Ann-Kristin Olsen (leder), Ann Christin Olsen-Haines, Morten Haga Lunde, Heidi Kløkstad, Jon Halvorsen, Alfred Bjørlo (2013):

NOU 2013: 5 Når det virkelig gjelder…— Effektiv organisering av statlige forsterkningsressurser

NOU Norges offentlige utredninger

Publikasjonstype:

Rapport

Fulltekst:

https://www.regjeringen.no/contentassets/b8d8400cdbd045b68f859dbb583456a0/no/pdfs/nou201320130005000dddpdfs.pdf

Omtale:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-5/id721192/

Kommentar:

Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. september 2012
Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 5. april 2013

Antall sider:

87

ISBN-nummer:

978-82-583-1170-3

ISSN-nummer:

0333-2306

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

4592

Disse opplysningene er sist endret:

29/5 2020

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Utvalget som skulle gjennomgå organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. september 2012. Utvalget avgir med dette sin utredning.

Et stort antall kvinner og menn har gjennom årene utført tjeneste i Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven og bidratt til samfunnets totale beredskap. Som en del av en statlig forsterkning som styrker den lokale beredskap, fortjener disse stor anerkjennelse for den innsats som er lagt ned i arbeidet med å redde liv og sikre miljømessige og materielle verdier. Utvalget har med stor respekt for innsatsen til de som er pålagt tjenesteplikt i disse etatene, vurdert om dagens organisering er effektiv og fremtidsrettet.

Det mest fundamentale spørsmål utvalget har drøftet, er hvorvidt de tre etatene skal videreføres, avvikles eller slås sammen.

Utvalget står samlet bak sine anbefalinger.

Utvalget anbefaler at Politireserven avvikles. Politireserven har ikke vært i akutt innsats i den senere tid. De oppdrag den skulle løse, kan i dag bedre utføres av andre. Når Staten pålegger borgerne tjenesteplikt til innsats til beste for samfunnet, er det en forutsetning at tjenesten fyller et reelt behov i samfunnet, noe som har vist seg ikke å ha vært tilfellet med Politireserven.

Folkerettslige betraktninger tilsier at en sammenslåing av Heimevernet og Sivilforsvaret er mulig, i den forstand at sivilforsvarsavdelinger kan beholde sin folkerettslige beskyttelse når de utfører sivilforsvarsoppgaver, selv om de inngår i en militær organisasjon.

Utvalgets vurdering er imidlertid at Heimevernet og Sivilforsvaret har så grunnleggende ulike primærfunksjoner at en slik sammenslåing ikke er hensiktsmessig. Sivilforsvaret bør fortsatt være samfunnets primære sivile forsterkningsstyrke, og Heimevernet fortsatt en del av Forsvaret.

På linje med øvrige deler av Forsvaret, kan Heimevernet stille betydelige ressurser til rådighet for det sivile samfunn ved uønskede hendelser i fredstid. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag. Gjennom forhåndsplanlegging og samøvelser, vil Heimevernet kunne opptre forutsigbart og ensartet over hele landet. I denne sammenheng peker utvalget på at prinsipielle spørsmål knyttet til anvendelse av militære styrker i fredstid må være avklart og formalisert.

Når det gjelder Sivilforsvaret anbefaler utvalget enstemmig å opprettholde en statlig, sivil etat, som er folkerettslig beskyttet og som har tverretatlig forsterkning som sitt primære ansvarsområde. Sivilforsvaret må gis anledning til å fullføre sin omstilling fra krig til fredstidsoppgaver og innta en ny rolle som Statens beredskapsstyrke. Styrken vil kunne gi viktige bidrag til samfunnssikkerheten, både når det gjelder forebygging, håndtering og evalueringsarbeid. Utvalget anbefaler at antallet tjenestepliktige mannskaper halveres og at styrken tilføres betydelig økt kompetanse og bedre utrustning for å håndtere store hendelser.

Utvalgets anbefalinger bygger på erkjennelsen av at samfunnssikkerhet og beredskap er et sammensatt og komplekst område. De statlige forsterkningsressursene er derfor vurdert ut ifra at vi ønsker en robust grunnberedskap, en sterk frivillig redningsberedskap og et velfungerende system for styring, ledelse og koordinering av innsatsressursene totalt.