FORVALTNINGSDATABASEN

Norsk landbruksøkonomisk institutt

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

28.04.1947* Ny via omorganisering

Navn: Norsk landbruksøkonomisk institutt
Kort navn: NLI
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Type enhet: Hovedkontor
Lokalisering: 301 Oslo
Relaterte enheter:
  • Norges Vel

Norsk landbruksøkonomisk institutts historie starter med Landbruksdepartementets forslag til statsbudsjett for 1947-48 hvor det ble foreslått at NLI skulle opprettes, og da budsjettet ble vedtatt i Stortinget 28.4.1947, var grunnlaget for NLI formelt lagt. Instituttet kom i drift sommeren samme året. Instituttet hadde ved oppstarten hovedkontor i Oslo og 3 distriktskontor (Bergen, Kristiansand og Bodø).

Bakgrunnen for departementets forslag, var innstillingen fra Jordbrukets Produksjons- og Rasjonaliseringskomite som skulle legge fram forslag til fordeling av jordbruksproduksjonen mellom ulike strøk og brukstyper og en passende bruksstruktur. Dette måtte bygge på driftsøkonomiske vurderinger basert på regnskapsføring og -granskninger, driftsplanlegging og økonomisk rettledningstjeneste. For at disse spørsmålene skulle ivaretas av en uavhengig og nøytral institusjon, ble Norges landbruksøkonomiske institutt opprettet.

I publikasjonen «Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste», omtales opprettelsen som at det var «Driftsundersøkelsene» i Selskapet for Norges Vel som i 1947 ble flyttet til denne frittstående institusjonen. «Driftsundersøkelsene» omfattet "undersøkelser over jordbrukets driftsforhold" og "Regnskapsresultater fra småbruk". Formålet med undersøkelsene var flere; bl.a. som viktig datakilde i forskning og undervisning, som underlag for prisfastsetting av jordbruksvarer, økonomisk utvikling i landbruket samt brukt i jordbruksforhandlingene. Og ved en minnelig ordning ble også «Driftsundersøkelses» inventar, utstyr, regnskapsmateriale, forlagsrett m.m. overdratt til instituttet. NLI fikk Arne Eskeland som direktør, og han hadde vært leder for disse undersøkelsene i Norges Vel siden 1940. Også flere andre medarbeidere fra Norges Vel ble ansatt i stillinger i NLI. Instituttet hadde fra starten 38 stillinger og et budsjett på kr. 500.000,-.
Arbeidet med driftsundersøkelser ble tatt opp på programmet av Norges Vel i 1910, med Haakon Five som leder. Tidligere hadde ikke driftsundersøkelsene omfattet mer enn 200-300 regnskap. Etter planen skulle det nå være med 1000, og det skulle jobbes med spesialundersøkelser. Det ble nå lagt vekt på at undersøkelsene kunne tjene landbrukspolitiske formål.

I 1955 vedtok Stortinget en ny jordlov. Denne loven, og diverse andre tiltak, bl.a. stønad til nye driftsbygninger, gjorde det nødvendig med driftsøkonomisk vurdering av enkeltbruk. Dette arbeidet ble lagt til landbruksselskapene, men de hadde verken nødvendig sakkyndighet eller nok hjelp til å klare arbeidet. Departementet foreslo derfor, og Stortinget vedtok, å overføre 9 av de 10 driftsagronomstillingene NLI hadde, til landbruksselskapene. Samtidig ble det opprettet 8 nye fylkesagronomstillinger i de fylkene som ikke hadde driftsagronom. Som kompensasjon for tapet av driftsagronomstillingene fikk NLI 6 nye stillinger, bl.a. 2 distriktskonsulentstillinger. Disse ble ledere for nyopprettede distriktskontor for Østlandet og Trøndelag. Fra og med 1.1.1956 hadde NLI således hovedkontor og 5 distriktskontor.

I de første femti årene (1911-1960) ble over 20000 regnskap undersøkt. Av de var halvparten på Østlandet, 800 fra fjellbygdene og 1550 fra Nord-Norge.
____________________________________

Fra 1. mars 1959 til 1984 drev NLI eiendommen Smedvik i Skjold i Rogaland som driftsøkonomisk forsøksgård / studiegård. Virksomheten ved gården kunne understøtte hagebruket i distriktet og være et hagebruksøkonomisk senter. Staten solgte gården i 1984 og avviklet virksomheten. Avviklingen må ses i sammenheng med at statens fra samme tidspunkt tok over ansvaret for driften av Ullensvang forsøksgård da denne ble en del av Statens forskningsstasjoner i landbruk.

Kilder:
- Agnar Hegrenes og Håkon Romarheim: "Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, glimt frå historia".
- Lidtveit, Aslak, "Jordbruket i Noreg 1914-1974 ", isbn = 8258300105. Landbruksdepartementet, 1979, s. 265-272
- "Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd 40 år''. Utg. NLVF. no. 1989
- "Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste''. Utg. NILF. 1998.

31.12.1985 Nedlagt via sammenslåing

"Norges institutt for landbruksøkonomisk forskning" (NILF) er etablert ved sammenslåing av "Budsjettnemda for jordbruket" og "Norges landbruksøkonomiske institutt." NILF er en forskningsinstitusjon, som også skal være sekretariat for "Budsjettnemda for jordbruket." Endringen gjelder f.o.m. 1.1.1986 (ref. Statskalenderen 1987, avsn.nr. 807).
______________________________________

Landbruksdepartementet bestemte i 1984 at Norges landbruksøkonomisk institutt (NLI) og sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) skulle administrativt samordnes til en institusjon som etter litt diskusjon fikk navnet Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den nye institusjonen skulle ha en administrasjonsavdeling mens de faglige delene av de to "gamle" institusjonene skulle være fagavdelinger i instituttet. Et tungtveiende argument for denne organiseringen var at man skulle ha en klar avgrensing av ansvaret og styringsretten for Budsjettnemnda for jordbruket.
Kilde: ''Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste''. Utg. NILF. 1998.

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.