Labugt, Inger-Lise (2008):

Fra sektor til lokalsamfunn : Lokal landbruksforvaltning og de lokaldemokratiske begrunnelsene

Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/14832/STV4991x-xLandbruksforvaltningenxnyx2008xkombi4.pdf

Omtale:

https://www.duo.uio.no/handle/123456789/14832?show=full

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

2955

Disse opplysningene er sist endret:

16/1 2013

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Horisontal dimensjon:

Sammendrag:

På hvilket nivå skal beslutningene tas for å få best mulig sammensetning av den offentlige tjenesteproduksjonen? Oppgavefordelingen mellom staten og kommunene endres kontinuerlig og det utvikles nye styringsinstrumenter. Innføringen av en sterkt statlig detaljstyrt landbrukspolitikk fra 1975, la til rette for en statliggjøring av de lokale landbrukskontorene i 1981. Behovet for mer samordning og lokale løsninger resulterte i en tilbakeføring av landbruksforvaltningen til kommunene i 1994. En ytterligere delegering av oppgaver skjedde gjennom Landbruk Pluss -reformen i 2004. Hovedspørsmålet i oppgaven er: Hvordan er landbruksforvaltningen integrert i kommunene i omfang og etatstilknytning? Dette er analysert med hensyn på de viktigste begrunnelsene for lokaldemokratiet: effektivitet, autonomi og demokrati. Undersøkelsen baserer seg på offentlig statistikk, supplert med egen spørreundersøkelse av begrenset omfang. Spørreskjemaet er sendt til alle de lokale landbruksforvaltningene og vel 60 prosent av disse svarte. Analysene er utført ved hjelp av regresjonsberegninger og tabellanalyser. Effektivitet er delt inn i ytre effektivitet, som er basert på best mulig sammensetning av tjenesteproduksjonen tilpasset befolkningens sammensetning innen kommunens gitte ressursrammer, og den indre effektivitet eller kostnadseffektivitet, der målet er å få utført den gitte tjenesteproduksjonen med lavest mulige kostnader. Årsverk i landbruksforvaltningen relateres til størrelsen på næringen som betjenes. Med hensyn til indre effektivitet måles årsverk i landbruksforvaltningen som andeler av den øvrige kommunale forvaltningen, slik at alternativverdien på arbeidskraften kan reflekteres. Autonomi omhandler lokaldemokratiets frihet fra statlig innblanding og frihet til å utforme politikken tilpasset lokalt behov, og samtidig som nasjonale mål ivaretas. Oppgaven har begrenset seg til å omhandle landbruksforvaltningen og landbrukssjefenes syn på hvor fritt deres kontor står til å utforme sin virksomhet. Lokaldemokratiet fungerer også som en læringsarena for politisk virksomhet på høyere nivå. Demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene er et viktig grunnlag for legitimiteten til de beslutningene som fattes. Den politiske sammensetningen i kommunene påvirker ikke valg av fora for politisk behandling av landbrukssakene.