Universitetet i Oslo ble opprettet ved reskript 2.9.1811 og kgl.res. 12.2.1812. Virksomheten startet i 1813.

28.11 1811 ble det overlatt til en kommisjon å komme med forslag til beliggenhet, finansiering og organisering av det nye universitetet. Kommisjonen som avla sin innstilling 15.3.1812, forslo bl.a. at det skulle opprettes 8 fakultet. Denne organiseringen ble aldri satt ut i livet. Da virksomhetens startet i 1813 og ved vedtak i universitetets kollegium, ble det i 1814 bestemt at universitetet bare skulle ha 4 fakultet:
- det medisinske,
- det juridiske,
- det teologiske og
- det filosofiske fakultet.

Denne ordningen ble stadfestet i universitetets første fundas gitt ved lov 28.7.1824.

Styreorganene var kansler- og prokanslerembetene samt Det akademiske kollegium. Begge de nevnte embetene ble opphevet ved tillegg til fundasen 17.9.1845. Heretter ble universitetet styrt av de valgte fakultetsdekanene i Det akademiske kollegium, som var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Universitetsloven 9.10.1905 innførte en valgt rektor som styrer for kollegiet og rådgivende studentutvalg. Under rektor var universitetssekretæren og kvestor faste ledere av administrasjonen, og etter hvert fikk også fakultetene egne sekretærer. Ny universitetslov 9.12.1955 førte til en videre utbygging av det administrative apparat, og ved kgl.res. 9.3.1962 ble det gitt instruks for det nyopprettede embetet som universitetsdirektør.
Meteorologisk institutt ble skilt ut fra Universitetet 1909.
I 1959 ble Norges tannlegehøgskole innlemmet og gitt navnet Det odontologiske fakultet.

Kilder: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000002736582?ins=RA
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000757942?ins=RA

• Norges Tannlegehøyskole

Norges Tannlegehøyskole ble i 1959 omdannet til et fakultet (Det odontologiske fakultet) ved Universitetet i Oslo.

• Norsk stadnamnarkiv

• Statens spesiallærerskole, Oslo

Siden Statens spesiallærerskole, Oslo i realiteten fungerte som en vitenskapelig høgskole, foreslo det såkalte Hernes-utvalget i sin innstilling i 1988, å samordne høgskolen med Universitetet i Oslo. Forhandlingene mellom Universitetet i Oslo og Statens spesiallærerhøgskole som fulgte i kjølevannet på Hernes-utvalgets innstilling, resulterte i at høgskolen fra 1990 ble knyttet til Universitetet i Oslo som en selvstendig enhet under navnet Institutt for spesialpedagogikk (ISP).

For ytterligere info, se kilde: http://www.uv.uio.no/isp/om/historie/

• Saksnummer Stortinget sakid=(21539)

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2001 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

• ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
• Norsk vitenskapsindeks (NVI)

1. januar 2011 blir oppgavene knyttet til konsortieavtaler mot universitets- og høgskolesektoren i ABM-utvikling overført til den planlagte publikasjonsdatabasen for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene. Databasen skal kalles Norsk Vitenskapsindeks (NVI) og skal inngå i et større system for forskningsinformasjon (CRISTIN).

+++++++++++++++++++++++++

CRISTIN
Current Research Information System in Norway (CRISTIN) skal bli et nasjonal system for forskningsinformasjon gjeldende for institusjoner i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Har ambisjon om å dekke alle norske forskningsmiljer på sikt. Skal samle Norge til ett forskningsrike. Formålet er å gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Man regner med økt samfunnsmessig utbytte ved å se på forskning i flere institusjoner i sammenheng. Christin skal ha en resultatmodul (NVI), en prosjektmodul og en kompetansemodul. Systemet skal også inneholde register og brukerinstitusjoner, personregister over norske forskere og register ogver fagområder det forskes ved. Det skal opprettes et tvisteorgan for publikasjonsdata. Bygger på et europeisk system: eurochris.
Kunnskapsdepartementet styrer Christin, UiO er vertsorganisasjon. Det er avsatt 20 årsverk av dem er 6 årsverk overført fra ABM-utvikling til arbeid med konsortieavtaler og biblioteksoppgaver.

Norsk vitenskapsindeks (NVI)
Norsk vitenskapsindeks (NVI) er Christins publiseringsdatabase. Formålet er å dokumentere vitenskapelig publisering og rapportere til finaniseringssystemene. Fra 1. 1. 2011 skal alle 3 sektorer bruke NVI for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Det er funksjonaliteten i Frida som videreføres, Frida er brukt av flere universitet tidligere, ForskDok fra Bibsys skal ikke brukes lenger. Adressen forfatterne har brukt på publikasjonen skal ligge til grunn for kreditering og registrering i ett felles system innebærer at hver publikasjon kun registreres en gang. Ingen kan rapportere publikasjoner uten at alle deltakende institusjoner har godkjent rapporteringen. Alt som er registrert i Frida og ForskDok skal konverteres til NVI.
Universitetet i Oslo skal ha det daglige driftsansvaret for NVI.

• Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) ble opprettet i 2014 med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd, ved at sekretariatet for Felles studentsystem, Samordna opptak og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystem ved Universitetet i Oslo ble organisert i ett felles tjenestesenter. FSAT er organisatorisk en del av Universitetet i Oslo, som har det administrative ansvaret for virksomheten og for forvaltningen av tildelingen.

• FSAT
• CRIStin

Fra 1. januar 2017 etableres CERES – Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for studier og forskning, som følge av sammenslåing av FSAT og CRIStin. Etablering av CERES skal bidra til å sikre bedre sammenheng i tjenester til utdanning og forskning i UH-sektoren, helsesektoren og instituttsektoren.

Etter sammenslåingen av CRIStin og FSAT 1. januar 2017 er CERES etablert som en organisatorisk del av Universitetet i Oslo. Universitetet har det administrative ansvaret for virksomheten og for forvaltningen av tildelt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Styret for CERES har ansvar for den faglige virksomheten.

• Det praktisk-teologiske seminar

Da Den norske kirken ble skilt fra staten 1.1.2017 ble Det praktisk-teologiske seminar (PTS) overført til Universitetet i Oslo og innlemmet i Det teologiske fakultet (TF)
Kilde: https://www.tf.uio.no/forskning/om/historie/praktisk-teologisk-seminar.html

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR med organisasjonsnummer 980 301 788 ble slettet fra Enhetsregisteret 12.01.2017

• Universitetsstudiene på Kjeller

Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) ble fra 1. januar 2017 det nå niende instituttet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, under navnet Institutt for teknologisystemer (ITS)

Institutt for teknologisystemer (ITS) er et resultat av at utdannings- og forskningsvirksomheten ved UNIK – universitetssenteret på Kjeller er overdratt til UiO.

Se: https://www.mn.uio.no/its/om/aktuelt/aktuelle-saker/velkommen.html