Folden, Endre Alvestad (2010):

Organisering i offentlig forvaltning mot terrorangrep

Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/15117/EndrexAlvestadxFoldenx-xMasteroppgavexixstatsvitenskap.pdf

Omtale:

https://www.duo.uio.no/handle/123456789/15117?show=full

Antall sider:

138

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge, USA

NSD-referanse:

2975

Disse opplysningene er sist endret:

21/1 2013

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Horisontal dimensjon:

Sammendrag:

Oppgaven er en studie av organisering i offentlig forvaltning mot terrorangrep. Bakgrunnen for denne studien er at om morgenen den 11. september 2001 kapret nitten terrorister fire kommersielle fly på innenlandsruter i USA med hensikt å treffe vitale mål. Dette lyktes de med, og sjokkerte ikke bare den amerikanske befolkningen, men hele verdenssamfunnet. Og angrepene førte til et nytt domene i amerikansk politikk kalt "homeland security" (Birkland 2006). I fagemnet offentlig politikk og administrasjon har disse handlingene gjort at det er blitt større fokus på å studere terrorangrep og krisehåndtering. Grunnen er at det er viktig å se på hvordan man er beskyttet når man blir rammet av et terrorangrep, eller hvordan man kan forbedre eller redusere sjansen for et vellykket terrorangrep. Formålet med studien er å se på hvilke utfordringer et terrorangrep presenterer for den offentlige forvaltningen, om offentlig forvaltning tar høyde for slike utfordringer når man gjennomfører tiltak for å beskytte seg mot terrorangrep. Til slutt vil jeg se på hva som kan forklare om de gjør det eller ikke. For å besvare dette er det utformet følgende problemstillinger: 1) Hvilke utfordringer står den offentlige forvaltningen ovenfor ved et eventuelt terrorangrep? 2) Hvilke organisatoriske tiltak har offentlige myndigheter satt i verk for å kunne svare på disse utfordringene, og er det samsvar mellom fokuset på tiltakene og utfordringene? 3) Hvilke likheter og ulikheter finner vi i tiltakene som USA og Norge har gjennomført, og hva kan forklare dette? Studien er da tredelt, der jeg først gjennomfører en empiri- og litteraturstudie av terrorangrep for å finne utfordringer for offentlig forvaltninger, deretter operasjonaliseres offentlige myndigheter i USA og Norge for å se om offentlige myndigheter besvarer utfordringen i sine gjennomførte tiltak, og til slutt gjennomføres den en komparativ casestudie mellom USA og Norge. Hovedfunnene på den første problemstillingen er at man kan oppsummere utfordringene som en offentlig forvaltning blir stilt ovenfor ved et terrorangrep ved å utforme en handlingsmodell med fire faser og en gjennomgående utfordring. Første fase er forebygging, andre fase er beredskap, tredje er håndtering og siste fase er avspenning. Under alle fasene er det viktig å ha god kommunikasjon hvis man skal greie å løse hovedutfordringene og delutfordringene under de ulike fasene. Hovedfunnene på den andre problemstillingen er at offentlige myndigheter har satt i verk mange og dyptgripende organisatoriske tiltak for å svare på disse utfordringene. Og selv om det finnes en del tilfeller der det ikke er samsvar mellom fokuset på tiltakene og utfordringene, så svarer i stor grad tiltakene på utfordringene. Hovedfunnene på den tredje problemstillingen er at vi i stor grad finner likheter i tiltakene som USA og Norge har gjennomført, men at de avviker på en del fundamentale utfordringer og gjennomførte tiltak. Dette kan da forklares i ulik konsekvenslogikk, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og forskjellige typer omgivelser. Og hovedfunnene viser at studiedesignet har vært hensiktsmessig for å få en besvarelse på studiets tre problemstillinger.