FORVALTNINGSDATABASEN

Statens bibliotek- og informasjonshøgskole

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

15.01.1940 Nyopprettelse

Navn: Statens bibliotekskole
Kort navn: Statens bibliotekskole
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 09 Utdanning
Type enhet: Nasjonal organisasjon
Lokalisering: 301 Oslo

Statens bibliotekskole ble åpnet 15. januar 1940. Tanken om en selvstendig norsk bibliotekskole ble først presentert i en artikkel av Haakon Nyhuus i 1907. Saken ble tatt opp på flere norske bibliotekmøter de neste ti årene og i 1919 ble det nedsatt en departemental komité som skulle utrede spørsmålet om «...opprettelse av en skole eller eksamensprøve for de større bibliotekers assistenter og andre som velger bibliotekgjerningen som sin levevei». Innstillingen ble avlevert i september 1921, men pga vanskelige økonomiske tider ble det ingen konkrete resultater av den. Saken ble ikke for alvor tatt opp igjen før i 1931 med en ny komité som trakk opp retningslinjer for elevtjenesten i folkebibliotekene. Da Deichmanske biblioteks nye bygning sto ferdig i 1933 ble Kirkedepartementet foreslått å opprette en biblioteksskole med gratis lokaler i den nye bygning. Dette forslaget ble i 1936 støttet av ytterligere to initiativ fra hhv Norsk bibliotekforening og fra Arbeiderpartiets bibliotekutvalg. E ny komité ble nedsatt og gitt i oppdrag å utrede en plan for skolen. Denne innstillingen var klar høsten 1937 og det ble ført opp nødvendige midler på statsbudsjettet for 1939-40. Et styre med to representanter fra kommunen og tre fra staten ble oppnevnt. Håkon Meyer ble den første styreformann og byråsjef Arne Kildal ble ansatt som styrer for skolen (bibliotekdirektør). Høsten 1939 kom det inn 44
søknader noe som i januar 1940 resulterte i et opptak på 26 elever fra Narvik i nord til Kristiansand i sør.

Krigshandlingene førte til at skolen måtte stenges før vårsemesteret var omme. Skolen kom i realiteten ikke i gang igjen med regulær undervisning før høsten 1945. Skoletiden ble da utvidet til 9 måneder.

Skolens første ansatte i hel stilling ble Gerd Wang som ble ansatt som styrer i 1952, etter Kildal. Stillingsbetegnelsen ble endret fra styrer til rektor i 1964. Skolen hadde fra først lokaler i Deichmanske bibliotek. Den flyttet til Inkognitogaten i 1963 og i 1968 til lokaler i Dælenenggaten på Dælenenga.

Midt på 1970-tallet hadde skolen fått 16 faste lektorstillinger i tillegg til bibliotekarer og kontorpersonale.

Bendik Rugaas var skolens rektor fra 1974 til 1980. Denne perioden ble sterkt preget av arbeidet med Munthe-komitéens innstilling om opprettelse av Norges bibliotekhøgskole, men da denne ikke ble fulgt opp av departementet, ble arbeidet med ny studieordning igangsatt. Den nye studieordningen ble gjennomført fra høsten 1982, og studiet ble organisert i 4 hovedområder; Metodefag, Litteratur og samfunn, Informasjonskunnskap og Administrasjon/Organisasjon, mot tidliger sju.

Kilde: "SBIH 50 år: jubileumsskrift" redigert av Hans Eirik Aarek. - Oslo : Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, 1990. - 187 s. - ISBN 82-579-0018-4

Lenke til fulltekst fra Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504094

01.01.1980* Navneendring

Navn: Statens bibliotekhøgskole
Kort navn: Statens bibliotekhøgskole

Skiftet navn til Statens bibliotekhøgskole fra 1980.

01.01.1982* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

Helt siden starten i 1940 fram til 1981 var skolen underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolen ble overført til Kultur- og vitenskapsdepartementet, da dette departementet ble opprettet i 1982.

01.01.1990* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.1991* Navneendring

Navn: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
Kort navn: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole

01.01.1991* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

31.07.1994 Nedlagt via omorganisering

(Enheten ble nedlagt som følge av omorganisering.)
Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Relaterte enheter:

Går inn i ny etablerte Høgskolen i Oslo.
Skolen ble omgjort til en del av avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag i den nye Høgskolen i Oslo 1. august 1994
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.