Norges Lærerhøgskole

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.06.1922 Nyopprettelse

Navn: Norges Lærerhøgskole
Kort navn: Norges Lærerhøgskole
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 09 Utdanning
Type enhet: Nasjonal organisasjon
Lokalisering: 1601 Trondheim

Historikk
Opprettelsen av Norges lærerhøgskole skjedde ved Stortingsvedtak 1. juni 1922. I 1984 skiftet lærerhøgskolen navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen. Opprettelsen av lærerhøgskolen kom etter lange forutgående diskusjoner både i Stortinget og utenfor. I 1920 ble det som en følge av diskusjonene opprettet en Lærerutdanningskomite som leverte en delt innstilling i mars 1921. Anders Kirkhusmo beskriver dette i sin bok Akademi og seminar, Norges lærerhøgskole 1922-82. Tittelen Akademi og seminar, forteller ikke bare noe om hovedfrontene i diskusjonen omkring opprettelsen, men peker også på et diskusjonstema og til en viss grad en indre motsetning som har preget lærerhøgskolens utvikling helt fram til i dag.

Norges lærerhøgskole var nesten ubetydelig i størrelse helt til midten av 50-tallet. Så sent som i 1955 hadde skolen bare 15 fast ansatte og 53 studenter. Ved åpningen i 1922 var det bare tre fast ansatte, men en del timelærere i tillegg, og 60 studenter. Timelærerne kom etterhvert bl.a. fra gymnasene, NTH, kirken og Vitenskapsmuseet. På slutten av femti-tallet ble det planlagt en opptrapping. Den hadde sammenheng med det store behovet for videreutdanning av lærere som ville komme ved overgang til 9-årig felles grunnskole. Da skolen flyttet inn i nye lokaler på Rosenborg høsten 1960 skjøt utviklingen fart. Skolen opp 330 studenter, men hadde fremdeles bare 22 fast ansatte lærere. Det fins fremdeles lærere ved AVH som savner den tiden man kunne ha uformelle og tverrfaglige lærerråd over kaffekoppen på kantina på Rosenborg. Etter 1960 kom det to perioder med sterk vekst. Den første varte til midt på 70-tallet. Rundt 1980 hadde skolen ca. 3 200 studenter og ca. 175 fast ansatte lærere. Den neste perioden kom fra slutten av 80-tallet og har vart fram til i dag. Høsten 1994 hadde AVH 8 750 registrerte studenter og ca. 350 fast ansatte i vitenskapelig stillling. AVH har i dag flere registrerte studenter enn NTH. Den faglige utviklingen har vært tilsvarende sterk. I 1960 kunne det tilbys grunnfagseksamen i 9 fag, delvis i samarbeid med andre universitet. I 1980 var det eksamenstilbud under lavere grad i 23 fag og hovedfagstilbud i 19. I 1994 er de tilsvarende tallene 34 og 39.

Kilde: NOU 1995: 28 - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Forslag til framtidig faglig organisasjon

28.03.1968 Nedlagt med utskriving

(Enheten ble utskrevet (fra databasen). Enheten eksisterer etter dette tidspunktet, men endring i tilknytingsform er utenfor de tilknytingsformer kartleggingen (databasen) omfattar.)

Skolen - som skifter navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen i 1984 får sin endelige "skjebne" da Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet 1.1.1996, på bakgrunn av at Stortinget 28.3.1995 vedtok at Universitetet i Trondheim skulle omdannes til NTNU. De tidligere betegnelsene Universitetet i Trondheim (UNIT), Norges tekniske høgskole (NTH og Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) går ut av bruk i forbindelse med opprettelsen av NTNU.

28.03.1968 Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

Fra NOU 1995:28 - kap 4 står det følgende om opprettelsen av Universitetet i Trondheim: Universitetet i Trondheim ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1968. Ved opprettelsen ble tre tidligere selvstendige institusjoner innlemmet i det nyopprettede universitetet:
- Norges lærerhøgskole,
- Norges tekniske høgskole og
- Det Kongelige norske videnskabers selskab, Museet.

Norges tekniske høgskole ble opprettet av Stortinget i 1910. Den bygget mye på Trondhjems tekniske læreanstalt fra 1870, som fra 1890 var utvidet til en 4-årig skole etter tysk mønster. Fra 1910 skulle skolen utdanne sivilingeniører og arkitekter.

Det var dermed tre institusjoner med nokså ulik bakgrunn, oppgaver og tradisjoner som ble samlet. Dette har antagelig bydd på både fordeler og ulemper. Det har vist seg vanskelig å finne fram til en samlende identitet for det nye universitetet. De tre institusjonene har stort sett fortsatt i de spor som var trukket opp ved sammenslåingen. Utviklingen har vært betydelig. Veksten har som ved de andre universitetene og høgskolene kommet i to bølger. Den første varte fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet, den andre kom for alvor fra slutten av 80-tallet og har vart fram til i dag.
_______________________________________________________

Fra NOU 2007:9 Rosenborgsaken — Det offentliges håndtering av kreft hos ansatte og studenter ved Norges lærerhøgskole i Trondheim/ Den allmennvitenskapelige høgskolen:
4.1 Institusjonshistorie – ansvarsforholdene ved Rosenborganlegget
Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT) ble opprettet i 1922. Fra 1960 skjedde det en gradvis oppbygging av administrasjonen, og i perioden 1963 til 1983 ble NLHT styrt av et organ kalt Rådet I 1968 ble UNIT opprettet som en overbygning over Norges tekniske høgskole (NTH), NLHT og Vitenskapsmuseet. I 1974 ble Avdeling for medisin opprettet og underlagt UNIT. I påvente av en permanent organisering av UNIT (som først kom i 1983) ble det oppnevnt et interimsstyre som hadde begrenset mandat. Dets viktigste oppgave var å planlegge og å lede utbyggingen av det nye universitetet, samt å koordinere og fremme samarbeidet mellom høyskolene. Interimsstyrets utrednings- og saksbehandlingsapparat besto av et utbyggingssekretariat ledet av en utbyggingsdirektør.

Høyskolene fortsatte også etter 1968 i hovedsak som selvstendige enheter med ansvar for egen virksomhet og med direkte linje til departementet. Dette innebar at høyskolene sendte sine budsjettforslag direkte til departementet, og at departementet foretok en fordeling av UNITs budsjettkapittel i bevilgningsbrevet. Det utviklet seg imidlertid en praksis der interimsstyret kommenterte høyskolenes budsjettforslag før disse ble sendt departementet. NLHT hadde fortsatt ansvaret for drift og vedlikehold av egne eksisterende bygninger, herunder Rosenborganlegget. I 1972 tilsatte interimsstyret en underdirektør som hadde mesteparten av sitt arbeid knyttet til NLHT. Rektor var imidlertid fortsatt administrasjonens daglige leder frem til 1983.

NLHT hadde i perioden frem til 1983 det fulle ansvaret for driften på Rosenborg. Rektor var overordnet den administrative ledelsen. Rådet fattet imidlertid en rekke detaljerte beslutninger som i dag ville vært tillagt rektor eller administrativ leder.

Ved ikrafttredelsen av lov om Universitetet i Trondheim i 1984 endret NLHT navn til Den allmennvitenskapelige høyskolen (AVH). AVH var en direkte videreføring av den samlede virksomheten ved NLHT. Samtidig endret Avdeling for realfag, som benyttet laboratoriene på Rosenborg, navn til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Som følge av ikrafttredelsen av den nye loven i 1984 fikk også hver av høyskolene, AVH og NTH, et høyskolestyre som ble ledet av rektor og som var institusjonenes høyeste organ. Samtidig ble interimsstyret erstattet av et kollegium for hele UNIT. Høyskolenivået ble gjennom dette styrket, og høyskolene ble eksplisitt omtalt i loven som enheter ved UNIT. De beholdt ansvaret for egne budsjetter, og fikk sine bevilgninger direkte fra Stortinget. Høgskolenes forvaltningsansvar for bygg og anlegg ble utvidet til å gjelde hele bygningsmassen. For AVH innebar dette at institusjonen, i tillegg til ansvaret for Rosenborganlegget, også fikk ansvar for Dragvollanlegget. AVH hadde fortsatt ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av Rosenborganlegget. Høgskolestyret var øverste myndighet, og høgskoledirektøren var underlagt rektor i faglige spørsmål, men hadde et selvstendig forvaltningsmessig ansvar i forhold til lover og forskrifter.

I 1990 kom UNIT inn under en ny felles universitetslov som avløste institusjonenes særlover. AVH ble videreført i den nye loven med samme virksomhet og organisering som tidligere, men AVHs selvstendighet ble redusert. All myndighet ble i prinsippet lagt til UNITs styre, men kunne delegeres til høyskolenivået. AVH hadde ikke lengre mulighet til å fremme budsjettforslag direkte til departementet. Budsjettforslagene ble sendt fra UNIT, som fikk bevilgningene fra Stortinget og som deretter foretok fordelingen mellom enhetene. Den interne ansvarsfordelingen mellom styret, rektor og direktøren ble ikke prinsipielt endret innenfor de områdene hvor AVH fikk delegert myndighet. UNIT overtok imidlertid ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen, også for Rosenborganlegget, som fortsatt ble benyttet av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. UNITs organer vedtok budsjett og fordeling, og universitetsdirektøren hadde overtatt ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) oppstod som betegnelse etter at Stortin­get vedtok en ny felles universitets- og høyskolelov I 1995. Fra ikrafttredelsen av loven 1. januar 1996 ble UNITs samlede virksomhet videreført som NTNU. Høyskolene ble imidlertid opphevet og fakultetene ble knyttet direkte til universitetet. Kjemi og biologiske fag ble en del av det nye Fakultet for biologi og kjemi som fram til 2000 brukte Rosenborganlegget. Deretter flyttet virksomheten inn i det nye realfagbygget på Gløshaugen. Overføringen til NTNU endret ikke ansvarsforholdet mellom styret, rektor, universitetsdirektør og fakultetsnivået. Styret hadde det overordnede ansvaret for virksomheten og vedtok budsjett og fordeling. Universitetsdirektøren hadde et selvstendig forvaltningsansvar og ansvar for saksforberedelsen i forhold til styringsorganene. Universitetsdirektøren hadde også, ved hjelp av sin tekniske avdeling, ansvaret for å vedlikeholde og forvalte bygningsmassen.

I 2005 vedtok NTNU at universitetet skulle ha enhetlig ledelse. Dette innebar at rektor ble øverste ansvarlige leder for både den faglige og administrative virksomheten ved institusjonen. Universitetsdirektøren, som tidligere hadde vært øverste ansvarlige leder for den administrative delen, rapporterte til rektor inntil stillingen ble avskaffet fra årsskiftet 2006/2007.

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.