FORVALTNINGSDATABASEN

Losvesenet

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1947* Nyinnskrevet

Navn: Losvesenet
Kort navn: Losvesenet
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Type enhet: Gruppe
Lokalisering: -1

NB: Etableringstidspunkt er IKKE korrekt!

Fra gammelt av var losvesenet organisert med overloser og losoldermenn. Landet var delt inn i tre overlosdistrikter: sønnafjeldske med kontor i Oslo, vestafjeldske med kontor i Bergen og Nord-Norges distrikt med kontor i Tromsø. De enkelte distriktene hadde sine losoldermenn som i regelen var havnefogdene i byene. Pr. 1947 var det til sammen 26 losoldermenn fordelt på de 3 overlosdistriktene.

Pr 1976 var Losvesenet delt inn i 20 losoldermannskap, hvert oppdelt i loskretser. Hvert losoldermannskap ble ledet av en losoldermann.
_________________________________________________________

Fra Arkivportalen:

- Lillesand losoldermann. Før 19.06.1834 omfattet oldermannskapet de fire losstasjonene Åkerøy, Brekkestø, Lillesand og Humlesund, men de to førstnevnte ble da skilt ut som Brekkestø oldermannskap. Senere ble Brekkestø tilbakeført til Lillesand, for i 1882 omfattet oldermannskapet de tre stasjonene Lillesand, Homborsund og Brekkestø (jfr. kgl. res. 23.12.1882).
Etter kgl. res. 03.06.1893 ble Lillesand losoldermannskap oppløst og lagt under Grimstad losoldermannskap. Da sistnevnte ble oppløst fra 01.01.1931, ble Lillesand loskrets under Kristiansand oldermannskap. Periode: 1893

- Sogndal losoldermann. Sogndal losoldermannskap bestod av Sogndal losstasjon. Oldermannskapet nedlagt og losstasjonen lagt under Egersund i 1908. Vedrørende Sokndal losstasjon - se Pa 817 Rogaland losforbund. Periode: 1780 - 1908

- Fredriksvern losoldermann ble opprettet i 1720. Ved kgl. res. 08.12.1858 ble Fredriksvern og Larvik losoldermann slått sammen til Larvik losoldermann. Periode: 1720 - 1858

- Stavanger losoldermann bestod opprinnelig kun av Stavanger losstasjon. Losoldermannen var også havnefogd i byen. Kvitsøy losoldermann ble nedlagt og stasjonen lagt under Stavanger losoldermann i 1885. Fra 1909 ble Tananger losoldermann nedlagt og stasjonene Tananger og Obrestad lagt under Stavanger. I 1951 ble Egersund losoldermann nedlagt og loskretsene Egersund, Egerøy og Sokndal lagt til Stavanger losoldermann. Fra 1989 overtok Rogaland sjøtrafikksentral på Kvitsøy all losformidling. Periode: 1720 - 1989

- Homborsund losoldermann. Periode: 1825 - 1869

- Gamle Hellesund losoldermann. Gamle Hellesund losoldermannskap omfattet losstasjonene Gamle Hellesund og Ulvøysund. Oldermannskapet ble innlemmet i Kristiansand losoldermannskap ved kgl. res. 18.01.1890. Periode: 1890

- Ny-Hellesund losoldermann. Ny-Hellesund losoldermannskap, som omfattet losstasjonene Ny-Hellesund og Ålo (tidligere Komlefjord), ble innlemmet i Kristiansand losoldermannskap ved kgl. res. 18.01.1890. Periode: 1890

- Losoldermannen i Hammerfest. Periode: 1905 - 1906

- Risør losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882, 17.10.1891 og 24.02.1900 omfattet Risør losoldermannskap bare Risør losstasjon. Lyngør losoldermannskap ble nedlagt og henlagt som stasjon under Risør losoldermannskap 01.04.1907. Ved res. 11.12.1925 ble Risør oldermannskap nedlagt og lagt under Kragerø oldermannskap. Sistnevnte ble oppløst etter kgl. res. 22.05.1953, og Risør og Lyngør loskretser ble da underlagt Arendal losoldermannskap. Risør loskrets ble visstnok nedlagt ca. 1972. Periode: 1926

- Lyngør losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882, 17.10.1891 og 24.02.1900 omfattet Lyngør losoldermannskap bare Lyngør losstasjon. Lyngør losoldermannskap ble nedlagt og henlagt som stasjon under Risør losoldermannskap fra 01.04.1907 (jfr. kgl. res. 17.01.1907). Ved res. 11.12.1925 ble Risør oldermannskap nedlagt og lagt under Kragerø oldermannskap. Sistnevnte ble oppløst etter kgl. res. 22.05.1953, og Risør og Lyngør loskretser ble da underlagt Arendal losoldermannskap. Periode: 1907

- Randesund losoldermann. Randesund og Flekkerøy losoldermannskaper ble lagt til Kristiansand losoldermannskap etter kgl. res. 14.07.1859. Periode: 1859

- Mandal losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882, 17.10.1891 og 24.02.1900 omfattet Mandal losoldermannskap Udøy, Mandal og Svinør losstasjoner. Fra 01.01.1931 (etter lov 14.02.1930 og kgl. res. 17.10.1930) omfattet Mandal losoldermannskap Mandal og Svinør loskretser. Losoldermannskapet ble inndratt og innlemmet i Kristiansand losoldermannskap fra 01.07.1937 (etter kgl. res. 02.10.1936). Periode: 1937

- Kragerø losoldermann. Kragerø losoldermann ble opprettet i 1720. Kragerø losoldermann omfattet Kragerø l losstasjon, Portør losstasjon og Stråholmen losstasjon. Portør losstasjon ble nedlagt i 1965 og samme år slått sammen med Kragerø losstasjon. Periode: 1720 - 1965

- Sandøysund losoldermann. Ved kg. res. 04.12. 1869 ble Sandøysund lagt under Horten losoldermann. Periode: 1869

- Oslo losoldermannskap. Jf. instr.30.08.1720 og frd. 05.03.1725. Et losoldermannskap bestod av flere losstasjoner som hver ble bestyrt av en losformann. Christiania losoldermannskap bestod etter kgl.res. 04.12.1869 kun av Christiania losstasjon. Christiania losstasjon omfattet Bunnefjorden og området i Oslofjorden nordenfor Drøbaks distrikt. Kgl.res. 23.12.1882 beskriver grensene slik: Området nord for en linje fra Krøklebråten på Nesoddlandet over Geitungholmen til Slemmestadbukta - Bunnefjorden medregnet. Kgl.res. 24.02.1900 beskrev distriktets grenser slik: Området i Oslofjorden og Bunnefjorden innenfor en linje fra nordsiden av Grisebu over Geitungholmen til Slemmestadodden. Kgl.res. 17.10.1930 (gjeldende fra 01.01.1931) beskrev grensen slik: Området innenfor en linje fra Nesoddtangen rundt Bunnefjorden og videre langs fastlandet til Slependen jernbanestasjon, derfra over Kreierskjær, nordpynt av Brønnøy, sydpynt av Gåsøy til Nesoddtangen. Fra 01.07.1946, jf. senere kgl.res. 06.07.1951 (gjeldende fra 01.08.1951), ble Drøbak krets innlemmet i Oslo losoldermannskap. Grensene for losoldermannskapet ble nå fastsatt slik: Området innenfor en linje Bølnes-Filtvet fyr. Oslo krets omfattet området innenfor en linje Nesoddtangen - Gåsungene lykt - Konglungen. Kgl.res. 24.02.1980 innlemmet Fredrikstad i det nye Oslofjorden losdistrikt. Periode: 1980

- Larkollen losoldermannskap, Jf. instr.30.08.1720 og frd. 05.03.1725. Et losoldermannskap bestod av flere losstasjoner som hver ble bestyrt av en losformann. Moss, Son og Larkollen utgjorde tidligere egne losoldermannskap som etterhvert var blitt samlet som Moss, Son og Larkollen losoldermannskap. Larkollen hadde egen losoldermann frem til 1842 Da det ved vakanse ikke meldte seg nye søkere til stillingen, bestemte departementet i brev 19.12.1842 at Larkollen og Moss skulle samles under en losoldermann, som ble supplert av en viselosoldermann i Larkollen. Etter kgl.res. 04.12.1869 ble Larkollen stasjon under Moss losoldermannskap. Larkollen stasjon omfattet østsiden av Oslofjorden fra Moss stasjonsdistrikts grenser til Fredrikstad stasjons grenser. Periode: 1869

- Halden losoldermannskap. Jf. instr.30.08.1720 og frd. 05.03.1725. Et losoldermannskap bestod av flere losstasjoner som hver ble bestyrt av en losformann. Fredrikshald losoldermannskap bestod etter kgl.res. 04.12.1869 av Fr.hald losstasjon og Hvaler første losstasjonsdistrikt (fra 1900 kalt Skjærhalden stasjon, det andre Hvaler losstasjonsdistrikt lå under Fredrikstad). Fr.hald losstasjon omfattet området mellom grensen mot Sverige i rette linjer fra Bryggeberget ved bunnen av Skjebergkilen til østsiden av Kjerringholmen, derfra til Haslau, Bjørneskjær over Rødskjær til Vagnaren. Hvalers første losstasjon omfattet området fra svenskegrensen beliggende utenfor rette linjer trukne fra Vagnaren til Rødskjær, Bjørneskjær, mot nord vest innenfor rette linjer trukne til Revtangen/Kirkøyas nordspiss, derfra til Galtene ved samme øys sydvestpynt, derfra over Alnen og Heia til sjøs. Kgl.res. 23.12.1882 opprettholdt i hovedtrekk denne grensebeskrivelsen. Kgl.res. 24.02.1900 beskrev distriktets grenser slik: Området mellom riksgrensen og linjer trukne fra Bryggeberget ved bunnen av Skjebergkilen til østsiden av Kjerringholmen, og derfra over Haslau, Bjørneskjær, nordpynt av Store Vrangholmen, Jylteskjær, Alna og Heia til sjøs. Kgl.res. 17.10.1930 (gjeldende fra 01.01.1931) fastholdt distriktets grenser, men inndelingen var når i kun en krets: Halden. Kgl.res. 06.07.1951 (gjeldende fra 01.08.1951) innlemmet Halden distrikt under Fredrikstad. Periode: 1951

- Kopervik losoldermann. I perioden fra 1777 til 1856 er det nevnt 8 oldermannskap i Stavanger distrikt. Oldermannen som enten satt i Kopervik eller på Høyevarde administrerte to av disse. Høyevarde oldermannskap omfattet Karmsundet fra Sør-Stokke til Viksefjorden og utsiden av Karmøy fra Salvøya til Viksefjorden. Utsira oldermannskap omfattet farvannet rundt øyene Utsira, Utvær, Feøy og Røvær. Utsira, Høyevarde og Kopervik ble slått sammen til Haugesunds Losoldermandskab. I det sammenslåtte oldermannskapet var Kopervik en blant de 8 losstasjoner. Oldermannen satt i Haugesund til 1947 da oldermannen ble flyttet til Kopervik. Kopervik losoldermann omfattet loskretsene Skudenes, Utsira, Kopervik, Haugesund og Odda. Fra 1989 ble all losformidling ordnet gjennom Rogaland sjøtrafikkavdeling på Kvitsøy. Periode: 1947 - 1989

- Skeie losoldermann. Scheye losoldermannskap omfattet Obrestad losstasjon. Fra 1983 ble losoldermannskapet nedlagt og Obrestad stasjon overført til Tananger losoldermann. Periode: 1780 - 1883

- Trondheim losoldermannskap. Periode: 1834 - 1944

- Losoldermannen i Bergen

- Tvedestrand losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882, 17.10.1891 og 24.02.1900 omfattet Tvedestrand losoldermannskap bare Tvedestrand losstasjon. Oldermannskapet ble oppløst fra 01.07.1918 (etter kgl. res. 15.02.1918), og Tvedestrand losstasjon (fra 1931 loskrets) ble lagt til Arendal losoldermannskap. Periode: 1918

- Arendal losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882, 17.10.1891 og 24.02.1900 omfattet Arendal losoldermannskap Narestø og Arendal losstasjoner. Da Tvedestrand oldermannskap ble oppløst ca. 1918, ble også Tvedestrand losstasjon underlagt Arendal losoldermannskap. Fra 01.01.1931 (etter lov 14.02.1930 og kgl. res. 17.10.1930) omfattet Arendal losoldermannskap Tvedestrand, Arendal og Grimstad loskretser. Da Kragerø losoldermannskap ble oppløst 01-03-1953, ble også Risør og Lyngør loskretser lagt under losoldermannen i Arendal. De siste årene var havnefogden i Arendal også losoldermann i bistilling. Fra 01.01.1981 ble Arendal losoldermannskap med kretsene Risør, Arendal og Grimstad lagt inn under Kristiansand losoldermannskap. I statskalendrene t.o.m. 1986 er likevel oppført losoldermann i bistilling i Arendal. Periode: 1980

- Grimstad losoldermann. Ved res. 31.01.1805 ble Grimstad og Hesnes (Gros) losoldermannskaper slått sammen til Grimstad og Hesnes losoldermannskap. Navnet ble i 1882 endret til Grimstad losoldermannskap (jfr. kgl. res. 23.12.1882). Lillesand oldermannskap ble oppløst og lagt under Grimstad etter kgl. res. 03.06.1893. Etter kgl. res. 24.02.1900 omfattet Grimstad losoldermannskap Grimstad, Lillesand og Brekkestø losstasjoner. Fra 01.01.1931 (etter lov 14.02.1930 og kgl. res. 17.10.1930) opphørte Grimstad som eget losoldermannskap og ble loskrets under Arendal losoldermannskap. Lillesand ble samtidig krets under oldermannen i Kristiansand. Periode: 1930

- Brekkestø losoldermann. Åkerøy og Brekkestø losstasjoner ble skilt ut fra Lillesand losoldermannskap og dannet Brekkestø losoldermannskap fra 19.06.1834. Dette ble senere oppløst. Brekkestø var i 1882 losstasjon under Lillesand losoldermannskap (jfr. kgl. res. 23.12.1882) og fulgte i 1893 med til Grimstad losoldermannskap (etter kgl. res. 03.06.1893). Periode: 1834 - 1869

- Flekkerøy losoldermann. Romsvig og Flekkerøy losoldermannskaper ble forent til ett oldermannskap under navnet Flekkerøy losoldermannskap 08.07.1804. Flekkerøy ble sammen med Randesund oldermannskap lagt under Kristiansand losoldermannskap ved kgl. res. 14.07.1859. Flekkerøy losstasjon ble senere flyttet til Oksøy, som ble nedlagt i 1979. Periode: 1804 - 1859

- Farsund losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882, 17.10.1891 og 24.02.1900 omfattet Farsund losoldermannskap Sælør, Ullerøy, Farsund og Lista losstasjoner. Fra 01.01.1931 (etter lov 14.02.1930 og kgl. res. 17.10.1930) ble Farsund losoldermannskap (dvs. Farsund og Lista loskretser) innlemmet i Flekkefjord losoldermannskap. Periode: 1930

- Flekkefjord losoldermann. Etter både kgl. res. 23.12.1882 og 17.10.1891 omfattet Flekkefjord losoldermannskap Abelnes, Flekkefjord, Hidra, Berrefjord og Åna-Sira (Sireaaen) losstasjoner, men etter kgl. res. 24.02.1900 bare de fire førstnevnte. Fra 01.01.1931 (etter lov 14.02.1930 og kgl. res. 17.10.1930) ble også Farsund losoldermannskap innlemmet i Flekkefjord, som dermed omfattet Farsund, Lista, Hidra og Flekkefjord loskretser. Senere ble Lista nedlagt som loskrets. De siste årene var havnefogden i Flekkefjord også losoldermann i bistilling. Losoldermannskapet ble i realiteten nedlagt da losoldermannen fikk ny stilling som losoldermann i Kristiansand fra 01.01.1981. Periode: 1980

- Horten losoldermann. Horten losoldermann ble opprettet ved kgl.res. 04.12. 1869. Horten hørte tidligere under Tønsberg losoldermann. Horten losoldermann omfattet Horten losstasjon, Vallø losstasjon, Årøysund losstasjon, Sandøysund losstasjon, Røssesund losstasjon og Bolærne losstasjon. Ved kg. res. 08.07. 1908 ble Tønsberg losoldermann lagt under Horten losoldermann. Horten losoldermann ble nedlagt i 1930 samtidig som Tønsberg losoldermann ble opprettet på nytt. Periode: 1869 - 1930

- Larvik losoldermann. Larvik losoldermann ble opprettet ble opprettet i 1720. Ved kgl. res. 08.12. 1858 ble Larvik og Fredriksvern losoldermann slått sammen til Larvik losoldermann. Larvik losoldermann omfattet etter 1858 Larvik losstasjon, Fredriksvern losstasjon, Nevlunghavn losstasjon, Kjerringvik-Ula losstasjon samt Sandefjord losstasjon. Sandefjord losstasjon ble lagt ned i 1965. Periode: 1720 - 1965

- Porsgrunn losoldermann. Porsgrunn losoldermann ble opprettet i 1720. Porsgrunn losoldermann omfatter Porsgrunn losstasjon og Skien losstasjon. Porsgrunn losoldermann ble lagt ned i 1988, og distriktet ble lagt til Grenland losoldermann. Periode: 1720 - 1988

- Tønsberg losoldermann. Tønsberg losoldermann ble opprettet i 1720. Kgl. res. 04.12.1869 skilte Horten ut fra Tønsberg losoldermann og opprettet samtidig Horten som egen losoldermann. Tønsberg losoldermann omfattet etter 1869 Tønsberg losstasjon og Jersøy losstasjon. Ved kgl. res. 08. 07.1908 ble Tønsberg losoldermann lagt under Horten losoldermann. Tønsberg losoldermann ble på nytt etablert i 1930 da Horten losoldermann ble nedlagt. Periode: 1720

- Fredrikstad losoldermannskap. Jf. instr.30.08.1720 og frd. 05.03.1725. Et losoldermannskap bestod av flere losstasjoner som hver ble bestyrt av en losformann. Fr.stad losoldermannskap bestod etter kgl.res. 04.12.1869 av Fredrikstad losstasjon og Hvaler andre losstasjonsdistrikt (det første Hvaler losdistrikt lå under Fredrikshald). Fr.stad losstasjon omfattet området vest og nord for grensen mot Fredrikshald stasjon og i rett linje fra Bjørneskjær til Revtangen og derfra til Torgauten fyr samt området på Oslofjordens østside mellom en rett linje fra Torgauten til Struten og en rett linje fra nordpynten av Skjeløy over Rødskjær til sydpynten av søndre Sletter samt videre ut mot Oslofjorden. Hvalers andre losstasjon grenset mot øst til Hvalers første stasjon, mot nord til Fredrikstad, mot syd og vest til havet. Kgl.res. 23.12.1882 opprettholdt i hovedtrekk denne grensebeskrivelsen. Kgl.res. 24.02.1900 opphevet Moss losoldermannskap, og førte dette distriktet til Fredrikstad. Fr.stad losoldermannskaps nye grenser var da alt som lå vest og nord for en linje fra sjøen over Heia, Alna, Jylteskjær, nordpynten av Store Vrangholmen, Bjørneskjær, Haslau, østsiden av Kjerringholmen, Bryggeberget og Sarpsfossen til Fløytangen (nordre pynt av Kjøivangen). Distriktet var da inndelt i fire stasjoner: Fredrikstad, Hvaler II, Larkollen og Moss. Kgl.res. 17.10.1930 (gjeldende fra 01.01.1931) fastholdt distriktets grenser, men inndelingen var når i tre kretser: Fredrikstad, Hvaler og Moss. Kgl.res. 06.07.1951(gjeldende fra 01.08.1951) innlemmet Halden distrikt under Fredrikstad, slik at distriktet omfattet farvannene på østsiden av Oslofjorden mellom Riksgrensen mot Sverige og en linje Bølnes - Filtvet fyr. Losoldermannskapet var nå inndelt i 4 kretser: Halden, Hvaler, Fredrikstad og Moss. Kgl.res. 24.02.1980 innlemmet Fredrikstad i Oslofjorden losdistrikt. Periode: 1720 - 1980

- Tananger losoldermann. Tananger losoldermann ble nedlagt og stasjonene Obrestad og Tananger overført til Stavanger losoldermann i 1909. Periode: 1720 - 1909

- Egersund losoldermann. Distriktet omfattet opprinnelig i hovedsak kysten av Eigersund. Fra 1882 ble også Ogna en del av losoldermanndistriktet og i 1908 Sokndal likedan. Egersund losoldermann omfattet losstasjonene Egersund og Midtbrød, fra 1882 også Vatnemoholmene, Sirevåg og Hårr stasjon (tidligere Ogna losoldermann). Fra 1908 ble også Sogndal stasjon lagt til Egersund losoldermann. Fra 1951 ble Egersund losoldermann lagt under Stavanger. Periode: 1720 - 1951

- Ogna losoldermann. Ogna losoldermann bestod av stasjonene Vatnemoholmene, Sirevåg og Hårr. I 1883 ble losoldermannskapet lagt under Egersund losoldermann. Periode: 1780 - 1883

- Bodø Losoldermann distrikt

- Vefsn/Mosjøen Losoldermann

- Losoldermannen i Tromsø

- Moss og Son losoldermannskap. Jf. instr.30.08.1720 og frd. 05.03.1725. Et losoldermannskap bestod av flere losstasjoner som hver ble bestyrt av en losformann. Moss, Son og Larkollen utgjorde tidligere egne losoldermannskap som etterhvert var blitt samlet som Moss, Son og Larkollen losoldermannskap. Moss losoldermannskap bestod etter kgl.res. 04.12.1869 av Moss og Larkollen losstasjoner. Moss losstasjon omfattet østsiden av Oslofjorden fra den nordre pynt ved innseilingen til Kjøvangen sydover til midt på Haslenesset (nordsiden av Evjesund) Larkollen stasjon omfattet østsiden av Oslofjorden fra Moss stasjonsdistrikts grenser til Fredrikstad stasjons grenser. Kgl.res. 23.12.1882 opprettholdt i hovedtrekk denne grensebeskrivelsen. Kgl.res. 24.02.1900 innlemmet Moss og Larkollen stasjoner under Fredrikstad losoldermannskap. Periode: 1900

09.04.1948* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)
Overordnet: Losdirektoratet

31.12.1980* Nedlagt via sammenslåing

Sammenslått inn i:

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.