Norges geologiske undersøkelse ble opprettet ved kongelig resolusjon den 6. februar 1858 på bakgrunn av den 31 år gamle bergkandidat Theodor Kjerulfs henvendelse til Departementet for det indre, hvor han mente staten burde bevilge "[...] de fornødne Midler til Iværksættelse af en geologisk Undersøgelse eller Opmåling af Norge". Stortinget hadde vedtatt dette den 24. september 1857. NGU er dermed en av de eldste institusjoner av sitt slag i verden. Sveriges geologiske undersøkelse ble opprettet nøyaktig en måned etter, 6. mars 1858
(kilde: wikipedia, no.wikipedia.org/wiki/Norges_geologiske_undersøkelse)

I 1959 ble Institusjonsgruppen Norges geologiske undersøkelse, Geofysisk malmleting og Statens råstofflaboratorium etablert i Trondheim. Dette var en samling av Statens råstofflaboratorium, Geofysisk malmleting og Norges Geologiske Undersøkelse. Denne gruppen gikk fra 1962 under navnet Norges geologiske undersøkelseStatens råstofflaboratorium ble senere til Kjemisk Avdeling og enda senere (1984) til Geokjemisk avdeling i NGU. Geofysisk malmleting ble senere til Geofysisk avdeling i NGU Under NGU ble også Løsmasseavdelingen og Berggrunnsavdelingen (ca. 1984) For nærmere informasjon om intern organisering; se NGU's hjemmeside; www.ngu.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge. Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål.
______________________________________________

NGUs departementstilknytning 1858-2014
1858 - 1867: Indredepartementet, Indrekontoret
1868 - 1885: Indredepartementet,, 2. indrekontor
1885 - 1897: Departementet for offentlige arbeider, Jernbanekontoret
1898 - 1921: Kirkedepartementet, 1. skolekontor
1922 - 1941: Handels- og industridepartementet, Industrikontoret
1942 - 1947: Handels- og industridepartementet, Bergverkskontoret
1948 - 1988: Industridepartementet, Bergverkskontoret
1989 - 1992: Næringsdepartementet
1993 - 1997: Nærings- og energidepartementet
1988 - 2013: Nærings- og handelsdepartementet
2014 - : Nærings- og fiskeridepartementet

Stortinget vedtok å flytte Sjøkartverket og NGU hhv. i 1956 og i 1957. St.prp.nr.24, 1955; Inst.S.nr.111, 1956 samt og Forh. I St. nr. 292-298, 1956 s. 2328-2380 samt St.prp.nr.87, 1956; Innst.S.nr.48 1957 og Forh. I St.nr. 81-84, 1957 s.644-670.

• Statens råstofflaboratorium

Laboratoriet ble i 1958 en del av institusjonsgruppen Norges geologiske undersøkelse (NGU), Geofysisk malmleting (GM) og Statens råstofflaboratorium (SR) for så fra 1962 å gå inn som Kjemisk avdeling i NGU.

• Geofysisk malmleting

Fra 1955 kom Geofysisk Malmleting under fellesstyret for geoinstitusjonene og ble i 1958 en del av Institusjonsgruppen Norges geologiske undersøkelse (NGU), Geofysisk malmleting (GM) og Statens råstofflaboratorium (SR). Geofysisk Malmleting gikk i 1962 inn som Geofysisk avdeling i Norges Geologiske Undersøkelse.

• Norges vassdrags- og energidirektorat

Tidligere hadde til sammen sju departement med underliggende etater ansvar innenfor arbeid med skred. Dette var bakgrunn for at Nærings- og Handelsdepartementet og Miljøverndepartementet i 2001 ble enige om å gi NGU i oppgave å opprette en nasjonal skreddatabase, til nytte for kommuner, regionplanleggere og øvrige aktører. Det var også bakgrunn for at det overordna statlige ansvaret for forvaltningsarbeid innen forebygging av skredulykker ble samlet i Olje og Energidepartementet og med NVE som ansvarlig direktorat fra 1. januar 2009.