Historikk
BAKGRUNN FOR OPPRETTING AV NY SOSIALSKOLE
Sosialskolen i Trondheim ble opprettet i 1962. Fra før hadde man to sosialskoler i Norge, Norges Kommunal- og Sosialskole (NKSS), dannet 1950 og Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole (NKN`s sosialskole), som hadde holdt ”sosiale kurser” helt fra 1920-tallet. Begge skolene var plasserte i Oslo, og mangelen på utdanningsinstitusjoner for sosialarbeidere for den nordlige delen av landet var viktig årsak til at Trondheim ble valgt som tilholdssted for den tredje sosialskolen. I 1962 ble også en utredning om utdanningen av sosialarbeidere i Norge offentliggjort. Den ble skrevet av Bernt H. Lund, lektor ved NKSS, på oppdrag fra Kirke- og Undervisningsdepartementet, og etter ønske fra både Sosialdepartementet, sosialarbeidernes yrkesorganisasjoner og de eksisterende sosialskoler. Utredningen satte søkelys på behovet for å skape en enhetlig sosialarbeiderutdanning basert på høy teoretisk kompetanse og yrkesrettet praksis med større krav til bl.a. veiledning enn tidligere. Man så tidens nye krav til sosialomsorg, og man ønsket samtidig å heve statusen til sosialarbeideryrket gjennom å heve utdanningens kvalitet. Lunds utredning la grunnlaget for Stortingsmelding nr. 100 (1964-65) Om utdanning av sosialarbeidere i Norge, som igjen la grunnlaget for utarbeidelse av nye sosiallover. Lunds utredning blir derfor regnet for å ha utgjort et historisk skille innen utdanningen av sosialarbeidere, der vektlegging av profesjonalisering nå ble stående sentralt.

I 1964 fikk Norge ny lov om sosial omsorg. Hovedtrekkene i den nye loven var at man fra den tidligere fattighjelpen, som først og fremst var en ren økonomisk hjelp, nå ønsket å føre mennesker i vanskelige situasjoner tilbake til samfunnet også sosialt, gjennom råd og veiledning. Det var altså snakk om en holdningsendring innad i sosialpolitikken, fra sosial hjelp til sosial omsorg. Tanker om attføring og hjelp til selvhjelp sto sterkt i den nye loven, og med ønske om tilrettelegging også for den sosiale tilpasning, så man behovet for å skaffe kompetent fagpersonell. Sosialarbeideren som fagarbeider ble nå tillagt en viktig rolle som personlig rådgiver og veileder. I det nye lovforslaget lå bl.a. ønske om å opprette sosialkontor i alle norske kommuner. Behovet for mange og utdannede sosialarbeidere ble derfor stort.

Sosialarbeiderutdanningen hadde til da vært 2 ½-årig, men ble fra 1966 3-årig, samtidig som yrkestittelen "”sosionom"” ble godkjent. Samme år ble Rådet for sosialarbeiderutdanning (RSU) opprettet av Kirke- og undervisningsdepartementet. Rådets funksjon var både å være koordinerings- og samarbeidsråd sosialskolene imellom, samt være rådgivende organ for departementet i spørsmål om sosialarbeiderutdanningen. I 1966 og 1968 ble ytterligere to sosialskoler startet. Sosialskolen i Trondheim ble således til som et ledd i den omformingsprosessen hele det sosialpolitiske området gjennomgikk på 1960-tallet.

SOSIALSKOLEN, TRONDHEIM SETTES I GANG
I februar 1962 bevilget Stortinget 60 000 kroner til igangsettingen av sosialskole i Trondheim. Sosialskolen, Trondheim skulle være en selvstendig undervisningsinstitusjon under Kirke- og undervisningsdepartementet, med sitt eget styre og rektor. Skolen ble den andre statlige sosialskolen etter NKSS. Samtidig utlyste man opptak av elever. Kirke- og undervisningsdepartementet foreslo Lade Gård som lokale for den nye skolen, etter forslag fra tidligere nevnte Bernt H. Lund. Trondheim kommune skulle bekoste istandsetting og oppussing av gården, mens nødvendig inventar ville bli bekostet av departementet. Man kalkulerte med en økning i elevantall fra 25 det første skoleåret, til 150 elever i løpet av 3-4 år. Som rektor ansatte man Lilian Bye, en sosialarbeider med mastereksamen i psykiatrisk sosialarbeid fra Universitetet i Boston, samt hovedfag i sosiologi fra Harvard.

Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Sør-Trøndelag.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren