Bergen Kunsthåndverkskole ble opprettet i 1909. Den var da et supplement til tidens «fôr- og fagskoler» som ga yrkesopplæring til vordende håndverkere innen tre- og metallarbeidsfagene på svennebrevsnivå. Med tiden ble det utvidet med nyere fag, slik at skolen i 1950-årene hadde ett fellesår med grunnleggende tegning, form- og fargelære. Deretter to år spesialisering rettet mot fagene grafisk design, keramikk, tekstildesign, møbeldesign og innredningsdesign. Der var mulighet for et påbyggingsår. Skolen var opprinnelig eid av fylket, men ble statlig i 1977. Skolen skiftet i 1988 navn til Statens høgskule for kunsthåndverk og design i Bergen.
Kilde: Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_kunsthåndverkskole)

Tidligere fylkeskommunal. Statsdrift fra 1.1.1977.

Utfyllende historikk (kilde: Arkivportalen.no):
Statens høgskole for kunsthandverk og design (SHKD) var en direkte fortsettelse av Bergens Kunsthåndverksskole, som ble grunnlagt i 1909 av tegneren, forfatteren og historikeren Christian Koren-Wiberg.

Forløpere
Ideen om en kunstnerisk utdannelse har en lang tradisjon i Bergen. Den første tegneskolen i Norge, "Det harmoniske Akademis Tegneskole", ble startet i Bergen sa tidlig som i 1772, etter initiativ av Jens Boalt og Claus Fasting. Lyder Sagen var som barn elev her. Skolen var den andre i sitt slag i Norden, og Akademiet i København var på mange mater modell og inspirasjonskilde. Skolen opphørte rundt 1790, men omtrent samtidig begynte maleren Johan Georg Mffiler å gi tegneundervisning. Han hadde bl.a. I. C. Dahl i lære i seks ar. I 1824 fikk Bergen pa ny en tegneskole, etter initiativ fra Det Nyttige Selskabs Oplysningskornite. Skolen ga undervisning i arkitektur- og frihandstegning. økonomien var clendig, og forsøk pa å få statsstøtte førte ikke fram. Skolen overlevde ved hjelp av bidrag fra forskjellige handverkslaug og Det Nyttige Selskab. Da Bergens Kunstforening ble stiftet 1838 sørget dens første formann, Lyder Sagen, for at hensynet til tegneskolens bevarelse ble skrevet inn i foreningens formålsparagraf.

Stiftelse og utvikling
Koren-Wiberg ønsket ved stiftelsen av Bergens Kunsthandverkskole i 1909 å markere at en kunsthandverkskole var noe annet og nytt i forhold til de eldre tegneskolene. Formålet var a gi dyktige håndverkslærlinger en kunstnerisk utdanning, slik at de ikke bare skulle bli reproduserende håndverkere, men selvstendige, skapende kunsthandverkere. I 1951 ble skolen omorganisert til en treårig dagskole for brukskunstnere, og fikk status som yrkesskole med tre, senere fire fagavdelinger. I begynnelsen av 1970-årene ble studietiden utvidet til fire ar, med et frivillig niende diplomsemester. Samtidig startet et omfattende arbeid med å bringe kunsthandverk- og designutdanningen opp på et høgskolenivå. I 1981 fastlo Kultur- og vitenskapsdepartementet at BKHS skulle være en av statens to høgskoler for kunsthåndverk og design. Fra 1985 ble studiene delt inn i et treårig grunnstudium og et hovedfagsstudium med en normert studietid på ett og et halvt år. I 1986 ble navnet endret til Statens høgskole for kunsthåndverk og design (SKHD).

Fra privatfinansiert til statsdrevet
I starten var Bergens Kunsthandverkskole 100% privatfinansiert. Men allerede fra 1911 ble den drevet av offentlige midler, der staten bidro med 60% og kommunen med 40% av midlene. Fra 1920-årene ble statstilskuddene drastisk redusert, og skolen sto i fare for å måtte legge ned. Kommunen overtok imidlertid etter hvert hovedansvaret for økonomi og drift. I 1970 ble skolen overført vederlagsfritt til Hordaland fylkeskommune, før staten overtok ansvaret i 1977.

• Kunsthøgskolen i Bergen

Statens høgskole for kunsthåndverk og design ble slått sammen med Vestlandets Kunstakademi i 1996, og dannet den nye Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Den første tiden levde de to institusjonene videre som avdelinger i den nye høgskolen.