Universitetet i Oslo

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

graf
Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 1766 1488 3254 1687 965 2652 79 523 602
1981 1760 1508 3268 1675 1005 2680 85 503 588
1982 1741 1516 3257 1605 968 2573 136 548 684
1983 1786 1581 3367 1635 1021 2656 151 560 711
1984 1829 1541 3370 1675 1021 2696 154 520 674
1985 1772 1585 3357 1625 1028 2653 147 557 704
1986 1766 1575 3341 1607 1067 2674 159 508 667
1987 1663 1435 3098 1502 927 2429 161 508 669
1988 1659 1445 3104 1505 935 2440 154 510 664
1989 1605 1405 3010 1456 947 2403 149 458 607
1990 1614 1439 3053 1458 982 2440 156 457 613
1991 1667 1468 3135 1506 1032 2538 161 436 597
1992 1648 1444 3092 1487 1012 2499 161 432 593
1993 1820 1767 3587 1585 1099 2684 235 668 903
1994 1933 1870 3803 1677 1167 2844 256 703 959
1995 2026 1994 4020 1739 1208 2947 287 786 1073
1996 2092 1996 4088 1771 1253 3024 321 743 1064
1997 2180 2064 4244 1780 1287 3067 400 777 1177
1998 2186 2066 4252 1769 1291 3060 417 775 1192
1999 2109 1893 4002 1725 1231 2956 384 662 1046
2000 2106 1877 3983 1713 1232 2945 393 645 1038
2001 3039 2484 5523 2185 1609 3794 854 875 1729
2002 3017 2610 5627 2158 1722 3880 859 888 1747
2003 3160 2753 5913 2279 1822 4101 881 931 1812
2004 3364 2932 6296 2384 1961 4345 980 971 1951
2005 3427 3064 6491 2465 2059 4524 962 1005 1967
2006 3475 3110 6585 2459 2071 4530 1016 1039 2055
2007 3526 3189 6715 2597 2303 4900 929 886 1815
2008 3648 3300 6948 2669 2400 5069 979 900 1879
2009 3615 3398 7013 2655 2544 5199 960 854 1814
2010 3629 3453 7082 2669 2610 5279 960 843 1803
2011 3705 3497 7202 2705 2655 5360 1000 842 1842
2012 3623 3318 6941 2619 2481 5100 1004 837 1841
2013 3597 3410 7007 2633 2500 5133 964 910 1874
2014 3740 3600 7340 2634 2576 5210 1106 1024 2130
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 43 45 44 44 44 44 32 47 45
1981 43 45 44 44 43 44 33 47 45
1982 44 45 45 45 44 45 36 47 45
1983 44 45 44 45 44 44 37 46 44
1984 44 45 45 45 44 44 38 47 45
1985 45 45 45 46 44 45 39 46 44
1986 45 45 45 46 44 45 38 47 45
1987 46 46 46 47 45 46 39 47 45
1988 46 45 46 47 45 46 41 46 45
1989 47 46 46 47 45 46 42 47 46
1990 47 45 46 47 44 46 42 47 45
1991 46 45 46 47 44 46 41 46 45
1992 47 46 47 48 45 47 42 48 46
1993 46 44 45 46 44 45 42 45 44
1994 46 44 45 46 44 45 42 46 45
1995 46 44 45 46 44 45 42 45 44
1996 46 45 45 47 45 46 42 45 44
1997 46 45 45 47 45 46 41 44 43
1998 46 44 45 47 45 46 41 44 43
1999 46 45 45 47 45 46 41 44 43
2000 46 45 46 47 46 47 40 44 43
2001 44 43 44 44 43 44 44 43 43
2002 45 43 44 45 43 44 45 43 44
2003 45 43 44 44 43 44 46 42 44
2004 44 43 43 44 43 43 45 42 44
2005 44 42 43 44 42 43 46 42 44
2006 45 42 44 44 42 43 46 43 45
2007 45 42 44 44 42 43 47 43 45
2008 45 42 44 44 42 43 47 44 46
2009 45 42 44 44 42 43 47 45 46
2010 45 42 44 44 42 43 47 45 46
2011 45 43 44 44 42 43 48 45 47
2012 46 43 44 44 42 43 48 45 47
2013 45 43 44 44 42 43 48 44 46
2014 45 43 44 44 42 43 47 44 46

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1959* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

01.01.1979* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

01.01.1990* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Siden Statens spesiallærerskole, Oslo i realiteten fungerte som en vitenskapelig høgskole, foreslo det såkalte Hernes-utvalget i sin innstilling i 1988, å samordne høgskolen med Universitetet i Oslo. Forhandlingene mellom Universitetet i Oslo og Statens spesiallærerhøgskole som fulgte i kjølevannet på Hernes-utvalgets innstilling, resulterte i at høgskolen fra 1990 ble knyttet til Universitetet i Oslo som en selvstendig enhet under navnet Institutt for spesialpedagogikk (ISP).

For ytterligere info, se kilde: http://www.uv.uio.no/isp/om/historie/

01.01.2001 Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
Administrativt nivå: Høyeste nivå

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2001 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

01.01.2011 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

1. januar 2011 blir oppgavene knyttet til konsortieavtaler mot universitets- og høgskolesektoren i ABM-utvikling overført til den planlagte publikasjonsdatabasen for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene. Databasen skal kalles Norsk Vitenskapsindeks (NVI) og skal inngå i et større system for forskningsinformasjon (CRISTIN).

+++++++++++++++++++++++++

CRISTIN
Current Research Information System in Norway (CRISTIN) skal bli et nasjonal system for forskningsinformasjon gjeldende for institusjoner i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Har ambisjon om å dekke alle norske forskningsmiljer på sikt. Skal samle Norge til ett forskningsrike. Formålet er å gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Man regner med økt samfunnsmessig utbytte ved å se på forskning i flere institusjoner i sammenheng. Christin skal ha en resultatmodul (NVI), en prosjektmodul og en kompetansemodul. Systemet skal også inneholde register og brukerinstitusjoner, personregister over norske forskere og register ogver fagområder det forskes ved. Det skal opprettes et tvisteorgan for publikasjonsdata. Bygger på et europeisk system: eurochris.
Kunnskapsdepartementet styrer Christin, UiO er vertsorganisasjon. Det er avsatt 20 årsverk av dem er 6 årsverk overført fra ABM-utvikling til arbeid med konsortieavtaler og biblioteksoppgaver.

Norsk vitenskapsindeks (NVI)
Norsk vitenskapsindeks (NVI) er Christins publiseringsdatabase. Formålet er å dokumentere vitenskapelig publisering og rapportere til finaniseringssystemene. Fra 1. 1. 2011 skal alle 3 sektorer bruke NVI for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Det er funksjonaliteten i Frida som videreføres, Frida er brukt av flere universitet tidligere, ForskDok fra Bibsys skal ikke brukes lenger. Adressen forfatterne har brukt på publikasjonen skal ligge til grunn for kreditering og registrering i ett felles system innebærer at hver publikasjon kun registreres en gang. Ingen kan rapportere publikasjoner uten at alle deltakende institusjoner har godkjent rapporteringen. Alt som er registrert i Frida og ForskDok skal konverteres til NVI.
Universitetet i Oslo skal ha det daglige driftsansvaret for NVI.

01.01.2014* Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) ble opprettet i 2014 med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd, ved at sekretariatet for Felles studentsystem, Samordna opptak og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystem ved Universitetet i Oslo ble organisert i ett felles tjenestesenter. FSAT er organisatorisk en del av Universitetet i Oslo, som har det administrative ansvaret for virksomheten og for forvaltningen av tildelingen.

01.01.2017* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Da Den norske kirken ble skilt fra staten 1.1.2017 ble Det praktisk-teologiske seminar (PTS) overført til Universitetet i Oslo og innlemmet i Det teologiske fakultet (TF)
Kilde: https://www.tf.uio.no/forskning/om/historie/praktisk-teologisk-seminar.html

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR med organisasjonsnummer 980 301 788 ble slettet fra Enhetsregisteret 12.01.2017

01.01.2017* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) ble fra 1. januar 2017 det nå niende instituttet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, under navnet Institutt for teknologisystemer (ITS)

Institutt for teknologisystemer (ITS) er et resultat av at utdannings- og forskningsvirksomheten ved UNIK – universitetssenteret på Kjeller er overdratt til UiO.

Se: https://www.mn.uio.no/its/om/aktuelt/aktuelle-saker/velkommen.html

01.01.2017* Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • FSAT
  • CRIStin

Fra 1. januar 2017 etableres CERES – Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for studier og forskning, som følge av sammenslåing av FSAT og CRIStin. Etablering av CERES skal bidra til å sikre bedre sammenheng i tjenester til utdanning og forskning i UH-sektoren, helsesektoren og instituttsektoren.

Etter sammenslåingen av CRIStin og FSAT 1. januar 2017 er CERES etablert som en organisatorisk del av Universitetet i Oslo. Universitetet har det administrative ansvaret for virksomheten og for forvaltningen av tildelt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Styret for CERES har ansvar for den faglige virksomheten.

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.