FORVALTNINGSDATABASEN

Kystverket

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.06.1974 Ny via sammenslåing

Navn: Kystdirektoratet
Kort navn: Kystdirektoratet
Tilknytningsform: Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 04 Næringsøkonomiske formål
Overordnet: Fiskeridepartementet
Tilhører etat: Maritime organer
Type enhet: Hovedkontor
Lokalisering: 301 Oslo

Kystdirektoratet er etablert i 1974 "ved sammenslåing av Havnedirektoratet, Fyrdirektoratet og Losdirektoratet" (Ref Lægreid og Roness 1982;130).
NB: Fra 2002 flyttes Kystdirektoratet fra Oslo til Ålesund
____________________________________________________________

Bakgrunn: (kilde: NOU 1999:5 Det nye Kystverket)
Etableringen av Kystverket
Fiskeridepartementet la i St meld nr 66 (1971-72) frem forslag om full samordning av Havnedirektoratet, Fyrdirektoratet og Losdirektoratet. Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité behandlet forslaget i Innst S nr 185 (1972-73), og flertallet ga i det vesentligste sin tilslutning til forslaget. I innstillingen uttalte komitéens flertall blant annet:

«Flertallet mener at det samordnede direktoratet bør være en kontrollerende og planleggende instans, og ikke pålegges direkte utførende arbeid overfor brukerne. Dette vil si at arbeidet i forbindelse med havne-, fyr- og lostjenesten så langt råd er, bør utføres av den ytre etat.»

Flertallet i Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomité gikk videre ut fra at Statens havnevesens daværende distriktskontorer skulle danne grunnstammen for den ytre etat på regionplanet. Statens Havnevesens distriktsadministrasjon besto den gang av 5 distriktskontorer lokalisert i Oslo, Bergen, Ålesund, Kabelvåg og Tromsø. Fyr- og merketjenesten var basert på sentralisert administrasjon og hadde ingen distriktsorganisasjon tilsvarende havnevesenet. Lostjenesten var imidlertid desentralisert, og den gang inndelt i 19 losoldermannskaper med underliggende loskretser.

Sammenslåingen av de tre direktoratene ble gjennomført fra 1. juni 1974.

I St meld nr 105 (1976-77) la Fiskeridepartementet frem forslag om Kystdirektoratets distriktsorganisasjon. Fiskeridepartementet konkluderte i denne meldingen med å foreslå at det ble etablert en distriktsorganisasjon for Kystverket basert på 5 distrikter. Distriktskontorenes plassering i den nye distriktsorganisasjonen ble Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf Innst S nr 426 (1976-77).

Distriktsorganisasjonen ble formelt etablert fra 1. juli 1981, jf «Midlertidig administrasjonsordning for Kystverket» fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. mai 1981. Fra samme tidspunkt ble navnet «Kystverket» første gang nyttet som betegnelsen på den samlede etat, dvs Kystdirektoratet og 5 distriktskontorer med underliggende lokalkontorer, enheter og anlegg.

01.01.2002 Fysisk omlokalisering

Lokalisering: 1504
Saksgang og dokumenter for denne endringen:

Flyttes fra Oslo til Ålesund fra 1.1.2002.

01.01.2002* Består via utskilling

Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Utskilte enheter fra denne enheten:

Kystverket Rederi, lokalisert i Ålesund, blir skilt ut frå direktoratet som eiga eining.

Kystverket Rederi er ei eiga driftseining i etaten og er Kystverket sin interne entreprenør med sine arbeidsfarty og arbeidslag.
Kystverket Rederi utfører Kystverket sine planlagte oppgåver innan nybygging, vedlikehald og drift av fyrstasjonar, lykter, lanterner, faste og flytende merker langs kysten. Arbeidslaga og fartya til reiarlaget inngår samstundes som ein ressurs i Kystverket sin operative beredskap mot akutt forureining.
Administrasjonen til reiarlaget er lokalisert i Ålesund, men mannskapa er fordelt på fartylag og landbaserte arbeidslag langs heile kysten, frå svenske-grensa til grensa mot Russland.
Kystverket si forsyningseining er ein del av reiarlaget.

Kjelde: http://www.kystverket.no
________________________________________________________________

I forbindelse med NOU 1999:5, Det nye Kystverket, ble det foreslått at Kystverket skulle omorganiseres til en statlig forvaltningsbedrift med formål om å løse oppgavene på en best mulig kostnadseffektiv måte.

NOU 1999:5 var grunnlaget for St.meld.nr. 13, Om organisering av Kystverket. Denne konkluderte med at Kystverket skulle omdannes fra ordinært forvatningsorgan til
forvaltningsbedrift. Videre at produksjonsdelen skulle skilles ut og organiseres som egen enhet direkte underlagt kystdirektøren. Departementet mente at planlegging og myndighetsutøvelse skulle styrkes slik at behovet innen kystforvaltning ble ivaretatt. Til slutt at det skulle legges stor vekt på å bedre budsjett og økonomistyringen i Kystverket.
Stortinget vedtok stortingsmeldingen 27.2.2001, med følgende endringer;
- Produksjonsenheten legges direkte under kystdirektøren lokalisert til Kabelvåg
- Kystdirektoratet flyttes fra Oslo til Ålesund
- Kystverkets rederifunksjon samles og lokaliseres i Ålesund innen utgangen av 2001
- Alt administrativt ansvar skal forankres i direktoratet, men enkelte administrative funksjoner kan løses i distriktene så fremt dette kan forsvares ut fra hensyn til effektiv drift
Alle tiltak ble iverksatt med virkning fra 1.1.2002. Det ble avgjort internt hvilke administrative funksjoner som skulle legges til distriktskontorene. Alle regioner fikk administrative oppgaver som ble løst på vegne av kystdirektøren i senterfunksjoner. I august 2002 ble det besluttet av departementet at Kystverket likevel ikke skulle gå fra
ordinært forvaltningsorgan til statlig forvaltningsbedrift.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

01.01.2003 Består via omorganisering

SFT (Statens Forurensningstilsyn) tidligere Beredskapsavdeling for akutt forurensning ble i 2003 innlemmet i Kystverket. Det er organisert som en direktoratsavdeling, og ligger i Horten.

01.01.2005 Består via utskilling

Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Utskilte enheter fra denne enheten:

Produksjonsvirksomheten i Kystverket ble fra 1.1.2005 omdannet til et statlig aksjeselskap. Omstillingen ble sett på som et ledd i regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Omdanningen innebærer et klart skille mellom Kystverket sine oppgaver som myndighet og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette, etter en omstillingsperiode, for konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, fartsleder og større navigasjonsinstallasjoner.
Grunnlaget for omdanningen og nærmere detaljer finnes i (http://odin.dep.no/fkd/norsk/dok/publ/stprp/047001-030003/dok-bu.html)St.prp.nr.1 Tillegg nr. 6 (2004-2005)



Litt om bakgrunnen for omdanningen:
St.meld.13 (2000-2001) foreslo å legge produksjons- og vedikeholdsoppgavene i Kystverket, inklusive tungt fyrvedlikehold organisert som en egen resultatenhet. Kystdirektøren nedsatte derfor en intern arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til arbeidsoppgaver, arbeidsmåte, organisering og praktisk gjennomføring av opprettelsen av en slik produksjonsenet.

Kystverket Produksjon startet sin virksomhet i Kabelvåg 2. januar 2002. Fra og med denne datoen ble Kystverket Produksjon den nye arbeidsplassen til mannskapene på mololag, bore- og utdypningsenhetene som tidligere sorterte under Kystverkets gamle havnetjeneste.

Administrasjon, verksted og lagerfunksjon for enheten ble lagt til Kabelvåg i Lofoten, men med hele landet som arbeidsfelt. Totalt var KP på det meste 110 ansatte.

Som forretningsidé hadde Kystverket Produksjon, at de skulle bygge havne- og farleieanlegg, samt utføre tungt fyrvedlikehold langs hele norskekysten. Arbeidet skulle utføres kostnadseffektivt og med høy kvalitet.

Denne visjonen er nå videreført i nye Secora AS. Ledelsen for den nye anleggsvirksomheten ble flyttet fra Kabelvåg til nye lokaler i Svolvær ved oppstart av selskapet.

(Nettside for det nye selskapet: (http://www.secora.no/)www.secora.no)

01.06.2007 Navneendring

Navn: Kystverket hovedkontoret
Kort navn: Kystverket
Saksgang og dokumenter for denne endringen:

Fra 1. juni 2007 fikk etaten nytt samlende navn. Kystdirektoratet ble tatt ut som eget navn, og erstattet med Kystverket hovedkontoret. Samtidig fikk distriktskontorene nytt navn, regioner. Hovedkontoret er plassert i Ålesund og omfatter også Beredskapsavdelinga som ligger i Horten. Kystverket Rederi ligger i Ålesund. Kystverket har fem regionkontor, i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg.
Kilde: St.prp. nr. 1 2008-2009 Fiskeri- og kystdepartementet s.146

01.01.2010* Består via omorganisering

I 2009 iverksatte kystdirektøren på eget initiativ organisasjonsutviklingsprosesser (OU) i Kystverket. Dette ble gjennomført i 2 faser, OU 1 og OU 2. OU1 var knyttet til organisatoriske endringer og styrking av Kystverkets hovedkontor, tidligere Kystdirektoratet. Dette ble av kystdirektøren begrunnet med krav om kvalitet og leveringsevne fra departementet. Kystdirektørens mål var:
- Tydeligere direktoratsrolle og rendyrket forvaltningsnivå
- Sterk og tydelig styringsrolle og resultatansvar ved Kystverkets hovedkontor
- Sterk utredningskompetanse og produksjon av tilpassende beslutningsgrunnlag internt og eksternt
- Utføre internt og eksternt tilsyn på en tillitsvekkende måte
- God samhandling, utnyttelse og prioritering av ressurser ved Kystverkets hovedkontor.
Organisatoriske endringer i denne prosessen var opprettelse av stilling som assisterende kystdirektør og stabsfunksjoner. I tillegg opphørte de tidligere avdelinger som ble erstattet av tre fagavdelinger i linjen; bredskapsavdelingen, sjøsikkerhetsavdelingen og kystforvaltningsavdelingen.

Opprettelse av ass.kystdirektør ble begrunnet med at kystdirektøren kunne prioritere mer utadrettede virksomhet. Opprettelse av stabsfunksjoner ble gjort for å tydeliggjøre mellom avdelingene hva som er oppgaver i linjen, og hva som er støttefunksjoner.

Støttefunksjonene skulle løses i stab. Det var et sterkt fokus på resultatansvar hos lederne med formål om at målene skal nåes, der de skal nåes. OU2 hadde fokus på linjene mellom Kystverkets hovedkontor, regioner, rederi og sentrene. Kystdirektørens mål var her:
- Tydeligere direktoratsrolle. Herunder fokus på hva som skal utføres ved hovedkontoret og hva i regionene. I tillegg var det fokus på eksternt omdømme.
- Sterk og tydelig styring. Herunder resultatansvar
- Klare forvaltningsnivå. Herunder skille mellom regioner, sentre og hovedkontor. Hva kan delegeres. Rolleforståelse ved myndighetsutøvelse.
- God samhandling og effektiv og målrettet bruk av ressursene. Herunder hvem har ansvar for hva og hvor. Sterkere grunnleggende kunnskap om utredning, saksbehandling og beslutningsprosesser.
- God utredningsevne. Herunder styrking av utredningskapasitet og kompetanse.
Dette for å gjøre Kystverket i stand til å produsere bedre beslutningsgrunnlag internt og eksternt.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

01.01.2014 Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2020 Består via omorganisering

Lokalisering: 1507 Ålesund
Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Relaterte enheter:

Fra 1. januar 2020 trer ny havne- og farvannslov i kraft. Den nye loven innebærer endringer i ansvars- og myndighetsfordelingen mellom kystverket og kommunene.

Stortinget vedtok 4. juni ny havne- og farvannslov. Det legges opp til at loven skal tre i kraft 1. januar 2020. Loven får blant annet betydning for kommunenes myndighet i og ansvar for sitt sjøområde.

Loven erstatter dagens havne- og farvannslov (2009) og loslov (2014). Formålet med den nye havne- og farvannsloven er å støtte oppunder målene for transportpolitikken, blant annet å fremme sjøtransport som transportform og å legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven skal også ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

For kommunene gjøres det endringer i reglene om krav til drift av havn og havnekapital, ansvar for fremkommelighet og regulering av ferdsel i kommunens sjøområde. Blant anna tas dagens ordning med ordensforskrifter bort.

Jf. Prop. 86 L (2018-2019), Innst. 301 L (2018-2019), Lovvedtak 65 (2018-2019)
Tilhørende NOU – Norges offentlige utredninger: NOU 2018: 4 Sjøveien videre - Forslag til ny havne- og farvannslov

01.01.2021* Består via omorganisering

Regionkontora vart nedlagde ved inngangen til 2021, då ein gjekk over til funksjonsorganisering av etaten. Dermed forsvann også begrepet Kystverkets hovedkontor. Heile etaten er no eit direktorat underlagt Samferdselsdepartementet.

__________________________________________________________________

Bakgrunn: Ny organisering av Kystverket frå 1. januar 2021

Kystverket frå regionmodell til funksjonsmodell
Regjeringa beslutta sommaren 2020 ein ny organisasjonsmodell for Kystverket. Regjeringas beslutning bygde i stor grad på kystdirektøren si tilråding til ny organisasjon, levert 3. februar 2020 etter at Samferdselsdepartementet 15. august 2019 ga oppdrag om utredning av Kystverkets organisering, styringssystemer og ressursutnyttelse.

Den nye organiseringa blei sett i verk 1.1 2021. Den største endringa i ny organisasjonsmodell er at Kystverket går frå ein regionmodell (inndeling i fem regionar og eit hovudkontor) til å bli organisert etter funksjonar (fire verksemdsområder). Såleis følger Kystverket også den generelle utviklinga i statsforvaltninga der ein går mot funksjonsorganisering og ein meir fagretta struktur.

Dei fire verksemdsområda får heilskapleg ansvar, med alt frå regelverksarbeid til operativ drift av tenestene.

Funksjonar (fire verksemdsområder):
- Transport, hamn og farlei
- Navigasjonsteknologi og maritime tenester
- Miljøberedskap
- Lostenesta

Dei ulike funksjonane, med verksemdsområder og avdelingar, er lokalisert på dei same stadane som Kystverket tidlegare hadde regionkontor (Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg). Toppleiinga har blitt slankare og er samla på ein stad etter omorganiseringa , i Ålesund.

Kilde: Kystverket
(https://www.kystverket.no/Nyheter/2021/januar/ny-organisering-av-kystverket-fra-1.-januar/)

01.01.2021 Navneendring

Navn: Kystverket
Kort navn: Kystverket
Lokalisering: 1507 Ålesund

Jf. innføring av ny organisasjonsmodell, funksjonsorganisering med geografi på lavere organisatorisk nivå.

01.01.2022* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

Ansvaret for kystforvaltning flyttes fra samferdselsministeren til fiskeri- og havministeren

Fiskeri- og havministeren overtar ansvaret for kystforvaltningen. Dette inkluderer sjøtransport, havner og farleder, godsoverføring til sjø, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. Ansvaret for etatsstyringen av Kystverket og Senter for oljevern og marint miljø overføres også til fiskeri- og havministeren. Dette har til nå vært samferdselsministerens ansvar.

Overføringen innebærer at styringen av Kyst- og miljøavdelingen flyttes fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, med unntak av de delene av avdelingen som har ansvaret for koordineringen av Samferdselsdepartementets arbeid med miljø- og klimaspørsmål.

Ansvaret overføres allerede fra oktober 2021, men det tas sikte på at endringene i departementsstrukturen formelt blir gjennomført med virkning fra 1. januar 2022.
___________________

Ansvaret for maritim politikk flyttes fra næringsministeren til fiskeri- og havministeren
Fiskeri- og havministeren overtar også ansvaret for regjeringens politikk for maritime næringer, skipsfart, verft, og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører.

Overføring av ansvaret innebærer at fiskeri- og havministeren overtar ansvaret for sjøsikkerhet, etatsstyringsansvaret for Sjøfartsdirektoratet, arbeidet med sjøfartslovgivning i IMO, ILO og EU, samt nasjonalt regelverk på området.
___________________

Får ansvaret for den maritime forskningspolitikken
Fiskeri- og havministeren får også ansvaret for den maritime forsknings- og innovasjonspolitikken. Ansvaret for prosjektet Ocean Space Centre flyttes fra næringsministeren til fiskeri- og havministeren.

Fiskeri- og havministeren skal også koordinere arbeidet med regjeringens satsing på grønn skipsfart.

Kilde: pressemelding 22.10.2021, regjeringen.no
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fiskeri-og-havministeren-far-storre-ansvar-for-hav-kyst-og-maritim-politikk/id2879081/

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.