• Kirkeavdelingen
• Fondskontoret

Opplysningsvesenets fond - som ble dannet ved lov av 20.8 1821 - ble fram til 31.12.2000 forvaltet av departementet (kirkeavdelingen).

Fondet sine skoger blei i mange år forvaltet separat av statens skogvesen, senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF. Ellers var det ikke etablert noen ytre forvaltingsorganisasjon, med unntak av lokale prestegårdstilsyn. Fra 1821 og fram til 2001 var det departementet for kirkesaker som hadde ansvaret for den daglige forvaltinga av fondet og prestegårdene. Fra 1.1.2001 ble det opprettet et nytt organ til forvaltning av fondet. De ansatte i det nye organet var i hovedsak de samme som tidligere arbeidet med eiendoms- og finansforvaltning i departementet. Organet fikk navnet "Opplysningsvesenets fond" og ble organisert som en virksomhet under departementet.

Bakgrunn:
Opplysningsvesenets fond skal komme Den norske kirke til gode. Fondet ble opprettet ved lov i 1821 med hjemmel i Grunnloven. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra middelalderen som tjente til underhold for prestene. Store deler av det opprinnelige kirkegodset er avhendet, men fondet har fortsatt et stort antall eiendommer beliggende i alle fylker, hvorav flest i Hedmark, Oppland og Nordland. Fondet har en betydelig finanskapital tilkommet ved salg av eiendom og aktiv forvaltning av salgssummer. Siden 1990 er det fram til 2010 solgt eiendommer for rundt 975 mill. kroner.

Fra Virksomhetsrapport 2011:
Opplysningsvesenets fond:
• Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821. Fondet er hjemlet i Grunnloven § 106 og ble i 1996 regulert i egen lov. Fondet er underlagt Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet.
• Fondets verdier består av fast eiendom og verdipapirer.
• Fondet har ingen ansatte, men drift, utvikling og forvaltning av fondets verdier finner sted i et eget forvaltningsorgan som har 53 ansatte. Utover egne ansatte gjøres omfattende bruk av tjenesteleverandører innen forvaltning av fast eiendom og finanskapital.
• Fondets verdier er ved utgangen av 2011 anslått til 7,1 milliarder kroner. Av dette utgjør finanskapitalen rundt 2 milliarder kroner.
• Fondets virksomhet skal komme Den norske kirke til gode. Dette skjer gjennom å holde boliger for prester og ved å yte pengestøtte i form av ulike tilskudd. Verdien av samlet ytelse er for 2011 beregnet til 139,1 millioner kroner.

Oppysningsfondets hjemmeside: www.ovf.no
_________________________________________________________________________________________________________

Fondets historie
Fondets historie går tilbake til middelalderen og har sin opprinnelse i det såkalte prestebordsgodset, som skulle være en inntektskilde for prestene. Prestebordsgodset ble bygget opp i løpet av 500 år. Allerede på 1400-tallet ble godset ansett som et selvstendig rettssubjekt, hvor presten kunne opptre uavhengig ved forretninger.

Ved reformasjonen ble kongen kirkens øverste myndighet og overtok kirker, gods og klostre, unntatt prestebordsgodset. Dette benefiserte godset ble værende som før, som prestenes inntektskilde i naturalhusholdningens tid. Prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814.

Grunnlovens § 106, i dag §116, ble formulert med henblikk på å sikre geistligheten utkomme av prestebordsgodset og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av eiendom eller kapital.

Eiendomsretten til Det geistlighetens benefiserende gods og OVF har ikke vært avklart med henvisning til at Norge har hatt en statskirke, og det har slik sett ikke vært nødvendig å avgjøre eierspørsmålet. I 2017 ble rettssubjektet Den norske kirke opprettet og det statlige kirkestyret overført til kirken selv. Våren 2020 ble eierskapet til OVF behandlet i Stortinget (jf. Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond, Innst. 209 S (2019-2020)).
(Kilde: Årsrapport OVF 2019)

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2002 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

• Clemens Eiendomsutvikling KS
• Clemens Kraft KS

For å styrke den forretningsmessige utvikling innen eiendomsutvikling og småkraft, er det opprettet to heleide datterselskaper under fondet:
- Clemens Eiendomsutvikling KS
- Clemens Kraft KS.

Jf. opprettelsen av det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

I 2010 kommer det også en Høyesterettsdom som bekrefter at OVF er en stiftelseslignende innretning og at Grunnloven § 106 (nå § 116) begrenser Stortingets og statens myndighet til å instruere fondet. Dømmer tomtefesteninstruksen som ugyldig.

• Saksnummer Stortinget sakid=(75540)

Barne- og likestillingsdepartementet endrer navn til Barne- og familiedepartementet og overtar ansvaret for tro- og livssynsområdet fra Kulturdepartementet. Dette inkluderer etatsstyringsansvaret for Opplysningsvesenets fond.
Endringen trer i kraft 3. mai 2019 kl. 12.00

Jf. Prop. 57 S (2018-2019), Innst. 236 S (2018-2019)

• Saksnummer Stortinget sakid=(76671)
• Saksnummer Stortinget sakid=(84475)

Stortinget har enstemmig vedtatt en ordning for oppdelingen av Opplysningsvesenets fond (OVF) mellom staten og kirken. Eiendommer av særlig kirkelig verdi overføres til Den norske kirke som eier, mens staten blir eier av de øvrige eiendelene. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltningen av de gjenværende verdiene i fondet. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene som svarer til de verdiene staten blir eier av. Statens økte innsats skal ikke avløse eller komme til erstatning for kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Videre har Stortinget enstemmig bedt regjeringen om å komme tilbake med sak om nærmere bestemte forhold om fondseiendommene staten overtar etter oppdelingen av OVF, samt bedt regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.
Kilde: Meld. St. 29 (2018-2019), Innst. 209 S (2019-2020) Opplysningsvesenets fond.
Innstilling avgitt 24.03.2020, debattert i Stortinget 14.04.2020, votert i Stortinget 14.04.2020, vedtak i samsvar med innstillingen
____________________________________________________________

Opplysningsvesenets fond er ei ren formuesmasse, uten egen organisasjon eller egne tilsatte, mens forvaltingsorganet er en del av statsforvaltingen. De som har arbeidet sitt i forvaltingsorganet, er tilsatt i staten. Forvaltingsorganet har i 2020 omtrent 60 tilsatte og et budsjett på rundt 80 mill. kroner. Utgiftene til forvaltingsorganet blir hilt ut finansiert av fondet, og siden det er en nettobudsjettert virksomhet, blir det ikke bevilget midler til forvaltingsorganet over statsbudsjettet. Fondet er ikke en del av statsbudsjettet eller statsregnskapet og er heller ikke regnet med i staten sin kapitalregnskap.

Regneskapet til forvaltingsorganet og Opplysningsvesenets fond blir revidert av Riksrevisjonen.

Kilde: Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond

• Saksnummer Stortinget sakid=(84475)

Lov om Opplysningsvesenets fond - Prop. 144 L (2020-2021), Innst. 623 L (2020-2021), Lovvedtak 175 (2020-2021). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 10. og 14. juni 2021. Fremja av Barne- og familiedepartementet.
Stortinget har enstemmig vedtatt regjeringens forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond. Loven danner det rettslige grunnlaget for å dele fondets verdier og gi eiendomsretten til Den norske kirke og staten, og skal sikre at verdiene i fondet blir forvaltet i samsvar med Grunnloven § 116. Den norske kirke får vederlagsfritt overført eiendommer og andre verdier som har sælig verdi for kirken, og blir eier av disse. Staten blir eier av de øvrige verdiene i fondet.

Ikrafttredelse 01.01.2022 (lov 98)
Delt ikraftsetting av loven. Loven trer i kraft 1. januar 2022, med unntak av endringsloven § 9, endringen i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd § 16 andre ledd andre punktum, som trer i kraft straks.

Kilde: Stortinget.no
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=84475
_________________________________________________

Uttdrag fra vedtak til lov om Opplysningsvesenets fond:
§ 1 Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond er sett saman av det som er att av det benefiserte godset til presteskapet, og seinare tileigna eller tillagde eigedommar og kapital.

Grunnkapitalen i fondet er eigedommane til fondet og kapitalfondet. Kapitalfondet er bokført verdi av eigedommar og vinstar ved sal av eigedommar.

Opplysningsvesenets fond er eit eige rettssubjekt.

§ 2 Føremålet med lova
Lova skal sikre at verdiane i Opplysningsvesenets fond blir forvalta i samsvar med Grunnlova § 116.

§ 3 Forvalting av fondet
Fondet blir forvalta av Kongen, som mellom anna fastset korleis fondet skal organiserast, og tek avgjerder om rettslege disposisjonar som gjeld eigedelane til fondet. Vinstar ved sal av eigedommar skal leggjast til kapitalfondet.

§ 4 Statens eigedomsrett
Opplysningsvesenets fond er eit statleg fond frå 1. januar 2023. Med unntak av dei eigedelane som blir overførte til Den norske kyrkja etter § 5, kan grunnkapitalen i fondet ikkje givast bort eller brukast opp.

§ 5 Overføring av eigedelar til Den norske kyrkja
Eigedommar og andre eigedelar i fondet som har ein særskild verdi for Den norske kyrkja, kan overførast til kyrkja utan vederlag. Gravplassar og kyrkjegrunn kan overførast til vedkommande sokn. Eigedelane skal ikkje gi Den norske kyrkja nokon økonomisk vinst til fordel for si allmenne verksemd. Fondet kan dekkje utgifter som Den norske kyrkja får i samband med overtakinga av eigedommar etter fyrste punktum.

Kilde: Lovdata
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-98