Historie:
I juli 1921 var det byggestart for den første kirken på Svalbard – ”Vår frelsers kirke”. Kirken ble ferdig på 50 dager og vigslet 28. august 1921. Den var i sin helhet sponset av Store Norske Spisbergen Kullkompani. Kirkens offisielle status var fortsatt uklar etter at Svalbardtraktaten hadde gitt Norge ansvaret for øygruppen. Saken ble tatt opp med departementet og biskop Eivind Berggrav foretok den første uoffisielle visitas i 1935.

Krigen kom til Svalbard i 1941, og Svalbard ble evakuert. Russerne ble sendt til Murmansk, mens de norske gikk med båt til England. Daværende prest, Just Phillip Christian Kruse, tok med seg altersølvet, dåpsfatet , dåpskanne og kirkens bøker på ferden til England og Skottland. I 1943 ble Longyearbyen bombet av de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst, og kirken brant ned.

I 1949 ble Severin H. R. Riiber utnevnt til første offisielle sokneprest på Svalbard. Det tok tid å få opp et nytt kirkebygg, og først i 1956 ble grunnsteinen til en ny kirke lagt ned. Den ble påbegynt i 1957, og kunne endelig innvies og vigsles den 14. august 1958. De gamle alterlysestakene i sølv, som var en gave fra Kong Haakon og dronning Maud, samt dåpskanne og dåpsfat, er i dag på plass i den nye Svalbard Kirke.

Kilde: www.svalbardkirke.no/v2/historie/

Jf. opprettelsen av det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(64519)

Omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.

Endringene i kirkeloven (Prop. 55 L) ble vedtatt i Stortinget 18. mai 2016 og sanksjonert ved kongelig resolusjon 27. mai 2016. Lovendringene i forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2017.

Reformen innebærer en omdanning av kirken til et nytt rettssubjekt med navnet Den norske kirke og at prestetjenesten og de ansatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådet ved en virksomhetsoverdragelse skal overføres fra staten til det nye kirkelige rettssubjektet.