Pensjonstrygden for sjømenn

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1949* Nyopprettelse

Navn: Pensjonstrygden for sjømenn
Kort navn: PTS
Tilknytningsform: Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 10 Sosial beskyttelse
Type enhet: Nasjonal organisasjon
Lokalisering: 301 Oslo

Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig tjenestepensjonsordning regulert ved lov av 3.12.48.

Ordningen er tilpasset folketrygden og har som formål å yte sjømannspensjon (alderspensjon) mellom 60 og 67 år. Trygden finansieres gjennom avgifter fra sjømenn og redere. Ordningen er garantert av staten og hører administrativt inn under Sosialdepartementet.

Pensjonstrygden finansieres ved at løpende inntekter (avgifter) fra sjøfolk og rederier skal dekke de løpende utgifter til pensjon og administrasjon. Staten har et garantiansvar som innebærer at de de dekker ordningens pensjonsforpliktelser hvis ordningen går med underskudd.
__________________________________________________________

Historikk (kilde: NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, avsnitt 3.3.1, s. 23 - 25
Sjømennene kunne fra 1913 søke om pensjon fra Statens Sjømannsfond som var finansiert gjennom en del av overskuddet fra laste- og fyravgiftene. Pensjonene ble normalt gitt fra fylte 60 år, men med en mulighet til uttak allerede fra 55 år, og ble innvilget for ett år av gangen. Det var svært høye krav til tjenestetid for å kvalifisere til pensjon. Etter hvert ble det nødvendig å tære på fondets kapital og få tilskudd fra staten for å finansiere pensjonene.

Spørsmålet om å opprette en egen fullverdig pensjonsordning for sjømenn ble reist i mellomkrigstiden uten at dette ga konkrete resultater. Sjømennenes og redernes organisasjoner tok spørsmålet opp med den norske regjeringen i London under krigen, og i 1946 forelå det et forslag fra et utredningsutvalg oppnevnt av Sosialdepartementet.

Utredningsutvalget foreslo et finansieringssystem basert på kapitaldekning for forpliktelsene, noe rederiorganisasjonene støttet. Sjømannsorganisasjonene gikk imidlertid i stedet inn for et utligningsprinsipp, fordi dette ville gjøre det mulig å gi fulle pensjoner fra starten av.

Resultatet ble lov om pensjonstrygd for sjømenn som ble vedtatt av Stortinget i 1948. Finansieringen av pensjonene ble basert på et utligningsprinsipp. Det var avsatt 186 millioner kroner ved Nortraship-oppgjøret i 1946, og disse midlene gikk inn som et fast grunnfond i pensjonsordningen, jf. boks 3.1. Reguleringsfondet fikk tilført 1,3 millioner kroner som var de gjenværende midlene fra Statens Sjømannsfond. Staten forpliktet seg til å bidra ved finansieringen ved siden av avgiftene fra sjømenn og rederier. Fartstid før ordningen trådte i kraft skulle medregnes ved beregningen av pensjonene.

Selv om det var forskjellige meninger om hvordan ordningen skulle finansieres, var det bred enighet om å opprette en egen pensjonsordning for sjøfolk, og om at aldersgrensen skulle være lavere enn det som ellers gjaldt. Det ble lagt vekt på at sjømannsyrket var et yrke med spesielle arbeidsvilkår, med stadig skiftende arbeidsforhold og lange fravær fra hjemmet. Det ble også lagt vekt på sjømennenes innsats under krigen, skipsfartens økonomiske betydning for landet, og at gode sosiale vilkår ville medvirke til å sikre stabilitet og rekruttering til sjømannsyrket. Disse hensynene tilsa at det ble opprettet en sjømannspensjonsordning. På denne tiden var de sosiale trygdene lite utbygd. Alderstrygden, som var innført noen år før krigen, ga pensjon fra 70 år med lave beløp etter behovsprøving. Formålet med pensjonstrygden for sjømenn da ordningen ble opprettet var derfor å gi sjømennene en pensjon fra 60 år og livet ut. I tillegg skulle sjømenns etterlatte sikres pensjon.

I den ovennevnte utvalgsinnstillingen fra 1946 ble det foreslått å videreføre den muligheten til uttak av pensjon fra fylte 55 år som tidligere gjaldt i Statens Sjømannsfond. Som begrunnelse la utvalget blant annet vekt på at det i lovutkastet deres ikke var lagt opp til at pensjonsordningen skulle sikre medlemmene rett til uførepensjon. Forslaget innebar nemlig kun en begrenset, skjønnsmessig adgang til å bevilge midlertidig uførestønad til personer som hadde fått nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade som hadde inntruffet i tiden som sjømann. Slik ytelse kunne bare gis dersom trygden hadde midler «… utover dem som er nødvendige for å dekke opparbeidet pensjonsansvar og reguleringsfond».

I Ot.prp. nr. 13 (1948) fulgte regjeringen opp utvalgets forslag om mulighet til pensjonsuttak fra fylte 55 år, blant annet under henvisning til at ordningen imøtekom et behov for pensjon fra tidligere alder hos særlig utsatte grupper som fyrbøtere og andre maskinfolk. På dette tidspunktet eksisterte det nemlig ikke noen allmenn uføreordning. Etter at folketrygden ble innført i 1967 og pensjonstrygden for sjømenn ble tilpasset denne, ble den ovennevnte ordningen med midlertidig uførestønad avviklet.

Forskjellige sider av sjømannspensjonsordningen har gjennom årene vært utredet av utvalg og arbeidsgrupper, jf. boks 3.2. Blant de emnene som har blitt vurdert flere ganger er finansieringen av ordningen og størrelsen på pensjonene.

Gjennom årene har det skjedd en utvidelse av personkretsen, blant annet på grunn av avtaler Norge har inngått med andre land. Pensjonsutbetalingene har opp gjennom årene blitt forhøyet, dels ved ulike tillegg og dels ved økning av pensjonssatsene. I dag har pensjonene samme regulering som alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalderen er blitt høyere for arbeidstakere som ikke har opptjent minst 120 pensjonsgivende fartsmåneder (10 år) etter fylte 40 år.

Statens bidrag til finansieringen var opprinnelig å dekke årlige underskudd, men likevel minst 10 prosent av de årlige utgiftene. Senere ble dette endret slik at staten dekker visse spesifiserte utgifter og garanterer for ordningen. Garantiansvaret kommer til anvendelse når pensjonstrygdens reguleringsfond er brukt opp.

Spørsmålet om valg av fremtidig pensjonsmodell er blitt utredet, og en mulig overgang til en privat innskuddsbasert eller ytelsesbasert pensjonsordning med kapitaldekning, eller en eventuell AFP-liknende pensjonsordning ble drøftet av Sjømannspensjonsutvalget, som la frem sin innstilling i NOU 1999: 6 Sjømannspensjon. Utvalget konkluderte med at næringen på lengre sikt ville være best tjent med en forsikringsbasert tjenestepensjonsordning, men anbefalte at gjeldende pensjonsmodell ble videreført på kort sikt. Utvalget mente at det kunne være naturlig å vurdere ordningen på nytt omkring 2015, når den var forutsatt å gå i balanse, og flere sjøfolk ville ha hatt tid til å opparbeide pensjonsrettigheter innenfor de tariffestede tilleggsordningene som på det tidspunktet var under oppbygging. I samsvar med utvalgets forslag ble den dagjeldende ordningen videreført, med enkelte endringer, blant annet innføring av et særskilt midlertidig tillegg fra 1. januar 2001 for dem som står i yrket til pensjonsalderen. Samtidig ble det innført adgang til å gi unntak fra trygden på visse vilkår for arbeidstakere innen offshore.

De største endringene i sjømannspensjonsordningen har imidlertid skjedd som følge av tilpasninger til folketrygdens pensjonssystem. Som en del av det offentlige pensjonssystemet er pensjonstrygden for sjømenn blitt sett i sammenheng med hva som ytes fra folketrygden. Sjømannspensjonstrygdloven, som opprinnelig ga livsvarig pensjon til sjømenn fra 60 år, og dessuten enkepensjoner, barnepensjoner og uførestønader, er endret flere ganger for å tilpasse ordningen til hva som ytes fra folketrygden. Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er etter disse tilpasningene å gi en førtids alderspensjon frem til 67 år, som var pensjonsalderen i folketrygden frem til 2011, da det ble innført mulighet for fleksibelt pensjonsuttak fra fylte 62 år som en del av pensjonsreformen.

Innføring av nye regler for alderspensjon fra folketrygden fra 2011 har så langt bare ført til mindre endringer i sjømannspensjonstrygdloven. Sjømannspensjonene kan som tidligere utbetales til 67 år. Pensjon under utbetaling reguleres etter de samme prinsippene som for alderspensjonen
fra folketrygden, det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent. Pensjon under opptjening reguleres med lønnsveksten.

01.01.2002* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)
Overordnet: Sosialdepartementet

01.01.2002* Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • Veiledningskontoret for krigsrammede etter andre verdenskrig

Veiledningskontoret for krigsrammede etter andre verdenskrig legges til Pensjonstrygden for sjømenn

Veiledningskontoret for krigsrammede etter 2. verdenskrig ble opprettet av Sosialdepartementet fra 1. januar 2002. Opprettelsen var en følge av at Nasjonalhjelpen for Krigens Ofre ble nedlagt ved utgangen av 2001. Den nye Veiledningskontoret ble administrativt underlagt Pensjonstrygden for sjømenn og bemannet med tidligere ansatte i Nasjonalhjelpens Oslokontor. Veiledningskontoret mottok driftsmidler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hensikten med kontoret var å yte bistand med råd og veiledning til krigsrammede, herunder henvisning til rett instans. Det ble forutsatt at kontoret skulle bestå i fem år idet det neppe ville være behov for et slikt kontor i lengre tid. I slutten av 2003 overtok Veiledningskontoret gjenstående bistandsarbeid med den tyske slaveerstatningsordningen fra Norsk Fangeregister. Denne ordningen som har vært administrert av International Organisation for Migration (IOM) i Geneve, ble også avviklet pr. 31.12.2006. Henvendelser vedrørende folketrygden kan rettes til de lokale kontor for NAV Drift og utvikling, Seksjon pensjon og ytelse. Krigspensjoneringen (det tidligere Rikstrygdeverket). Henvendelser vedrørende folketrygden kan rettes til de lokale kontorene for NAV trygd (tidligere lokale trygdekontor).

Kilde: Arkivportalen.no

01.10.2004 Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2010 Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)
Overordnet: Arbeidsdepartementet

Jf. opprettelsen av det nye Arbeidsdepartementet.

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.