Spørreskjema

Spørreskjemaundersøkelser kan gjennomføres på papir eller elektronisk. Her kan du lese mer om hva du må passe på når du gjennomfører slike undersøkelser.

Må prosjektet meldes?

Dersom du skal samle inn data via spørreundersøkelser, omfattes dette av loven dersom spørreskjemaet:

  • inneholder opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner direkte eller indirekte og/eller
  • på noe tidspunkt i prosessen knyttes til identifiserende opplysninger om respondenten (f.eks. IP-adresse, e-postadresse, informasjonskapsler, nettleserinformasjon eller lignende)

De fleste nettbaserte spørreskjema innebærer registrering av epost-/IP-adresse. Behandlingen vil da måtte meldes dersom e-post-/IP-adresse kobles til svarene, selv om bare tjenesteleverandøren (databehandler) har tilgang til koblingen til identifiserende opplysninger (f.eks. IP-logg).

Dersom det registreres personopplysninger i et elektronisk spørreskjema er det viktig å huske på at dette som regel innebærer bruk av databehandler. Det er fordi leverandøren av spørreskjema behandler opplysningene på vegne av den aktuelle institusjonen. Sjekk med din institusjon hvem de har avtale med.

Databehandler

Institusjonen du er tilknyttet må inngå/ha en databehandleravtale med leverandøren av spørreundersøkelsen, som regulerer og sikrer behandlingen av persondata, dersom:

  • Du behandler personopplysninger
  • du ønsker å benytte en leverandør av nettbaserte spørreundersøkelser som ikke er tilknyttet din institusjon (ekstern databehandler) 

Les mer om og se eksempel på en databehandleravtale på Datatilsynets nettsider.

De fleste har allerede slike avtaler med utvalgte leverandører. Sjekk derfor med din institusjon hvem de allerede har avtale med.

Du må også oppgi hvem du tenker å benytte i meldeskjemaet, på siden "Behandling" ved å krysse av for "Ekstern tjeneste eller nettverk (databehandler)", deretter "Databehandler" og skrive hvilken leverandør.

Informasjon til utvalget

Utvalget må få informasjon om behandlingen av personopplysninger før de gjennomfører spørreundersøkelsen. Samtykke kan innhentes elektronisk enten via at de velger å gjennomføre undersøkelsen, eller via avkrysningsboks.

Dersom du benytter en databehandler ved innsamling av data, og ikke selv har tilgang til annen identifiserende informasjon om utvalget enn eventuelle bakgrunnsopplysninger, kan utvalget eksempelvis informeres slik om behandlingen av personopplysninger:

"Opplysningene behandles konfidensielt. Den tekniske gjennomføringen av spørreskjemaundersøkelsen foretas av [NAVN PÅ DATABEHANDLER]. Forsker får utlevert data fra [NAVN PÅ DATABEHANDLER] uten tilknytning til e-post/IP-adresse. Opplysningene anonymiseres når prosjektet er ferdigstilt, innen [DATO]."

Se også våre sider om informasjon til utvalget for oversikt over hvilken informasjon som må være med.

Barn og samtykke

Ved nettbaserte spørreundersøkelser i skoleklasser og lignende, kan det være praktisk vanskelig å innhente samtykke fra foreldrene til å gjennomføre undersøkelsen. Loven krever imidlertid at personopplysninger behandles etter samtykke.

Hvorvidt barn selv kan samtykke til slike undersøkelser, avhenger av prosjektets art og omfang. Her kan du lese mer om les om forskning i barnehage og skole.

Anonym løsning

Vanligvis gjennomføres spørreundersøkelser enten på papir eller elektronisk over internett. Ettersom papirbaserte spørreskjema ikke inneholder elektroniske spor, kan disse enkelt gjennomføres anonymt. Dette vil være avhengig av bakgrunnsopplysningene som samles inn.

Elektroniske spørreundersøkelser kan også gjennomføres anonymt, men da må du bruke en såkalt «anonym løsning». Det vil si at det ikke samles inn IP-adresse eller andre elektroniske spor. De fleste store leverandørene som «Nettskjema» har denne muligheten. 

Du må forsikre deg om at selve spørreskjemaet ikke inneholder spørsmål om identifiserende opplysninger, og at IT-løsningen er fullstendig anonym, dvs.:

  • At svaret ikke på noen måte knyttes til identifiserende opplysninger om respondenten (som e-post/IP-adresse, nettleserinformasjon eller informasjonskapsler)
  • At det ikke registreres identifiserende opplysninger på noen annen måte (f.eks. unik lenke sendt via e-post eller innlogging med bruker-id og passord på nettside)
  • Hvor stort er «universet»? Dersom utvalget inneholder få mulige respondenter, trengs det færre bakgrunnsvariabler for å potensielt identifisere enkelte respondenter.
  • Hva/hvem er utvalget? Noen utvalg kan ha skjevfordelinger på for eksempel kjønn. Dersom sykepleiere ved et aldershjem er utvalget, vil menn trolig kunne identifiseres lettere.
  • Hvor mange bakgrunnsvariabler skal samles inn? Er de nødvendige, og kan de grovkategoriseres? Kan for eksempel alder brytes ned i kohorter (18-25, 26-30 osv).
  • Ikke bruke åpne felter. Da hindrer man at utvalget skriver inn identifiserende informasjon du ikke ønsker

Ved bruk av anonym elektronisk løsning, vil det ikke være mulig å purre individuelt på de som ikke har svart, og man kan ikke vite om en person har svart flere ganger.