(2016):

Logistikk i en Cyberkontekst : Hvordan påvirker økt bruk av sivile aktører i forsyningskjeden informasjonsdelingen mellom Forsvaret og sivile leverandører?

Oslo, Forsvarets høgskole

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2392404/MA_2016_Bestum.pdf

Omtale:

http://hdl.handle.net/11250/2392404

Antall sider:

79

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3309

Disse opplysningene er sist endret:

14/11 2017

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Denne mastergradsstudien i regi av Forsvarets høgskole (FHS) ser på hvordan økt bruk av sivile aktører i forsyningskjeden påvirker informasjonsdelingen mellom Forsvaret og sivile aktører. Studien har en kvalitativ tilnærming og fokuserer på digital informasjonsutveksling og konsekvensene ved økt utveksling sett i lys av informasjonssikkerhet og forvaltning av understøttelsessystemene. Studien tar utgangspunkt i teoriene om Supply chain management (SCM), Prestasjonsbasert

logistikk (PBL), forsyningskjeder og Enterprise resource planning (ERP) som alle har

informasjonsdeling som viktig premiss for at de skal fungere. Deretter er det med bakgrunn i gjennomførte intervjuer med respondenter fra avdelinger med forskjellige roller sett på hvordan disse påvirkes av utviklingen. Dette er avdelinger innenfor systemstyring, drift og videreutvikling (DVU), DVU logistikk, prosjekt- kampvogn og kampfly integrasjon verksted for landmateriell og innkjøp ved Forsvarsmateriell (FMA). Hensikten har vært å få analysert utfordringene fra flere sider fremfor å gå i dybden for på den måten å få belyst flere aspekter ved informasjonsdelingen. Funn i studien peker på at en utvikling med økt behov for informasjonsutveksling vil fordre en styrket merkantil kapasitet. Videre må det på plass en enhetlig arkitektur og konsolidering av understøttelsessystemene på driftssiden. Manglende MLS løsning og krav til sikkerhet trekkes frem som årsak til mye ekstraarbeid og som et hinder for Forsvaret i å realisere

gevinstpotensialet. Ut fra hovedfunn er det rimelig å anta at en økt bruk av sivile aktører i forsyningskjeden vil, all den tid en ikke har på plass en løsning for effektiv informasjonsutveksling, medføre vesentlig økt ressursbruk. En kan derav konkludere med at det teoretiske rammeverket ikke passer overens med funn i analysen. All den tid premisset for effektiv informasjonsutveksling ikke er tilstede. Derav er kanskje ikke økt sivilisering av forsyningskjeden vegen å gå ut fra et økonomisk perspektiv, men på den annen side, hva er alternativet?