Statens sprengstoffinspeksjon går tilbake til 01.01. 1915 ved opprettelsen av Statens inspektør for ildsfarlige gjenstander (Ildsfarlighetsinspektøren). Inspektoratet ble lagt under Justis- og politidepartementet og overført til Sosialdepartementet da dette ble opprettet året etter. I 1939 ble navnet endret til Statens sprengstoffinspeksjon. Ved opprettesen av Kommunaldepartementet i 1948 kom sprengstoffinspeksjonen inn under dette departementet. I 1970 ble institusjonen flyttet fra Oslo til Tønsberg.

Statens inspektør for ildsfarlige gjenstander skulle føre tilsyn med stoffer som var omfattet av Ildsfarlighetsloven av 3. mai 1871 med seinere tilleggslover. (29. mai 1879, 28. mai 1881, 14. juni 1890, 1. mai 1909, 12. juni 1914, 11. juni 1915). Loven av 1871 tok sikte på å få kontroll over produksjon, oppbevaring, transport og omsetning av lett antennelige stoffer som nitroglyserin, dynamitt, krutt, petroleum og parafinolje. Allerede ved denne loven ble det (§ 26) bestemt at det skulle beskikkes en inspektør med nødvendig teknisk utdannelse for tilsyn med ¿ildsfarlige gjenstande¿. Inspektøren skulle sammen med lokale myndigheter (politi, brannstyre m.v.) påse at ildsfarlighetslovgivningen ble overholdt. Tillatelse til bruk, oppbevaring og transport av mindre mengder ildsfarlige stoffer i tettbygde strøk kunne innhentes hos stedets bygningskommisjon, politiet eller brannstyret. For større mengder måtte man søke Kongen eller departementet. De som drev handel med eller importerte sprengstoff, var pliktig til å melde fra til politiet og skulle kunne oppgi og dokumentere stoffets sammensetning.

9. juli 1915 fastsatte Justisdepartementet instruks for Ildsfarlighetsinspektøren og ved kgl. res. av samme dato ble det fastsatt regler om forholdet mellom det nye inspektoratet og fabrikktilsynet.

Inspektøren skulle føre tilsyn med produksjon, bruk, emballasje, oppbevaring, transport og omsetning av sprengstoff og brannfarlige væsker som var omfattet av Ildsfarlighetsloven.
Det ble utført inspeksjoner av fabrikker som tilvirket ildsfarlige stoffer (sprengstoffabrikker, kruttverk, oljeraffinerier, acetylénfabrikker og lignende). Også fabrikker, verksteder og laboratorier som brukte slike stoffer, ble inspisert. Sprengstoffinspeksjonen behandlet søknader om tillatelse til oppbevaring og distribuering av eksplosiver og ildsfarlige væsker. Det ble gjort forsøk og analyser av sprengstoff og ildsfarlige stoffer. Ved ulykker som medførte tap av menneskeliv eller betydelig skade, foretok inspektøren undersøkelser på ulykkesstedet.

Ved mistanke om ulovlige forhold ved anlegg eller opplag skulle sprengstoffinspeksjonen sørge for at forholdene ble undersøkt, utbedret og eventuelt anmeldt til påtalemyndighetene. Inspektøren skulle ved sakkyndig skjønn og innsikt fungere som rådgiver overfor innehavere av anlegg og opplag eller ved planlegging av slike anlegg. Spørsmål som angikk fortolkning av ildsfarlighetslovgivningen skulle han imidlertid forelegge for departementet. Inspektøren skulle også bistå ved innkrevning av avgifter i henhold til Ildsfarlighetsloven og i utarbeidelse av nytt lovverk på sitt saksområde. Nye lover kom først på 1970-tallet (Lov om brannfarlige varer av 21. mai 1971 og Lov om eksplosive varer av 14. juni 1974).

Kilde: Arkivportalen.no

Sprengstoffinspeksjonen ble flyttet til Tønsberg etter Stortingsvedtak fra 1967.

• Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern