FORVALTNINGSDATABASEN

Universitetet i Stavanger

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.08.1994 Ny via omorganisering

Navn: Høgskolen i Stavanger
Kort navn: Høgskolen i Stavanger
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 09 Utdanning
Tilhører gruppe : Statlige høgskoler
Type enhet: Enhet som inngår i etat eller gruppe
Lokalisering: 1103
Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Relaterte enheter:

I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen»

NB: Går også Stavanger ingeniørhøgskole inn her…?

Se også disse aktuelle dokumentene:
- NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler,
- Ot.prp.nr.85 (1993-1994) Lov om høgre utdanning,
- Innst.O.nr.40 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning),
- Besl.O.nr.42 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.O.nr.49 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.L.nr.2 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler.

Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

01.01.2002 Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)
Tilknytningsform: Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
Administrativt nivå: Høyeste nivå
Saksgang og dokumenter for denne endringen:

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2002 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

01.01.2002* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2005* Navneendring

Navn: Universitetet i Stavanger
Kort navn: UiS

01.01.2005 Flytting inn i eller ut av etat/gruppe

(Enheten flytter inn i eller ut av en etat, gruppe under etat eller gruppe under departement.)
Type enhet: Nasjonal organisasjon

Høgskolen i Stavanger blir universitet
Høgskolen i Stavanger får universitetsstatus fra 1. januar 2005. Det ble vedtatt i statsråd 29.10.2004 og Norge får dermed sitt femte universitet.

Tidligere ble opprettelser av nye universitet vedtatt i Stortinget. Høgskolen i Stavanger er den første høyskolen som er godkjent som universitet etter at det i 2002 ble åpnet for at høyskoler kan bli universitet hvis kriterier fastsatt i lov om universitet og høgskoler er oppfylt.

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som er et uavhengig faglig organ under UFD, som har vurdert søknaden fra Høgskolen i Stavanger om å bli universitet. På bakgrunn av at institusjonen holder et tilstrekkelig høyt nivå, har NOKUT gitt positiv tilrådning til departementet. Kriteriene som Høgskolen i Stavanger har oppfylt er blant annet godkjenning av fire doktorgradsprogrammer, der to skal være av betydning for regionale virksomheters verdiskapning. Fagområdene skal samtidig ha nasjonal betydning.
Kilde: Pressemelding Nr.: 076, UFD
(http://odin.dep.no/ufd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/045071-070193/dok-bu.html)

01.01.2009 Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Arkeologisk museum del av UiS
Fra 1.1.2009 overføres Arkeologisk museum (AmS) (under Kirke- og kulturdepartementet) til Universitetet i Stavanger (under Kunnskapsdepartementet). Museet blir dermed en del av Universitetet i Stavanger.
Museet blir universitetsmuseum knyttet til UiS. AmS har mange av de samme oppgavene som de andre unisersitetsmuseene og organisering under UiS vil fremme faglig samarbeid mellom AmS og universitetsmuseene, og det vil kunne styrke alle de seks museene, jf. St.prp.nr. 2008-09.
Se også omtale på UiS sine nettsider der endringen omtales som en sammenslåing (http://www.uis.no/nyheter/article13372-12.html).

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.