I 1870 ble Trondhjems tekniske læreanstalt (TTL) opprettet. Den hadde tilhold i Dessengården (Vår Frues gt.1 - dette bygget har senere blitt revet). I 1898 flyttet skolen inn i sitt nye bygg i Rollgården (Munkegaten 1, som i dag er Trondheims rådhus). Det siste kullet som ble uteksaminert etter denne skolens ordning gikk ut i 1915.

Etter at Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910 gikk flere av TTLs lærere over i den nye høgskolens fagstab. Skoledriften ble likevel videreført i TTLs lokaler, men nå under navnet Trondhjems tekniske mellemskole (TTM). Skolen tilbød fra dette tidspunktet (1912) en teknisk mellomutdanning på et lavere nivå enn tidligere. Læreanstalten og mellomskolen sameksisterte i fire år (1912-1915); med felles lærere, men ulike læreplaner.

Skolen ble opprettet i bygningene etter og av lærerne fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt da denne ble nedlagt og videreført som Norges Tekniske Høiskole. Skolen hadde fra først lokaler i Munkegata 1 (i dag byens rådhus), og flyttet i 1930 inn i lokalene på Kalvskinnet hvor undervisningen fremdeles drives under det nye navnet. Endret navn til Trondheim tekniske skole i 1936. I 1977 ble fikk skolen høgskolestatus og navnet ble Trondheim Ingeniørhøgskole.

Kilder: Arkivportalen.no, Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_ingeniørhøgskole)

Etter at Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910 gikk flere av TTLs lærere over i den nye høgskolens fagstab. Skoledriften ble likevel videreført i TTLs lokaler, men nå under navnet Trondhjems tekniske mellemskole (TTM). Skolen tilbød fra dette tidspunktet (1912) en teknisk mellomutdanning på et lavere nivå enn tidligere. Læreanstalten og mellomskolen sameksisterte i fire år (1912-1915); med felles lærere, men ulike læreplaner.

Skolen skiftet navn til Trondheim tekniske skole etter en stortingsbeslutning i 1936 (St.prp. 1, kap. 285, 1936).

• Statens bergskole, Trondheim

1.7.1957 ble Statens bergskole flyttet fra Kongsberg til Trondheim og lagt under Trondheim tekniske skoles rektor og administrasjon (B.innst. nr. 43, 1957).

Tidligere fylkeskommunal teknisk fagskole. Drives av staten fra 1.1.1977 som regional høgskole.
______________________________________________

Når det gjaldt ingeniørhøgskolene, ble disse overtatt av staten fra 1. januar 1977. Ingeniørhøgskolene utgjorde de tidligere toårige tekniske skolene og andre og tredje året av de tidligere treårige tekniske skolene, med tillegg av eventuelle påbyggingsår. Disse skolene ble tidligere drevet av fylkeskommunene. Første året både i treårig teknisk skole og teknisk fagskole forble videregående opplæring, som fylkene fremdeles skulle ha ansvaret for.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren. Kostnadsberegningsutvalget

I 1961 avga en komite oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet en innstilling om en nyordning av utdannelsen ved de tekniske skoler. I innstillingen ble det foreslått å utvide utdanningstida fra 1 til 3 år (2 år for studenter med real/naturfagartium. Nyordningen ble gjennomført fra 1962. Gymnasutvalget som avga sin innstilling i 1967, Skolekomiteen av 1965 og Videreutdanningskomiteen (Ottesenkomiteen) drøftet alle organisering av den tekniske utdanningen i Norge. Det samme gjorde et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere samordningen av teknisk utdanning og som avga sin innstilling i 1974. Resultatet av disse utredningene ble at de tekniske skolene i 1977 overført fra fylkeskommunene til staten samtidig som de fikk betegnelsen ingeniørhøgskoler.

Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Sør-Trøndelag.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren