruks- og matdepartementet til Fornyingsadministrasjons- og kyrkjedepartementet ved at områdekontora under dagens reindriftsforvaltning i Alta blir overførte til Fylkesmannen. Det faglege ansvaret for reindriftsforvaltninga vil framleis liggje under Landbruks- og matdepartementet. Det er innleia konsultasjonar med Sametinget og NRL om saken, i tråd med Prosedyrar for konsultasjonar mellom statelege styresmakter og Sametinget.

Prosessen med endring av organisering av reindriftsforvaltninga har teke lenger tid enn venta. Av den grunn vil ikkje endringane med ei avvikling av områdestyra og overføring av områdekontora til fylkesmannen tre i kraft før i løpet av 2013. Budsjettendringane som følgjer av endringane vil ikkje komme før i 2014.
Kilde: Prop 1 S Landbruks- og matdepartementet s. 97

---------

Fra 1. januar 2014 endret organiseringen av reindriftsmyndighetene seg formelt ved at de tidligere områdekontorene ble flyttet over fra Reindriftsforvaltningen til fylkesmennene samtidig som Reindriftsforvaltningen skiftet navn til Statens reindriftsforvaltning, SRF.

30.06.2014 Nedlagt via sammenslåing

Sammenslått inn i:

Statens reindriftsforvaltning, SRF slås sammen med Statens landbruksforvaltning, SLF til Landbruksdirektoratet fra 1. juli 2014. SRFs kontor i Alta blir fra det samme tidspunkt en reindriftsavdeling i det nye direktoratet og beholder alle oppgaver som lå til SRF og vil også styrkes med andre oppgaver som kommer fra SLF.

Se også: Endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene)
Prop. 89 L (2012-2013), Innst. 307 L (2012-2013), Lovvedtak 65 (2012-2013)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.