I 1858 ble det funnet malm ved Langvatn. Flere funn ble gjort i løpet av få år, og en prøvedrift ble satt i gang. Langvatn lå isolert og avsides til og transporten av malm ut av området var svært vanskelig. Ingen i regionen og knapt noen i hele landet hadde den kapitalen som trengtes for å sette i gang gruvedrift i stor skala. Først når den svensk industrigründeren Nils Persson fra Helsingborg i Skåne tilfeldig støtte på en malmprøve fra Sulitjelma ble det fart i sakene. I 1887 satte Perssons folk i gang prøvedrift. Dette spant om seg og på nyåret i 1891 ble selskapet Sulitelma aktiebolag etablert. Virksomheten vokste raskt og like etter århundreskiftet hadde gruvedriften i Sulitjelma fått slike dimensjoner at Sulitelma A/B var landets nest største industribedrift og landets største bergverk hva antall ansatte angikk. På det meste var det ca 1750 ansatte i gruveselskapet (i 1913). Sulitjelma var blitt landets største produsent både av svovelkis og kobberKilde: (http://www.salten.com/sulitjelma/historie.html)Salten-nettet - om Sluitjelma

Staten gikk inn som eneaksjonær i selskapet i 1982/83, etter A/S Sulitjelma Gruver, som var eiet av Elkem-konsernet. Datterselskapene Sulitjelma Næringspark A/S og Sulitjelma Industriservice ble etablert i 1988. På grunn av store underskudd la regjeringen ved fremlegg av statsbudsjettet for 1987 til grunn at driften skulle legges ned innen tre år, dvs innen 1.oktober 1989. Sulitjelma Bergverk A/S ble avviklet 31.januar 1998.

Gruvedriften ble avsluttet i 1991, og etter den tid var hovedoppgavene til Sulitjelma Bergverk AS salg av utstyr, stengning og sikring av gruveåpninger, rydding og forskjellige miljøtiltak samt støping av propper/demninger i gruvene med sikte på vannfylling.