Assmann, Rune (1997):

Fra kornblanding til gryn: Statkorn fra forvaltningsbedrift til statseid aksjeselskap : en analyse av omleggingsprosessen og dens effekter.

Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Hovudfagsoppgåve.

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Omtale:

http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=456

Antall sider:

95

ISBN-nummer:

82-570-4303-6

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

1452

Disse opplysningene er sist endret:

12/7 2007

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Publikasjonens datagrunnlag:

Land som er gjenstand for studien:

Verkemiddel i den konstituerande styringa:

Studieoppdrag:

Studietype:

Type effekt:

Sektor (cofog):

Sammendrag:

I løpet av 1990-årene har det skjedd flere endringer i organiseringen av statsforvaltningen. En rekke statlige virksomheter har gjennomgått endringer i tilknytningsform. En del steder har dette medført intern motstand og konflikt, og mest mediainteresse har naturlig nok knyttet seg til store og tradisjonsrike bedrifter som Televerket, NSB, NRK, Postverket og Vinmonopolet. En av de mindre institusjonene som har endret tilknytning til overordnet virksomhet er Statkorn. Forvaltningsbedriften Statens Kornforretning ble etablert i 1929. I 1990 vedtok styret i Statkorn å søke omdanning til statsforetak. Resultatet ble imidlertid at Statkorn ble delt, og forretningsdelen skilt ut i et statlig heleid aksjeselskap. Stortinget vedtok forslaget 9. desember 1994, og hele reformen var gjennomført 1. juli 1995. Formålet med denne oppgaven er todelt. For det første fokuseres det på beslutningsprosessen som ledet frem til den formelle endringen i tilknytningsform for Statkorn. For det andre fokuseres det på konsekvensene av endret tilknytningsform. Problemstillingen er følgende: Hva kjennetegnet beslutningsprosessen som ledet frem til endring i tilknytningsform, og har dette medført endret beslutningsatferd i organisasjonen?
<p>
For å studere reorganiseringsprosessen frem mot endret tilknytningsform, og effektene av dette, kan ulike teoretiske fremgangsmåter benyttes. Jeg har valgt å bruke organisasjonsteori som teoretisk tilnærming. Reorganiseringer og reorganiseringers effekter vil inneholde en del elementer som kan tolkes fra ulike organisasjonsteoretiske perspektiver. De valgte teoretiske tilnærmingene er for det første et rasjonelt/instrumentelt perspektiv hvor reorganisering ses som styrte og kontrollerte prosesser. Reorganiseringens effekter forventes her å være i tråd med reformatorenes intensjoner. Den andre tilnærmingen er et institusjonelt perspektiv hvor organisasjoner ses som institusjoner med egenverdi. Endring skjer her langsomt og naturlig, og virkninger av reorganisering problematiseres. Det tredje perspektivet utgjør en annen retning innen institusjonell teori, og fokus er her på organisasjoners institusjonaliserte omgivelser. Reorganisering ses her som et resultat av drivkrefter i omgivelsene
<p>
Analysen av prosessen viste at det kan være fruktbart å se beslutningsprosessen som resultat av ulike faktorer på flere nivåer. Både individuelle aktører, uformelle og formelle strukturer i institusjonen, og institusjonelle omgivelser synes å forklare trekk ved prosessen og øker helhetsforståelsen. Endring i tilknytningsform kan ses som respons på endringer i nasjonale og internasjonale omgivelser. Institusjonelle forhold la visse føringer på prosessen, men politisk-administrativt lederskap hadde frihetsgrader, og styrte og kontrollerte mye av den. Intensjonene bak omleggingen var å skille forvaltning og forretning, løse problemet med uklare ansvarsforhold, og å gjøre Statkorn i stand til å møte nye utfordringer og rammebetingelser. På spørsmål to, om hvorvidt endret tilknytningsform har påvirket faktisk beslutningsatferd, er det argumentert for - som forventet fra det rasjonelle perspektivet - at endret tilknytningsform har medført substansielle effekter. Utover en rekke formelle endringer, så har ny tilknytningsform også endret beslutningsatferden i Statkorn AS. Informasjons- og kontaktutvekslingen mellom Statkorn AS og Landbruksdepartementet som overordnet myndighet er betydelig redusert, og ulike hensyn tillegges annen vekt enn før. Bl.a. er hensynet til effektivitet og omstillingsevne tonet opp på bekostning av politiske styringssignaler, og det synes slik som om endring i tilknytningsform har påvirket forholdet mellom faglig uavhengighet og politisk styring, og at vektlegging av politisk styring fremfor forretningsmessige hensyn er endret i markedsmessig retning. Reformen oppfattes å ha gitt de virkninger og løst de problemer den var tiltenkt. Med utgangspunkt i institusjonell teori kan imidlertid virkningene problematiseres noe. Interne organisatoriske faktorer kan ha virket inn på effektene av endret tilknytningsform, og endret beslutningsatferd kan dels også skyldes forhold utover endring i ytre formelle struktur. Generelt synes det rasjonelle- og det institusjonelle perspektivet å gi innsikt i prosessen og effektene. I tillegg til å gi alternative fortolkninger av samme elementer, belyser perspektivene ulike deler av det empiriske materialet.
<p>
Det fremkommer i caset ingen brudd eller større avvik mellom de grunnleggende teoretiske antakelsene som er presentert og funn som gjøres. Fravær av motstand mot reformen kan i utgangspunktet virke uforenelig med forventninger fra institusjonell teori. Det må imidlertid her tas i betraktning at Statkorn alltid har hatt en selvstendig stilling, og at det på mange måter alltid har eksistert en "forretningskultur" i organisasjonen. Reformen gikk slik ikke helt på tvers av institusjonell historie eller identitet. Et ytterligere moment er at man i Statkorn over tid hadde jobbet med å endre organisasjonskulturen i samme retning som en slik tilknytningsendring innebar. fra det institusjonelle
<p>
Casestudier gir metodisk ikke mulighet for generalisering og tilfellet Statkorn, og de effekter endret tilknytningsform her har medført, kan ikke uten videre gjøres gjeldene for andre virksomheter med endret tilknytningsform. Funn kan riktignok generaliseres til en bredere teori, og sammen med andre lignende studier danne grunnlag for mer generell og økt kunnskap om slike prosesser og virkninger av endrede tilknytningsformer. For det andre kan det argumenteres for at studien kan gi allmenne lærdommer og innsikt i omlegging til nye tilknytningsformer også i andre statlige organisasjoner, gjennom at de faktorer som skaper press mot virksomheter for å endre tilknytningsform kan antas like. Slike typer påvirkning fra institusjonelle omgivelser, som plasserer denne oppgaven i en bredere kontekst, er det generelle presset mot offentlige monopolordninger. Telenor, Statkraft, Vinmonopolet og NMD er eksempler på andre virksomheter som den senere tiden har måttet tilpasse seg til konkurranse. Dette har klar sammenheng med økt internasjonalisering. Internasjonale avtaler som GATT/WTO og EØS/EU påvirker offentlige organisasjoner og nasjonale reformprosesser. Tradisjonelt "lukkede" sektorer er ikke noe unntak i så måte, og denne studien viser en av mange endrede landbruksordninger hvor markedet tillegges økt vekt. Til tross for at analysen viser at reorganiseringen preges av instrumentelle trekk, faller endringen sammen med samtidige hendelser, og er en del av det Olsen (1997) kaller en generell moderniseringprosess.