Riksmeklingsmannen kom til ifølge lov om arbeidstvister 6.8.1915. Her hjemles også ordningen med kretsmeklingsmenn. Lovens bestemmelser om Riksmeklingsmann og kretsmeklingsmenn trådte i kraft 1.1.1916.

En arbeidstvist er en tvist mellom arbeidsgiver og fagforening om arbeidsvilkår, f.eks. om lønn. Arbeidstvister er knyttet til tariffavtaler. Dreier tvisten seg om opprettelse av tariffavtale eller endring av en slik avtale som løper ut, kalles den en interessetvist. For å løse slike tvister er prinsippet om tvungen megling instituert med Riksmeklingsmannen og kretsmeklingsmennene som faste meglere. I interessetvister kan Riksmeklingsmannen forby arbeidsstans inntil offentlig megling er fullført.Kilde: (http://www.riksarkivet.no/handbok.html)Håndbok for Riksarkivet, 1992, s. 291

Ved kgl.res.29.7.1973 er riket delt inn i 7 meklingskretser - KretsmeklingsmennØstlandet kretsSørlandet kretsVestlandet kretsTrøndelag kretsNordland kretsTroms kretsFinnmark krets

Jf. opprettelsen av det nye Arbeidsdepartementet.

Embedet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012. Hensynet til kjønnsnøytralitet har medført at riksmeklingsmann er byttet ut med riksmekler, og meklingsmann og kretsmeklingsmann er byttet ut med mekler og kretsmekler.