Kystverket

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

graf
Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
2010 29 32 61 26 31 57 3 1 4
2011 30 40 70 27 35 62 3 5 8
2012 40 47 87 36 40 76 4 7 11
2013 48 46 94 42 35 77 6 11 17
2014 51 46 97 47 39 86 4 7 11
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
2010 48 41 44 46 42 44
2011 46 41 43 46 41 43 39 41
2012 45 40 42 45 40 43 40 41
2013 45 41 43 46 43 44 42 36 38
2014 47 42 45 48 43 46 38 38

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.2002 Fysisk omlokalisering

Lokalisering: 1504

Flyttes fra Oslo til Ålesund fra 1.1.2002.

01.01.2002* Består via utskilling

Utskilte enheter fra denne enheten:

Kystverket Rederi, lokalisert i Ålesund, blir skilt ut frå direktoratet som eiga eining.

Kystverket Rederi er ei eiga driftseining i etaten og er Kystverket sin interne entreprenør med sine arbeidsfarty og arbeidslag.
Kystverket Rederi utfører Kystverket sine planlagte oppgåver innan nybygging, vedlikehald og drift av fyrstasjonar, lykter, lanterner, faste og flytende merker langs kysten. Arbeidslaga og fartya til reiarlaget inngår samstundes som ein ressurs i Kystverket sin operative beredskap mot akutt forureining.
Administrasjonen til reiarlaget er lokalisert i Ålesund, men mannskapa er fordelt på fartylag og landbaserte arbeidslag langs heile kysten, frå svenske-grensa til grensa mot Russland.
Kystverket si forsyningseining er ein del av reiarlaget.

Kjelde: http://www.kystverket.no
________________________________________________________________

I forbindelse med NOU 1999:5, Det nye Kystverket, ble det foreslått at Kystverket skulle omorganiseres til en statlig forvaltningsbedrift med formål om å løse oppgavene på en best mulig kostnadseffektiv måte.

NOU 1999:5 var grunnlaget for St.meld.nr. 13, Om organisering av Kystverket. Denne konkluderte med at Kystverket skulle omdannes fra ordinært forvatningsorgan til
forvaltningsbedrift. Videre at produksjonsdelen skulle skilles ut og organiseres som egen enhet direkte underlagt kystdirektøren. Departementet mente at planlegging og myndighetsutøvelse skulle styrkes slik at behovet innen kystforvaltning ble ivaretatt. Til slutt at det skulle legges stor vekt på å bedre budsjett og økonomistyringen i Kystverket.
Stortinget vedtok stortingsmeldingen 27.2.2001, med følgende endringer;
- Produksjonsenheten legges direkte under kystdirektøren lokalisert til Kabelvåg
- Kystdirektoratet flyttes fra Oslo til Ålesund
- Kystverkets rederifunksjon samles og lokaliseres i Ålesund innen utgangen av 2001
- Alt administrativt ansvar skal forankres i direktoratet, men enkelte administrative funksjoner kan løses i distriktene så fremt dette kan forsvares ut fra hensyn til effektiv drift
Alle tiltak ble iverksatt med virkning fra 1.1.2002. Det ble avgjort internt hvilke administrative funksjoner som skulle legges til distriktskontorene. Alle regioner fikk administrative oppgaver som ble løst på vegne av kystdirektøren i senterfunksjoner. I august 2002 ble det besluttet av departementet at Kystverket likevel ikke skulle gå fra
ordinært forvaltningsorgan til statlig forvaltningsbedrift.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

01.01.2003 Består via omorganisering

SFT (Statens Forurensningstilsyn) tidligere Beredskapsavdeling for akutt forurensning ble i 2003 innlemmet i Kystverket. Det er organisert som en direktoratsavdeling, og ligger i Horten.

01.01.2005 Består via utskilling

Utskilte enheter fra denne enheten:

Produksjonsvirksomheten i Kystverket ble fra 1.1.2005 omdannet til et statlig aksjeselskap. Omstillingen ble sett på som et ledd i regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Omdanningen innebærer et klart skille mellom Kystverket sine oppgaver som myndighet og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette, etter en omstillingsperiode, for konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, fartsleder og større navigasjonsinstallasjoner.
Grunnlaget for omdanningen og nærmere detaljer finnes i (http://odin.dep.no/fkd/norsk/dok/publ/stprp/047001-030003/dok-bu.html)St.prp.nr.1 Tillegg nr. 6 (2004-2005)



Litt om bakgrunnen for omdanningen:
St.meld.13 (2000-2001) foreslo å legge produksjons- og vedikeholdsoppgavene i Kystverket, inklusive tungt fyrvedlikehold organisert som en egen resultatenhet. Kystdirektøren nedsatte derfor en intern arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til arbeidsoppgaver, arbeidsmåte, organisering og praktisk gjennomføring av opprettelsen av en slik produksjonsenet.

Kystverket Produksjon startet sin virksomhet i Kabelvåg 2. januar 2002. Fra og med denne datoen ble Kystverket Produksjon den nye arbeidsplassen til mannskapene på mololag, bore- og utdypningsenhetene som tidligere sorterte under Kystverkets gamle havnetjeneste.

Administrasjon, verksted og lagerfunksjon for enheten ble lagt til Kabelvåg i Lofoten, men med hele landet som arbeidsfelt. Totalt var KP på det meste 110 ansatte.

Som forretningsidé hadde Kystverket Produksjon, at de skulle bygge havne- og farleieanlegg, samt utføre tungt fyrvedlikehold langs hele norskekysten. Arbeidet skulle utføres kostnadseffektivt og med høy kvalitet.

Denne visjonen er nå videreført i nye Secora AS. Ledelsen for den nye anleggsvirksomheten ble flyttet fra Kabelvåg til nye lokaler i Svolvær ved oppstart av selskapet.

(Nettside for det nye selskapet: (http://www.secora.no/)www.secora.no)

01.06.2007 Navneendring

Navn: Kystverket hovedkontoret
Kort navn: Kystverket

Fra 1. juni 2007 fikk etaten nytt samlende navn. Kystdirektoratet ble tatt ut som eget navn, og erstattet med Kystverket hovedkontoret. Samtidig fikk distriktskontorene nytt navn, regioner. Hovedkontoret er plassert i Ålesund og omfatter også Beredskapsavdelinga som ligger i Horten. Kystverket Rederi ligger i Ålesund. Kystverket har fem regionkontor, i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg.
Kilde: St.prp. nr. 1 2008-2009 Fiskeri- og kystdepartementet s.146

01.01.2010* Består via omorganisering

I 2009 iverksatte kystdirektøren på eget initiativ organisasjonsutviklingsprosesser (OU) i Kystverket. Dette ble gjennomført i 2 faser, OU 1 og OU 2. OU1 var knyttet til organisatoriske endringer og styrking av Kystverkets hovedkontor, tidligere Kystdirektoratet. Dette ble av kystdirektøren begrunnet med krav om kvalitet og leveringsevne fra departementet. Kystdirektørens mål var:
- Tydeligere direktoratsrolle og rendyrket forvaltningsnivå
- Sterk og tydelig styringsrolle og resultatansvar ved Kystverkets hovedkontor
- Sterk utredningskompetanse og produksjon av tilpassende beslutningsgrunnlag internt og eksternt
- Utføre internt og eksternt tilsyn på en tillitsvekkende måte
- God samhandling, utnyttelse og prioritering av ressurser ved Kystverkets hovedkontor.
Organisatoriske endringer i denne prosessen var opprettelse av stilling som assisterende kystdirektør og stabsfunksjoner. I tillegg opphørte de tidligere avdelinger som ble erstattet av tre fagavdelinger i linjen; bredskapsavdelingen, sjøsikkerhetsavdelingen og kystforvaltningsavdelingen.

Opprettelse av ass.kystdirektør ble begrunnet med at kystdirektøren kunne prioritere mer utadrettede virksomhet. Opprettelse av stabsfunksjoner ble gjort for å tydeliggjøre mellom avdelingene hva som er oppgaver i linjen, og hva som er støttefunksjoner.

Støttefunksjonene skulle løses i stab. Det var et sterkt fokus på resultatansvar hos lederne med formål om at målene skal nåes, der de skal nåes. OU2 hadde fokus på linjene mellom Kystverkets hovedkontor, regioner, rederi og sentrene. Kystdirektørens mål var her:
- Tydeligere direktoratsrolle. Herunder fokus på hva som skal utføres ved hovedkontoret og hva i regionene. I tillegg var det fokus på eksternt omdømme.
- Sterk og tydelig styring. Herunder resultatansvar
- Klare forvaltningsnivå. Herunder skille mellom regioner, sentre og hovedkontor. Hva kan delegeres. Rolleforståelse ved myndighetsutøvelse.
- God samhandling og effektiv og målrettet bruk av ressursene. Herunder hvem har ansvar for hva og hvor. Sterkere grunnleggende kunnskap om utredning, saksbehandling og beslutningsprosesser.
- God utredningsevne. Herunder styrking av utredningskapasitet og kompetanse.
Dette for å gjøre Kystverket i stand til å produsere bedre beslutningsgrunnlag internt og eksternt.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

01.01.2020 Består via omorganisering

Lokalisering: 1507 Ålesund
Relaterte enheter:

Fra 1. januar 2020 trer ny havne- og farvannslov i kraft. Den nye loven innebærer endringer i ansvars- og myndighetsfordelingen mellom kystverket og kommunene.

Stortinget vedtok 4. juni ny havne- og farvannslov. Det legges opp til at loven skal tre i kraft 1. januar 2020. Loven får blant annet betydning for kommunenes myndighet i og ansvar for sitt sjøområde.

Loven erstatter dagens havne- og farvannslov (2009) og loslov (2014). Formålet med den nye havne- og farvannsloven er å støtte oppunder målene for transportpolitikken, blant annet å fremme sjøtransport som transportform og å legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven skal også ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

For kommunene gjøres det endringer i reglene om krav til drift av havn og havnekapital, ansvar for fremkommelighet og regulering av ferdsel i kommunens sjøområde. Blant anna tas dagens ordning med ordensforskrifter bort.

Jf. Prop. 86 L (2018-2019), Innst. 301 L (2018-2019), Lovvedtak 65 (2018-2019)
Tilhørende NOU – Norges offentlige utredninger: NOU 2018: 4 Sjøveien videre - Forslag til ny havne- og farvannslov

01.01.2021 Navneendring

Navn: Kystverket
Kort navn: Kystverket
Lokalisering: 1507 Ålesund

Regionkontora vart nedlagde ved inngangen til 2021, då ein gjekk over til funksjonsorganisering av etaten. Dermed forsvann også begrepet Kystverkets hovedkontor. Heile etaten er no eit direktorat underlagt Samferdselsdepartementet.

__________________________________________________________________

Bakgrunn: Ny organisering av Kystverket frå 1. januar 2021

Kystverket frå regionmodell til funksjonsmodell
Regjeringa beslutta sommaren 2020 ein ny organisasjonsmodell for Kystverket. Regjeringas beslutning bygde i stor grad på kystdirektøren si tilråding til ny organisasjon, levert 3. februar 2020 etter at Samferdselsdepartementet 15. august 2019 ga oppdrag om utredning av Kystverkets organisering, styringssystemer og ressursutnyttelse.

Den nye organiseringa blei sett i verk 1.1 2021. Den største endringa i ny organisasjonsmodell er at Kystverket går frå ein regionmodell (inndeling i fem regionar og eit hovudkontor) til å bli organisert etter funksjonar (fire verksemdsområder). Såleis følger Kystverket også den generelle utviklinga i statsforvaltninga der ein går mot funksjonsorganisering og ein meir fagretta struktur.

Dei fire verksemdsområda får heilskapleg ansvar, med alt frå regelverksarbeid til operativ drift av tenestene.

Funksjonar (fire verksemdsområder):
- Transport, hamn og farlei
- Navigasjonsteknologi og maritime tenester
- Miljøberedskap
- Lostenesta

Dei ulike funksjonane, med verksemdsområder og avdelingar, er lokalisert på dei same stadane som Kystverket tidlegare hadde regionkontor (Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg). Toppleiinga har blitt slankare og er samla på ein stad etter omorganiseringa , i Ålesund.

Kilde: Kystverket
(https://www.kystverket.no/Nyheter/2021/januar/ny-organisering-av-kystverket-fra-1.-januar/)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.