NOR

Samtykke eller allmennhetens interesse?

Du må ha et rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger, også kalt behandlingsgrunnlag. De mest vanlige behandlingsgrunnlagene i forskning er samtykke og allmennhetens interesse.

Du må ha et rettslig grunnlag før du begynner å behandle personopplysninger.

I Norge har vi hatt tradisjon for å bruke samtykke som behandlingsgrunnlag i forskning, og mange velger dette alternativet. Men selv om man er i kontakt med deltakerne og spør om de vil være med, så er ikke samtykke alltid best egnet som rettslig grunnlag.

I forskningsprosjekter er både samtykke og allmennhetens interesse aktuelle grunnlag, men i mange prosjekt kan allmennhetens interesse være mer egnet. Forskning i seg selv kan som hovedregel sies å være i allmennhetens interesse.

Her kan du lese mer om hvilket rettslig grunnlag du bør velge, og hvilke betingelser som gjelder spesifikt for hver enkelt.

Hvilket grunnlag bør du velge?

Når er allmennhetens interesse egnet som grunnlag?

Her er noen eksempler på prosjekter hvor allmennhetens interesse typisk er et egnet grunnlag:

Store og komplekse prosjekter kan ha utfordringer med å forutse alle fremtidige behandlingsaktiviteter. Ved endringer i prosjektet kan det bli utfordrende å innhente nye samtykker fra alle forskningsdeltakerne.

Hvis den eneste grunnen til at du samler inn direkte identifiserende personopplysninger, som navn, er for å kunne dokumentere et samtykke, kan det være lurt å bruke et annet behandlingsgrunnlag enn samtykke. Dette vil typisk gjelde spørreundersøkelser og observasjon. Du skal ikke behandle flere personopplysninger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med prosjektet.

Dersom personene du forsker på er i en sårbar situasjon, for eksempel personer i asylsøknadsprosess eller i en livskrise, kan noen av kravene til samtykke som behandlingsgrunnlag være utfordret.

Ved å dokumentere samfunnsnytten og vise til tiltak som gjøres for å verne personene, kan behandlingen likevel være lovlig.

Hvis det er skjevt maktforhold mellom deg som forsker, og de du forsker på, kan deltakerens opplevde frivillighet være utfordret.

Det samme gjelder hvis du er knyttet til en institusjon som personene står i et avhengighetsforhold til, for eksempel hvis forskningen utføres av et sykehus, arbeidsgiver eller NAV.

Hvis samtykke er behandlingsgrunnlag, må samtykket kunne dokumenteres f.eks. ved en signatur. I noen situasjoner vil ikke dette være hensiktsmessig eller mulig. Det kan være ulike grunner til at den du forsker på ikke ønsker at samtykket skal dokumenteres, eller det kan være praktisk krevende å få samtykket dokumentert.

I registerstudier, internettstudier og dokumentanalyser vil du som forsker som regel ikke være i kontakt med de du forsker på. Da kan allmenhetens interesse vær et egnet behandlingsgrunnlag.

Avhengig av hvilket grunnlag du velger, må behandlingen også oppfylle noen vilkår.

Velger du allmennhetens interesse som grunnlag, må du vise til hvorfor behandlingen er i allmennhetens interesse, og hvilke tiltak du gjør for å redusere risikoen for de registrerte.

Les mer om hva du må passe på ved bruk av allmennhetens interesse

Når er samtykke egnet som grunnlag?

Her er noen eksempler på forskningsprosjekt der samtykke er egnet som behandlingsgrunnlag:

Samtykke kan være et godt grunnlag om du skal intervjue forskingsdeltakerne, og dataene som samles inn kun skal bruke til et avgrenset forskningsformål.

Studentprosjekter er ofte avgrenset i varighet og formål, og samtykke er dermed et egnet grunnlag.

Avhengig av hvilket grunnlag du velger, følger det med noen vilkår som behandlingen må oppfylle.

Velger du samtykke, stiller loven klare krav til hvordan samtykke skal være avgitt for at det skal være gyldig. Den sier også noe om hvem som kan avgi samtykke, og hvor lenge du kan oppbevare det.

Les mer om hva du må passe på ved bruk av samtykke som lovlig grunnlag

Deltakerne har alltid rett på informasjon

Husk at uavhengig av hvilket behandlingsgrunnlag du velger, er det visse vilkår som må oppfylles. For eksempel må du som hovedregel gi informasjon til de du forsker på.

Du finner våre maler for informasjonsskriv her

Hva må du sørge for å passe på?

Allmennhetens interesse – hva må du passe på

Når allmenhetens interesse er grunnlaget, er behandlingen lovlig fordi den er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse. Forskning kan som hovedregel sies å være i allmennhetens interesse.

Vise til hvorfor behandlingen er i allmennhetens interesse

Du må vise at behandlingen av personopplysninger vil være i allmennhetens interesse.

Forskning kan i seg selv sies å være i allmennhetens interesse. Om du kun behandler alminnelige kategorier av personopplysninger, oppfylles vilkåret ved at du viser til hvorfor de opplysningene du skal behandle er nødvendige for å oppnå forskningsformålet.

Ha tiltak for å redusere risikoen for de registrerte

Du må vise til tiltak du gjør for å redusere risikoen for de registrerte (nødvendige garantier).

Loven sier at behandlingen av personopplysninger må være omfattet av nødvendige garantier. Det betyr at du må beskrive tiltakene du gjør for å verne om og redusere risiko for de du forsker på. Eksempel på tiltak kan være å minimere mengden opplysninger du samler inn og lagre dataene trygt.

Ved særlige kategorier og opplysninger om straffbare forhold må du også vise at samfunnsnytten overstiger ulempen for deltakerne.

I tillegg til vilkårene nevnt ovenfor må du begrunne hvorfor samfunnsnytten overstiger ulempen for de du behandler personopplysninger om,dersom du skal behandle opplysninger om for eksempel helseforhold, politisk oppfatning eller religion.

Samtykke som grunnlag – hva må du passe på

For at samtykke skal kunne brukes som behandlingsgrunnlag, må samtykket være frivillig, spesifikt og informert, utvetydig og gitt gjennom en aktiv handling, dokumenterbart, og like lett å gi som å trekke tilbake.

Det skal være frivillig å delta i forskning. Samtykket er ikke gyldig dersom deltakeren føler seg presset til å samtykke, eller dersom det får uheldige konsekvenser å ikke samtykke.

Det er viktig at det ikke er skjevt maktforhold mellom den som spør og den som deltar. For eksempel kan det være vanskelig for en elev å takke nei til å delta i egne læreres forskning.

Det må være tydelig og spesifikt hva man samtykker til. Det vil si at man må samtykke til et klart og presist formulert formål. Dersom noen har samtykket til et formål, kan personopplysningene kun brukes til dette formålet.

Dersom et prosjekt har flere formål, må man be om samtykke til hvert enkelt formål separat. Det er mulig å be om samtykke til brede formål i forskningsprosjekt. 

Før du ber om samtykke må du gi informasjon i klart, enkelt og forståelig språk som målgruppen forstår. Loven setter krav om hva informasjonen må inneholde.

Vi anbefaler at du benytter en av våre maler for informasjonsskriv.

Den som skal delta i forskningen må foreta en aktiv handling for at samtykket skal være gyldig som behandlingsgrunnlag. Passivitet eller mangel på svar er ikke et gyldig samtykke. 

Dersom det skal behandles særlige kategorier av personopplysninger er det krav at samtykket må være uttrykkelig. Deltaker må få informasjon om at slike opplysninger vil samles inn og samtykket må gis på en ekstra tydelig måte.

Et samtykke er bare gyldig som behandlingsgrunnlag hvis det kan dokumenteres. Loven sier ikke hvordan det skal gjøres, men det kan f.eks. avgis via signatur, muntlig på lydopptak eller via epost. 

Det skal være tydelig hva samtykket gis til. Det kan derfor være lurt med avkrysningsbokser slik at deltakeren kan velge å samtykke til noen deler av studien uten å delta på alt (for eksempel spørreskjema, men ikke intervju eller videre lagring).

Det skal være like lett å gi et samtykke som å trekke det tilbake.

Hvis noen trekker tilbake et samtykke skal du som hovedregel slette denne personens personopplysninger fra datamaterialet.

Andre ting du må være oppmerksom på ved bruk av samtykke

Det er også noen andre ting du må være oppmerksom på ved samtykke som behandlingsgrunnlag.

Varigheten på samtykke

Når du innhenter et samtykke, skal du gi informasjon til utvalget ditt om hvor lenge du skal behandle deres personopplysninger. I utgangspunktet kan du beholde utvalget sine opplysninger så lenge de har samtykket til det.

I langvarige prosjekter kan det være nødvendig å gi supplerende informasjon med jevne tidsintervaller. Det kan også være nødvendig å innhente nye samtykker ved større endringer.

I omfattende forskningsprosjekter kan det derfor hende at et annet behandlingsgrunnlag enn samtykke, f.eks. allmennhetens interesse, vil være mer passende.

Lagring av det dokumenterte samtykket

Du må kunne dokumentere at du har innhentet gyldig samtykke så lenge du behandler personopplysninger i forskningen din. 

Når du ikke lenger behandler personopplysninger, skal du vanligvis også slette/makulere samtykket.

Samtykkekompetanse

Personen som samtykker til deltakelse i et forskningsprosjekt må ha samtykkekompetanse. Personen kan ikke være fysisk eller psykisk svekket på en måte som gjør at vedkommende ikke lenger har tilstrekkelig evne til å forstå hva deltakelse innebærer og treffe en rasjonell avgjørelse. 

Det kan være vanskelig å avgjøre når evnen er for liten til å kunne si at personen ikke har samtykkekompetanse. Det er fagpersoner eller noen som kjenner vedkommende godt, som må ta avgjørelsen om personer har samtykkekompetanse eller ikke.

Foreldres ansvar ved samtykke fra barn

Barn og ungdommer kan som hovedregel selv samtykke til deltakelse i forskning når de er fylt 15 år. Hvis det skal samles inn særlige kategorier av personopplysninger må ungdommen være fylt 16 år for å samtykke. 

For barn under 15 år bør foreldre samtykke på vegne av barnet. Når foresatte skal samtykke for sitt barn kan det være utfordrende å vite med sikkerhet at den som samtykker faktisk er den som har foreldreansvaret.

Det kan være tilstrekkelig at foreldre samtykker over e-post i prosjekter med lav personvernulempe eller lav risiko. Men dersom risikoen med behandlingen er større, kan det være aktuelt å be om ytterligere bevis på foreldreansvaret. 

Kontakt Sikts personverntjenester

  • Meldingsdialog: Logg inn på minforskning.sikt.no og kontakt rådgiver via melding.
  • Chat: Er åpen hverdager kl. 12–14. Stengt onsdager.
  • Telefon: +47 73 98 40 40 hverdager kl. 10–12. Stengt onsdager.

Relaterte sider om personvern i forskning

Personvernhåndbok for forskning

Vi veileder deg gjennom sentrale tema i personopplysningsloven, og har temasider om ulike metoder og forskningsområder.

Informasjon til deltakerne

Les om hvilken informasjon du er pålagt å gi, og bruk gjerne en av våre maler for informasjonsskriv til utvalget.

Melde endringer i prosjektet

Hvis du gjør endringer i prosjektopplegget som påvirker behandlingen av personopplysninger, må du melde fra.

Finner du ikke svar på våre nettsider?

Gi oss en tilbakemelding på hva du leter etter.

Ta kontakt med oss