• Saksnummer Stortinget sakid=(21525)

Fredag 1.11.2002 overtok Domstoladministrasjonen det administrative ansvaret for alle landets domstoler.

Bakgrunn for reformen:
- NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet - Administrativ styring av domstolene. Utnevnelser, sidegjøremål, disiplinærtiltak. Midlertidige dommere
- Endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling).
- Endringar i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommarane si arbeidsrettslege stilling).
- Ot.prp. nr. 44 (2000-2001), Innst. O. nr. 103 (2000-2001), Besl.O.nr.105 (2000-2001) Endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling).

Domstoladministrasjonen holder til på Brattøra i Trondheim.

Samtidig som Domstoladministrasjonen setter i gang arbeidet ble domstolavdelingen i Justisdepartementet lagt ned. Avdelingen har hatt det administrative ansvaret for alle landets domstoler, fra Høyesterett til tingrettene. Etter reformen overtar Domstoladministrasjonen i hovedsak alt arbeidet.

Under utredning av reformen ble ulike tilknytningsformer for den nye enheten vurdert, bl.a.
- Departementsmodellen,
- Direktoratsmodellen,
- Sentralbanklov-modellen,
- Frittstående domstolsadministrasjon og
- Domstolsadministrasjon styrt direkte av domstolene.
Det ble konkludert med at det skulle opprettes en domstolsadministrasjon utenfor Justisdepartementet som ikke skal stå under politisk styring eller kontroll i sin domsfunksjon men som gir regjeringen og Stortinget innflytelse i form av utforming av sentrale fastsatte retningslinjer i den årlige budsjettproposisjonen og instruksjonsrett for regjeringen ved kongelig resolusjon. (Se Ot.prp.nr.44 (2000-2001)

Domstolsadministrasjonen er ved etableringen organisert i seks interne enheter. En av disse enhetene er IT-enheten som er den tidligere drifts- og utviklingsenheten Rettsvesenets IT- og Fagtjeneste (RIFT) som er plassert i Oslo, og som nå har endret navn til Domstolsadministrasjonen, avdeling Oslo.

Web: www.domstol.no
_________________________________________

Bakgrunn:
Omtrent samtidig med at Domstolavdelingen ble opprett i Justisdepartementet i 1996, hadde Brundtland-regjeringen satt ned en domstolkommisjon under ledelse av høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Kommisjonens innstilling forelå i april 1999. Konklusjonen var at det burde etableres et klarere skille mellom domstolene og statsforvaltningen, slik maktfordelingsprinsippet i Grunnloven tilsa. Det burde opprettes en domstoladministrasjon utenfor departementet, og det administrative skillet mellom domstolene og forvaltningen burde skrives inn i Grunnloven.
En slik reform krevde en endring både av Grunnloven og domstolloven. Jens Stoltenbergs første regjering sluttet seg til hovedtankene i Smith-kommisjonens innstilling, men mente at en grunnlovsendring ville være uheldig. Det kunne skape uklarhet omkring andre sedvaneordninger som heller ikke var omtalt i Grunnloven. I mars 2001 fremmet justisminister Hanne Harlem et forslag om å opprette en egen domstoladministrasjon med hovedsete i Trondheim (Ot.prp. nr. 44 (2000-2001)). Justisdepartementet skulle ikke lenger ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt, men skulle fortsatt kunne instruere domstoladministrasjonen i administrative enkeltsaker ved kongelig resolusjon. Stortinget sluttet seg enstemmig til reformen i mai 2001, bortsett fra at Fremskrittspartiet ikke så noen grunn til å legge det nye organet til Trondheim. Men året etter, fra 1. november 2002, ble Domstoladministrasjonen i Trondheim opprettet og Domstolavdelingen i Justisdepartementet nedlagt.
Kilder:
- NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet
- Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 81-82. Universitetsforlaget, 2008

• Saksnummer Stortinget sakid=(27146)
• Saksnummer Stortinget sakid=(23671)

• Statens kartverk
• Statens kartverk

Stortinget har besluttet at tinglysing i fast eiendom i Norge skal ut av domstolene og overføres til Statens kartverk. I 2003 pågikk arbeidet med å planlegge tinglysingsreformen for å kunne sette i gang overføringene og gjøre Tinglysingsavdelingen i Kartverket operativ fra 2004.

Jf. Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m.:
"Stortinget fattet 12.06.02 vedtak nr. 392 om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002).

Prosjektet med å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk skal skje parallelt med strukturendringene i domstolene, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Overføringen skal bl.a. derfor finne sted gradvis ved at tinglysingsmyndigheten suksessivt vil bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette betyr at fram til rundt 01.08.07 vil tinglysingen både finne sted hos de tingrettene hvor tinglysingen ikke er overført og hos Statens kartverk. Etter 01.08.07 tar departementet sikte på at Statens kartverk alene vil stå for tinglysingen. En slik sentralisering av tinglysingen nødvendiggjør noen tekniske endringer i tinglysingsloven og i enkelte andre lover. Lovendringene må både omfatte det at tinglysingen i en periode foregår ved to organer og at den senere bare vil finne sted hos Statens kartverk."

Se også:
St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

• Saksnummer Stortinget sakid=(81566)

Fra mai 2021 ser nye domstoler dagens lys flere steder i landet. 60 tingretter blir til 23, men alle dagens rettssteder blir beholdt.

Antall rettskretser reduseres fra 60 til 23, men alle dagens rettssteder beholdes. Målet er å styrke domstoltilbudet i hele landet, samtidig som domstolen fortsatt skal være lokalisert der den er i dag, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Tingretter og rettssteder etter endringen
Nye tingretter - Rettssteder
1. Sogn og Fjordane tingrett - Førde, Sogndal, Nordfjordeid
2. Vestfold tingrett - Tønsberg, Larvik, Horten
3. Søndre Østfold tingrett - Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Halden
4. Trøndelag tingrett - Nåavmesjenjaelmie/Namsos, Steinkjer, Brekstad, Trondheim
5. Agder tingrett - Farsund, Kristiansand, Arendal
6. Buskerud tingrett - Nesbyen, Kongsberg, Hokksund, Drammen
7. Follo og Nordre Østfold tingrett - Ski, Mysen
8. Haugaland og Sunnhordland tingrett - Stord, Haugesund
9. Helgeland tingrett - Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Mosjøen
10. Hordaland tingrett - Bergen, Lofthus, Norheimsund, Odda
11. Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi/Indre og Østre Finnmark tingrett - Deatnu/Tana og Vadsø
12. Midtre Hålogaland tingrett - Hárstták/Harstad, Suortá/Sortland, Narvik
13. Møre og Romsdal tingrett - Kristiansund, Molde, Ålesund, Volda
14. Nord-Troms og Senja tingrett - Tromsø, Finnsnes
15. Oslo tingrett - Oslo
16. Ringerike, Asker og Bærum tingrett - Hønefoss, Sandvika
17. Romerike og Glåmdal tingrett - Eidsvoll, Lillestrøm, Kongsvinger
18. Salten og Lofoten tingrett - Svolvær, Bodø
19. Sør-Rogaland tingrett - Stavanger, Sandnes, Egersund
20. Telemark tingrett - Kviteseid, Notodden, Skien
21. Vestre Innlandet tingrett - Fagernes, Vågamo, Lillehammer, Gjøvik
22. Ytre Finnmark tingrett - Alta, Hámmerfeasta/Hammerfest
23. Østre Innlandet tingrett - Tynset, Elverum, Hama

Vestfold tingrett skal samlokaliseres i Tønsberg f.o.m. 2023.
Nordfjordeid, Mosjøen, Norheimsund, Odda er ubemannede rettssteder

Kilder:
- Historisk dag i domstol-Norge, Pressemelding | Dato: 23.04.2021| Nr: Nr: 67 - 2021 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-dag-i-domstol-norge/id2845894/)
- Styrking av domstolene i hele landet, Pressemelding | Dato: 22.01.2021| Nr: 13 – 2021 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrking-av-domstolene-i-hele-landet/id2829599/)
_______________________________________________________________

Stortingets vedtak i behandlingen av "Endringer i domstolloven (domstolstruktur)", Prop. 11 L (2020-2021), Innst. 134 L (2020-2021), Lovvedtak 33 (2020-2021):
Stortinget har vedtatt flere endringer i domstolsloven. Endringene gjelder blant annet fordelingen av sakene i tingrettene, herunder om fordelingen mellom rettsstedene, rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) og hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i rettskretsene og de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget.

Kilde: Stortinget.no
(https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81566)